Wikibooks http://no.wikibooks.org/wiki/Hovedside MediaWiki 1.10alpha first-letter Medium Spesial Diskusjon Bruker Brukerdiskusjon Wikibooks Wikibooks-diskusjon Bilde Bildediskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon 1 5341 2006-09-15T13:48:16Z Eirik 33 redir #REDIRECT [[Hovedside]] 2 edit=autoconfirmed:move=autoconfirmed 5549 2006-12-01T15:53:11Z Eirik 33 Låste [[Hovedside]]: endra til verna berre for anonyme brukarar [edit=autoconfirmed:move=autoconfirmed] <div align="center" style="font-size:16px;">Velkommen til '''Wikibooks''', en samling med bøker hvem som helst kan redigere og forbedre.</div> <div style="margin-top: 5px; font-size:14px; font-weight:bold;"> <center>'''[[Wikibooks:Liste over bøker|Liste over bøker]] &ndash; [[Wikibooks:Ønskeliste|Ønskeliste]]''' </center> </div> <center>Ønsker du å bidra til Wikibooks, se hjelpesidene i menyen til ventstre!</center> {| width="100%" cellspacing="3" cellpadding="6" |- valign="top" | width="40%" bgcolor="#FFF4F4" style="border: solid 1px #ffc9c9; padding:1em;" cellpadding="5" cellspacing="5" | {| cellspacing="0" cellpadding="0" | bgcolor="#FFF4F4" | ===Nye bøker=== {{Nye bøker}} ===Aktuelt=== {{Aktuelt}} |} | width="60%" bgcolor="#f0f0ff" style="border: 1px solid #C6C9FF; padding: 1em;" | {| cellspacing="0" cellpadding="6" | bgcolor="#f0f0ff" | ===Månedens bok=== Kommer... <!-- Bruk dette når tiden er inne {{Wikibooks:Måedens bok/{{CURRENTMONTHNAME}}_{{CURRENTYEAR}}}} <br style="clear:both;" /> so that next header starts below picture --> ===Om Wikibooks=== {{om}} |} |} [[de:]] [[en:]] [[eo:]] [[es:]] [[fr:]] [[he:]] [[hu:]] [[it:]] [[ja:]] [[nl:]] [[pl:]] [[pt:]] [[ro:]] [[la:]] [[id:]] ===Søsterprosjekter=== {{Søsterprosjekter}} __NOTOC__ __NOEDITSECTION__ 3 sysop 1283 2004-08-13T13:01:24Z 24.29.135.164 <table> <tr><td align="right"><a href="/w/wiki.phtml?title=Spesial:Allpages&amp;from=Hovedside" title ="Spesial:Allpages">Hovedside</a></td><td> til </td><td align="left">Main Page</td></tr> </table> 5 5617 2007-01-25T17:21:15Z 84.236.244.179 Legg til ønsket som en link, slik at man kan starte boken ved å trykke på den. *[[Regnskap - en innføring]] *[[Datasikkerhet i Windows]] - en innføring (hva er virus, spyware osv) *[[Datasikkerhet på linux]] - En innføring i tilgangskontroll, overvåking, etc.. Muligens noe med (http://linuxguiden.no) *[[Matematikk - en innføring]] *[[Fysikk - en innføring]] *[[Kjemi - en innføring]] *[[Astronomi - en innføring]] *[[Kokebok]] *[[Norske veikroer]] - vurdering av spisesteder langs veien i Norge <small>(Eg trur ikkje vi kan vurdere veikroer, det vert ikkje særleg NPOV. --{{Bruker:Eirik/sign}} 14. nov 2005 kl.16:02 (UTC))</small> *[[Eldre verdshistorie]] - VK1 allmennfag *[[Eldre verdenshistorie]] - samme bok, men på bokmål *[[Lær php]] *[[Lær C++]] *[[Lær Ruby]] *[[Hvordan bygge en iglo]] *[[Hvordan lage hjemmeside]] *[[Hvordan skrive jobbsøknad]] *[[Python programmering]] [[Kategori:Wikibooks]] *[[Økonomisk terminologi - oversikt og definisjoner]] *[[Kjøreboka]] - Bilkjøring og trafikkregler. En bok som inneholder alle trafikkreglene, i tillegg til noen tips og triks når det gjelder bilkjøring. 6 5577 2007-01-02T16:57:57Z 83.108.10.210 ---- '''Denne kan dere skrive nesten hva dere vil i, uten å tenke på innhold og form. Den er ikke til for reklame. Finn ut hvordan systemet vårt virker!''' <math>\sqrt[n]{x} = x^{\frac{1}{n}}</math> <math>sin 36^{\circ} = 2 sin 18^{\circ} \cdot cos 18^{\circ} = 2 \dot \frac{1}{4} (\sqrt{5} - 1) \cdot \frac{1}{4} \sqrt{10 + 2 \sqrt{5}} = \frac{1}{8} \sqrt{(10 + 2 \sqrt{5})(\sqrt{5} - 1)^{2}} = \frac{1}{8} \sqrt{40 - 8 \sqrt{5}} = \frac{1}{4} \sqrt{10 - 2 \sqrt{5}}</math> <math>\varphi - \gamma \cdot \lambda = \mu \cdot \pi</math> <math>O = \pi r^2</math> <math> x= \frac {-b \pm \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a} </math> <math> 2 + 2 = 5</math> Påstår Radiohead i en sang. !#¤&¤&"#/2 = Jeg er naken under klærene på svensk ---- [[Bilde:Example.jpg]] [[Image:Stokkavann.jpg|thumb]] 7 sysop 3840 2005-12-30T11:52:49Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia [[$1]] flyttet til [[$2]] 8 sysop 3841 2005-12-30T11:53:33Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia [[$1]] flyttet til [[$2]] over omdirigeringsside 10 sysop 1290 2005-05-07T19:18:22Z August 16 /* tooltips and access keys */ ta = new Object(); ta['pt-userpage'] = new Array('.','My user page'); ta['pt-anonuserpage'] = new Array('.','The user page for the ip you\'re editing as'); ta['pt-mytalk'] = new Array('n','My talk page'); ta['pt-anontalk'] = new Array('n','Discussion about edits from this ip address'); ta['pt-preferences'] = new Array('','My preferences'); ta['pt-watchlist'] = new Array('l','The list of pages you\'re monitoring for changes.'); ta['pt-mycontris'] = new Array('y','List of my contributions'); ta['pt-login'] = new Array('o','You are encouraged to log in, it is not mandatory however.'); ta['pt-anonlogin'] = new Array('o','You are encouraged to log in, it is not mandatory however.'); ta['pt-logout'] = new Array('o','Log out'); ta['ca-talk'] = new Array('t','Discussion about the content page'); ta['ca-edit'] = new Array('e','You can edit this page. Please use the preview button before saving.'); ta['ca-addsection'] = new Array('+','Add a comment to this discussion.'); ta['ca-viewsource'] = new Array('e','This page is protected. You can view its source.'); ta['ca-history'] = new Array('h','Past versions of this page.'); ta['ca-protect'] = new Array('=','Protect this page'); ta['ca-delete'] = new Array('d','Delete this page'); ta['ca-undelete'] = new Array('d','Restore the edits done to this page before it was deleted'); ta['ca-move'] = new Array('m','Move this page'); ta['ca-nomove'] = new Array('','You don\'t have the permissions to move this page'); ta['ca-watch'] = new Array('w','Add this page to your watchlist'); ta['ca-unwatch'] = new Array('w','Remove this page from your watchlist'); ta['search'] = new Array('f','Search this wiki'); ta['p-logo'] = new Array('','Main Page'); ta['n-mainpage'] = new Array('z','Til hovedsiden'); ta['n-portal'] = new Array('','About the project, what you can do, where to find things'); ta['n-currentevents'] = new Array('','Find background information on current events'); ta['n-recentchanges'] = new Array('r','En liste med de siste endringene som har blitt gjort.'); ta['n-randompage'] = new Array('x','Load a random page'); ta['n-help'] = new Array('','The place to find out.'); ta['n-sitesupport'] = new Array('','Support us'); ta['t-whatlinkshere'] = new Array('j','List of all wiki pages that link here'); ta['t-recentchangeslinked'] = new Array('k','Recent changes in pages linked from this page'); ta['feed-rss'] = new Array('','RSS feed for this page'); ta['feed-atom'] = new Array('','Atom feed for this page'); ta['t-contributions'] = new Array('','View the list of contributions of this user'); ta['t-emailuser'] = new Array('','Send a mail to this user'); ta['t-upload'] = new Array('u','Upload images or media files'); ta['t-specialpages'] = new Array('q','List of all special pages'); ta['ca-nstab-main'] = new Array('c','View the content page'); ta['ca-nstab-user'] = new Array('c','View the user page'); ta['ca-nstab-media'] = new Array('c','View the media page'); ta['ca-nstab-special'] = new Array('','This is a special page, you can\'t edit the page itself.'); ta['ca-nstab-wp'] = new Array('a','View the project page'); ta['ca-nstab-image'] = new Array('c','View the image page'); ta['ca-nstab-mediawiki'] = new Array('c','View the system message'); ta['ca-nstab-template'] = new Array('c','View the template'); ta['ca-nstab-help'] = new Array('c','View the help page'); ta['ca-nstab-category'] = new Array('c','View the category page'); 12 sysop 1292 2005-05-06T10:52:46Z August 16 Wikibooks:Om 13 sysop 1293 2005-05-06T10:52:55Z August 16 Om Wikibooks 18 sysop 3843 2005-12-30T11:56:23Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia b 19 sysop 3844 2005-12-30T11:56:56Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Passordet for «$1» har blitt sendt til $2. 20 sysop 3845 2005-12-30T11:57:52Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Passord sendt. 21 sysop 3846 2005-12-30T11:58:34Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Du har laget $1 brukerkontoer. Du får ikke lage flere. 23 sysop 3847 2005-12-30T11:59:33Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Tilføyet til overvåkningslisten 24 sysop 3848 2005-12-30T11:59:57Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Siden «$1» er lagt til din [[Spesial:Watchlist|overvåkningsliste]]. Fremtidige endringer til denne siden og den tilhørende diskusjonssiden vil bli listet opp her, og siden vil fremstå <b>uthevet</b> i [[Spesial:Recentchanges|listen med de siste endringene]] for å gjøre det lettere å finne den.</p> <p>Hvis du senere vil fjerne siden fra overvåkningslisten, klikk «Avslutt overvåkning» på toppen av siden. 25 sysop 3849 2005-12-30T12:00:31Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Ny gruppe 27 sysop 1307 2005-05-06T10:53:06Z August 16 Wikibooks:Administratorer 30 sysop 3851 2005-12-30T12:02:39Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Alle artikler 31 sysop 3859 2005-12-30T12:10:01Z Eirik 33 rett plassering: lik tekst med no:wikipedia Kombinert visning av opplastings-, slettings-, beskyttelses-, blokkerings-, brukeropprettings- og byråkratloggene. Du kan minske antallet mål ved å velge loggtype, brukernavn eller den hvilken side som er påvirket. 32 sysop 3839 2005-12-30T11:51:19Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Alle systembeskjeder 35 sysop 3857 2005-12-30T12:06:55Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Dette er en liste over alle systembeskjeder tilgjengelig i MediaWiki-navnerommet. 40 sysop 3863 2005-12-30T12:13:47Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Neste 41 sysop 3865 2005-12-30T12:14:44Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Forrige 42 sysop 3866 2005-12-30T12:15:26Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Gå 44 sysop 3870 2005-12-30T12:17:25Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia <font color=red><b>Brukeren $1 er allerede logget inn!</b></font><br /> 47 sysop 3871 2005-12-30T12:18:58Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia og 49 sysop 3872 2005-12-30T12:21:10Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia ---- ''Dette er en diskusjonsside for en anonym bruker som ikke har opprettet en konto eller ikke bruker den. Vi er derfor nødt til å bruke den numeriske IP-adressen til å identifisere ham eller henne. En IP-adresse kan være delt mellom flere brukere. Hvis du er en anonym bruker og synes at du har fått irrelevante kommentarer på en slik side, [[Spesial:Userlogin|logg på]] så vi unngår fremtidige forvekslinger med andre anonyme brukere.'' 50 sysop 3875 2005-12-30T12:22:54Z Eirik 33 Anonym(e) bruker(e) av {{SITENAME}} 53 sysop 3874 2005-12-30T12:22:17Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Artikkel 59 sysop 1339 2005-05-07T01:21:58Z August 16 Bruk skjemaet nedenunder for direkte forespørsler i Wikibooks-databasen. Bruk enkle anførselstegn ('som dette') for å skille strenger. Dette kan ofte belaste serveren kraftig, så bruk denne funksjonen med omtanke. 62 sysop 3876 2005-12-30T12:23:43Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Automatisk blokkert fordi du deler IP-adresse med «$1». Begrunnelse «$2». 64 sysop 3879 2005-12-30T12:25:36Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Navnet på filen er blitt endret til «$1». 65 sysop 3880 2005-12-30T12:26:02Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia «.$1» er ikke et av de anbefalte filformatene. 71 sysop 1351 2005-05-07T01:22:13Z August 16 Den ønskede tittel var ulovlig, tom eller er galt lenket fra en Wikibooks på et annet språk. 74 sysop 3881 2005-12-30T12:28:47Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia m/lokal endring Ditt brukernavn eller din IP-adresse er blokkert av $1. Følgende begrunnelse ble gitt:<br>''$2''<p>Du kan kontakte $1 eller en annen [[Wikipedia:Administratorer|administrator]] for å diskutere utestengelsen. <br><br> Din IP-adresse er $3. Oppgi denne hvis du henvender deg til en administrator. <br><br> Den vanligste grunnen til blokkering er sabotering av artikler. En blokkering kan være for et kortere eller lengre tidsrom. Du vil normalt være velkommen til å returnere til Wikipedia når din blokkering utløper hvis du bestemmer deg for å oppføre deg ordentlig og bidra konstruktivt til boksamlingen. <br><br> Hvis du deler din IP-adresse med andre og føler deg uskyldig rammet av blokkering oppfordres du til å kontakte en av administratorne og forklare situasjonen. 76 sysop 3882 2005-12-30T12:29:14Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Blokker bruker eller IP-adresse 78 sysop 3883 2005-12-30T12:30:14Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia IP-adressen «$1» er blokkert. <br />Se [[Spesial:Ipblocklist|IP-blokkeringslisten]] for alle blokkeringer. 79 sysop 1359 2005-05-06T10:54:09Z August 16 Bruk skjemaet nedenunder for å blokkere skriveadgangen fra en spesifikk IP-adresse. Dette må kun gjøres for at forhindre vandalisme, og i overensstemmelse med [[Wikibooks:Retningslinjer|retningslinjene]]. Fyll ut en spesiell begrunnelse nedenunder (for eksempel med et sitat fra sider som har vært utsatt for vandalisme). 81 sysop 3884 2005-12-30T12:31:35Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia $1, $2 blokkerte $3 (utløper $4) 82 sysop 3885 2005-12-30T12:32:13Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia blokkerte «$1» med en utløpstid på: $2 83 sysop 3886 2005-12-30T12:32:39Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Blokkeringslogg 84 sysop 3887 2005-12-30T12:33:06Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Dette er en logg over blokkerings- og avblokkeringshandlinger. Automatisk blokkerte IP-adresser vil ikke bli listet. Se [[Spesial:Ipblocklist]] for operative utestengelser og blokkeringer. 86 sysop 3922 2006-01-02T11:33:55Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Fet tekst 87 sysop 3923 2006-01-02T11:34:16Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Fet tekst 89 sysop 1369 2005-05-07T01:22:28Z August 16 Her er en liste over lenker til steder som låner ut og/eller selger nye og brukte bøker, og som kanskje også har ytterligere informasjon om bøker du leter etter. Wikibooks er ikke assosiert med noen av disse stedene, og denne listen skal ikke sees på som en anbefaling av disse. 93 sysop 1373 2005-05-05T20:41:42Z August 16 Wikibooks:Feilmeldinger 94 sysop 3924 2006-01-02T11:35:25Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Byråkratlogg 95 sysop 3925 2006-01-02T11:36:01Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia satte $1: $2 103 sysop 3926 2006-01-02T11:37:10Z Eirik 33 Kunne ikke slette filen (den kan være slettet av noen andre). 105 sysop 3927 2006-01-02T11:37:48Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Kategorier 106 sysop 3929 2006-01-02T11:40:04Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia m/lokal endring Følgende kategorier eksisterer i {{SITENAME}}. 108 sysop 3930 2006-01-02T11:40:54Z Eirik 33 norske hermeteikn Artikler i kategorien «$1» 109 sysop 3931 2006-01-02T11:41:57Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Det er $1 artikler i denne kategorien. 110 sysop 3932 2006-01-02T11:42:31Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Det er $1 artikkel i denne kategorien. 113 sysop 3942 2006-01-02T11:56:22Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia '''NB:''' Etter å ha lagret må du tømme nettleserens mellomlager («cache») for å kunne se endringene: '''Mozilla/Safari/Konqueror:''' hold nede ''Shift'' mens du klikker på ''Reload'' (eller trykk ''Ctrl-Shift-R''), '''IE:''' trykk ''Ctrl-F5'', '''Opera:''' trykk ''F5''. 115 sysop 1395 2005-05-06T00:44:12Z August 16 Sammenlikn valgte versjoner 119 sysop 1399 2005-05-05T20:42:31Z August 16 Du holder på å permanent slette en side eller et bilde sammen med hele den tilhørende historikken fra databasen. Bekreft at du virkelig vil gjøre dette, at du forstår konsekvensene, og at du gjør dette i overensstemmelse med [[Wikibooks:Retningslinjer]]. 120 sysop 1400 2005-05-06T00:44:24Z August 16 Bekreft beskyttelse 121 sysop 1401 2005-05-06T00:44:43Z August 16 Er du sikker på at du vil beskytte denne siden? 130 sysop 1410 2005-05-06T10:54:29Z August 16 Wikibooks:Opphavsrett 131 sysop 1411 2005-05-05T20:44:07Z August 16 Wikibooks opphavsrett 132 sysop 1412 2005-05-07T01:22:42Z August 16 Legg merke til at alle bidrag til Wikibooks er å betrakte som utgitt under GNU fri dokumentasjonslisens (se $1 for detaljer). Hvis du ikke vil ha teksten redigert uten nåde og kopiert etter forgodtbefinnende, kan du ikke legge den her.<br /> Du lover oss også at du skrev teksten selv eller kopierte fra en ressurs som ikke er beskyttet av opphavsrett. <strong>LEGG ALDRI MATERIALE HER SOM ER BESKYTTET AV ANDRES OPPHAVSRETT UTEN DERES TILLATELSE!</strong> 141 sysop 1421 2005-05-06T01:30:15Z August 16 Wikibooks:Aktuelt 156 sysop 1436 2005-05-06T00:49:21Z August 16 Slett 175 sysop 1455 2005-05-05T20:44:19Z August 16 Wikibooks:Lenker til artikler med flertydige titler 181 sysop 1461 2005-05-06T00:43:23Z August 16 Rediger 187 sysop 1467 2005-05-07T01:22:58Z August 16 Wikibooks:Hvordan_redigere 221 sysop 1501 2005-05-07T01:23:22Z August 16 Wikibooks:OSS 246 sysop 1526 2005-05-07T01:23:41Z August 16 Wikibooks:Hjelp 253 sysop 1533 2005-05-06T00:48:12Z August 16 Historikk 327 sysop 3332 2005-10-08T11:23:33Z August 16 Wikibooks-databasen er låst. <br />Husk å fjerne låsen når du er ferdig med vedlikeholdet. 342 sysop 3333 2005-10-08T11:23:59Z August 16 Du er nå logget ut. Du kan fortsette å bruke Wikibooks anonymt, eller du kan logge inn igjen med samme konto eller med en annen konto. 356 sysop 3334 2005-10-08T11:24:10Z August 16 På denne siden er det forskjellige verktøyer for å vedlikeholde Wikibooks. Noen av disse funksjonene er harde for databasen (de tar lang tid), så la være å oppdatere siden hver gang du har rettet en enkelt ting 390 sysop 3891 2006-01-01T11:04:14Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia m 400 sysop 1680 2005-05-06T00:49:15Z August 16 Mer... 401 sysop 1681 2005-05-06T00:49:10Z August 16 Flytt 425 sysop 3336 2005-10-08T11:24:36Z August 16 Artikkelen inneholder ingen tekst. Du kan begynne på en artikkel ved å skrive i boksen under (se [[Wikibooks:Hjelp|hjelpsiden]] for mere informasjon). Hvis du ikke vil redigere siden, klikk på '''tilbake''' i nettleseren. 465 sysop 3337 2005-10-08T11:24:57Z August 16 Du har bedt om en spesialside som Wikibooks-programvaren ikke klarer å gjenkjenne. 467 sysop 3338 2005-10-08T11:25:11Z August 16 Wikibooks-programvaren klarer ikke å gjenkjenne funksjonen som er spesifisert i URL-en 484 sysop 1764 2005-05-06T01:31:24Z August 16 Kategori 485 sysop 1765 2005-05-06T01:32:13Z August 16 Hjelp 486 sysop 1766 2005-05-06T01:32:21Z August 16 Bilde 487 sysop 1767 2005-05-06T01:31:06Z August 16 Artikkel 489 sysop 1769 2005-05-06T00:41:04Z August 16 Beskjed 490 sysop 1770 2005-05-06T00:41:17Z August 16 Spesiell 491 sysop 1771 2005-05-06T00:40:54Z August 16 Mal 492 sysop 1772 2005-05-06T01:33:08Z August 16 Brukerside 493 sysop 1773 2005-05-06T00:41:33Z August 16 Om 512 sysop 3339 2005-10-08T11:25:27Z August 16 Noen (antagelig deg, fra IP-adressen $1) ba oss sende deg et nytt passord til Wikibooks.. Passord for bruker "$2" er nå "$3". Du bør logge inn og endre passordet nå. 513 sysop 3340 2005-10-08T11:25:38Z August 16 Nytt passord til Wikibooks 520 sysop 3328 2005-10-08T11:19:18Z August 16 Brukerportal 521 sysop 3329 2005-10-08T11:19:30Z August 16 Project:Brukerportal 531 sysop 3341 2005-10-08T11:25:48Z August 16 Du logget inn som "$1". Ditt interne ID-nummer er $2. Se [[Wikibooks:Hvordan stille inn brukerinnstillinger]] for en forklaring på de forskjellige brukerinnstillingene. 543 sysop 1823 2005-05-06T00:46:36Z August 16 Beskytt 548 sysop 3342 2005-10-08T11:25:57Z August 16 Denne siden er sperret for å hindre redigering; det kan være flere grunner til dette, se [[Wikibooks:Beskyttet side]]. Du kan se og kopiere kildekoden til denne siden: 550 sysop 3349 2005-10-08T11:28:28Z August 16 Her er en liste over sider som er blitt beskyttet eller har fått fjernet beskyttelsen. Se [[Wikibooks:Beskyttet side]] for mer informasjon. 551 sysop 1831 2005-05-06T00:47:08Z August 16 Bare hindre flytting 568 sysop 1848 2005-05-06T00:40:19Z August 16 Spesielle sider 588 sysop 1868 2005-05-08T09:45:00Z August 16 Spesial:Recentchanges 591 sysop 3348 2005-10-08T11:28:17Z August 16 Se de sist endrede sider i Wikibooks på denne siden. 633 sysop 3347 2005-10-08T11:28:07Z August 16 For mer informasjon om søking i Wikibooks, se $1. 659 sysop 5391 2006-10-09T21:50:32Z Eirik 33 valet er over 693 sysop 3346 2005-10-08T11:27:58Z August 16 Wikibooks-statistikk 694 sysop 3345 2005-10-08T11:27:47Z August 16 Der er i alt <b>$1</b> sider i databasen. Dette inkluderer diskusjonssider, sider om Wikibooks, omdirigeringssider, og andre som sikkert ikke kvalifiserer til å være artikler. Hvis man ekskluderer disse, er det <b>$2</b> sider som sannsynligvis er ordinære artikler.<p> Der har i alt vært <b>$3</b> viste sider, og <b>$4</b> redigeringer av sider siden programvaren ble oppdatert (25. september 2002). Det vil si at det har vært <b>$5</b> gjennomsnittlige redigeringer per side, og <b>$6</b> visninger per redigering. 697 sysop 3838 2005-12-30T11:47:27Z Eirik 33 retta lenkja, no går ho til ei side som fungerer Wikimedia:Innsamling 698 sysop 3344 2005-10-08T11:27:33Z August 16 Wikibooks 726 sysop 3343 2005-10-08T11:27:20Z August 16 <!-- Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. --> 727 sysop 2007 2005-05-06T00:50:17Z August 16 Diskusjon 796 sysop 3350 2005-10-08T11:29:11Z August 16 Wikibooks-databasen er låst opp. 798 sysop 2078 2005-05-06T00:46:45Z August 16 Fjern beskyttelse 822 sysop 3351 2005-10-08T11:31:43Z August 16 '''STOPP!''' Før du laster opp filer her, vær sikker på du har lest og følger Wikibooks [[Project:Retningslinjer for billedbruk|retningslinjer for billedbruk]]. For å se eller søke i bilder som tidligere er lastet opp, gå til [[Spesial:Imagelist|listen over bilder]]. Opplasting og slettinger er registrert i [[Project:Upload_log|loggen over opplastede filer]]. Bruk skjemaet nedenunder til å laste opp nye bilder som kan brukes til å illustrere dine artikler. På de fleste nettlesere vil du se en «Browse...»-knapp eller en "Bla igjennom..."-knapp, som vil bringe deg til operativsystemets standarddialog for å åpne filer. Når du velger en fil, vil navnet på filen dukke opp i tekstfeltet ved siden av knappen. Du må også verifisere at du ikke bryter noens opphavsrett. Det gjør du ved å krysse av i boksen. Trykk på «Last opp»-knappen for å laste opp filen. Dette kan godt ta litt tid hvis du har en langsom internettforbindelse. De foretrukne formatene er JPEG til fotografiske bilder, PNG til tegninger og andre små bilder, og OGG til lyd. Sørg for å gi filen et beskrivende navn for å unngå forvirring om innholdet. For å bruke bildet i en artikkel, bruk en lenke av dette slaget: '''<nowiki>[[bilde:fil.jpg]]</nowiki>''' eller '''<nowiki>[[bilde:fil.png|alternativ tekst]]</nowiki>''' eller '''<nowiki>[[medium:fil.ogg]]</nowiki>''' for lyd. Legg merke til at akkurat som med Wikibooks-sider, kan andre gjerne redigere eller slette de filene du har lastet opp, hvis de mener det hjelper encyklopedien, og du kan bli blokkert fra å laste opp hvis du misbruker systemet. 883 sysop 2163 2005-05-06T00:43:14Z August 16 Overvåk 897 sysop 3352 2005-10-08T11:31:58Z August 16 <h2>Hjertelig velkommen til Wikibooks, $1!</h2><p>Vi har opprettet din brukerkonto. Hvis du vil, kan du personliggjøre brukerinnstillingene. 906 sysop 2186 2005-05-06T10:54:37Z August 16 Wikibooks 922 4080 2006-03-24T14:31:15Z Eirik 33 Gjenopprettet siden til tidligere versjon redigert av 158.38.50.153 Bok om krigføring og elementer i krig. ==Forsvar== *[[Forsvare en bro]] ==Sabotasje== ==Utstyr== ==Våpenbruk== *[[Snikskyttergevær]] ==Kommunikasjon== ==Kamuflasje== ==Propaganda== ==Krigsregler== *[[Genevekonvensjonen]] **[[Krigsfanger]] 923 2203 2005-03-21T12:14:08Z 158.38.50.153 /* Taktikk */ Et sniper gevær er en rifle med et kraftig opptisk sikte slik at man kan uskadeliggjøre et fiendtlig mål på stor avstand. En god "sniper" kan bevege seg stille og nesten uten å bli sett. [[Kamuflasje]] er en viktig metode som blir brukt. ==Taktikk== Er målet under ca. 275 meter unna er det vanlig å sikte på kroppen. Da er brystet og vitale organer et mål. Er det lengre unna er det vanligere å sikte på hodet for å sikre seg at målet blir drept. I saker der målet må bli uskadeliggjort fort, som for eksempel i gisselsituasjoner, er det lurt å sikte mot bakhodet. Det er også vanlig å velge mål etter etter militær rangering. Høyt rangerte personer er vanligst å ta av dage først. Personer av høy militær rang snakker med personer ved hjelp av radio/telefon, sitter i passasjer setet i biler, får andre til å gjøre det fysiske arbeidet for dem. Hvis det ikke er noen informasjon om rangering er det normalt å skyte for å forstyrre kommunikasjon. Sambandsoperatører er et attraktivt mål. En annen taktikk man kan bruke er å følge et mønster. Under den kubanske revolusjon brukte Castros menn å skyte den fremste personen i en patrulje. Det gjorde at ingen ville gå lengst fremme fordi det var den mest utsatte posisjonen. Dette gjorde at Batistas menn ikke var like villige til å lete etter geriljabaser i fjellene. 924 4455 2006-07-09T06:49:13Z 81.231.159.24 Da det ikke er et videre stort antall bøker her, har vi bare en ukategorisert liste over de bøkene som finnes. {{Mal:Faser}} *[[Kokeboka]] *[[Håvamål]] {{fase|25%|6. september 2005}} *[[Krigføring]] {{fase|25%|29. juni 2005}} *[[Visual Basic]] {{fase|50%|29. juni 2005}} *[[Introduksjon til CVS]] {{fase|50%|29. juni 2005}} *[[Esperanto]] {{fase|00%|29. juni 2005}} *[[Musikk]] {{fase|25%|24. juni 2005}} *[[Mambo_Open_Source]] {{fase|50%|24. juni 2005}} *[[Linux]] {{fase|00%|06. juli 2005}} *[[Esperanto]] {{fase|25%|30. mars 2005}} 925 5563 2006-12-17T06:36:52Z 81.166.7.185 Implementerte utviklingsfasesystem. Boken har ingen uferdige kapitler, men det trengs en del tilføyelse for å dekke hele spennet (det siste kapittelet ligger langt over de andre.) {{Fase|75%|18. desember 2006}} ==Introduksjon== Dette er programmeringsspråket for deg uten erfaring fra andre dataspråk. Visual Basic er enkelt, samtidig som det har svært få begrensninger i språket. I det hele er Visual Basic (heretter referert som VB) et kraftig utviklerverktøy som man raskt kan skape komplekse programmer uten noen særlig stor kunnskap i data. Men, skal man lage komplekse programmer, er det helt uvanlig å velge VB, og det krever dessuten tilsvarende kunnskap. Jeg vil i det hele tatt anbefale alle som har begynt å snuse på muligheten om å lage sine egne programmer med å starte i denne enden, og så senere gå over til andre programmeringsspråk som C++ hvis det i hele tatt skulle være nødvendig (og i de tilfellene det er det, kan man bruke begge språkene). Visual Basic var i starten ganske tregt i forhold til andre språk, men har i senere tid forbedret seg kraftig, og man kan i dag faktisk lage store ressurskrevende 3D-spill direkte i VB. Det er i alle fall teoretisk mulig. I disse flyktige tider, har det allerede kommet en ny VB-versjon som ikke vil bli dekket i denne guiden. VB.NET, som den kalles, er så fundamental annerledes enn forgjengerne at mye i denne guiden ikke vil kunne fungere skikkelig. Derfor bør du helst ha VB6, eller lavere før du starter. VB skal dermed heretter leses som "Visual Basic versjon 6", et helt konkret program fra Microsoft, og ikke språket Visual Basic, som omfatter den langt mer aktuelle VB.NET som har kommet i ettertid. En bør for øvrig merke seg at VB er et proprietært programmeringsspråk - det støttes hovedsaklig kun av [[w:Microsoft_Windows|Microsoft Windows]], hvilket betyr at en kan møte svært store problemer med å få VB-programmer til å fungere på andre operativsystemer. [[w:Microsoft|Microsoft]] avsluttet også støtten for dette språket [[w:31 Mars|31 Mars]], [[w:2005|2005]]. VB-programmer pleier å fungere greit i Wine/Linux, dog. ==Hva du trenger== For å skrive VB-kode trenger man kun en helt vanlig teksteditor. For å gjøre om VB-koden til en exe-fil (et kjørbart program), trenger man en kompilator. Kompilatoren er et program som oversetter VB-koden til maskinkode som [[CPU]]-en i datamaskinen kan forstå. Du kan kjøpe et slikt program, eller laste ned en gratis "demo", VB CCE, [http://download.microsoft.com/msdownload/sbn/vbcce/vb5ccein.exe her] Du kan ikke lage exe-filer VB CCE, men skal du bare teste ut VB er dette heller ikke nødvendig. Hvis du heller vil lære et relevant programmeringsspråk, som hverken er dødt eller proprietært, så går det an å ta en titt på VisualBasic.NET under [http://mono-project.com Mono]. Det er fri programvare, kryssplattformkompatibelt, har god medvind, kan lett bruke kode skrevet i andre språk og kan fint produsere exe-filer. ==VB-programmet== [[Image:VB6-sesjon.png|thumbnail|250px|Programmet burde være seende ut som sådan til nå.]] Etter du har åpnet VB-miljøet spretter en dialogboks fram med spørsmål om hva du vil lage. Ikke bry deg om alt det andre, men velg ''"Standard EXE"'' og trykk på ''OK''. Helt automatisk vil en "form" (et slags program-tegnebrett) bli laget hvor du kan legge inn hva det skal være. Til venstre ser du en hel del knapper og bokser som indikerer forksjellige "kontroller" (tekstboks, listeboks osv) som du kan legge inn i formen. Trykk f.eks. på boksen med ''A'', og trykk så på en vilkårlig plass i formen og dra. Du vil nå ha lagt inn en ''Label'', et tekstfelt der du kan vise frem fram tekst i programmet ditt til brukeren. La oss nå komme i gang. Legg inn en ''CommandButton'' ved å velge knappen med bildet av en liten boks og legg den inn på et tilfeldig sted i formen. Dobbeltklikk på knappen du nettopp laget, og teksteditoren til VB-miljøet vil dukke opp. ==Koding med VB== Du vil nå kunne se denne teksten i innskrivningsvinduet: Private Sub Command1_Click() End Sub La oss se nærmere på dette. Den første linjen markerer begynnelsen på hva VB skal gjøre når noen trykker på knappen. ''Command1'' er navnet på knappen og ''Click'' er årsaken til at denne delen av koden ble kjørt. ''Private'' betyr bare at koden er lokal og kan ikke nås fra andre moduler. ''End Sub'' markerer slutten på koden. Men la oss ta litt teori før vi går videre. Det vi så nå var godt kalt en prosedyre. Mesteparten av den koden du skriver vil være i prosedyrer, som egentlig bare er en måte å segmentere koden på. Det finnes forskjellig typer prosedyrer, og ''Sub'' er en type. Koden vi nettopp så, kalles også en ''Event'' fordi den startes når noe skjer. I dette tilfellet er det når en bruker trykker på en knapp. La oss skrive inn noe kode. Imellom ''Private Sub Command1_Click()'' og ''End Sub'' skriver du: MsgBox "Hallo verden!" La så teste dette ved å trykke på F5, eller på play-knappen i verktøylinjen. Formen vi lagte dukker så opp, sammen med den knappen vi la inn. Trykk på knappen og en meldingsboks med teksten ''Hallo verden'' kommer opp. Stilig, ikke sant? Du kan skrive inn hva det skal være istedenfor ''Hallo verden'', men det må være mellom de to gåseøynene for at det skal virke. Lek deg litt med forskjellige meldinger før du går videre på neste del. ==Kontroller== ===Tekstboks=== Gå ut av kodedelen og tilbake til formen. Dette gjør du ved å avslutte kode-vindet med X-knappen nedenfor den helt øverst til høyre. Så skal du se etter en knapp på verktøylinjen helt til venstre der du helt tydelig ser en liten boks med skriften ''ab|'' i. Trykk på den, og legg den inn slik du gjorde med ''Command1''-knappen. Så må du endre navnet på tekstboksen. Dette gjør du ved å markere tekstboksen og så lete etter en verktøyboks kalt ''"Properties - Text1"''. Dersom du ikke finner den, må du kanskje framheve den med F4. I denne verktøyboksen skal det være to kolonner med forskjellige verdier i. Det er her alle egenskapene til et objekt befinner seg i. Se etter ''(Name)'' i den venstre kolonnen. Når du har funnet den endrer du cellen i den høyre kolonnen fra ''Text1'' til ''txtTekst''. Dette er for å gjøre alt mer oversiktelig og lettere å lese uten å teste koden. Vi trenger ikke skifte navnet på ''Command1'', men for din egen del bør du navngi alt du legger inn, også formen. Når den er trygt lagt inn i formen går du tilbake til ''Command1'' koden med å trykke på knappen du allerede har i formen. Så bytter du ut ''MsgBox'' koden du la inn med dette: MsgBox txtTekst.Text Start koden med F5 og skriv noe inn i tekstboksen. Trykk så på knappen og völa, teksten du skrev inn vil befinne seg i meldingsboksen. Så, hva skjedde her? Jo, tekstboksen du kalte for txtTekst kan nås ved å skrive dets navn. Teksten inne i en tekstboks hentes ved å skrive ''.Text'' etter navnet. Hvis du ser nærmere på ''Properties'' vinduet vil du finne cellen merket med ''Text''. Syntaksen er derfor: [object].[property] Prøv nå å legge inn denne koden istedenfor: txtTekst.Text = "Hallo verden!" Tekstboksen vil nå inneholde teksten ''Hallo verden'' etter du har trykket på knappen. Det du nå har vitnet kalles ''Property'', eller en ''Egenskap'' til en kontroll. Dette vil du se mye av i din karriere som programmerer, og er følgelig lurt å lære seg. ===Knapp=== Man endrer teksten i knappen med egenskapen ''Caption''. Gå inn i ''Properties'' vinduet, finn egenskapen, og endre cellen ved siden av. ===Sjekkboks=== Du legger den inn ved å markere den fjerde boksen fra toppen i første rad i verktøyboksen med de ymse kontrollene; den ser ut som en teksboks med en ''V''. Egenskapen ''Caption'' er teksten som skal settes inn ved siden av boksen. Den mer interessante egenskapen er ''Value'' som befinner seg nesten helt nederst i Properties vinduet. Den kan ha tre mulige verdier: 0 = Unchecked 1 = Checked 2 = Grayed Det betyr at når du skal teste om en checkbox er markert må du bruke noe lignende denne koden: If Check1.Value = 1 Then MsgBox "Checkboksen er markert!" End If Skal du ha betingelser for flere checkbokser bruker du binariske operatører (forklares senere i detalj) ===Valgboks=== Denne kontrollen finner du til høyre for sjekkboksen i verktøyboksen. Den er i forhold til sjekkboksen ganske lik, men med to vesentlige forskjeller: *''Value''-egenskapen kan bare inneholde to verdier: ''True'' eller ''False'' *Bare én option-boks kan være markert om gangen. Så for å teste om en valgboks er markert gjør du slik: If Option1.Value = True Then MsgBox "Valgboksen er markert!" End If ===Label=== Er markert i verktøyboksen med en stor A. Teksten endres med ''Caption''-egenskapen. ===Kombiboks=== Er en nyttig liten kontroll som brukes ofte i programmeringen. Du finner den rett under sjekkboksen. For å legge til ''"Items"'', eller tekst må du enten bruke ''List'' egenskapen eller ’’AddItem’’ prosedyren: Combo1.List(0) = "Hallo" Combo1.List(1) = "Hallo verden!" Combo1.AddItem "Hallo alle sammen!" Du kan ikke bruke ’’AddItem’’ for å legge til tekst før du har startet programmet, men du må da bruke ''List'' egenskapen. Trykk på den i ’’Properties’’ vinduet og trykk på knappen som dukker opp i høyre kolonne. I tekstboksen som dukker opp kan du skrive inn de forskjellige tingene brukeren kan velge mellom. For å se hva som er valgt kan du bruke ''Text'' egenskapen: If Combo1.Text = "Hallo" Then MsgBox "Hallo til deg også!" End if Normalt sett kan brukeren skrive inn sin egen tekst i kombiboksen, men dette er ikke alltid ønskelig. For å gjøre den til "Drop-down only" setter du egenskapen ''Style'' til 2. Du har kanskje lagt merke til at når du starter programmet er kombiboksene helt tomme. Brukeren må selv velge et alternativ før de har innhold, og dette kan i mange tilfeller være svært plagsomt. For å løse dette må du bli introdusert med en ny hendelse kalt ''Form_Load''. Denne hendelsen kalles når formen lastes inn. Legg følgende kode inn i formen, men du må legge den utenfor ''Command1_Click'' sub-en. Du kan ikke legge en prosedyre direkte inn i en annen prosedyre. Private Sub Form_Load() Combo1.ListIndex = 0 End Sub Merk at kombiboksen må inneholde noe, ellers vil programmet ditt bli avsluttet og du sendes tilbake til VB. Når kombibokser er tomme har de ''ListIndex'' -1, som ikke refererer til noen tekst i ''List''en. Derfor må du sette indeksen til 0, som er det første elementet i kombiboksen. Det er på dette området VB kan virke litt underlig for nybegynnere. Hvorfor begynner VB å telle på 0, når alle andre her i verden begynner på 1? Dette gjelder for så vidt også mange andre programmeringsspråk, som ikke gjør forvirringen bedre. Det er blant annet fordi matematikere begynner å telle på null, og derfor er Windows basert på dette. VB prøver faktisk også å rette opp på dette med at ved mange teknikker begynner tellingen på 1. Likevel gjør denne blandingen det hele bare verre. Det er grunnen ikke så viktig, så du trenger ikke bry deg om det. ===Listboks=== Du finner den rett ved siden av kombiboksen. Den eneste forskjellen er at du må ikke trykke på noen knapp for å se alle elementene, men de er allerede synlig. Du forstår nok hva jeg mener når du prøver den ut. ===Timer=== Denne kontrollen finner du i verktøyboksen som en klokke. Den viser ikke klokken men kan brukes istedenfor en loop. Legg inn en ''timer'' i formen og kall den for ''tmrKlokke''. Så legger du denne koden inn: Private Sub tmrKlokke_Timer() Form1.Caption = Time End Sub Set ''Interval'' egenskapen til 10 og start programmet. Det vil nå være en klokke i formens tittelbar (''caption''). ''Interval'' er hvor mange millisekund det tar før ''Timer'' hendelsen kjøres igjen. Skal du stoppe Timeren må du enten sette ''Interval'' til 0 eller ''Enabled'' til ''False''. Begge funker utmerket. Skal du f.eks. få en timer til å kjøre 15 ganger kan du gjøre slik: Private Sub tmrKlokke_Timer() tmrKlokke.Tag = Val(tmrKlokke.Tag) + 1 If tmrKlokke.Tag >= 15 Then tmrKlokke.Enabled = False End If Form1.Backcolor = QBColor(tmrKlokke.Tag) End Sub Sett ''Interval'' til 1000 slik at du ser hva som skjer. ''Val'' oversetter tekst om til tall. Dette er for å hindre at VB genererer en feil fordi du plusser en tom streng (tekst) med et tall. ===Felles egenskaper=== Ved alle de gjennomgåtte kontrollene, eksisterer det en del egenskaper som kan benyttes noenlunde likt på alle kontroller: {| border="0" cellpadding="2" !Egenskap: !Beskrivelse: |- |Backcolor |Bakgrunnsfargen til kontrollen |- |Forecolor |Skriftfargen til kontrollen |- |Left |X-koordinatene til kontrollen |- |Top |Y-koordinatene til kontrollen |- |Width |Bredden i Twips |- |Height |Høyden i Twips |- |Font |Skrifttype, -størrelse og -navn. |- |Tag |Variabel som kan benyttes til hva som helst. |} Mange av disse egenskapene er selvforklarende, mens noen har sine underligheter. ''Top'' er plasseringen på Y-aksen, men denne aksen er annerledes enn den vi lærte i matematikktimene. Den er snudd opp ned slik at 0 blir høyere på skjermen enn 400. Hvorfor er ikke så viktig, men du må vite dette. For å endre skriften må du markere den i ''Properties'' vinduet og så trykke på knappen som dukker opp. Deretter kan du velge skrifttypen slik du f.eks. gjør i Notepad. Twips er målet satt til standard av VB. På min skjerm er 1 piksel lik 15 twip. Vi skal ikke gå innpå det å endre målet i VB ennå (egenskapen heter for øvrig ''ScaleMode''), men du kan ha dette i bakhodet. Tag har ingen innvirkning på kontrollen og du kan sette den til hva det skal være. Bruk den når du vil lagre ekstra informasjon. ==Variabler== ===Deklarering=== Variabler er en vital del av programmeringsspråket. De lagrer forskjellig type informasjon slik du kan senere nå dem. Til forskjell fra mange andre språk trenger man ikke deklarere en variabel før man kan bruke den, men det er absolutt å anbefale. For å deklarere en variabel bruker man kommandoen ''Dim''. Vi kan teste dette ved å legge denne koden inn i en kommandoknapps ''Click''-hendelse: Dim Test Test = "Hallo verden!" MsgBox Test Når vi skal deklarere flere variabler kan det av og til være nyttig å ha alt på samme linje. Dette kan vi gjøre ved å dele opp variablene med komma slik: Dim Tall, Sum Tall = 5 Sum = Tall + 5 MsgBox Sum Du kan deklarere så mange variabler du vil på samme linje, men ikke overdriv. Lag en ny ''dim'' linje når det hele begynner å bli uoversiktlig. Eventuelt deklarer etter kategorier slik at du ''Dim''-er alle strengvariablene først, og så tar tall variablene på en ny linje. Det er helt opp til deg hvordan du vil skrive koden, men det er nyttig å holde alt ryddig å pent. Det kan hindre deg fra å bruke mange timer med debugging. ===Anvendelse=== Man kan fint sette en variabel lik en egenskap i en kontroll. Start med en tom form og legg til to tekstbokser med henholdsvis navnet ''txtNavn'' ok ''txtAlder'', samt en kommandoknapp. Finn fram kodevinduet og lim inn følgende i kommandoknappes hendelse: Dim TekstUt TekstUt = "Mitt navn er " & txtNavn.Text TekstUt = TekstUt & ". Jeg er " & txtAlder.Text & " år gammel" MsgBox TekstUt Kjør koden og skriv navnet ditt inn i ''txtNavn'', mens du skriver inn alderen din i ''txtAlder''. Trykk på knappen. Nå vil en meldingsboks komme opp hvor navnet og alderen din står. Som du ser gjør variabler det mye enklere å skrive kode. Du la muligens merke til et for nå ukjent tegn i programmeringen, nemlig ''&'' .Denne brukes ganske enkelt for å sette sammen tekst slik som vist i eksempelet. Du trenger ikke bare benytte tekst i variablene dine. Tall kan også brukes, og naturligvis utregning av mattematiske uttrykk. Se på dette eksempelet. Dim Tall Tall = 2 + 2 MsgBox Tall Dette vil gi tallet 4. Alle fire regnearter kan benyttes, hvortil alle tilgjengelige variabler der koden eksekveres kan flettes inn i uttrykket Dim Ledd Dim Ledd2 Dim Sum Ledd = 12 Ledd2 = 8 Sum = Ledd + Ledd2 MsgBox Ledd & " + " & Ledd2 & " = " & Sum ==Artimetiske operatører== ===Innledning=== Disse operatørene, hvor man blant annet finner de fire regneartene, benyttes hovedsaklig til desimalregning. For å illustrere dette, kan vi lage et lite regneprogram. Lag først et nytt prosjekt med en tom form og legg til en kommandoknapp og to tekstbokser. Kall den ene teksboksen for ''txtTall'', og den andre for ''txtTall2''. Legg dernest følgende inn i ''Command1'' sub-en: MsgBox txtTall.Text & " * " & txtTall2.Text & " = " & txtTall.Text * txtTall2.Text Vær oppmerksom på at tekstboksene må inneholde tall, ikke bokstaver. Følger man ikke denne regelen får man en feilmelding (''Type mismatch'') og programmet stanser. Kommer dette fram har man valget å debuge (''debug''), eller å avslutte programmet og returnere til VB (''end''). ===Oversikt over aritmetiske operatører=== {| border="0" cellpadding="2" !Operatør: !Anvendelse: !Eksempel: |- |^ |Eksponentiering |2^4 = 16 |- | - |Negasjon | -X |- |* |Multiplikasjon |5 * 6 = 30 |- |/ |Divisjon |7 / 4 = 1.75 |- |\ |Heltallsdivisjon |7 \ 4 = 1 |- |Mod |’’Modulus’’ (rest) |7 Mod 4 = 3 |- | + |Addisjon |2 + 2 = 4 |- | - |Subtraksjon |12 - 4 = 8 |} ==Funksjoner== ===Innledning=== Funksjoner er prosedyrer akkurat som sub-er, men hvor de i tillegg returnerer en variabel. Vi kan først se på funksjonen ''UCase'', som gjør all tekst om til STORE bokstaver. Kall den ene tekstboksen for ''txtTekst'' og legg inn dette eksempelet: Dim Tekst Tekst = UCase(txtTekst.Text) MsgBox Tekst Prosedyrer kan inneholde såkalte parametere. I det foregående tilfellet hadde ''UCase'' én parameter. For å forklare dette kan vi se på denne koden: Form1.Backcolor = RGB(255, 0, 0) ''RGB'' har tre parametere, alle atskilt fra hverandre med komma. Formens bakgrunnsfarge vil i dette tilfellet bli rødt, idet den første parameteren henviser til hvor mye rødt det skal være i fargen (i en skala fra 0 til 255). Den andre viser til hvor mye grønt det skal være i fargen, og den siste forteller hvor mye blått fargen skal inneholde. ===MsgBox=== Til nå har du ikke sett halvparten av hva ''msgbox'' egentlig er i stand til å gjøre. Skriv inn ''MsgBox "test",'' i kodevinduet. Du vil nå se en liste over forskjellige ''konstanter''. Velg ''vbInformation'' og kjør programmet. Opp kommer en meldingsboks med et ikon til venstre. Lek deg litt med de andre konstantene. Du kan bruke flere på en gang ved å addere dem sammen slik: MsgBox "test", vbInformation + vbYesNo Legg så til et komma og skriv inn dette: ''"title"''. Kjør programmet og meldingsboksen får ''Title'' øverst i vinduet istedenfor ''Project1'' MsgBox er i virkeligheten også en funksjon, således kan du også finne ut hvilken tast brukeren har trykket på. Prøv ut dette eksempelet: If MsgBox("Vil du avslutte",vbQuestion + vbYesNo, "Avslutte?") = vbYes Then End ' Du kan også benytte Unload Me End If Som du ser avsluttes programmet når brukeren trykker på Yes. ''End'' er en kommando som avslutter programmet, og ''vbYes'' er konstanten for knappen ''Yes'' i MsgBox-en. ===InputBox=== En veldig nyttig kommando som muliggjør inntasting av tekst i en meldingsboks. Se på dette eksempelet: Dim Out Out = InputBox("Skriv inn noe", "Title", "Standard tekst") MsgBox "InputBox returnerte " & Out, vbInformation, "InputBox test" ===Liste over nyttige funksjoner=== {| border="0" cellpadding="2" !Navn: !Parameter: !Returnerer: |- |RGB |Rød, Grønn, Blå |Blå - En farge sammensatt av rød (0-255), grønn (0-255) og blå (0-255). Merk: rgb(0,0,0) = Svart og rgb(255,255,255) = Hvitt. |- |UCase |Tekst |Parameteren tekst omgjort til store bokstaver. |- |LCase |Tekst |Parameteren tekst omgjort til små bokstaver. |- |QBColor |Tall |En farge fra en forhåndsdefinert liste med 16 forskjellige farger; 0 er svart, mens 15 er hvit. |- |Sin |Tall |Sinusen av tallet (i radian) |- |Cos |Tall |Cosinusen av tallet (i radian) |- |Tan |Tall |Tangens av tallet (i radian) |- |Log |Tall |Logaritme av tallet. |- |Rnd |(Tall) |Tilfeldig tall mellom 0 og 1 |- |} Disse er langt ifra de eneste i VB, men det er ikke nødvendig å liste opp alle. Ikke alle parameter er nødvendig, som dette eksempelet viser: Dim Tall Tall = Rnd() MsgBox Rnd * 100 Når du ser etter i listen skulle Rnd ha en parameter. Men ettersom denne er skrevet med ( ), er det ikke nødvendig å skrive denne. Dette kalles for en ''Optional'' (valgfri) parameter. ==Betingelsesprogrammering== ===IF-THEN syntaks=== Dette er den mest grunnleggende formen av betingelsesprogrammeringen i VB. Den benyttes noenlunde slik: If txtTekst.Text = "hallo" Then MsgBox "Hallo igjen!" End If Skriv inn ''hallo'' i tekstboksen. Meldingsboksen kommer opp. Skriver du ikke ''hallo'' vil heller ikke meldingsboksen bli synlig. Vi kan oversette VB koden til norsk således: HVIS txtTekst.Text = "hallo" DA SKAL MsgBox "Hallo igjen" SLUTT PÅ HVIS'' Man kan også legge til en ''Else''-del av IF-syntaksen: If txtTekst.Text = "hallo" Then MsgBox "Hallo igjen!" Else MsgBox "Ikke det? Nei vel." End If Hvis tekstboksen ikke inneholder ''hallo'' vil en meldingsboks med teksten ''Ikke det? Nei vel.'' komme fram. ''Else'' kan på norsk oversettes til ''HVIS IKKE''. Hvis du vil ha flere betingelser kan du enten legge inn flere IF-er, eller bruke ''ELSEIF'': If txtTekst.Text = "hallo" Then MsgBox "Hallo igjen!" ElseIf txtTekst.Text = "farvel" Then MsgBox "Farvel" Else MsgBox "Hva sa du?" End If Du trenger ikke bruke tekstbokser, og du trenger heller ikke sjekke for tekst: Dim Tall Tall = 5<br> If Tall = 5 Then MsgBox "Tall er lik 5" Else MsgBox "Tall er ikke lik 5" End If ===Select-Case=== ''Select Case'' er en nyttig del av VB som forenkler visse aspekter av betingelsesprogrammeringen. La oss se på et eksempel: Select Case txtTekst.Text Case "hallo" MsgBox "Hallo igjen!" Case "verden" MsgBox "Hallo verden!" Case "farvel" MsgBox "Farvel!" Case Else MsgBox "Hva skrev du?" End Select Som du ser er den lett i bruk og krever egentlig ikke en særlig dyp forklaring. Den ligner veldig på IF-THEN syntaksen, men er mye lettere å skrive. Jeg foretrekker denne framfor ''IF'' i svært mange tilfeller hvor jeg har mange forskjellige betingelser. Dersom du skal ha flere betingelser i samme case, bruker du komma for å skille dem fra hverandre: Select Case txtTekst.Text Case "hallo", "verden", "hallo verden" MsgBox "Hallo verden!" Case Else MsgBox "Hva skrev du?" End Select Det er imidlertid et par ting å notere seg. Skal du eksempelvis teste om et tall er imellom to andre, må du gjøre som følger: Dim i i = 36 Select Case i Case 0 To 40 MsgBox "Tallet er mellom 0 og 40" Case Else MsgBox "Tallet er utenom 0 og 40" End Select Syntaksen ''Case Is > 10, Is < 20'' er '''ikke''', som man skulle tro, oversatt til ''Når "i" er større 10 men mindre enn 20''. Nei, det oppfattes mer som ''Når "i" er større enn 10 eller mindre enn 20'', hvilket i bunn og grunn er alltid. ==Sløyfebehandling== Sløyfebehandling (en. ''looping'') er en viktig del av all programmering og er fundamentalt i spillprogrammering. Et greit eksempel på hvor slikt er påkrevd, kan være følgende oppgave: Lag et program hvor brukeren får 10 meldinger med samme tekst. Lett, tenker du kanskje, og skriver inn følgende kode: Private Sub Form_Load() MsgBox "hallo" MsgBox "hallo" MsgBox "hallo" MsgBox "hallo" MsgBox "hallo" MsgBox "hallo" MsgBox "hallo" MsgBox "hallo" MsgBox "hallo" MsgBox "hallo" End Sub Vel, jo, oppgaven kan selvfølgelig løses på den måten; men det er meget bedre å bruke looping: Private Sub Form_Load() Dim i For i = 1 To 10 MsgBox "hello" Next End Sub Dette gjør koden mer dynamisk og i stand til å eksekvere de samme linjene en gitt antall ganger. Eksempelet oversatt fra VB til norsk blir som sådan: -Når formen laster: Lag en variabel med navn "i" Sett variabel "i" til 1 og gå ut av loop hvis "i" er større enn 10 Vis melding "hello" Adder 1 med "i" og gå tilbake -Slutt Du trenger sågar ikke gi den samme meldingen: Private Sub Form_Load() Dim i For i = 1 To 10 MsgBox "Melding nummer " & i Next End Sub Mulighetene er uendelige. Du kan f.eks. endre bakgrunnsfargen til en form 65 536 ganger slik: Private Sub Form_Load() Dim Red, Green ' På dette tidspunktet er ikke formen synlig, slik at dette må gjøres manuelt Show For Red = 0 To 255 For Green = 0 To 255 Form1.BackColor = RGB(Red, Green, 0) DoEvents Next Next End Sub Det finnes også andre typer looper, hvorav en heter en DO-LOOP. Den er forholdsvis simpel og fungerer slik: Dim i, g Do Until i > 255 Form1.Backcolor = RGB(i, g, 0) DoEvents i = i + 1 g = g + 1 Loop Du trenger ikke å skrive et binærisk uttrykk etter ''Do'', men da risikerer du å få en uendelig loop. ==Binæriske operatører== ===Anvendelse=== Hvis du vil sjekke for flere uttrykk samtidig med eksempelvis ''IF'', slik at en meldingsboks kommer fram når du skriver inn helt bestemte verdier i flere teksbokser, kunne du gjort slik: If txtTekst.Text = "hallo" Then If txtTall2.Text = "verden" Then MsgBox "Hallo verden!" End If End If Binariske operatører kan forkorte dette ved å sammenligne to uttrykk i samme setning: If txtTekst.Text = "hallo" AND txtTall2.Text = "verden" Then MsgBox "Hallo verden!" End If Jeg foretrekker den siste på grunn av dens oversiktelighet, hvilket gjør den nokså lettere å forstå og lese. Dersom du ønsker å kun vise den spesifiserte koden når en eller begge av uttrykkene gir sant, er følgende vanlig å anvende: If txtTekst.Text = "hallo" OR txtTall2.Text = "verden" Then MsgBox "Hallo verden!" End If ===Teori=== Ved oppbygging av logiske uttrykk bruker en seks hovedoperatører; Not, And, Or, Xor, Eqv og Imp, hvorav de fire første er de mest brukte. Betydning av disse operatørene er vist i tabellen til venstre, og en fullstendig tabell over logiske uttrykk hvor en bruker disse operatørene er vist til høyre. I tabellen til høyre vises resultatet for den boolske operasjonen avhengig av inn-verdiene til variablene A og B (som kan ha verdiene ''True'' eller ''False''). {| border="1" cellpadding="2" align="left" !Operatør: !Anvendelse: |- |Not |Negasjon |- |And |Konjunksjon |- |Or |Atskillelse (logisk addisjon) |- |Xor |Eksklusiv atskillelse |- |Eqv |Ekvivalent |- |Imp |Indirekte |- |} {| align="right" border="1" cellpadding="2" !width="15"|A !width="15"|B !width="80"|A And B !width="80"|A Or B !width="80"|A Xor B !width="80"|A Eqv B !width="80"|A Imp B |- | align="center"|T | align="center"|T | align="center"|T | align="center"|T | align="center"|F | align="center"|T | align="center"|T |- | align="center"|T | align="center"|F | align="center"|F | align="center"|T | align="center"|T | align="center"|F | align="center"|F |- | align="center"|F | align="center"|T | align="center"|F | align="center"|T | align="center"|T | align="center"|F | align="center"|T |- | align="center"|F | align="center"|F | align="center"|F | align="center"|F | align="center"|F | align="center"|T | align="center"|T |} {| style="clear:both" border="0" cellpadding="2" |} ==Sammenligningsoperatører== ===Innledning=== Disse operatørene, sammensatt av <, > og =, benyttes til for å teste om ett tall er mindre, større eller lik ett annet. Du kjenner kanskje prinsippet igjen fra barneskolen. Uansett bruker du de slik: Dim i i = 50 If i < 0 Then MsgBox "i er mindre enn 0" ElseIf i <= 100 And i >= 0 Then MsgBox "i er mindre eller lik hundre og større eller lik 0" ElseIf i > 100 And i < 200 Then MsgBox "i er større enn hundre og mindre enn 200" Else MsgBox "i er større en eller lik 200" End if ===Oversikt=== {| border="0" cellpadding="2" !Operatør: !Anvendelse: |- |= |Likhet |- |<> |Ulikhet |- |< |Mindre enn |- |> |Større enn |- |>= |Større enn eller lik |- |<= |Mindre enn eller lik |} ==Data-typer== ===Flere innebygde datatyper=== Til nå har vi utelukkende tatt i bruk kun èn datatype når vi har deklarert variabler, nemlig ''Variant''. Denne datatypen kan inneholde all data, og er satt til standard på alle udefinerte variabler. Når du skal definere en datatype bruker du ’’As’’ nøkkelordet. En typisk deklarering blir da: Dim Tell As Long ''Long'' er sammen med ''Single'' den vanligste datatypen for tall. Bruk dem så ofte som mulig istedenfor ''Variant'', da de tar mye mindre plass og er meget raskere. Se bare på følgende tabell: {| border="0" cellpadding="2" !Datatype: !Prefiks: !Minnebruk i byte: !Tidsbruk ved 10000 adderinger: |- |Byte |. |1 |1,9141 ms |- |Long |& |2 |1,1917 ms |- |Single |! |4 |1,0491 ms |- |Double |# |8 |1,2922 ms |- |Currency |@ |8 |1,4112 ms |- |Variant | |16 |1,4373 ms |- |String |$ |2 pr. tegn |3,2100 ms |} Prefiks er den karakteren du kan sette etter variabelen for å definere datatypen uten bruk av ''As''. Det er kun for å støtte bakoverkompatibelhet med eldre BASIC-versjoner. Mange kyndige VB-programmerere kaller bruken av disse prefikser for "street basic", og fnyser av de som bruker dem. Som et eksempel, kunne følgende ... Dim Tell As Long ... vært skrevet sådan: Dim Tell& En variant tar ALLTID minst 16 byte, uansett innholdet. Dermed kan du spare svært mye tid og ressurser med å holde deg til den egnede datatypen. I tabellen betyr ''10000 adderinger'' hvor lang tid det tar å addere tallet 1 med en annen variabel 10 000 ganger. Den er bare tilstede for å underbygge grunnen til at du helst ikke bør benytte variant. ===Brukerdefinerte data-typer=== Brukerdefinerte data-typer (en. User defined types, forkortet ''UDT'') benyttes for å koble sammen ulike datatyper - både forhåndsdefinerte og brukerdefinerte - til èn logisk struktur som kan benyttes i en eller flere variabler. Dette tilsvarer ''Pascal records'' og ''C structs''. I VB kan en nå denne funksjonaliteten ved å anvende ''Type''-nøkkelordet, innledet av enten ''Private'' eller ''Public'' i henholdsvis former/klassemoduler og moduler. Et eksempel på en ''UDT'' kan være følgende definisjon på en adresse: Private Type Address Street As String * 50 ' Gateadresse - begrenset til 50 karakterer via fiksert streng City As String * 50 ' By StateOrProvince As String * 50 ' Stat eller fylke PostalCode As Long ' Postnummer (heltall) Country As String * 25 ' Land - her begrenset til 25 karakterer End Type En brukerdefinert datatype kan bestå av alle former for datatyper, sågar datatyper av samme sort som den selv, dersom de er definert ovenfor. Plasser følgende datatypedefinisjon nedenfor Adresse-definisjonen: Private Type Profile Address As Address ' Brukerdefinisjon på en addresse Email As String * 64 ' Epostadresse (begrenset til 64 karakterer) WebPageURL As String * 128 ' URL til en vevside FullName As String * 64 ' Denne personens navn Age As Long HomeNumber As Long BuisinessNumber As Long MobileNumber As Long ' ... osv. Mange flere variabler kan legges til. End Type Etter disse to definisjonene er plassert øverst i en form (etter ''Option Explicit'' vel å merke) kan en begynne å ta i bruk disse to nye datatypene som helt vanlige variabler: Dim Test As Profile ' Sett informasjon (bruk punktum til å få tilgang til de ulike variablene innunder) Test.Address.Street = "Gatevei 42" Test.Address.City = "Oslo" Test.Address.PostalCode = "0116" Test.Address.StateOrProvince = "Oslo" Test.Address.Country = "Norway" Test.Age = 30 Test.Email = "epost@epost.com" Test.FullName = "Ola Normann" Test.HomeNumber = 12345678 Test.WebPageURL = "http://www.google.com/" ' Osv. ' En kan hente verdiene på samme måte: (Trim fjerner unødvendige ' mellomrom som skapes med fikserte strenger) MsgBox "Epostadressen til " & Trim(Test.FullName) & " er " & Trim(Test.Email) & ".", vbInformation Brukerdefinerte datatyper kan være en meget nyttig metode for å struktuere data raskt og effektivt, især når en opererer med filer. Dette skal vi se nærmere på i de kommende kapitlene. ==Arrays== Arrays kan være veldig nyttig i et utall av sammenhenger. Se f.eks. på denne koden: Dim Tall(0 To 10), i As Long For i = 0 To 10 Tall(i) = Rnd * 100 Next i = Rnd * 10 MsgBox "Tall nummer " & i & " er lik " & Tall(i) Som du ser lager du arrays med å sette paranteser etter variabelen. Du bruker ''To'' nøkkelordet for å definere kvantiteten. Man kan også anvende brukerdefinerte datatyper: Dim Profiles(1 To 2) As Profile ' Sett verdiene i de ulike profilene Profiles(1).FullName = "Ola Normann" Profiles(2).FullName = "Kari Normann" Det er endog mulig å endre på kvantiteten til array'en i sanntid: Dim aNumbers() ' Endre kvantitet til ett element (fjerner all data) ReDim aNumbers(0) ' Sett verdi aNumbers(0) = 42 ' Endrer kvantitet igjen (beholder tidligere data) ReDim Preserve aNumbers(1) ' Sett ny data aNumbers(1) = 43 ' Vis data MsgBox "Array'en inneholder følgende verdier: " & Join(aNumbers, ", ") & "." ==Kommentarer== For å skrive inn en kommentar i VB-koden setter du inn en apostrof etterfulgt av hva du vil skrive. Det betyr at denne koden her er fullstendig lovlig: MsgBox "Hallo" ' Jo, denne koden viser en meldingsboks med teksten hallo ==Åpne/lagre filer== En essensiell aspekt av VB er hvorledes man lagrer og leser av filer, slik at man på et tidspunkt kan tilgjengeliggjøre data for senere bruk. Syntaksen for dette er som følger: Dim Free As Long Free = FreeFile Open "C:\testfil.txt" For Output As #Free Close #Free Oversatt til norsk blir det: Finn et filnummer som ikke er i bruk. Åpne fil C:\testfil.txt og slett alt innhold. Åpne filen med filnummeret vi fant i foregående linje. Lukk filen vi nettopp åpnet For å skrive til filen bruker vi ''Print''-kommandoen. Den brukes slik: ''Print #Free, "hallo"'' Du må naturlivis sette kommandoen ''etter'' ''OPEN'' syntaksen men ''før'' ''CLOSE'' syntaksen. For å åpne setter vi inn ''For Input'' istedenfor ''For Output'' Dim Tekst As String, Free As Long Free = FreeFile Open "C:\testfil.txt" For Input As #Free Line Input #Free, Tekst Close #Free MsgBox Tekst Skal du hente flere linjer på en gang må du bruke en såkalt ''DO-LOOP'': Dim Buff As String, Tekst As String, Free As Long Free = FreeFile Open "C:\testfil.txt" For Input As #Free Do Until EOF(Free) ' EOF er TRUE når VB har nådd enden av fila Line Input #Free, Buff Tekst = Tekst & Buff & vbNewLine ' vbNewLine er konstanten for linjeslutt Loop Close #Free MsgBox Tekst Eller du kan hente inn hele filen på en gang: Dim Buff As String, Free As Long Free = FreeFile Open "C:\Testfil.txt" For Input As #Free Buff = Input(Free, LOF(Free)) Close #Free MsgBox Buff Skal du åpne en fil i samme mappe som programmet gjør du slik: Dim Tekst As String, Free As Long Free = FreeFile Open App.Path & "\testfil.txt" For Input As #Free Line Input #Free, Tekst Close #Free MsgBox Tekst En annen metode er å åpne filen binarisk - dvs. uten unødigheter som konverterer data, eller som er ineffektive når store filer skal lastes inn. Ytelsesmessig er dette den mest gagnlige fremgangsmåten, idet vi laster inn hele filen i ett stort jafs. Dim Tekst As String, Free As Long Free = FreeFile Open App.Path & "\testfil.txt" For Binary As #Free ' Denne metoden krever at vi allokerer bufferen før vi laster inn data. Tekst = Space(LOF(Free)) ' Last inn data Get #Free, , Tekst Close #Free MsgBox Tekst Man kan også lagre filer på en likeledes måte: Dim Tekst As String, sFile As String, Free As Long Free = FreeFile ' Filen vi skal åpne sFile = App.Path & "\testfil.txt" ' Dersom du skal begynne med en tom fil når data skal skrives, må du fjerne kommentartegnet på følgende linjer: ' If Dir(sFile) <> Then ' Sjekker om filen eksisterer ' Kill sFile ' End if ' Data som skal lagres (kan være av andre datatyper) Tekst = "Hallo verden!" Open sFile For Binary As #Free ' Skriv data Put #Free, , Tekst Close #Free En fordel ved å benytte teknikken ovenfor, er muligens at en ikke er begrenset til å kun lese og skrive med strenger. Dersom man lagrer store tallnummer, er det naturligvis fordelaktig at tallene lagres binarisk og ikke som en streng - det krever mindre ressurser og går langt kjappere. Jamfør følgende med streng-metoden (''For Output''): Dim Talldata As Long, Free As Long Free = FreeFile Talldata = 123456789 Open App.Path & "\testfil.txt" For Binary As #Free ' Skriv variabelen til filen Put #Free, , Talldata Close #Free Utdata blir som følger: &#21;&#205;&#91;&#7; Noe som er helt annerledes (og mindre) enn den tilsvarende metoden med Output. Bemerk at en ikke behøver å allokere slike variabeler når en skal lese filen - dette kreves kun med strenger og arrayer. ===Lagre/åpne UDT-variabler=== La oss benytte '''Profile'''-datatypen i dette eksempelet. Dersom du har kontaktinformasjon om brukere knyttet til en array av denne datatypen, kan du lagre dette noe som følger: Private Sub SaveData(sFile As String, Contacts() As Profile) Dim Free As Long ' Hent ledig filnummer Free = FreeFile ' Åpne fil Open sFile For Binary As #Free ' Lagre først antall kontakter, dernest selve kontaktinformasjonen Put #Free, , CLng(LBound(Contacts)) Put #Free, , CLng(UBound(Contacts)) Put #Free, , Contacts ' Lukk fil Close #Free End Sub For å laste inn en fil med denne filstrukturen, kan en benytte følgende: Private Sub LoadData(sFile As String, Contacts() As Profile) Dim Free As Long, Low As Long, Upper As Long ' Hent ledig filnummer Free = FreeFile ' Åpne fil Open sFile For Binary As #Free ' Først, hent inn array-grenseverdiene til kontaktinformasjonen Get #Free, , Low Get #Free, , Upper ' Realloker array ReDim Contacts(Low To Upper) ' Last inn verdier Get #Free, , Contacts ' Lukk fil Close #Free End Sub Man kan også laste inn kontakter som ''poster'' ved å benytte ''Len = LenB(Contact)'' i endelsen av ''Open''-kommandoen, og deretter sette ''Get/Put #Free, [indeks til post], Contact([Index])'' for å hente/lagre en post. ===Åpne programmer=== Noen ganger vil det kanskje være ønskelig å åpne andre programmer ifra ditt program. Dette kan du gjøre med ''Shell''-kommandoen: Shell "notepad.exe" Shell "calculator.exe" Shell "control userpasswords2" Shell "cmd /K echo dette er en test" ==Overstyring== '''Overstyring''' (en. ''subclassing'') kan være svært nyttig når man vil legge til funksjonalitet som i utgangspunktet ikke støttes av VB. For å klarlegge hvordan dette foregår, må vi først gjennomgå litt bakgrunnsteori. Det har seg nemlig slik at alle vinduer (f.eks. en form, en knapp, en listeboks osv.) i Windows har spesifisert en funksjon som operativsystemet eller andre programmer kan kalle for å kommunisere med programmet. Windows kan f.eks. sende hendelser som når musepekeren kommer over vinduet, en tast sendes til vinduet og mye mer. Programmer kan på sin side sende forespørsel om spesielle opplysninger angående vinduet; eksempelvis vil ''EM_GETLINECOUNT'' få en tekstboks til å sende tilbake antall linjer i teksten. Man kan også definere sine egne "funksjoner". For å kalle disse spesielle funksjonene, kan man bruke enten ''PostMessage'', ''SendMessage'' eller ''CallWindowProc'' (forutsetter at man kjenner adressen til prosedyren). Vanligvis ser en slik funksjon ut som sådan: Public Function WindowProc(ByVal hwnd As Long, ByVal uMsg As Long, ByVal wParam As Long, _ ByVal lParam As Long) As Long ' Din kode her Select Case uMsg Case 0 ' Noe her Case 1 ' Noe her End Select WindowProc = 0 ' Returner en verdi til avsender End Function I denne funksjonen er ''hwnd'' adressen eller pekeren til vinduet avsenderen har prøvd å nå; ''uMsg'' er ID-en til funksjonen/hendelsen eller hva enn anropet gjalt; ''wParam'' er en valgfri variabel som benyttes til flere forskjellige hensikter, avhengig av ID-en - likeså er det med ''lParam''. Dersom jeg for eksempel ønsker å sette tittelbaren på en form, kunne jeg uten problemer gjort som følger: Private Declare Function SendMessage Lib "user32" Alias "SendMessageA" (ByVal hwnd As Long, _ ByVal wMsg As Long, ByVal wParam As Integer, ByVal lParam As Any) As Long Private Const WM_SETTEXT = &HC Private Sub Form_Load() SendMessage Me.hwnd, WM_SETTEXT, 0&, "Dette er en test" End Sub Mottakeren ville så fått en melding til sin vindu-funksjon, omtrent som dette: Public Function WindowProc(ByVal hwnd As Long, ByVal uMsg As Long, ByVal wParam As Long, _ ByVal lParam As Long) As Long ' hwnd er nå lik Me.hwnd, uMsg er WM_SETTEXT, wParam er 0 og lParam er ' "Dette er en test" ' Det ser neppe slik ut i virkeligheten, men det gir et nokså godt bilde av hva som skjer under overflaten Select Case uMsg Case WM_SETTEXT Me.Caption = lParam 'Case ... (mange flere her) End Select End Function Hva er så poenget med ''subclassing''? Jo, i denne teknikken overstyrer vi rett og slett et programs egentlige vindu-funksjon ved å legge inn vår egen, og dernest sende eller la være å sende meldingen videre - alt etter hva vi ønsker. For å spesifisere vår egen vindu-funksjon, bruker vi API-kallet ''SetWindowLong''. Studer og legg følgende eksempel inn i en modul: Declare Function SetWindowLong Lib "user32" Alias "SetWindowLongA" (ByVal hwnd As Long, ByVal nIndex As Long, _ ByVal dwNewLong As Long) As Long Declare Function CallWindowProc Lib "user32" Alias "CallWindowProcA" (ByVal lpPrevWndFunc As Long, _ ByVal hwnd As Long, ByVal Msg As Long, ByVal wParam As Long, ByVal lParam As Long) As Long Declare Function SetClipboardViewer Lib "user32" (ByVal hwnd As Long) As Long Declare Function SendMessage Lib "user32" Alias "SendMessageA" (ByVal hwnd As Long, ByVal wMsg As Long, _ ByVal wParam As Integer, ByVal lParam As Any) As Long Public Const WM_SETTEXT = &HC Public Const GWL_WNDPROC = (-4) Private PrevProc As Long ' Den originale funksjonen Public Sub SubclassForm(F As Form) ' AddressOf WindowProc = gir adressen til funksjonen PrevProc = SetWindowLong(F.hwnd, GWL_WNDPROC, AddressOf WindowProc) End Sub Public Sub SubclassForm(F As Form) ' Det er SVÆRT viktig at vi tilbakestiller subclassingen. Dersom dette ikke blir gjort, krasjer hele VB SetWindowLong F.hwnd, GWL_WNDPROC, PrevProc End Sub Public Function WindowProc(ByVal hwnd As Long, ByVal uMsg As Long, ByVal wParam As Long, _ ByVal lParam As Long) As Long Dim sTemp As String If uMsg = WM_SETTEXT Then ' Ikke la den egentlige teksten komme frem, erstatt den med vår egen sTemp = StrConv("Overstyring" & Chr(0), vbFromUnicode) lParam = StrPtr(sTemp) End If ' Kall den originiale funksjonen WindowProc = CallWindowProc(PrevProc, hwnd, uMsg, wParam, lParam) End Function Legg så inn en form med knappen ''cmdTest'', og legg til følgende kode i formen: Private Sub cmdTest_Click() SendMessage Me.hwnd, WM_SETTEXT, 0&, "Dette er en test" End Sub Private Sub Form_Load() ' Starter subclassingen SubclassForm Me End Sub Private Sub Form_Unload(Cancel As Integer) ' Dersom du stopper prosjekter (med eksempelvis stoppknappen) uten at denne blir kalt, kan det gå ille SubclassForm Me End Sub Når du så trykker på knappen ''cmdTest'', vil du se at teksten som kommer opp i tittelvinduet er ikke "Dette er en test", men "Overstyring". ==Eksterne linker== {| !align="left"|'''Lenk'''!!align="left"|'''Kommentar''' |- |[http://www.visualbasicforum.com/ XtremeVBTalk]||Et svært aktivt engelskspråklig forum. |- |[http://forum.hardware.no/index.php?showforum=32 Hw.no-VB]||Et aktivt norskspråklig forum. |- |[http://www.winsockvb.com/ WinsockVB]||Har absolutt alt relatert til Winsock-programmering i VB. |- |[http://xbeat.net/vbspeed VBSpeed]||Optimaliserte VB-prosedyrer. |- |[http://gpwiki.org GPWiki]||Inneholder spillrelaterte VB-artikler. |- |[http://www.mentalis.org/vbexamples/list.php?category=MISC AllAPI]||Eksempler for Windows APIs |- |[http://216.5.163.53/DirectX4VB/RES_CodeBin.asp DirectX4VB]||Tilbyr læreprogrammer for DirectX 7,8,9 til VB- programmerer |- |[http://www.planet-source-code.com/vb/ PlanetSourceCode]|| Et utall med eksempler og fullverdige programmer skrevet i VB. |- |[http://vb.mvps.org/hardcore/ Hardcore Visual Basic]||Bruce McKinneys mesterverk; beviser at en kan skrive sågodt som alt som tenkes kan i VB. |- |[http://www.vbcode.com/ VBCode.com]||Fri kildekode for VB |- |} ==Forfattere og bidragsytere== '''Brukernavn''' [[Users:Aadnk|Aadnk]] Skrev hele den nåværende artikkelen, med alle feil og mangler. [[en:Programming:Visual_Basic_Classic]] [[he:Visual Basic]] 926 2206 2005-03-18T03:48:36Z Sunny256 13 /* cvs diff */ Måtte trå til med <nowiki></nowiki> i eksempellista. ==Hva er CVS?== «CVS» står for «<cite>Concurrent Versions System</cite>» og er et såkalt «versjonskontrollsystem» — et program som er i stand til å holde orden i en filstruktur, enten det er kildekode til et program, konfigurasjonsfiler eller et katalogtre. Det er det mest brukte versjonskontrollprogrammet i verden i dag, mye på grunn av at det er dekket av GNU-lisensen og dermed er fritt tilgjengelig, og det har gjennom sin historie vist seg å være meget stabilt og sikkert, selv med mange hundre utviklere som jobber parallellt med mange tusen filer. En annen grunn kan være at det er en videreutvikling av det velprøvde programmet <cite>[http://www.cs.purdue.edu/homes/trinkle/RCS/ RCS]</cite> som har vært brukt siden begynnelsen av 80-tallet i forrige århundre. Eksempler på store prosjekter som bruker CVS er [http://www.gnu.org GNU-prosjektet], nettleseren [http://www.mozilla.org Mozilla], krypteringsprgrammet [http://www.gnupg.org GnuPG], og for å bringe høna og egget-problematikken på bane, [http://www.cvshome.org CVS] sjøl. Hundrevis av forskjellige programmere oppdaterer til stadighet kildekoden uten å tråkke hverandre på tærne og dermed overlappe versjoner. Hvis en programmerer føler behov for å gjøre ting som kan påvirke stabiliteten i programmet, kan han lage sin egen «branch» (utviklingsgren) der han kan lagre egne oppdateringer uavhengig av hva de andre gjør. Vi andre kan hente ut hvilken versjon vi vil, også siste «bleeding edge» versjon tilgjengelig. Eller se på utviklingen til de forskjellige filene. Lesing av diff-filer mellom de forskjellige versjonene kan være grei underholdning på onsdagskvelder. Filene legges inn i en database (på engelsk «repository», heretter fornorsket til «depot») med mulighet for å legge inn kommentarer om hvilke forandringer som er gjort, eller merke forskjellige utgaver av filene så forskjellige kombinasjoner av filstrukturen kan tilbakestilles til et hvilket som helst tidspunkt. Vil man se hva som er forskjellen på forskjellige versjoner, kan en «diff»-kommando kjøres og man ser hva som er forskjellig i forhold til den gamle versjonen. Hvis det er flere som jobber på samme oppgave, kan det være vanskelig å beholde oversikten over hvem som gjør hva. Dette holder CVS også orden på, ved at hver bruker har sitt eget brukernavn og sin egen versjon av filene liggende på sin maskin og dermed kan legge inn endringer i depotet uavhengig av hva de andre har gjort. Hvis flere brukere modifiserer de samme filene samtidig, har CVS innebygget logikk for å kombinere de nye endringene såfremt forandringene er gjort i forskjellige deler av fila. Hvis begge brukerne har forandret en linje på forskjellig måte, blir man konfrontert med det og spurt spurt om hvilken foranding som skal brukes. Mange problemer som oppstår ved vedlikehold av en filstruktur kan begrenses ved bruk av CVS: * Alle tidligere versjoner av filene lagres, så man kan rekonstruere filstrukturen til ethvert tidspunkt. En feil har for eksempel oppstått i et program. Når oppsto denne feilen? Hva ble gjort som lagde denne feilen? Man vet med sikkerhet at en tidligere versjon av programmet ikke hadde denne feilen, altså må feilen ha kommet inn på et visst tidspunkt. Ved å rekonstruere tidligere versjoner kan man identifisere endringene som introduserer feil. * Det er lett å vise hvilke forskjeller mellom to forskjellige versjoner og på den måten ha kontroll over hva som er gjort. * Ved å skrive inn en kommantar hver gang en versjon legges inn, får man etterhvert en bra oversikt over utviklingen. * Flere brukere kan jobbe ganske uavhengig av hverandre på de samme filene. Man gjør forandringer på filene og legger dem inn i CVS, og andre brukere som har tilgang til depotet vil få med seg disse oppdateringene. Dette er en god hjelp i å forhindre at dine forandringer blir annullert fordi gamle versjoner av fila blir lagt inn av de andre utviklerne. Hver bruker får et unikt brukernavn som brukes ved innlegging i CVS, dette gjør kommunikasjon og samarbeid mellom de forskjellige utviklerne lettere, og misforståelser og uklarheter blir lettere unngått. * Bruk av CVS forhindrer at man legger ned mye arbeid i form av editering på gammel, avlegs kildekode, men har stadig siste versjon innen rekkevidde med komplett historie for hver enkelt fil. * Det er mulig å lage parallelle og alternative versjoner (såkalt «branching») som det kan arbeides på uten at den stabile eller vanlige versjonen blir påvirket. ==Virkemåte== Alle forandringer/informasjon til CVS ligger lagret i depotet, en katalogstruktur som utviklerne har tilgang til. Enten ved at brukerne har lokal tilgang til denne katalogstrukturen, eller ved å sette opp en såkalt «CVS server» som brukerne kobler seg opp til via nettverket eller Internett når de vil hente filer eller legge inn forandringer. Alle de forskjellige kildekodene blir inndelt i ''moduler'', som egentlig er en underkatalog i depotet. Man kan velge å ha mange forskjellige prosjekter i depotet, eller hvis det er store prosjekter som er uavhengig av hverandre, lage et eget depot for hvert prosjekt. Det er ingenting i veien for å starte med ett depot og deretter splitte det opp i enkeltprosjekter på et senere tidspunkt. La oss si at vi skal modifisere kildekoden til ''superedit'' som er et egetstående program under utvikling. En eksempelvis fremgangsmåte for å modifisere kildekoden til dette prosjektet blir da: # Hente siste versjon av kildekoden med "cvs checkout superedit", eller hvis det er gjort tidligere, kjøre "cvs update" for å få med seg eventuelle nye ting som har skjedd med filene. # Gjøre forandringer, for eksempel å legge til hjelpemeny i programmet. # Sjekke at programmet fungerer godt nok til å lagres. # Få med seg eventuelle nye forandringer i kildekoden som har skjedd i mellomtiden (cvs update). Hvis dette ikke blir gjort, og noen andre i mellomtiden har lagret en nyere versjon, vil CVS advare om at noe har skjedd siden sist, og den vil nekte å legge inn forandringene. Dette er for at forandringene til den andre utvikleren ikke skal bli annullert. Hvis noen andre har modifisert de samme filene som du nettopp har redigert, har CVS logikk for å flette inn disse modifikasjonene sammen med de som er gjort av andre. Hvis noen av de samme linjene i fila er forandret av begge brukerne, må det biologisk tenkemateriale til og CVS nøyer seg med å si fra om at det er en konflikt i de forskjellige versjonene, og de aktuelle stedene i fila blir merket. Disse kan redigeres manuelt før den legges inn. # Lagre den nye, fine versjonen (cvs commit). Man blir her bedt om å skrive inn en tekst om hva de nye forandringene er. I dette tilfellet kan man skrive inn for eksempel «La til hjelpemeny og fikset passordrutinene». Dette blir lagret i en logg sammen med brukernavnet til vedkommende som utførte forandringene, og man kan eventuelt gå tilbake i loggen og lese om alle forandringer som er blitt gjort hvis man trenger det. For å få med seg alle forandringene som er gjort, er en "cvs -u diff >/tmp/forskjeller.txt" et godt hjelpemiddel for å se hvordan filen skiller seg fra den versjonen som ligger i depotet. Denne kommandoen kan kjøres før "cvs commit" for å hjelpe på oversikt og hukommelse. Når dette er gjort, vil andre kunne skrive cvs checkout superedit (hente en ny, oppdatert versjon) eller cvs update superedit (oppdatere en allerede eksisterende versjon som man har liggende) og få siste versjon av filene som det kan hakkes i vei på. ===Revisjonsnummer=== Hver ny versjon av hver fil får tildelt et «revisjonsnummer» som ikke er versjonsnummeret til programmet, men en refereranse til versjonen av den gjeldende ''filen''. En fil som for eksempel <code>index.c</code> kan ha revisjonsnummer <cite>1.34</cite>, som referer til akkurat ''denne'' versjonen av fila som ligger i depotet. Ved å legge inn ting som <code>$<!-- -->Id$</code> i kildekoden, oppdateres dette feltet ved hver oppdatering (cvs commit) slik at istedenfor <code>$<!-- -->Id$</code> blir det liggende ting som <blockquote><code>$<!-- -->Id: cvs-intro.html,v 1.1.2.27 2003/05/04 22:08:44 sunny Exp $</code> </blockquote> i fila. Dermed vet man hvilken versjon man har foran seg, og kan jobbe ut derfra. ==Kom i gang== ===Sett miljøvariabler=== For å gjøre livet lettere, kan miljøvariabler <span lang="en">(på engelsk «environment variables»)</span> settes til standardverdier så man slipper å skrive det samme om og om igjen. Hvis du vil ha depotet liggende i <code class="filnavn">/home/gunvald/depot</code>, kan du sette variabelen <cite>CVSROOT</cite> til katalogen den skal ligge i. For eksempel <blockquote><code>export CVSROOT=/home/gunvald/depot</code> </blockquote> hvis du bruker <cite>bash</cite>. Andre variabler er: ; CVSEDITOR : Editor som skal brukes når man skriver inn kommentarer under innlegging av filer. Normalt vil <cite>vi</cite>(1) sprette opp, men hvis du bruker andre editorer, kan du skrive <blockquote>export CVSEDITOR=joe </blockquote> hvis det er <cite>joe</cite>(1) som er favoritten. ; CVS_RSH : Hvilket program som skal brukes ved kommunikasjon med CVS-serveren. Settes normalt til Secure Shell i og med at <cite>rsh</cite>(1) (Remote SHell) i stadig mindre grad blir brukt: <blockquote>export CVS_RSH=ssh </blockquote> ===Oppretting av depot=== For at du skal kunne arkivere filer, må depotet initialiseres. Hvis du vil ha den i eksempelvis <code class="filnavn">/home/gunvald/depot</code>, skriver du: <blockquote><code>cvs -d /home/gunvald/depot init</code> </blockquote> Hvis katalogen <code class="filnavn">depot/CVSROOT</code> er blitt laget, ble depotet opprettet, og du kan begynne bruken av CVS. Merk at dette må gjøres innlogget med tilgang til selve katalogen, forsøk på å gjøre det via CVS-serveren eller via nettet vil ikke fungere. Det vil imidlertid ikke være noe problem, i og med at dette er noe som kun gjøres en gang. Ingen av de andre utviklerne vil trenge å gjøre dette når depotet er opprettet. ===Oppretting av arbeidsområde=== Vi skal nå legge inn filer. Men først trenger vi en plass å jobbe. Det som er gjort nå, er kun opprettelsen av et tomt depot uten filer. Lag deg en arbeidskatalog, for eksempel <code class="filnavn">/home/gunvald/src/cvs</code>. Gå dit og kjør <blockquote>cvs -d /home/gunvald/depot co . </blockquote> Noe lignende som dette skal skje: 03:31:07 gunvald@carmbb:~/src/cvs$ cvs -d /home/gunvald/depot co . cvs checkout: Updating . cvs checkout: Updating CVSROOT U CVSROOT/checkoutlist U CVSROOT/commitinfo U CVSROOT/config U CVSROOT/cvswrappers U CVSROOT/editinfo U CVSROOT/loginfo U CVSROOT/modules U CVSROOT/notify U CVSROOT/rcsinfo U CVSROOT/taginfo U CVSROOT/verifymsg 03:31:25 gunvald@carmbb:~/src/cvs$ Strukturen er nå installert, og du kan gå i gang med å opprette kataloger og filer. 03:57:19 gunvald@carmbb:~/src/cvs$ mkdir greier 03:57:41 gunvald@carmbb:~/src/cvs$ cvs add greier Directory /home/gunvald/depot/greier added to the repository 03:57:45 gunvald@carmbb:~/src/cvs$ cd greier/ 03:57:48 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ vim fil.txt 03:58:05 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ Vi har nå i teorien laget en fil som vi vil lagre. Den består i all sin oppfinnsomhet av disse to linjene: $<!-- -->Id$ Dette er en test. Innlegging av filer skjer i to trinn i CVS: # '''Merking av fila for lagring.''' Ingen forandringer blir gjort i depotet, kun en «dummy»-entry blir lagt til i <code class="filnavn">CVS/Entries</code> i katalogen du står i nå. Den vil nå bli lagt til ved neste cvs checkin. # '''Opprettelse av ny revisjon og lagring i CVS.''' Gjøres med kommandoen «cvs ci». Man kan skrive inn en kommentar om hva som er gjort. Dette vil siden kunne listes ut så man kan få en komplett historie over utviklingen til fila. Det er på dette tidspunktet depotet blir oppdatert. 04:04:26 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs add fil.txt cvs add: scheduling file `fil.txt' for addition cvs add: use 'cvs commit' to add this file permanently 04:04:44 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ Ved å utføre kommandoen <blockquote>cvs ci </blockquote> starter editoren som er spesifisert i miljøvariabelen <cite>CVSEDITOR</cite> med denne statusrapporten: CVS: ---------------------------------------------------------------------- CVS: Enter Log. Lines beginning with `CVS:' are removed automatically CVS: CVS: Committing in . CVS: CVS: Added Files: CVS: fil.txt CVS: ---------------------------------------------------------------------- Det vises her hva som vil skje ved en cvs checkin — hvilke filer som er modifisert, lagt til eller fjernet. Teksten som her er lagt inn av CVS vil bli strippet bort, og på linjene over eller under denne meldingen kan du skrive inn en kommentar om hva som er gjort i denne versjonen, og deretter avslutte editoren. Hvis du lagret en ny versjon av denne filen, blir filen(e) lagt inn i CVS. Avsluttet du derimot editoren uten å lagre tekstfilen, kommer denne meldingen opp: Log message unchanged or not specified a)bort, c)ontinue, e)dit, !)reuse this message unchanged for remaining dirs Action: (continue) Du kan her velge å avbryte innleggingen, fortsette selv om loggmeldingen er uforandret, starte redigeringen av teksten en gang til, eller bruke den samme meldingen for alle underkataloger. 04:05:28 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs ci cvs commit: Examining . RCS file: /home/gunvald/depot/greier/fil.txt,v done Checking in fil.txt; /home/gunvald/depot/greier/fil.txt,v <-- fil.txt initial revision: 1.1 done 04:06:11 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ Fila er nå lagt inn i depotet og eventuelle andre brukere kan hente den ut ved hjelp av cvs update eller cvs checkout . Hvis du nå skriver fila ut, vil du se at den er blitt forandret: 07:27:05 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cat fil.txt $<!-- -->Id: fil.txt,v 1.1 2002/12/12 03:06:10 gunvald Exp $ Dette er en test. 07:27:11 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ Der det sto $<!-- -->Id$ er nå filnavnet, datoen og brukeren som lagret versjonen i CVS lagt inn. Hvis du vil ha en oversikt over hva som er skjedd med fila, har vi metoder: <pre> 04:53:57 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs log fil.txt RCS file: /home/gunvald/depot/greier/fil.txt,v Working file: fil.txt head: 1.2 branch: locks: strict access list: symbolic names: keyword substitution: kv total revisions: 2; selected revisions: 2 description: ---------------------------- revision 1.2 date: 2002/12/12 03:12:17; author: gunvald; state: Exp; lines: +2 -1 Andre versjon her. ---------------------------- revision 1.1 date: 2002/12/12 03:06:10; author: gunvald; state: Exp; Første versjon. ============================================================================= 04:53:59 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ </pre> Du kjenner nå til hovedprinsippene bak CVS, og vi kan gå løs på neste seksjon, som er alle kommandoene listet alfabetisk så man lettere kan lete seg fram til den man vil ha. ==CVS-kommandoer== ===cvs add=== Merker en fil for innleggelse i databasen. Neste gang en «cvs commit» gjøres, vil filen bli lagt til. ===cvs admin=== Administrasjon av filer. Mange forskjellige endringer kan gjøres, som å forandre filtyper, forandre kommentarer og beskrivelser, slette revisjoner og mye annet. En mektig kommando. ===cvs annotate=== List ut versjonen som ligger i databasen med en anmerkning foran hver linje om når siste forandring på den linja ble gjort. Kan brukes til lokalisering av tidspunkt når endringer ble gjort i det området i fila. 04:14:21 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs ann fil.txt Annotations for fil.txt *************** 1.2 (gunvald 12-Dec-02): $<!-- -->Id: fil.txt,v 1.1 2002/12/12 03:06:10 gunvald Exp $ 1.1 (gunvald 12-Dec-02): Dette er en test. 1.2 (gunvald 12-Dec-02): Denne linja ble lagt til i revisjon 1.2 . 04:14:27 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ Synonym: «cvs ann» ===cvs checkout=== Hent filer ut fra databasen. Standard oppførsel fra CVS er å hente ut siste versjon, men et tidspunkt eller spesiell versjon kan spesifiseres. ; '''cvs checkout megaprog''' : Hent siste versjon av modulen <cite>megaprog</cite> og legg det i en katalog med samme navn. ; '''cvs checkout -d annendir -D "1998-07-10 18:00" megaprog''' : Rekonstruer filene fra modulen <cite>megaprog</cite> sånn som de var på et spesielt tidspunkt og legg dem i en katalog som heter <cite>annendir</cite> . ; '''cvs checkout -r testing''' : Hent versjonen som er merket som «testing». Dette kan være en versjon som er merket («cvs tag»), eller det kan være en utviklingsgren («cvs tag -b»). Synonym: «cvs co» ===cvs commit=== Legg inn en ny versjon av filene inn i databasen. Lokale endringer som er gjort vil bli loggført, og andre brukere vil få tilgang til endringene når kommandoen er fullført. Legg merke til at det er først ved utføring av denne kommandoen at databasen blir oppdatert hvis man har brukt kommandoene «cvs add» og «cvs remove». Synonym: «cvs ci» ===cvs diff=== Lag en «diff» av forskjellene mellom to utgaver av filene. En spesifikk versjon eller et tidspunkt kan spesifieres. ; '''cvs diff -r ver_1_00''' : Vis hvilke forandringer som er gjort siden revisjon/tag <cite>ver_1_00</cite> ; '''cvs diff -r ver_0_32 -r first_public''' : Vis forandringer mellom versjon <cite>ver_0_32</cite> og <cite>first_public</cite> ; '''cvs diff -r 1.13 index.cgi''' : Se hva som er gjort siden revisjon 1.13 av filen <cite>index.cgi</cite>. ; '''cvs diff -D "<nowiki>2001-05-17 12:00</nowiki>"''' : Forandringer siden en viss dato. ; '''cvs diff -D "<nowiki>2001-05-17 12:15&lt;2001-05-19 17:12</nowiki>"''' : Forandringer mellom to tidspunkter. ; '''cvs diff -D "1 month ago"''' : Viser forandringer som er gjort siste måneden. Flere tidsenheter kan brukes, eksempelvis «day» og «year». En kommando som kan brukes hvis sjefen spør: «Hva har du egentlig ''gjort'' den siste uka?» ☺ ; '''cvs diff -D "3 months ago&lt;3 weeks ago" *.c *.h''' : Vis hva som skjedde med alle filer som slutter på «.c» og «.h» i perioden 3 måneder siden til 3 uker siden. 04:12:32 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs diff -u -r 1.1 cvs diff: Diffing . Index: fil.txt =================================================================== RCS file: /home/gunvald/depot/greier/fil.txt,v retrieving revision 1.1 retrieving revision 1.2 diff -u -u -r1.1 -r1.2 --- fil.txt 12 Dec 2002 03:06:10 -0000 1.1 +++ fil.txt 12 Dec 2002 03:12:17 -0000 1.2 @@ -1,2 +1,3 @@ -$<!-- -->Id: fil.txt,v 1.1 2002/12/12 03:06:10 gunvald Exp $ +$<!-- -->Id: fil.txt,v 1.2 2002/12/12 03:12:17 gunvald Exp $ Dette er en test. +Denne linja ble lagt til i revisjon 1.2 . 04:12:42 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ ===cvs export=== Eksporter filer fra databasen. Nesten lik «cvs checkout», men «CVS»-katalogene blir ikke laget, og man må spesifisere hvilken versjon som skal hentes. Denne kommandoen brukes for eksempel når man skal lage en versjon klar for distribusjon. ===cvs history=== Lag en oversikt over hva som har skjedd med filene. For eksempel hvem som har hentet eller lagt til filer. Synonym: «cvs hi» ===cvs import=== Importer filer inn i CVS. Kan brukes hvis store katalogstrukturer skal legges inn, eller en spesiell versjon skal importeres direkte fra kildekodekatalogen. Synonym: «cvs imp» ===cvs init=== Initialiser et nytt depot som ikke finnes fra før. ===cvs log=== List historien til fila med tags og kommentarer som er lagt ved checkin. ===cvs login=== Logg inn på en CVS-server via «pserver»-protokollen. ===cvs logout=== Fjerner brukernavn og passord fra <code>.cvspass</code> i hjemmekatalogen din. Du er nå per definisjon logget ut, og må angi brukernavn og passord neste gang du skal kontakte depotet. ===cvs remove=== Merker en eller flere filer for sletting. Filene blir ikke slettet fra CVS før kommandown «cvs commit» er utført. Det vil fortsatt være mulig å hente filene tilbake eller sammenligne to forskjellige versjoner av de slettede filene. ===cvs status=== Vis status på filene som ligger lokalt, sammenlignet med versjonen som ligger i databasen. <pre> 04:17:06 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs stat fil.txt =================================================================== File: fil.txt Status: Up-to-date Working revision: 1.2 Thu Dec 12 03:12:17 2002 Repository revision: 1.2 /home/gunvald/depot/greier/fil.txt,v Sticky Tag: (none) Sticky Date: (none) Sticky Options: (none) 04:17:09 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ </pre> ===cvs tag=== ====Merk en fil med symbolsk navn==== Når en ny versjon slippes, kan alle filene som hører med merkes/tagges så de enten hører med til samme gruppe, eller enkelte filer kan merkes hvis det er noe spesielt med dem. <pre> 02:09:21 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs tag andre_versjon fil.txt T fil.txt 02:09:31 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs log fil.txt RCS file: /home/gunvald/depot/greier/fil.txt,v Working file: fil.txt head: 1.3 branch: locks: strict access list: symbolic names: andre_versjon: 1.3 keyword substitution: kv total revisions: 3; selected revisions: 3 description: ---------------------------- revision 1.3 date: 2002/12/12 04:07:23; author: gunvald; state: Exp; lines: +3 -2 Det blir nok store ting av denne fila, skal du se. ---------------------------- revision 1.2 date: 2002/12/12 03:12:17; author: gunvald; state: Exp; lines: +2 -1 Andre versjon her. ---------------------------- revision 1.1 date: 2002/12/12 03:06:10; author: gunvald; state: Exp; Første versjon. ============================================================================= 02:09:47 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ </pre> Revisjon 1.3 har nå fått navnet «andre_versjon». Det var jo greit nok. Men etterhvert kommer vi fram til at det er mer logisk å sette dette merket på revisjon 1.2 . Det første vi da må gjøre, er å slette merket: 02:18:55 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs tag -d andre_versjon fil.txt D fil.txt 02:19:09 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ Sett merket på den nye plassen: 02:21:27 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs tag -r 1.2 andre_versjon fil.txt T fil.txt 02:21:44 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ Dette kan også gjøres i en operasjon ved å legge til "-F", det flytter merket til den nye revisjonen hvis det eksisterer på denne filen fra før. Hent ut siste versjon av filene og merk dem som «release_candiate_1»: 02:26:31 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs -q upd -dA 02:26:41 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs tag release_candidate_1 cvs tag: Tagging . T fil.txt T snadder.txt 02:27:12 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ ====«Branching»==== Hvis «-b»-parameteret spesifiseres etter tag-kommandoen, vil den nåværende grenen bli splittet i to, og man kan drive separat utvikling i en egen, separat rekkefølge som ikke vil blande seg med andre versjoner. Det kan være fordi det er en eksperimentell versjon, eller man vil for eksempel rette en feil i akkurat den versjonen uten å blande inn nyere versjoner. Vi kan for eksempel splitte utviklingen av fila vår — <code>fil.txt</code> — i en egen gren som springer ut fra revisjon 1.2 . Først setter vi fila til revisjon 1.2: 01:38:14 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs upd -r 1.2 fil.txt U fil.txt 01:38:24 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ Deretter kjører vi tag-kommandoen som sammen med «-b» lager en splitt: 01:38:24 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs tag -b spesialversjon fil.txt T fil.txt 01:41:49 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ Vi (du) har nå opprettet en egen gren som springer ut av hovedgrenen i fil.txt , og den heter «spesialversjon». Men vi befinner oss fortsatt på hovedgrenen, så for at nye endringer skal bli lagret til den nye grenen, er det enkleste å «bevege seg til den». Dette gjøres ved å oppdatere seg til denne grenen med cvs update: 01:55:55 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs upd -r spesialversjon cvs update: Updating . cvs update: snadder.txt is no longer in the repository 01:56:14 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ Her ser vi at filen <code>snadder.txt</code> forsvinner, den var ikke med på den nye grenen som ble laget. <code>fil.txt</code> ligger der fortsatt, men vi jobber nå på den versjonen som ligger på «spesialversjon»-grenen. Dette ser vi med «cvs stat»: <pre> 01:59:51 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs stat fil.txt =================================================================== File: fil.txt Status: Up-to-date Working revision: 1.2 Fri Apr 11 23:38:23 2003 Repository revision: 1.2 /home/gunvald/depot/greier/fil.txt,v Sticky Tag: spesialversjon (branch: 1.2.2) Sticky Date: (none) Sticky Options: (none) 01:59:56 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ </pre> «Sticky tag» beskriver på hvilken gren denne fila er aktiv, eller om den er låst til en spesiell revisjon. Vi gjør nå noen små forandringer, for eksempel legger til en linje og deretter sjekker den inn i CVS: 02:03:55 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ vim fil.txt 02:04:49 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs ci cvs commit: Examining . Checking in fil.txt; /home/gunvald/depot/greier/fil.txt,v <-- fil.txt new revision: 1.2.2.1; previous revision: 1.2 done 02:06:55 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ Når du står i editoren vil en «Tag:»-linje komme til syne og vise at du er i ferd med å legge fila til på en sidegren og ikke på hovedgrenen: CVS: ---------------------------------------------------------------------- CVS: Enter Log. Lines beginning with `CVS:' are removed automatically CVS: CVS: Committing in . CVS: CVS: Modified Files: CVS: Tag: spesialversjon CVS: fil.txt CVS: ---------------------------------------------------------------------- Den nye versjonen som ble lagt inn har nå fått et utvidet revisjonsnummer, to ekstra sifre er lagt til under «1.2»-grenen. «No har me juksa litt» og gjort et par småting på fila som ikke er beskrevet her, og en «cvs log» gir nå dette resultatet: <pre> 22:57:16 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ cvs log fil.txt RCS file: /home/gunvald/depot/greier/fil.txt,v Working file: fil.txt head: 1.4 branch: locks: strict access list: symbolic names: spesialversjon: 1.2.0.2 release_candidate_1: 1.3 andre_versjon: 1.2 keyword substitution: kv total revisions: 6; selected revisions: 6 description: ---------------------------- revision 1.4 date: 2003/04/15 20:57:15; author: gunvald; state: Exp; lines: +2 -1 En linje lagt til på hovedgrenen. ---------------------------- revision 1.3 date: 2002/12/12 04:07:23; author: gunvald; state: Exp; lines: +3 -2 Det blir nok store ting av denne fila, skal du se. ---------------------------- revision 1.2 date: 2002/12/12 03:12:17; author: gunvald; state: Exp; lines: +2 -1 branches: 1.2.2; Andre versjon her. ---------------------------- revision 1.1 date: 2002/12/12 03:06:10; author: gunvald; state: Exp; Første versjon. ---------------------------- revision 1.2.2.2 date: 2003/04/15 20:55:22; author: gunvald; state: Exp; lines: +2 -1 Enda en linje lagt til i spesialversjonen. ---------------------------- revision 1.2.2.1 date: 2003/04/12 00:06:54; author: gunvald; state: Exp; lines: +2 -1 Lagt til på utviklingsgrenen «spesialversjon». ============================================================================= 22:57:19 gunvald@carmbb:~/src/cvs/greier$ </pre> Utviklingen kan visualiseres på denne måten: ─┬─ 1.1 Første versjon │ ├─ 1.2 Andre versjon │ │ │ ├─ 1.2.2.1 Lagt til på utviklingsgrenen «spesialversjon» │ │ │ └─ 1.2.2.2 Enda en linje lagt til i spesialversjonen. │ ├─ 1.3 Det blir nok store ting av denne fila, skal du se │ └─ 1.4 En linje lagt til på hovedgrenen. Hovedgrenen har kontinuerlige revisjoner til og med 1.4, og på revisjon 1.2 er det lagt inn en splitt der parallell utvikling kan gjøres. Revisjonsnumrene vil her være 1.2.2.x , og du vil ved å se på dem være i stand til å se hvilke versjoner revisjonene stammer fra. ===cvs update=== Oppdater de lokale filene. Hvis ingen valg spesifiseres til denne kommandoen, oppdateres versjonen til den siste som er på denne utviklingsgrenen. ; '''cvs update -D "4 days ago"''' : Oppdater filene til sånn som de var for 4 døgn siden. ; '''cvs update -r spesialversjon''' : Skift utviklingsgren til «spesialversjon». De fleste videre kommandoer vil kun skje på denne grenen, uavhengig av andre versjoner. ====Statusmeldinger ved cvs update==== ; '''U filnavn''' : Fila ble oppdatert. Den var eldre enn den som lå i databasen, eller den har blitt lagt til. ; '''P filnavn''' : Som «U», men CVS-serveren sendte en patch istedenfor hele fila. Resultatet er det samme. ; '''A filnavn''' : Fila er lagt til med «cvs add», men «cvs checkin» er ikke blitt kjørt enda. Den er dermed ikke tilgjengelig fra databasen enda. ; '''R filnavn''' : Fila er merket for sletting og vil bli slettet fra denne utviklingsgrenen ved neste «cvs checkin». ; '''M filnavn''' : Du har modifisert fila uten å kjøre «cvs checkin». ; '''C filnavn''' : En konflikt har oppstått med denne fila. ; '''? filnavn''' : Denne fila er ikke lagt inn i CVS og er dermed ukjent. Synonym: «cvs upd» ===cvs version=== Skriv ut versjonsnummeret av CVS som kjøres lokalt og eventuelt serveren som filene i katalogen ligger på. 927 3981 2006-01-15T23:53:27Z 80.141.124.101 flag under new name on commons <center> <big><BIG><BIG>'''Bonvenon! '''</BIG></BIG></big><br/> <BR><BR> <center>[[Image:Flag of Esperanto.svg|450px]] [[w:no:esperanto|Esperanto]] <big>'''[[Esperanto: Enhavo|Iru al la enhavo<B><SMALL>&gt;&gt;</small></B>]]''' </big><br> </center> 929 2209 2005-04-10T15:34:34Z 85.165.244.164 #REDIRECT [[Sniper]] 930 2210 2005-04-20T11:52:39Z 195.35.129.160 [[Esperanto| <<Esperanto]] === Tabelo de enhavo === Situacioj kaj konversacioj kun vortaro *[[Esperanto: Leciono 0|Leciono 0: Enkonduko ]] *[[Esperanto: Leciono 1|Leciono 1: Kiel prezenti ]] *[[Esperanto: Leciono 2|Leciono 2: Vojagxado ]] *[[Esperanto: Leciono 3|Leciono 3: Rekreacio ]] *[[Esperanto: Leciono 4|Leciono 4: La familio ]] *[[Esperanto: Leciono 5|Leciono 5: La lernejo ]] *[[Esperanto: Leciono 6|Leciono 6: Butikumi ]] *[[Esperanto: Leciono 7|Leciono 7: En la domo ]] *[[Esperanto: Leciono 8|Leciono 8: Medicina helpo]] *[[Esperanto: Leciono 9|Leciono 9: La Esperanto movado]] 931 2211 2005-04-21T13:33:53Z 195.35.129.113 [[Esperanto:_Enhavo| <<Enhavo]] ===LA ALFABETO=== La Esperanto alfabeto konsistas el la sekvaj 28 literoj: A, B, C, Ĉ, D, E, F, G, Ĝ, H, Ĥ, I, J, Ĵ, K, L, M, N, O, P, R, S, Ŝ, T, U, Ŭ, V, Z a, b, c, ĉ, d, e, f, g, ĝ, h, ĥ, i, j, ĵ, k, l, m, n, o, p, r, s, ŝ, t, u, ŭ, v, z *[http://www.esperanto.no/info_no/kvaer/gramm.shtml Esperanto-minigrammatikk] 932 2212 2005-04-20T12:04:51Z 195.35.129.160 [[Esperanto:_Enhavo| <<Enhavo]] == Dialogo 1 == Du bonaj geamikoj, Lidja kaj Karlo, renkontiĝas: {| style="border: solid 1px #808000; background: #FFF8E8; margin: 2em; padding: 1em;" | |''Lidja'': Saluton Karlo. Kiel vi fartas? <br/> ''Karlo'': Mi fartas bone, kaj vi? <br/> ''Lidja'': Mi ankaŭ fartas bone. <br/> ''Karlo'': Ĉu io nova? <br/> ''Lidja'': Ne multe. <br/> ''Lidja'': Adiaŭ, Karlo. <br/> ''Karlo'': Adiaŭ, ĝis morgaŭ. <br/> |} 933 3192 2005-09-24T00:14:21Z Sunny256 13 gengi → gjengi {{Musikk_TOC}} Denne boken tar for seg ulike musikkteoretiske områder som hørelære og satslære. Vi håper at wikibooks i fremtiden vil få mulighet til å gjengi noter på en noenlunde forsvarlig måte, for eksempel noe liknende slik man kan gjengi matematiske formler. Ta en titt på [[Musikk/Stilmanual|stilmanualen vår]] om du skal skrive noe her. Trenger du hjelp, se [[Wikibooks:Hjelp|hjelpesidene]]. <div style="float:right; margin-bottom:10px;">[[Musikk/Bidragsytere|Bidragsytere]]</div> 934 2862 2005-07-08T11:38:55Z August 16 <div align="center"> {| width="75%" cellspacing="0" |style="background-color: #e6e6e6; border: 1px solid #cccccc; padding: 0.5em; font-size: small; text-align: center;" valign=top| <h2>[[Musikk|Musikk - hovedsiden]]</h2> [[Musikk/Grunnleggende|Grunnleggende]] | [[Musikk/Satslære|Satslære]] | [[Musikk/Hørelære|Hørelære]] | [[Musikk/Jazzteori|Jazzteori]] |} </div> 935 2215 2005-05-01T15:06:46Z August 16 {| cellspacing="0" style="background-color: #e6e6e6; margin-left: 1em; float:right; border: 1px solid #cccccc; font-size: small; text-align: center;" valign=top ! Kapitler |- ! [[Musikk|Hovedsiden]] |- | [[Musikk/Grunnleggende|Grunnleggende]] |- | [[Musikk/Satslære|Satslære]] |- | [[Musikk/Hørelære|Hørelære]] |} 936 2216 2005-05-01T15:50:06Z August 16 /* Generelt */ {{Musikk_TOC}} Artikler og tekst om grunnleggende musikkteori. == Generelt == *[[Musikk/Grunnleggende_notelesning|Grunnleggende notelesning]] *[[Musikk/Kvintsirkelen|Kvintsirkelen]] == Begreper == *[[Musikk/skala|Skalaer]] *[[Musikk/tonehøyde|Tonehøyde]] 937 2217 2005-04-22T10:58:59Z 80.202.10.99 {{Musikk_TOC}} Satslære er harmonilære og musikkanalyse. Harmonilæren viser hvordan man skal harmonere innenfor dnen vanlige, tonale stilen, mens musikkanalysen hjelper til med å forstå musikkens konstruksjon. *[[Musikk/Grunnleggende_harmonilærebegreper|Grunnleggende harmonilærebegreper]] *[[Musikk/Stemmeføring|Stemmeføring]] *[[Musikk/Akkordsymboler|Akkordsymboler]] *[[Musikk/Kadenser|Kadenser]] *[[Musikk/Bitreklanger|Bitreklanger]] *[[Musikk/Dissonerende akkorder|Dissonerende akkorder]] *[[Musikk/Modulasjon|Modulasjon]] 938 2218 2005-05-17T23:20:45Z August 16 {{Musikk_TOC}} Hørelære omfatter gehørstrening og notelesning. == Tenk trinn! == *[[Musikk/Hva_er_trinn|Hva er trinn?]] == Øvelser == *[[Musikk/Grunntonefølelse|Grunntonefølelse]] 939 4163 2006-05-07T13:35:41Z 83.243.130.198 /* Leie */ pianoet går opp til femstrøken c -- [[Bruker:Pladask]] {{Musikk_TOC_LITEN}} == Notasjon == ===Stemmeomfang=== Når man skriver for et gitt ensemble, er det naturligvis viktig å vite hva instrumentet kan og ikke kan. På høyt nivå tar man hensyn til alle instumentets muligheter og klanger, men i første omgang holder det å konsentrere seg om omfanget. == Samklang == == Doblinger == Har man et arrangement med vanlige treklanger og man arrangerer for fire stemmer, betyr naturlig nok det at en av tonene i treklangen må dobles, altså fremtre samtidig i to stemmer. == Posisjon == En akkords posisjon defineres ut av hvilken tone i akkorden som er i akkordens øverste stemme, altså sopranstemmen. De ulike posisjonene er oktav-, ters- og kvintposisjon. == Leie == Leie betyr hvor høyt eller lavt en rekke toner ligger. Når man skriver for en gitt besetning må man være klar over hvilket leie/toneleie de ulike stemmene råder over. Skriver man for piano har man alle tonene fra ''a subkontra'' til ''femstrøken C''. Andre instrumenter varierer omfanget fra utdøver til utdøver, som f.eks stemmen og blåseinstrumenter. Leie kan også være forholdet mellom flere toner. Her skiller man mellom tett og spredt leie. Tett leie vil si at alle tonene i akkorden ligger så tett inntil hverandre som mulig. Spredt leie er det "motsatte" - akkordtonene ligger ikke helt inntil hverandre, men med akkorden spredt utover i flere leier. 940 2220 2005-04-22T10:59:44Z 80.202.10.99 {{Musikk_TOC_LITEN}} 941 4174 2006-05-09T12:51:49Z EivindS 72 lagt til flere akkorder {{Musikk_TOC_LITEN}} '''Akkordsymboler''' blir brukt i mange stilarter, særlig innenfor improvisert musikk, som retningslinjer for en utøver istedetfor utskrevne stemmer/noter. Det mest typiske eksempelet er kanskje en [[musikk/12-taker|tolvtakters]] blues i E. == Altererte akkorder == Endringer i en dur-/moll-treklang kaller vi alterering. Hvilke endringer eller ekstra toner som skal spilles i tillegg til treklangen angis av tall bak akkorden. Et eksempel er septimakkorden; tallet bak akkorden angir hvilken tone i skalaen talt fra grunntonen en skal spille i tillegg til den angitte akkorden. Tallet skrives bakerst, ofte i hevet skrift. (C<sup>7</sup>) ===<sup>7</sup> ''(Septimakkord)''=== '''Septimakkord med liten septim''' (f. eks C<sup>7</sup>) er en firklang som består av en dur-treklang og en lav septim. Den skrives som en vanlig dur-treklang med et syvtall bak. '''Eks''': C<sup>7</sup> gir tonene ''C, E, G og Bb'', G<sup>7</sup> gir tonene ''G, H, D og F''. ===<sup>maj7</sup> ''(Septimakkord med stor septim)''=== '''Septimakkorden med stor septim''' (f. eks C<sup>maj7</sup>) er en firklang som består av en dur-treklang og en stor septim. Den skrives som en vanlig dur-treklang med <sup>maj7</sup> bak. '''Eks''': C<sup>maj7</sup> gir tonene ''C, E, G og H'', G<sup>7</sup> gir tonene ''G, H, D og F#''. ===<sup>m7</sup> ''(Moll-septimakkord)''=== '''Moll-septimakkorden''' er en firklang som består av en moll-treklang og en lav septim. Den skrives som en vanlig moll-treklang med et syvtall bak. '''Eks''': Cm<sup>7</sup> gir tonene ''C, Eb, G og Bb'', Gm<sup>7</sup> gir tonene ''G, Bb, D og F''. ===<sup>sus4</sup> ''(Sus-akkord)''=== '''Sus-akkorden''' er en forholdningsakkord der [[ters]]en byttes ut med en [[kvart]]. Akkorden gir en hvis spenning og løses ofte opp til en durakkord. '''Eks''': C<sup>sus4</sup> eller bare C<sup>sus</sup> gir tonene ''C, F, G''. ===<sup>dim</sup> ''(Dim-akkord)''=== '''Dim-akkorden''' er en spenningsakkord bygd opp av små terser. '''Eks''': C<sup>dim</sup> gir tonene ''C, Eb, Gb, A''. 942 4188 2006-05-29T09:04:11Z 194.19.25.153 {{Musikk_TOC_LITEN}} En kadens er en akkordrekke bestående av hovedtreklangene, som avsluttes med tonica. I tradisjonell satslære skal et arrangement avsluttes med en kadens. Her er de ulike typene kadenser: *Autentisk kadens: D - T *Plagal kadens: S - T *Halvslutning: T - D - S - D *Tonal kadens: T - S - D - T *Skuffende kadens: D - Ts 943 4190 2006-05-29T17:25:34Z 81.191.138.162 {{Musikk_TOC_LITEN}} En hver toneart innholder sju toneartsegne treklanger: tre hovedtreklanger (Tonika, Subdominant og Dominant) og fire bitreklanger. Disse opptrer som medianter (Tm, Sm og Dm) eller stedsfortredere for hovedtreklangene (Ts, Ss og Ds). En mediant ligger en ters over funksjonen den erstatter f. eks Tonika mediant (Tm) som i C-dur blir Em. En stedsfortreder ligger en ters under funksjonen den erstatter f. eks Ts som i C- dur blir Am. Ts må ikke forveksles med Tonika parallel (Tp). 944 2224 2005-04-22T11:00:18Z 80.202.10.99 {{Musikk_TOC_LITEN}} 945 2225 2005-04-22T11:00:24Z 80.202.10.99 {{Musikk_TOC_LITEN}} 947 2227 2005-04-22T11:16:43Z August 16 En liste over de mestskrivende bidragsytere. Spør på [[Diskusjon:Musikk/Bidragsytere|diskusjonssidene]] før du legger til navnet ditt her. ---- [[Bruker:August|August Lilleaas]] - startet boken og har skrevet mesteparten av den. 949 2229 2005-04-22T12:03:29Z 80.202.10.99 Følgende '''skal''' være med i alle artikler: *Legg til <nowiki>{{Musikk_TOC_SMALL}}</nowiki>. Dette viser den lille kapitteloversikten. 950 4466 2006-07-10T22:39:55Z Gangleri 52 +InterLang Administratorer er brukere som har flere rettigheter en vanlige brukere. Man må ha bidratt en del, og generelt bli stolt på av andre medlemmer for å få denne statusen. I tillegg må man være villig til å jobbe en del og være tilgjengelig, da oppgaven som administrator er en tidkrevende oppgave. For tidligere administrator-søknader, se [[Wikibooks:Godtatte_administratorer|listen over godtatte søknader]]. == Hva gjør en administrator? == *Redigere beskyttede sider, samt velge om de skal være beskyttet eller ikke beskyttet. Dette er først og fremst for å kontrollere innholdet for vandalisme, slik at ikke hvem som helst kan f.eks. slette alt på forsiden og legge inn et bilde av hamsteren sin. Dette kan man i prinsippet gjøre på de andre sidene som ikke er beskyttet, men dette ville ha vært særlig skadelig for forsiden. *Slette sider. Noen ganger lager man en side ved en feil, andre ganger følger den ikke retningslinjene til wikibooks (beskyttet av opphavsrett, lovstridig innhold etc.). Dermed kan den slettes, og dette kan gjøres av administratorer. *Slette bilder. *Blokkere IP-adresser og brukere. Dersom en bruker eller en IP-adresse har begått vandalisme, vil denne bli blokkert fra wikibooks. == Bli administrator == Skriv deg på denne listen om du ønsker å bli administrator! == Nåværende administratorer == ===[[Bruker:August]]=== Hovedadministrator på wikibooks. For mer info om vedkommende, se [[Bruker:August|brukersiden]]. ===[[Bruker:Eirik]]=== Eg ynskjer å bli administrator her på Wikibooks, sidan eg har gjort ein del redigeringar og synest vi treng fleire administratorar. --{{Bruker:Eirik/sign}} 23. des 2005 kl.18:46 (UTC) :Har satt deg som administrator. Lykke til, og kontakt meg om det er noe! --[[Bruker:August|August]] 24. des 2005 kl.21:48 (UTC) ===[[Bruker:Kurtber]]=== Eg ynskjer óg å ta på meg administratorverv, delvis på opmoding frå Eirik, og fordi eg trur at Wikibooks har godt av å ha so mange administratorar at det regelmessig er administratorar til stades på sidene (vi treng med andre ord fleire administratorar ;-)) {{Brukar:Kurtber/sign}} 23. des 2005 kl.22:49 (UTC) :Har satt deg som administrator. Lykke til, og kontakt meg om det er noe! --[[Bruker:August|August]] 24. des 2005 kl.21:49 (UTC) [[Kategori:Wikibooks|Administratorer]] <!-- note: the links will be invalid if the project namespaces will change in other languages --> [[ar:ويكي الكتب:إداريون]] [[bg:Уикикниги:Администратори]] [[bs:Wikiknjige:Administracija]] [[ca:Viquillibres:Administradors]] [[cs:Wikiknihy:Správci]] [[da:Wikibooks:Administratorer]] [[de:Wikibooks:Administratoren]] [[en:Help:Administrators]] [[eo:Vikilibroj:Administrantoj]] [[es:Wikilibros:Bibliotecarios]] [[fi:Wikikirjasto:Ylläpitäjät]] [[fr:Wikilivres:Administrateur]] [[gl:Wikibooks:Administradores]] [[he:ויקיספר:מפעיל מערכת]] [[id:Wikibooks:Pengurus]] [[is:Wikibooks:Stjórnendur]] [[it:Wikibooks:Amministratori]] [[ja:Wikibooks:管理者]] [[la:Vicilibri:Administratores]] [[nl:Wikibooks:Moderator]] [[pl:Wikibooks:Administratorzy]] [[pt:Wikibooks:Administradores]] [[ro:Wikibooks:Cerere de Admin]] [[ru:Викиучебник:Администраторы]] [[simple:Wikibooks:Administrators]] [[sk:Wikibooks:Administrátori]] [[th:Wikibooks:ผู้ดูแลระบบ]] [[tr:Vikikitap:Yöneticiler]] [[vi:Wikibooks:Người quản lý]] [[pl:Wikibooks:Administratorzy]] [[vi:Wikibooks:Người quản lý]] [[zh:Wikibooks:管理员]] 953 4402 2006-07-08T21:54:44Z 81.231.159.24 '''Wikibooks''' er en samling med gratis bøker. Wikibooks er en WikiWiki, så hvem som helst kan lage eller redigere en modul ved å trykke på "rediger"-linken som vises øverst på hver eneste modul. Alt innholdet er lisensiert i forhold til [[GNU Free Doumentation Licence]]. Kort sagt vil det si at bidragsyterne har copyright på det de bidrar med, men at innholdet kan distribueres gratis hvordan man vil så lenge man henviser til kilden, altså wikibooks. [[Kategori:Wikibooks]] 954 3297 2005-10-06T14:50:55Z Eirik 33 #REDIRECT [[Wikibooks:Omdirigering]] 955 3307 2005-10-06T15:06:11Z Eirik 33 == Hva er omdirigering? == Omdirigering sender brukere automatisk fra en side til en annen. For eksempel, om man går til: http://no.wikibooks.org/wiki/Wikibooks:Omdirigering_test, eller trykker på en link til [[Wikibooks:Omdirigering test]], vil man automatisk havne her. Slik vil siden vises: <blockquote style="background-color: white; color: black; border:1px solid black; padding: 1em;"> <b><big>Wikibooks:Omdirigering</big></b><br> <small>(Omdirigert fra [[Wikibooks:Omdirigering test]])</small><br><br> ''(her kommer teksten)'' </blockquote> == Hvordan lager man en omdirigering? == For å lage en omdirigering skriver man dette på siden man vil omdirigere fra: <nowiki> #REDIRECT [[<siden man vil omdirigere til>]] </nowiki> og trykker «Lagre». [[Kategori:Wikibooks|Omdirigering]] 956 2234 2005-05-25T16:22:22Z August 16 Begynte artikkel meget sått. {{Musikk_TOC_LITEN}} Kort forklart leses noter på følgende måte: *Plassering i høyde angir hvilken tone det er. *Halsen viser noteverdien, altså lengde. 957 2235 2005-04-22T19:32:47Z 80.202.10.99 All tekst som legges inn i wikibooks er eiendom av fortatteren dersom annet ikke er spesifisert. 959 2934 2005-07-29T00:04:45Z 80.202.10.176 {{Musikk_TOC_LITEN}} Med trinn menes de ulike tonene (trinnene) i en [[Musikk/skala|skala]]. Skala er italiensk for stige, og dette er et godt bilde på hva en skala er: både en skala og en stige består av trinn! Man sier også at avstanden mellom trinnene varierer, og dette definerer de ulike skalatypene. Det finnes to typer trinn - hele og halve. Dur består for eksempel av "to hele og et halvt, tre hele og et halvt" trinn. Det er et utall av kombinasjoner av disse, men de vanligste skalaene har en kombinasjon av hele og halve som gjør at man ender opp på oktaven ovenfor der man startet. En oktav er til sammen tolv halve trinn. Et helt består av to halve. Da kan man si følgende om en durskala: En durskala består av ''To hele og et halvt, tre hele og et halvt''. Dette kan "oversettes" til: ''2 + 2 + 1 + 2 + 2 + 2 + 1 = 12''. Siden dette tilsammen blir tolv, er dette en skala som ender opp oktaven ovenfor utgangspunktet. Dette viser også at det var en god grunn til at matematikk og musikk ble satt i samme bås, da musikkteori kan være ganske matematisk. 960 4173 2006-05-09T12:16:23Z 193.214.40.20 {{Musikk_TOC_LITEN}} En skala er en samling noter satt i rekkefølge etter [[Musikk/tonehøyde|tonehøyde]]. '''Ulike skalaer''' *Dur *Moll *Moder/modal skala 961 2239 2005-05-25T16:23:28Z August 16 {{Musikk_TOC_LITEN}} Tonehøyde er oppfattelsen av [[W:frekvens|frekvensen]] til en lyd. En lyd med en stabil frekvens og bølgeform vil oppfattes som en enkelt tone. Man opererer vanligvis med faste tonehøyder, satt i forhold til [[Musikk/kammertone|kammertonen]] på 440hz. Den teknikken man bruker i dag stammer fra 1600-tallet, og heter [[Musikk/veltemperert|veltemperert stemming]]. 962 2240 2005-05-25T16:24:16Z August 16 fikset stor forbokstav i link til kvintsirkelen {{Musikk_TOC_LITEN}} '''Veltemperering''' er en form for stemming, og er den vanligste i dag. Denne stemmeformen gjør at man kan spille i en hvilken som helst [[Musikk/Toneart|toneart]], men konsekvensen av det er at ingen tonearter er helt rene. Skal man stemme et tangentinstrument slik at en toneart blir helt ren, blir de andre toneartene surere og surere jo lengere ut i [[Musikk/Kvintsirkelen|kvintsirkelen]] man kommer, og til slutt blir de ubrukelige. Derfor stemmer man slik at ingen tonearter er 100% rene, men at de er så like ved at man ikke vil legge merke til det. 963 2241 2005-05-25T16:19:52Z August 16 {{Musikk_TOC_LITEN}} Kvintsirkelen er en samling skalaer ordnet i rekkefølge etter antall fortegn. Systemet er at når man går opp en kvint i forhold til et utgangspunkt, legges det til et fortegn. For eksempel: Er man i C-dur, som er uten fortegn, er neste toneart i kvintriskelen G-dur, da G er en kvint ovenfor C. Det vil si at G-dur har ett fortegn. Fortegnet her blir kryss, siden man har gått opp. Går man ned, altså til F, som er en kvint nedenfor C, skal man legge til en b. Her er en grafisk fremtsilling av kvintsirkelen: [[Bilde:kvintsirkel.png]] 966 4472 2006-07-18T10:08:55Z 217.225.118.135 Wikibooks er drevet av non-profit organisasjonen [[Wikimedia:Home|Wikimedia Foundation]]. Wikimedia driver mange andre [[Wikipedia:Multilingual coordination|flerspråklige]] og [[Wikipedia:Opphavsrett|åpent-innhold]] wiki-prosjekter: {| border="0" width="100%" align="center" cellpadding="2" |- valign="top" | [[Image:Wikimedia-logo.svg|35px|Meta-Wiki]] | [[m:Main Page|'''Meta-Wiki''']]<br />Koordinering av alle wikimedias prosjekter | [[Image:Wikipedia-logo.png|35px|Wikipedia]] | [http://wikipedia.org/ '''Wikipedia''']<br /><small>([[:w:Hovedside|nb]])&nbsp;([[w:nn:Hovudside|nn]])</small><br />Den frie encyklopedien | [[Image:Commons-logo.svg|35px|Wikimedia Commons]] |class=plainlinks| [http://commons.wikimedia.org/ '''Commons''']<br /><small>([[:commons:Hovedside|nb]])&nbsp;([[:commons:Hovudside|nn]])</small><br />Åpent mediearkiv | [[Image:Wiktionary-logo-en.png|35px|<nowiki></nowiki>]] |class=plainlinks| [http://wiktionary.org/ '''Wiktionary''']<br /><small>([[wikt:Hovedside|nb]])&nbsp;([[wikt:nn:Hovudside|nn]])</small><br />Ordbok og synonymordbok |- valign="top" | [[Image:Wikiquote-logo.svg|35px|<nowiki></nowiki>]] |class=plainlinks| [http://wikiquote.org/ '''Wikiquote''']<br /><small>([[wikiquote:no:Hovedside|nb]])&nbsp;([[wikiquote:nn:Hovudside|nn]])</small></small><br />En samling med sitater | [[Image:Wikisource-logo.svg|35px|<nowiki></nowiki>]] |class="plainlinks" | [http://wikisource.org/wiki/ '''Wikisource''']<br />Åpne kildedokumenter | [[Image:Wikispecies-logo.png|35px|Wikispecies]] |class="plainlinks" | [http://wikispecies.org/ '''Wikispecies''']<br />Register over arter | [[Image:Wikinews-logo.png|35px|<nowiki></nowiki>]] | class="plainlinks" | [http://no.wikinews.org/ '''Wikinews''']<br />Nyheter |} 967 5637 2007-01-29T14:28:03Z 158.39.161.185 *[[IKT i utdanning]] {{Fase liten|25%|19.september 2006}} *[[Formelsamling]] {{Fase liten|25%|20. januar 2006}} *[[Esperanto]] {{Fase liten|25%|11. januar 2006}} *[[Java]] {{Fase liten|25%|11. januar 2006}} *[[Kokeboka]] *[[Eldre verdshistorie]] - VK1 {{Fase liten|25%|03. oktober 2005}} <br/> (Finnes nå også på [[Eldre verdenshistorie|bokmål]]!) *[[Åpen kildekode]] {{Fase liten|00%|02. oktober 2005}} *[[Håvamål]] *[[Linux]] *[[Joomla]] {{Fase liten|50%|02. oktober 2005}} *[[Musikk]] *[[Visual Basic]] <!-- Legg nye bøker øverst! --> <small>[http://no.wikibooks.org/w/index.php?title=Mal:Nye_b%C3%B8ker&action=edit Legg til bok]</small> 968 move=sysop:edit=sysop 3416 2005-10-09T13:05:54Z August 16 *Et utviklingsfasesystem identisk med det på den engelske wikibooks har blitt lagt til. Se [[Hjelp:Utviklingsfaser]] for mer informasjon. *Wikibooks har fått administrator - [[Bruker:August|August Lilleaas]] har fått byråkrat-status. *Den norske utgaven av wikibooks har fått sitt eget domene 27. juli 2004 969 4422 2006-07-08T22:41:42Z 81.231.159.24 Wikibooks er et bibliotek med gratis lærebøker og annet læremateriale. Innholdet er fritt tilgjengelig og vil alltid forbli det. Den norske utgaven av Wikibooks inneholder nå '''[[Special:Statistics|{{NUMBEROFARTICLES}}]]''' oppslag. Alle, også du, kan bidra på Wikibooks - de første skrittene er ganske enkle. På vår [[Wikibooks:Brukerportal|prosjektportal]] finnes det mer hjelp. Er du helt ny kan du eksperimentere i [[Wikibooks:Sandkasse|sandkassen]]. 971 2248 2005-05-05T20:21:30Z August 16 Vanligvis vil ingen sider slettes fra Wikibooks, men i noen unntakstilfeller gjøres dette. Da fjernes ikke bare den versjonen som ligger ute, men også alle de tidligere versjonene, slik at siden blir helt borte.slettes. ==Kriterer for sletting:== ====Opprettet som vandalisme==== Om en side er opprettet kun av vandalistiske grunner og ikke kan kvalifiseres til å være en side i det hele tatt, blir den slettet. Om en eksisterende side blir vandalisert, blir den bare flyttet tilbake til den nyeste versjonen før vandaliseringen fant sted. ====Totalt utenfor stilmanualen==== Hvis man oppretter sider som er totalt utenfor stilmanualen vår, vil denne siden bli slettet dersom det ikke gjøres noe med. Layouten av sider er meget viktig for at wikibooks skal være brukbart og lettfattelig. ====Opprettet ved en feil==== Dersom man oppretter en side ved en feil, som f.eks. gir den feil navn e.l., kan denne slettes. Dette er f.eks "Den Amerikanske Anbassadem" - den vil bli flyttet, om det ikke alt er gjort, til "Den Amerikanske ambassaden", og den verjsonen som er stavet feil vil bli slettet. ==Hvordan slette?== Dersom du vil slette en side, må den bli lagt til som kandidat for sletting. Dette gjøres ved å sette inn '''<nowiki>{{Slett|Grunn for sletting her}}</nowiki>''' øverst på siden. Det er viktig at du gir en gyldig grunn her, hvis ikke vil den ikke bli slettet. Dette vil komme opp øverst på siden når du legger inn malen: {{Slett|Din grunn til at denne skal slettes vises her}} 972 4396 2006-07-08T21:02:50Z 81.231.159.24 <div style="background-color: #fee; border:1px solid #aaa; padding: 0 10px;"> '''Denne siden er en [[Wikibooks:Slette sider|kanditat til å bli slettet]]. Brukeren som foreslo dette ga følgende forklaring: «''{{{1}}}''»''' <br/> ''Hvis du ikke er enig i at denne siden skal slettes, bør du forklare hvorfor på denne sidens diskusjonsside.''[[Kategori:Kandidater til sletting]]</div> <noinclude> [[Kategori:Maler]] </noinclude> 973 4375 2006-07-08T20:41:20Z 81.231.159.24 Disse sidene er kandidater til å bli slettet, og har kommet hit ved bruken av [[Mal:Slett|slette-malen]]. '''På grunn av måten programmvaren dette systemet bruker virker, vil både [[Mal:Slett]] og [[Wikibooks:Slette sider]] bli vist her. ''Ingen av disse skal slettes''.''' [[Kategori:Wikibooks]] 974 2251 2005-05-05T20:38:11Z August 16 Det er mange måter man kan finne fram i Wikibooks på: *Les gjennom fra modul til modul slik forfatterne av boken har lagt det opp *Søk i boksen til venstre, under menyen. *Finn en tilfeldig side fra en hvilken som helst bok ved å trykke på "[[Spesial:Randompage|tilfedig side]]"-knappen i menyen. *Bruk [[Spesial:Allpages|alle sider]]-funksjonen. *Bruk [[Spesial:Newpages|nye sider]]-funksjonen. 975 2252 2005-05-06T01:10:38Z August 16 Dete beskriver hvordan man starter en ny side på wikibooks. Se også disse artiklene: *Hvordan [[Wikibooks:Redigere_sider|redigerer man sider]]? *Hva med å [[Wikibooks:Starte en ny bok|starte en ny bok]]? ==Ulike måter å lage en side på== #Brun en eksitserende link #Skriv inn en adresse #Start en side fra [[Wikibooks:Sandkasse|sandkassen]] #Start fra en innholdsfortegnelse ===Bruk eksisterende link=== For å starte en ny side, kan du bruke linker som allerede er lagd i wikibooks. Titt og ofte kommer man over linker som er røde - det vil si at artikkelen de linker til ikke har blitt opprettet enda, slik som denne: [[Blargeklapp]] (''ikke trykk på akkurat denne linken!''). Trykk på slike linker for å skrive artikkelen. Skriv inn innholdet i tekstboksen, og lagre med knappene under denne boksen. ===Skriv inn adresse=== Den kanskje enkleste måten å starte en ny side på, er å gjøre dette direkte via adressen. Skriv inn navnet på siden, med mellomrom, æ-er og det hele, og trykk enter. Dette kan se slik ut: :''<nowiki>http://no.wikibooks.org/wiki/Navn på ny modul</nowiki>'' Dette vil føre videre til en side som informerer om at siden ikke finnes. For å opprette artikkelen, trykk på ''rediger''-knappen som er på denne siden. ===Start en side fra sandkassen=== Man kan også starte en side ved å finne frem [[Wikibooks:Sandkasse|sandkassen]], opprette en link der for å så trykke på den med samme fremgangsmåte som i punkt en. ===Start fra en innholdsfortegnelse=== Man kan bruke samme teknikk som i de forrige punktene ved å trykke på en rød link (ikke opprettet side) i en boks innholdsfortegnelse. 976 2253 2005-05-06T01:24:54Z August 16 /* Skill med skråstrek */ Det viktigste når man navngir en boks sider er at man '''holder seg til det samme systemet gjennom hele boken'''. Det er mange mulige systemer man kan velge mellom, her er noen: ===Skill med skråstrek=== Man kan bruke en skråstrek ( / ) til å skille mellom undersider til en bok. I en bok med navnet ''boknavn'', og med en underside kallt ''underside'', blir det ''boknavn/underside'': <pre><nowiki> [[Navn]] [[Navn/Dyr]] [[Navn/Katter]] [[Navn/Hunder]] </nowiki></pre> Fordeler: *Man vil automatisk få en link tilbake til bokens forside på alle undersidene *Dette gjør at du kan ha under-undersider, altså flere enn to nivåer *Hver eneste under(under..)side kan få en link tilbake til nivået ovenfor. Man kan referere til undersider som <nowiki>[[/undersidenavn]]</nowiki>, altså ikke noe behov for bokens navn i linken. Ulemper: *Man må skrive et navn på hver eneste undersidelink. Lager man en <nowiki>[[Boknavn/sidenavn]]</nowiki>-link, vil dette vises som nettopp det. Man må altså skrive <nowiki>[[Boknavn/sidenavn|sidenavn]]</nowiki> om man vil at bare sidenavnet skal vises i linken *Alle linker til undersider må være stavet riktig med store og små bokstaver. ===Skill med kolon=== 977 2254 2005-05-06T01:39:50Z August 16 ''Tilbake til [[Wikibooks:Administratorer]]'' Dette er listen over godtatte administratorsøknader: '''[[Bruker:August|August Lilleaas (august)]]''' Jeg ønsker å være administrator her for å sette i gang arbeidet på denne portalen, da den ikke har noen administratorer ennå. :-Søknaden godtatt 05.05.2005 av [[w:en:User:Angela|Angela]]. 978 2255 2005-05-06T01:46:49Z August 16 {{Aktuelt}} 979 2256 2005-05-06T11:04:50Z August 16 Trykkleif Den offisielle logoen til Mambo Open Source. Lastet opp for bruk i Mambo-boken 980 4226 2006-06-10T17:23:16Z JonasRH 76 {{Joomla_TOC}} [[Image:Joomla_Logo_Horz_Color.png|thumb|250px|left|Den offisielle logoen]]Joomla er et system for å vedlikeholde og opprette innhold på et nettsted. All konfigurasjon og bruk foregår via en nettleser, så man trenger ingen tilleggsprogrammer. Dette er en guide til både profesjonelle og nybegynnere. Vi oppfordrer alle til å utvide denne boken med hva det måtte være av bidrag - alle er velkommen til å forbedre denne boken! Per dags dato er den ikke akkurat overfylt, men jeg utvider den for harde livet nå og håper som sagt på hjelp! [[Bruker:August|August Lilleaas]], mai 2005 ---- Ta en titt på [[Mambo_Open_Source:Stilmanual|stilmanualen]] til denne boken før du skriver i den - det er viktig at boken gir et helhetlig inntrykk. [http://no.wikibooks.org/w/index.php?title=Spesial:Whatlinkshere&target=Joomla Alle sidene i boken] <div style="float:right; margin-bottom:10px;">[[Mambo Open Source:Bidragsytere|Bidragsytere]]</div> [[de:Joomla]] [[en:Mambo]] 981 3411 2005-10-09T12:24:11Z August 16 <div align="center"> {| width="75%" cellspacing="0" |style="background-color: #e6e6e6; border: 1px solid #cccccc; padding: 0.5em; font-size: small; text-align: center;" valign=top| <div style="font-size:18px; font-weight:bold;">[[Joomla|Joomla - hjem]]</div> [[Joomla:Teknisk|Teknisk]] | [[Joomla:Design|Design]] | [[Joomla:Innhold|Innhold]] | [[Joomla:Utvikling|Utvikling]] | [[Joomla:Diverse|Diverse]] [[Joomla:Ressurser|Ressurser]] |} </div> 990 2260 2005-05-06T23:08:39Z 80.202.10.99 Fjernet linjeskift {{Mambo_Open_Source_TOC_LITEN}} == Oppgradere et template fra 4.5 til 4.5.x == Som regel vil et 4.5-template virke fint i en 4.5.x-installasjon, men det er visse ulemper med å bruke et slikt template. For det første vil et 4.5.x-[[template]] være 100% kompatibelt med den rentidige utgivelsen av 5.0, som er en stor fordel. For det andre har 4.5.x en del funksjoner 4.5 ikke har, som f.eks topp-menyen. == Hvordan oppgradere == ===Pathway=== I 4.5 var pathwaten en referanse til pahtway.php-filen. I 4.5.x er det en funksjon som heter mosPathWay som skal brukes i stedet for. {|cellpadding="3" cellspacing="0" width="500px" !width="50%" |4.5 !width="50%" |4.5.x |- |align="center"|<nowiki><?php include_once("pathway.php"); ?></nowiki> |align="center"|<nowiki><?php mosPathWay(); ?></nowiki> |} ===Mainbody=== På samme måte som med pathwayen refererte 4.5 til en fil som het mainbody.php, i 4.5.x er det funksjonen mosMainBody som gjelder. {|cellpadding="3" cellspacing="0" width="500px" !width="50%" |4.5 !width="50%" |4.5.x |- |align="center"|<nowiki><?php include_once("mainbody.php"); ?></nowiki> |align="center"|<nowiki><?php mosMainBody(); ?></nowiki> |} ===Global variables=== Mambo 4.5.x har en mye mer frentidsrettet variabel-samling, og den ser slik ut: {|cellpadding="3" cellspacing="0" width="500px" !width="50%" |4.5 !width="50%" |4.5.x |- |align="center"|<nowiki>$mosConfig_live_site</nowiki> |align="center"|<nowiki>$GLOBALS['mosConfig_live_site']</nowiki> |- |align="center"|<nowiki>$mosConfig_absolute_path</nowiki> |align="center"|<nowiki>$GLOBALS['mosConfig_absolute_path']</nowiki> |- |align="center"|<nowiki>$mosConfig_sitename</nowiki> |align="center"|<nowiki>$GLOBALS['mosConfig_sitename']</nowiki> |- |align="center"|<nowiki>$mosConfig_offset</nowiki> |align="center"|<nowiki>$GLOBALS['mosConfig_offset']</nowiki> |} ===Pathway-separatoren=== For å ha et eget bildesom skiller mellom de ulike pathway-linkene, kan man enkelt og greit lage en "arrow.png"-fil og plassere den i "/images"-mappa til gjeldene template. Husk å også lag en referanse til denne filen i templatets XML-fil slik at denne "skilleren" blir lastet opp og installert på riktig måte. ===Head-koden=== Her er det en del endringer siden 4.5. Blant annet er det en funksjon som viser både "Site Name" og "page title" i <nowiki><title></nowiki>-taggen. Dersom du ikke bruker noen tillegsfunksjoner i <nowiki><head></nowiki>-taggen, skulle følgende eksempel passe bra: <pre> <?php /** * Her kan du skrive info om templatet om du vil. * Dette er bare for ordens skyld, og vil ikke ha noe å si * for templatets funksjonalitet. */ defined( '_VALID_MOS' ) or die( 'Direct Access to this location is not allowed.' ); $iso = split( '=', _ISO ); echo '<?xml version="1.0" encoding="'. $iso[1] .'"?' .'>'; ?> <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"> <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"> <head> <?php if ( $my->id ) initEditor(); ?> <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; <?php echo _ISO; ?>" /> <?php mosShowHead(); ?> <link rel="stylesheet" type="text/css" href="<?php echo $GLOBALS['mosConfig_live_site']; ?>/templates/yourtemplatesname/css/template_css.css" /> </head> </pre> 991 3484 2005-10-13T12:35:32Z Eirik 33 Chapters → Kapitler {| cellspacing="0" style="background-color: #e6e6e6; width:80px; margin-left: 1em; float:right; border: 1px solid #cccccc; font-size: small; text-align: center;" valign=top ! Kapitler |- ! [[Mambo Open Source|Hjem]] |- | [[Mambo Open Source:Teknisk|Teknisk]] |- | [[Mambo Open Source:Design|Design]] |- | [[Mambo Open Source:Innhold|Innhold]] |- | [[Mambo Open Source:Utvikling|Utvikling]] |- | [[Mambo Open Source:Diverse|Diverse]] |} 993 2262 2005-05-06T19:36:19Z August 16 {{Mambo_Open_Source_TOC_LITEN}} == Hva er problemet? == Internet Explorer viser PNG filer som egentlig er gjennomsiktige med grå bakrgrunn, altså ikke gjennomsiktig slik det egentlig skal være. De fleste andre nettlesere, som opera og firefox, viser denne gjennomsiktigheten. == Hvordan løser man det? == Modifikasjonen må gjøres i templatet som nettstedet bruker. Dette kan du gjøre fra mambo. Velg "Site > template manager > site templates". Her merker du templatet som skal fikses (naturlig nok det som er standard) ved å trykke på den lille hvite sirkelen til venstre for template-navnet. Deretter velger du "Edit" i menyen ovenfor (den med ikoner som knapper, samme sted som "Save" og "new" står på). En viktig notis: filen må være skrivbar for at man skal få skrevet til filen når man lagrer. Dette ser du ved en liten tekst i den blå linjen ovenfor der all koden til templatet står, den er enten grønn og sier "writable" eller rød og sier "unwritable". CHMOD til 777 for å gjøre den skrivbar. Der finner du frem til en tag som ser slik ut: <nowiki></head></nowiki> Under denne legger du til følgende: <pre> <?php require_once("includes/ie_png.php"); ?> </pre> Deretter må det lastes opp/legges til en fil i "includes"-mappa, som ligger i toppnivået til mambo ("mamboinstallasjon.com/includes" eller "dinside.com/mamboinstallasjon/includes") == Last ned "ie_png.php == [[Medium:http://www.mamboleague.com/downloads/ie_png.zip]] 995 2263 2005-06-04T01:29:58Z 82.116.74.25 /* August Lilleaas */ redigering av domene {{Mambo_Open_Source_TOC}} ''Dette er listen over de mestproduserende bidragstyterne. Synes du at du bær være på denne listen, si i fra på [[Diskusjon:Mambo_Open_Source/Bidragsytere|diskusjonssiden]].'' ---- ===August Lilleaas=== Startet boken og står for mesteparten av innholdet så langt. Er sjef på [http://www.mambonordic.com mambonordic.com], den norske supportsiden for Mambo. 996 3393 2005-10-09T12:11:18Z August 16 {{Joomla_TOC}} ==Generelt== *[[Joomla:Chmod|Chmod]] == Installasjon == *[[Joomla:Konfigurering og systemkrav for server|Konfigurering og systemkrav for server]] *[[Joomla:Trinnvis forklaring av installasjon|Trinnvis forklaring av installasjon]] 997 3480 2005-10-12T20:46:19Z August 16 {{Joomla_TOC}} == Diverse == *[[Joomla:Konvertere template fra 4.5 til 4.5.x|Konvertere template fra 4.5 til 4.5.x]] *[[Joomla:Gjennomsiktige PNG-filer|Gjennomsiktige PNG-filer]] *[[Joomla:Slik virker et template|Slik virker et template]] *[[Joomla:Viktige småting|Viktige småting]] == Lag ditt eget template == *[[Joomla:Grunnleggende struktur (template)|Grunnleggende struktur]] *[[Joomla:Klasser og ID'er til CSS|Klasser og ID'er til CSS]] 998 3406 2005-10-09T12:15:02Z August 16 {{Joomla_TOC}} ==Diverse== *[[Joomla:Menytyper|Menytyper]] *[[Joomla:Begrepsforklaring - innhold|Begrepsforklaring]] 999 3376 2005-10-08T11:40:25Z August 16 {{Joomla_TOC}} 1000 3377 2005-10-08T11:40:37Z August 16 {{Joomla_TOC}} 1001 5559 2006-12-07T11:31:12Z 84.248.171.167 /* Diverse */ {{Joomla_TOC}} == Offisielle sider == *[http://www.joomla.org Joomla.org] - siden til Joomla og dets utviklerteam. *[http://developer.joomla.org Joomla Developer] - Prosjektsenter og forge (tidligere Mamboforge). == Diverse == *[http://www.joomlainorge.no Joomla! i Norge] - Norsk brukerforening for Joomla! som også er offisiell oversettelsespartner *[http://www.mambodemo.com/ Mambo Demo] - Flash-baserte filmer til Mambo ( kommersielt ) *[http://www.udyr.com/index.php?option=com_bookmarks&Itemid=99&catid=17 Patrick Leisegangs linksamling] - Linksamling med sider som bruker mambo == Design == *[http://www.mambohut.com Mambohut.com] - Samling av skins til mambo, sannsynligvsis den største. *[http://demo451.corephp.com Core Php] - Demonstrasjon av de fleste tilgjengelige mambo-komponenter og -moduler. 1002 3395 2005-10-09T12:12:07Z August 16 Mambo Open Source:Konvertere template fra 4.5 til 4.5.x moved to Joomla:Konvertere template fra 4.5 til 4.5.x {{Mambo_Open_Source_TOC_LITEN}} == Oppgradere et template fra 4.5 til 4.5.x == Som regel vil et 4.5-template virke fint i en 4.5.x-installasjon, men det er visse ulemper med å bruke et slikt template. For det første vil et 4.5.x-[[template]] være 100% kompatibelt med den fremtidige utgivelsen av 5.0, som er en stor fordel. For det andre har 4.5.x en del funksjoner 4.5 ikke har, som f.eks topp-menyen. == Hvordan oppgradere == ===Pathway=== I 4.5 var pathwaten en referanse til pahtway.php-filen. I 4.5.x er det en funksjon som heter mosPathWay som skal brukes i stedet for. {|cellpadding="3" cellspacing="0" border="1" width="500px" !width="50%" |4.5 !width="50%" |4.5.x |- |align="center"|<nowiki><?php include_once("pathway.php"); ?></nowiki> |align="center"|<nowiki><?php mosPathWay(); ?></nowiki> |} ===Mainbody=== På samme måte som med pathwayen refererte 4.5 til en fil som het mainbody.php, i 4.5.x er det funksjonen mosMainBody som gjelder. {|cellpadding="3" cellspacing="0" border="1" width="500px" !width="50%" |4.5 !width="50%" |4.5.x |- |align="center"|<nowiki><?php include_once("mainbody.php"); ?></nowiki> |align="center"|<nowiki><?php mosMainBody(); ?></nowiki> |} ===Global variables=== Mambo 4.5.x har en mye mer fremtidsrettet variabel-samling, og den ser slik ut: {|cellpadding="3" cellspacing="0" border="1" width="500px" !width="50%" |4.5 !width="50%" |4.5.x |- |align="center"|<nowiki>$mosConfig_live_site</nowiki> |align="center"|<nowiki>$GLOBALS['mosConfig_live_site']</nowiki> |- |align="center"|<nowiki>$mosConfig_absolute_path</nowiki> |align="center"|<nowiki>$GLOBALS['mosConfig_absolute_path']</nowiki> |- |align="center"|<nowiki>$mosConfig_sitename</nowiki> |align="center"|<nowiki>$GLOBALS['mosConfig_sitename']</nowiki> |- |align="center"|<nowiki>$mosConfig_offset</nowiki> |align="center"|<nowiki>$GLOBALS['mosConfig_offset']</nowiki> |} ===Pathway-separatoren=== For å ha et eget bilde som skiller mellom de ulike pathway-linkene, kan man enkelt og greit lage en "arrow.png"-fil og plassere den i "/images"-mappa til gjeldene template. Husk også og lag en referanse til denne filen i templatets XML-fil, slik at denne "skilleren" blir lastet opp og installert på riktig måte. ===Head-koden=== Her er det en del endringer siden 4.5. Blant disse er <nowiki><?php mosShowHead(); ?></nowiki>-funksjonen, som lager <nowiki><title></nowiki>-taggen og legger til metadata. Dersom du ikke bruker noen tillegsfunksjoner i <nowiki><head></nowiki>-taggen, skulle følgende eksempel passe bra: <pre> <?php /** * Her kan du skrive info om templatet om du vil. * Dette er bare for ordens skyld, og vil ikke ha noe å si * for templatets funksjonalitet. */ defined( '_VALID_MOS' ) or die( 'Direct Access to this location is not allowed.' ); $iso = split( '=', _ISO ); echo '<?xml version="1.0" encoding="'. $iso[1] .'"?' .'>'; ?> <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"> <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"> <head> <?php if ( $my->id ) initEditor(); ?> <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; <?php echo _ISO; ?>" /> <?php mosShowHead(); ?> <link rel="stylesheet" type="text/css" href="<?php echo $GLOBALS['mosConfig_live_site']; ?>/templates/yourtemplatesname/css/template_css.css" /> </head> </pre> Linjen '''<nowiki><?php if ( $my->id ) initEditor(); ?></nowiki>''' laster editoren, som gjør at man kan redigere innholdet fra frontend når man er logget inn der. Denne er meget viktig å ha med, og om den ikke er i templatet ditt, bør du legge den inn! 1003 3641 2005-11-15T16:38:03Z Eirik 33 norske hermeteikn der det skal vere det {{Mambo_Open_Source_TOC_LITEN}} == Hva er problemet? == Internet Explorer viser PNG filer, som egentlig er gjennomsiktige, med grå bakrgrunn, ikke gjennomsiktig slik de egentlig skal være. De fleste andre nettlesere, som Opera og Firefox, viser denne gjennomsiktigheten. == Hvordan løser man det? == Modifikasjonen må gjøres i templatet som nettstedet bruker. Dette kan du gjøre fra mambo; Velg «Site → template manager → site templates». Her merker du templatet som skal modifiseres (naturlig nok det som er standard) ved å trykke på den lille hvite sirkelen til venstre for template-navnet. Deretter velger du «Edit» i menyen ovenfor (den med ikoner som knapper, samme sted som «Save» og «New» står på). Filen må være skrivbar for at man skal få skrevet til filen når man lagrer. Dette ser du ved en liten tekst i den blå linjen ovenfor der all koden til templatet står, den er enten grønn og sier «writable» eller rød og sier «unwritable». CHMOD til 777 for å gjøre den skrivbar. Der finner du frem til en tag som ser slik ut: <nowiki></head></nowiki> Under denne legger du til følgende: <pre> <?php require_once("includes/ie_png.php"); ?> </pre> Deretter må det lastes opp/legges til en fil i «includes»-mappa, som ligger i toppnivået til mambo («mamboinstallasjon.com/includes» eller «dinside.com/mamboinstallasjon/includes»). == Last ned «ie_png.php» == *[http://www.joomlanordic.com/downloads/ie_png.zip joomlanordic.com/downloads/ie_png.zip] 1004 3526 2005-10-25T12:12:40Z 81.190.183.225 /* Wrapper */ {{Mambo_Open_Source_TOC_LITEN}} == Hva er de forskjellige menytypene? == Når man skal legge til en ny link i en meny, får man opp en lang liste over alternativer til ulike link-typer. Her er en oversikt over hva hver enkelt av disse er. === Blog === Denne lager en blog av det du velger. En blog er det samme som det som vanligvis vises på forsiden, d.v.s at introteksten vises med overskrift, og hovedtekst kommer frem på en egen side om man trykker "les mer". === Component === En link til et av de installerte komponentene, som filarkiv, forum, galleri etc. === Link - Component Item === Si det? Kan noen finne ut dette? === Link - Contact Item === Link til en enkelt kontakt i "contacts"-komponentet. === Link - Content Item === Dette lager en link til en valgfritt tekst fra en "content section". === Link - Newsfeed === Dette lager en link til en enkelt newsfeed, i stedet for en oversikt over newsfeeds som man vil få om man lager en "component"-link til newsfeedkomponentet. === Link - Static Content === Lager en link til en tekst som ligger under "Static Content". Denne er kjekk å ha til f.eks copyright, "terms of service" eller liknende. === Link - URL === Lar deg lage en hvilken som helst link til hva som helst. Denne kan være relativ, dvs. noe som "index.php?option=com_contact&itemid2" e.l, og viser til en url i Mambo. Den kan også være helt vanlig, som "http://www.mambonordic.com". === List - Content Section === Lager en standard-liste over en "Content Section". Den viser en oversikt over en content secctions kategorier. === Separator/placeholder === Dette blir ingen link, men en valgfri rekke med symboler som skiller linker fra hverandre. === Table === Lager en tabell med beskrivelse og bilde øverst, deretter en liste med tekster innenfo en enkelt kategori. === Wrapper === Denne gjør slik at man kan vise et hvilket som helst nettsted der Mambo vanligvis har innhold. Man kan da f.eks ha et galleri e.l som er utenfor Joomla!. 1006 3424 2005-10-09T14:26:53Z August 16 /* Hvordan gjøres det? */ Wikibooks er en samling av gratis bøker som er skrevet av brukerne av dette nettstedet. Denne siden inneholder rettledning og informasjon om lesing og skriving i disse bøkene. Det er anbefalt at du også leser [[Wikibooks:Stilmanual|stilmanualen]] før du begynner å skrive her. == Om Wikibooks == *[[Wikibooks:Om|Om Wikibooks]] *[[Wikibooks:Velkommen|Til nybegynnere]] *[[Wikibooks:Spørsmål og svar|Spørsmål og svar]] == Hvordan gjøres det? == *[[Wikibooks:Finne_frem|Finne frem]] *[[Wikibooks:Redigere_sider|Redigere en side]] *[[Wikibooks:Hvordan_redigere|Hjelp til redigering]] *Eksprimenter i [[Wikibooks:Sandkasse|sandkassen]] *[[Wikibooks:Starte en ny side|Starte en ny side]] *[[Wikibooks:Slette sider|Slette sider]] *[[Wikibooks:Starte en ny bok|Starte en ny bok]] *[[Wikibooks:Bruke diskusjonssider|Bruke diskusjonssider]] *[[Wikibooks:Legge til bilder|Legge til bilder]] *[[Wikibooks:Flytte/endre navn|Flytte/endre navn]] *[[Wikibooks:Videresending|Videresending]] *[[Wikibooks:Tilbakestille til en tidligere versjon|Tilbakestille til en tidligere versjon]] *[[Wikibooks:Tabeller|Tabeller]] *[[Wikibooks:Maler|Maler]] == Kilder og info for bidragsytere == *[[Wikibooks:Stilmanual|Stilmanual]] *[[Wikibooks:Navngivning og hierarkier|Navngivning og hierarkier]] 1008 4001 2006-02-04T19:19:41Z 80.203.139.53 /* Anbefalte instillinger */ {{Mambo_Open_Source_TOC_LITEN}} Denne artikkelen forklarer hvordan man installerer Joomla på en riktig konfigurert server. Har du ikke det, se artikkelen vår om [[Mambo_Open_Source:Konfigurering og systemkrav for server|Konfigurering og systemkrav for server]]. ==Last ned== Det første som må gjøres er å laste ned den nyeste versjonen av Joomla. Her har du mange muligheter. Du kan besøke det offisielle nettstedet, [http://www.joomla.org joomla.org]. Du kan også ta en titt på det offisielle utvikling og bidragsnettstedet [http://www.mamboforge.net mamboforge.net]. Naturligvis kan du også laste det ned på [http://www.mambonordic.com mambonordic.com] Etter du har lastet ned, sitter du med en fil i ett eller annet pakkeformat. Er det i formatet "zip", støtter windows XP dette automatisk, og du trenger ingen tillegsprogrammer - den som ligger på [http://www.mambonordic.com mambonordic.com] er i dette formatet. De øvrige nettstedene kjører kanskje andre likende formater, som "gzip", men dette støttes ikke av Windows. Da må du ha et tillegsprogram, og WinRar er det beste alternativet. Dette er gratis, og kan lastes ned fra [http://www.rarlabs.com Rarlabs.com] Når du endelig er klar til å pakke ut - pakk det ut! ==Last opp== Etter du har lastet ned Joomla, må du få det på en kompatibel server (se øverst). Vi tar utgangspunkt i at du ikke har denne hos deg selv, men at den står i ett eller annet serverrom hvor du må bruke FTP for å få tilgang. Da må du altså laste opp filene til serveren med et FTP program. Windows har et innebygd, men det er ikke avansert nok til at man kan installere Joomla med det. Jeg anbefaler et program som heter SmartFTP - det er gratis, og har alle funksjoner som trengs (og mer til). Du kan naturligvis bruke et helt annet program også, dette er opp til deg. Om du vet hva jeg snakker om, må altså programmet støtte CHMOD - dette gjør ikke windows sin FTP-klient. Når du har fått tak i FTP-programmet, kan du begynne opplastingen. Akkurat hvordan dette gjøres varierer fra program til program, men vanligvis er det bare "drag and drop" over fra mappen med den utpakkede Joomla til vinduet med FTP-programmet. La opplastingen gå sin gang, det kan ta alt fra tre minutter til en halvtime, avhengig av hvor rask internettilkoblink du har. Har du ikke peiling på FTP eller hvordan servere virker, snakk med den som administrerer serveren om hvor filene skal ligge: servere er konfigurert at om man går inn på internettadressen til serveren eller webhotellet, åpnes en viss mappe i filsystemet på serveren. Det er ikke sikkert at det er denne mappen som åpnes når du logger på med FTP-programmet, så som sagt - snakk med administrator eller en venn som har peiling (eller spør i [[http://mambonordic.com/forum forumet på mambonordic.com]]) ==Åpne i nettleser== Etter at opplastingen er ferdig, skal mappen du har lagt Mambo i åpnes i en nettleser. Akkurat hvor dette er kommer helt an på situasjonen - som regel skal du bare skrive inn adressen du har, altså "www.mittdomene.com", men om du har lagt det i enn eller annen mappe skal dette være "www.mittdomene.com/mappe". Snakk med nevnte venn med peiling om du ikke henger med her. Om du har gjort alt riktig, vil du få øye på Mambo sitt installasjonsgrensesnitt. I motsetning til mange andre liknende systemer, har Mambo et grafisk og ganske selvforklarende grensesnitt som guider deg gjennom installasjonen. Likevel hører vi at mange har problemer med dette, så vi forklarer dette steg for steg her. <pre> Resten av artikkelen vil bli skrevet ferdig snart! Fint om ingen legger noe særlig til, gjør det heller etter at jeg har skrevet den ferdig! August Lilleaas </pre> ==Grensesnittet== ===Pre-installsjon=== Det første som skjer er at Mambo tester serveren og om den kan brukes til Mambo. Får du ikke opp noe i det hele tatt kan du være helt sikker på at serveren ikke virker, får du opp noe kjører mambo noen grunnleggende tester. Den ene delen sjekker de mest sentrale elementene. Den sjekker at PHP er i versjon 4.1 og over, at php støtter zlib, XML og MySQL, at mappen mambo er lagt i er skrivbar og at man har en session save path. PHP er programmeringsspråket Mambo er skrevet i. Zlip er støtte for komprimering og dekomprimering av filer, dette trenger Mambo til utpakking av komponenter, moduler etc. XML trengs til det meste! MySQL er databasen, hvor Mambo har lagret alt innholdet og mye av oppsettet. Disse fire elementene må være på plass. Om de ikke er OK, se artikkelen vår om [[Mambo_Open_Source:Konfigurering og systemkrav for server|konfigurering og systemkrav for server]] der alt dette forklares grundig. Den delen som sjekker om configuration.php er skrivbar er lett å ordne - er den ikke det, skal du rett og slett sette chmod til 777 for mappen mambo ligger i. Trenger du hjelp angående chmod, se [[Mambo_Open_Source:Chmod|artikkelen vår om dette emnet]]. Om "session save path" ikke er tilgjengelig, vil du ikke få mambo til å virke. Dette er en instilling som må gjøres på serveren, så kontakt serveransvarlig eller support til webhotellet om denne ikke er OK. ====Anbefalte instillinger==== Neste del tar for seg instillinger i PHP. PHP er som nevnt språket Joomla er skrevet i, og dette systemet har en del instillinger som kan variere fra server til server. Alle disse instillingene bør være korrekt for at Joomla skal virke optimalt, men det er ikke absolutt nødvendig. Om alt ikke er på plass er det ikke sikkert at alle funksjonene i Joomla virker, men du vil i hvertfall få installert det og brukt de mest grunnleggende funksjonene. Den som kanskje er viktigst at er OK er ''file uploads'', da man ikke kan laste opp bilder eller tillegsfunksjoner via Joomla om denne ikke virker - dette må da gjøres manuelt, noe som er tidkrevende og lite effektivt. ====Rettigheter==== Det er en del mapper som Joomla må ha full tilgang til, og de står listet opp under installasjonen. Er noen av disse mappene ikke skrivbare for Joomla må du fikse dette ved å sette chmod til 777 på denne mappen. Trenger du hjelp angående chmod, se [[Mambo_Open_Source:Chmod|artikkelen vår om dette emnet]]. Du trenger ikke å gjøre dette på alle undermappene - bare de mappene som vises av Mambo. Da alt dette er i orden, kan du forstette installasjonen ved å trykke "next" øverst til høyre. ===Lisens=== Denne siden er lisensen til Joomla Open Source. Om du er kjent innenfor miljøet oppdager du raskt at dette er en helt vanlig GNU/GPL-lisens. Det er et hav av juridiske tolkninger på denne lisensen men kort fortalt vil det si følgende: *Du kan distribuere Joomla og ta det betalt for det. *Du kan modifisere Joomla med innhold, design og funksjonalitet og ta betalt for det. *Du kan ikke modifisere lisensen eller endre på copyrighten. *Du trenger ikke å vise en "Powered by Joomla Open Source"-logo på nettstedet. Kort fortalt kan du ikke late som om du har laget Joomla men du kan ta deg betalt for videre distribuering og modifisering. Denne lisensen må leses og godkjennes for at du skal kunne fortsette. Les den, hak av for at du godkjenner den og trykk på "Next" øverst til høyre. ===Databasen=== 1009 3387 2005-10-09T12:10:40Z August 16 Mambo Open Source:Chmod moved to Joomla:Chmod {{Mambo_Open_Source_TOC_LITEN}} 1010 3389 2005-10-09T12:10:52Z August 16 Mambo Open Source:Konfigurering og systemkrav for server moved to Joomla:Konfigurering og systemkrav for server {{Mambo_Open_Source_TOC_LITEN}} Denne artikkelen forteller om hva en server som skal kjøre mambo må støtte, samt hvordan man setter opp dette. 1011 3413 2005-10-09T12:28:30Z August 16 {{Mambo_Open_Source_TOC_LITEN}} Dette er stilmanualen til Mambo Open Source-boken. Det er visse kriterier hver enkelt side MÅ følge, og hvis disse reglene ikke overholdes forbeholder vi oss retten til å sende disse sidene til sletting. *Legg til følgende '''øverst i hver artikkel''': <nowiki>{{Joomla_TOC_LITEN}}</nowiki>. Dette gjør at innholdsfortegnelsen vises. *Innholdet skal være så '''upersonlig og "leksikonaktig"''' som mulig. Ikke noen personlige meninger eller ytringer, men rent og saklig fagstoff. På den annen side skal man også ha med så mange synsvinkler som mulig. *Bruk så få linjeskift du kan - forsøk å '''skrive sammenhengende tekst'''. 1016 4445 2006-07-08T23:39:21Z 81.231.159.24 <!-- Endre Wikibooks:FAQ tilsvarende om denne teksten modifiseres --> <div style="background-color: #fee; border:1px solid #aaa; padding: 0 10px;"> '''Under utvikling!'''<br />Denne siden er under utvikling, og kan ikke anses som korrekt i forhold til innhold og stilmanual.</div> <noinclude>[[Kategori:Maler]]</noinclude> 1017 3314 2005-10-06T17:49:33Z Eirik 33 '''Spørsmål og svar''' (òg kalla «FAQ» eller «OSS») om [[Wikibooks]]. Still gjerne fleire spørsmål på [[Wikibooks-diskusjon:Spørsmål og svar|diskusjonssida]] til artikkelen. ---- =Deltaking= ===Kan eg vere med?=== :Ja, alle er hjarteleg velkomne til å vera med. Sjå «[[Wikibooks:Velkommen|Velkommen til Wikibooks!]]» for hjelp til å kome i gong. ===Må eg registrere meg?=== :Du kan [[Spesial:Userlogin|registrere]] deg, eller du kan redigere sider anonymt. Om ein registrerar seg får ein tilgjenge til fleire funksjonar, som opplasting av bilete. Registreringa er gratis, anonym og tek berre nokre sekund. ===Korleis kan eg snakke med andre brukarar?=== :Dersom du vil ha tak i ein enkelt brukar, gå til brukardiskusjonen deira og legg igjen ei melding. Neste gong dei logger seg på Wikibooks, vil dei kunne sjå at dei har fått ei ny melding. Er det ein enkelt artikkel det gjeld, kan du òg leggja inn ei melding på diskusjonssida til artikkelen. Sjå elles [[Wikibooks:Samfunnshuset]]. :Du kan signere innlegga dine automatisk med <nowiki>~~~~</nowiki>, som gjer at brukarnamn med lenkje og tidspunkt blir viste. Sjå [[Wikibooks:Korleis nytte diskusjonssidene|Korleis nytte diskusjonssidene]]. ====Kan eg leggje til ei ny side utan å gjere den heilt ferdig med ein gong?==== Ja det kan du. Begynn på sida og legg til «UU»-malen ved å setje inn <nowiki>{{UU}}</nowiki> øvst i artikkelen. Dette gjer at det vert vist ein boks som forklarar at artikkelen er under utvikling, og at innhaldet ikkje kan ansjåast som korrekt i forhold til innhaldet i seg sjølv og stilmanualen. =Artiklar= ===Korleis kan eg lage nye artiklar?=== :Om du vil opprette ei ny side, kan du skrive namnet inn i feltet for søk i (til venstre på sida). Deretter trykkjer du på «Førehandsvis». Når du lagrar teksten vert sida oppretta. Meir på [[Wikipedia:Korleis byrje ei ny side|Korleis byrje ei ny side]]. =Bilete= ===Korleis kan eg setje inn bilete?=== :For å setje inn eit bilete som allereie ligg inne på Norsk Wikibooks eller på [[Wikimedia Commons]], skriv <nowiki>[[Bilde:filnamn.filetternamn]]</nowiki>. Du kan endre utsjånaden og storleiken til biletet på ulike måtar, sjå [[Wikibooks:Korleis vise bilete|Korleis vise bilete]]. :For å laste opp bilete og andre filer, sjå [[Wikibooks:Korleis laste opp filer]]. ==Slette artiklar== ===Kva artiklar blir sletta?=== :Artiklar som ikkje høyrer til i ei boksamling, som reklame, oppdikta informasjon, eller rett og slett tull. Ofte er det mogleg å skrive sida om slik at han vert sakleg og informerande, og då er det ikkje naudsynt å slette ho. Tomme kategoriar og artiklar høyrer òg som regel til i papirbøtta. ===Korleis kan ein slette artiklar?=== :Gå til [[Wikibooks:Sletting]] og list artikkelen der med grunnen til at han bør slettast. <hr> [[Kategori:Wikibooks|Spørsmål og svar]] 1019 3407 2005-10-09T12:16:47Z August 16 {{Joomla_TOC_LITEN}} Denne guiden forklarer grunnleggende prinsipper når man skal legge til innhold, samt hva alle de ulike begrepene betyr. ==Ordbok== ===Tili=== Tili er en engelsk forkortelse for ''Text, Images, Links and Input''. ''Text'' er tekst, ''images'' er bilder, ''links'' er linker og ''input'' er skjemaer. Dette er i hovedsak alt de fleste nettsteder består av, og det er dette mambo forvalter. ===Dynamic content=== På norsk blir dette "dynamisk innhold", og vil si '''innhold som blir oppdatert'''. Forestill deg dette: Du har en artikkel med en overskrift. Du har også en oversikt over alle artiklene hvor bare overskriftene vises, og du kan så trykke på overskriften for å se bare den ene overskriften og tilhørende artikkel. Dersom du har lyst til å endre denne overskriften, må du vanligvis endre den i både oversikten og i selve artikkelen. Men med dynamisk innhold trenger du bare å endre dette ett sted, siden begge steder tar data fra en database. Det vil si at overskriften er lagret i databasen som "overskrift_1_3". Både artikkelen og oversikten viser "overskrift_1_3". Dersom du endrer "overskrift_1_3" i databasen, vil dette påvirke alle steder som viser "overskrift_1_3". ===Content management=== Dette betyr "innholdsforvaltning", og '''er en måte å organisere tili på'''. Dette vil si at man har et program, som Mambo Open Source, som viser og formidler innhold fra en database. ===Content Sections=== En "content section" er en '''hovedkategori eller seksjon som igjen inneholder flere kategorier'''. Det ligger ikke noe tili her, men kategorier som inneholder tili. For eksempel kan man i en content secton ha kategoriene "dyr" og "biler". Innenfor disse kategoriene kan man ha tili som "min hund Pelle", "hvordan fore en katt" og "dette var min første bil". ===Static Content=== En "static content" er '''en tili som er helt statisk'''. Dette egner seg til tili som "om oss" eller "målsetninger" - tili som ikke trenger kategorisering eller kryssreferanser som er vanlig for dynamisk innhold. Det består av en enkelt tili, og kan sidestilles med innhold i content sections. Den eneste forskjellen er at den ikke blir kategorisert, men blir lagt under "static content"-seksjonen i Mambo. 1020 2282 2005-05-17T23:23:17Z August 16 {{Musikk_TOC_LITEN}} Spill en durskala fra 1. til 7. trinn (C-D-E-F-G-A-H). Du merker kanskje at den siste tonen leder frem til oktaven over tonen du begynte med, nemlig en C. Dette er et sentralt element i grunntonefølelsen, og beviser at man har en viss følelse for hvilken tone som er 1. trinn i skalaen som forespilles eller brukes i musikk. 1021 2283 2005-05-25T16:18:48Z August 16 1022 move=sysop:edit=sysop 3442 2005-10-09T23:01:13Z August 16 /* Videreformidling som trykt format */ {{Rosaboks|90%|Denne siden må forbli beskyttet av juridiske årsaker. Endringer kan foreslås på [[Diskusjon:Wikibooks:Opphavsrett|diskusjonssiden]].}} Copyright © 2003 – 2005 For informasjon om forfattere, se på en sides "historikk", eller en boks egen side om dette. Alle bidrag til Wikibooks er bidragsyterens eiendom dersom annet ikke er spelifisert. Alt innhold regnes for å være under følgende termer dersom annet ikke er indikert: '''Rettigheter er gitt til å kopiere, disribuere og/eller modifisere dokumentet under GNU Free Documentation Licence versjon 1.2, eller en annen senere versjon av denne.''' Ved å trykke "Lagre siden" indikerer du at du gir Wikimedia Foundation en lisens til å bruke ditt arbeid under de nevnte termene. Hvis du ikke godtar dette, kan du ikke bidra til Wikibooks. == Videreformidling via tredjepart == Du kan bruke samme tittel som en bok og en boks modul(er), men varemerkelover gjør at du ikke kan reklamere for Wikibooks eller Wikimedia uten tillatelse. Dette hindrer deg ikke i å nevne Wikibooks eller Wikimedia som kilden, snarere tvert i mot: vi setter stor pris på om du gjør dette. Men tredjepart kan ikke videreformidle innhold fra disse sidene og gi inntrykket av at tredjeparts videreformidling av Wikibooks eller Wikimedia er en offisiell Wikibooks- eller Wikimedia-publikasjon. === Videreformidling på internett === #Nevn Wikibooks som kilde (ikke obligatorisk, men det blir satt pris på) #Legg ved en link til den orginale Wikibooks-boken eller -modulen #Nevn at teksten er lisensiert under "GNU Free Documentation License" #Legg ved en link til "GNU Free Documentation License". #Din versjon av teksten må være maskinleselig (du kan ikke hindre andre i å kopiere teksten) === Videreformidling som trykt format === #Nevn Wikibooks som kilde (ikke obligatorisk, ikke obligatorisk, men det blir satt pris på) #Nevn fem av forfatterne fra bokens liste over forfattere/bidragsytere #Nevn at teksten er lisensiert under "GNU Free Documentation License" minst ett sted i det trykte formatet. #En fullstendig kopi av lisensen må inkluderes i det trykte formatet #Hvis det trykkes opp mer enn 100 eksemplarer, må en av følgende punkter oppfylles: ##Legg ved en diskett, CD-ROM eller annet medium som inneholder teksten i maskinleselig format (ren tekst, PDF e.l) ##Gi en link til en nettside tilgjengelig på internett hvor den maskinlesbare teksten er tilgjengelig. Denne linken må være aktiv i minst et år etter publikasjonen ble utgitt. Dersom teksten er en direkte kopi av innholdet på wikibooks, kan linken være til den korresponderende Wikibooks-boken eller -modulen. 1023 3317 2005-10-06T19:36:43Z Eirik 33 litt formatering og språkvask {{ukategorisert}} '''Sniper''' (uttales ''snai-per'') er den engelske formen av det gamle utrykket friskytter. Den franske formen «franc-tireur» (uttales vanligvis ''frang tirør'') var vanlig intil noen tiår siden. Skarpskytter er et annet utrykk som ordet kan oversettes med. Friskytterne var opprinnelig frivillige i krig, og således å regne som soldater, men etterhvert er uttrykket blitt hengende ved uorganiserte individer, som skjøt på organiserte tropper. En sniper vil derfor ofte ikke bli beskyttet av Geneve konvensjonen. Under første verdenskrig utførte tyskerne massakre i Belgia under påskudd at de ble skutt på av franc-tireurer. Utviklingen av meget presise rifler gjør at skarpskyttere kan terrorisere befolkninger i delte byer som vi så i krigene som fulgte oppløsningen av Jugoslavia på 1990-tallet. 1024 2286 2005-06-12T23:52:37Z 80.202.10.176 <div class="boilerplate metadata" id="wikify" style="text-align: justify; background-color: #f0f0ff; margin: .5em 2%; padding: 0 1em; border: 1px solid #c6c9ff"> Denne modulen har ingen linker tilbake til boken den hører til. Vennligst sett den i et hierarki. </div> [[Kategori:Moduler som må kategoriseres]] 1025 2287 2005-06-12T23:53:54Z 80.202.10.176 Denne kategorien inneholder sider som ikke er satt i et hierarki, men som bare er enkeltstående moduler som ikke er kategorisert innenfor noen bok. 1027 sysop 3854 2005-12-30T12:05:24Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Nåværende tekst 1028 sysop 3855 2005-12-30T12:05:55Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Standardtekst 1029 sysop 3856 2005-12-30T12:06:23Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Navn 1046 2860 2005-07-08T01:29:55Z Mortal 28 Litt dårlig norsk her syntes jeg :) {| align=center style="background-color: #f2fff2; border: 1px solid #bfffbf;" !colspan=5 style="background-color: #bfffbf; text-align: center;"|[[Hjelp:Utviklingsfaser|Utviklingsfaser]] |- |style="border-right: 1px solid #CCCCCC; padding: 0px 3px;"| Lite tekst: [[Bilde:00%.png]] |style="border-right: 1px solid #CCCCCC; padding: 0px 3px;"| Utviklende tekst: [[Bilde:25%.png]] |style="border-right: 1px solid #CCCCCC; padding: 0px 3px;"| Modnende tekst: [[Bilde:50%.png]] |style="border-right: 1px solid #CCCCCC; padding: 0px 3px;"| Utviklet tekst: [[Bilde:75%.png]] |style="padding: 0px 3px;"| Omfattende tekst: [[Bilde:100%.png]] |} 1047 2308 2005-06-27T11:23:33Z August 16 [[bilde:{{{1}}}.png|Utviklingsfase: {{{1}}} (ved {{{2}}})]] [[Hjelp:Utviklingsfaser|<small>({{{2}}})</small>]]<!-- Development stage: {{{1}}} should be 00%, 25%, 50%, 75%, or 100%; {{{2}}} should be a date like Jan 10, 2005 --> 1048 3016 2005-08-12T03:32:00Z 202.180.83.6 '''Utviklingsfaser''' indikerer hvor langt en bok har kommet i utviklingen, ved en angitt dato. Det hjelper leserne til å finne utfyllende bøker, og utviklere/forfattere til å vite hvilke bøker som trenger bidrag. == Utviklingsfaser == En utviklingsfase vises ved siden av bokens navn, og indikerer fremgangen i boken etter følgende tabell: {{Faser}} En nærmere forklaring: * ingenting: Dersom boken er en side som ikke eksisterer (altså en rød link), skal den ikke gis en utviklingsfase. * 00%{{fase liten|00%|11. januar 2005}}: Boken inneholder tilnærmet ingenting, og kan kalles en stubb. * 25%{{fase liten|25%|11. januar 2005}}: ''minst'' 25% av bokens kapitler er fullført. * 50%{{fase liten|50%|11. januar 2005}}: ''minst'' 50% av bokens kapitler er fullført. * 75%{{fase liten|75%|11. januar 2005}}: ''minst'' 75% av bokens kapitler er fullført. * 100%{{fase liten|100%|11. januar 2005}}: 100% av bokens kapitler er fullført. Det er ingen røde linker i den, og alle sidene er fullført. En slik bok kan i prinsippet sendes til trykk, men det hindrer likevel ikke folk å bidra ytterligere til denne. Datoen ved siden av bildet viser når boken var ved den angitte fasen. For eksempel: *En eller annen tittel {{Fase|75%|22. mai 2003}} Dette betyr at boken ble ansett som 75% ferdig den 22. mai 2003. == Legge til en utviklingsfase == Man legger til en utviklingsfase på nevnte måte ved å bruke ''fase''-malen. Den brukes på følgende måte: <pre><nowiki>{{Fase|25%|5. mars 2002}}</nowiki></pre> Dette viser {{Fase|25%|5. mars 2002}}. Man kan også vise en kortversjon uten datoen ved siden av, men bare bildet som indikerer stadiet. Dette gjøres slik: <pre><nowiki>{{Fase liten|25%|5. mars 2002}}</nowiki></pre> Dette viser {{Fase liten|25%|5. mars 2002}} Datoen vil likevel vises når man beveger pekeren over bildet. 1049 2310 2005-06-27T00:23:06Z August 16 Hjelp:Development stages moved to Hjelp:Utviklingsfaser #REDIRECT [[Hjelp:Utviklingsfaser]] 1050 2311 2005-06-27T00:29:29Z August 16 [[bilde:{{{1}}}.png|Utviklingsfase: {{{1}}} (ved {{{2}}})]]<!-- Utviklingsfase: {{{1}}} should be 25%, 50%, 75%, or 100%; {{{2}}} should be a date like Jan 10, 2005 --> 1051 sysop 3842 2005-12-30T11:55:57Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia f 1052 sysop 3850 2005-12-30T12:01:09Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia La til gruppa $2 1053 sysop 3852 2005-12-30T12:03:17Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Alle sider ($1-navnerommet) 1054 sysop 3858 2005-12-30T12:07:27Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Alle ikke-artikler 1055 sysop 3860 2005-12-30T12:11:09Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Alle sider (ikke i $1-navnerommet) 1056 sysop 3862 2005-12-30T12:13:21Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Vis sider fra og med: 1057 sysop 3867 2005-12-30T12:15:57Z Eirik 33 lik Denne brukeren er byråkrat allerede 1058 sysop 3868 2005-12-30T12:16:24Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Denne brukeren er steward allerede 1059 sysop 3869 2005-12-30T12:16:46Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Denne brukeren er administrator allerede 1060 sysop 3877 2005-12-30T12:24:14Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Rettighetsfeil 1061 sysop 3878 2005-12-30T12:25:00Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Handlingen du har prøvd å utføre kan kun utføres av bruker med «$2»-rettigheter. Se $1. 1062 sysop 3933 2006-01-02T11:43:11Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia endret 1063 sysop 3934 2006-01-02T11:43:52Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Endret gruppe $2 1064 sysop 3944 2006-01-02T11:59:05Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Bekreft e-postadresse 1066 sysop 3945 2006-01-02T11:59:44Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Noe gikk galt under lagringen av din bekreftelse. 1067 sysop 3946 2006-01-02T12:00:08Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Ugyldig bekreftelseskode. Koden kan ha gått ut. 1068 sysop 3947 2006-01-02T12:01:58Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Din e-postadresse har nå blitt bekreftet. 1069 sysop 3948 2006-01-02T12:02:30Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Send en bekreftelseskode 1070 sysop 3949 2006-01-02T12:02:54Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Kunne ikke sende bekreftelses-epost. Sjekk om adressen har ugyldige tegn. 1071 sysop 3950 2006-01-02T12:03:27Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Bekreftelses-epost sendt. 1072 sysop 3951 2006-01-02T12:04:07Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia {{SITENAME}} e-postadressebekreftelse 1073 sysop 3952 2006-01-02T12:05:02Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Din e-postadresse har blitt bekreftet. Du kan nå logge inn og bruke wikien. 1074 sysop 3954 2006-01-02T12:06:03Z Eirik 33 Denne wikien krever at du bekrefter e-postadressen din før du kun bruke e-postfunksjoner. Trykk på knappen under for å sende en bekreftelsesmelding til adressen din. Meldingen vil inneholde en lenke med en kode; gå til denne lenken for å bekrefte at din e-postadresse er gyldig. 1372 sysop 3335 2005-10-08T11:24:18Z August 16 Wikibooks:Metadata 1398 sysop 3330 2005-10-08T11:19:51Z August 16 * navigation ** mainpage|mainpage ** portal-url|portal <!-- ** currentevents-url|currentevents --> ** recentchanges-url|recentchanges ** randompage-url|randompage ** helppage|help ** sitesupport-url|sitesupport 1460 4231 2006-06-19T19:53:56Z 85.200.30.54 /* Om boken */ {{UU}}<br> ''Skriver innholdsfortegnelsen [[Mal:Linux_TOC|her]], fordi jeg har begynt å flytte kapitlene til egne sider og dermed forsvinner ''den automatisk genererte innholdsfortegnelsen etter hvert. -[[Bruker:Mortal|Mortal]] ''OK. Flott. [[bruker:kyrsjo]] {{Linux_TOC}} =Om boken= ''Denne boka er skrevet av flere forfattere:'' * [[Bruker:Kyrsjo|Kyrre Ness Sjøbæk]] (kyrre alfakrøll solution bindestrek forge dått net) * [[Bruker:Mortal|Morten Bendiksen]] * [[Bruker:Beorn|Beorn]] * [[Bruker:Zyp|Zyp]] * [[Bruker:Drange_net|Pål Drange]] I tillegg har vi kunnet hente stoff fra blant annet http://www.linuxguiden.no og http://www.wikipedia.org, da disse sidene har lisensiert materialet sitt på en måte som gjør dette mulig. Formålet med boka er å opplyse om en del grunnleggende aspekter ved Linux og UNIX, både teknisk, historisk, og filosofisk, uten å gå i alt for stor detalj – for de som er interessert i detaljene, vil kunne følge lenker til oftere oppdatert samt mer detaljert stoff. Dette vil forhåpentligvis gjøre at vi til en viss grad kan unngå hurtig utdatering – Linux og Åpen Kildekode generelt beveger seg svært hurtig. =Praktisk administrasjon= ''Er ikke helt sikker på hvordan denne skal gjøres – og hva den skal fokusere på. ''Administrasjonen er tross alt det som skiller distribusjonene i størst grad. ''Nettverksadministrasjon – dvs. flere maskiner med en sentral logon-server etc? Personlig desktop? Sikkerhet. '' ''Hvordan sette opp et par sentrale tjenester? LAMP-server etc. howto kansje? '' ''«Guide-stil» MED forståelse (mye ekstrainfo kan kanskje settes i «rammer» ved siden av teksten?) ''[[bruker:kyrsjo]] =Praktisk bruk= ''Tilsvarer kapittel 6 – men sett fra en brukers perspektiv '' ''Litt om viktigste programmer etc. '' ''Må inneholde "guider" ala "Slik setter du opp en LAMP (Linux Apache MySQL PHP)-server" ''(ahh, her var det de skulle ja), ''Slik gjør du ditt slik gjør du datt. Praktiske ting mange har bruk for. ''[[bruker:kyrsjo]] =Veikart for Linux-miljøet= ''Utdyping av filosofi ''Patenter og lignende ''Hvordan finne informasjon ''forumer – hvordan stille smarte spørsmål ''[[bruker:kyrsjo]] =Tillegg B - Stikkord= Stikkord 1461 2762 2005-07-06T22:31:12Z August 16 #REDIRECT [[Linux]] 1467 4453 2006-07-09T06:44:45Z 81.231.159.24 Tilbake til [[Linux]] ---- =Historikk: Fra Multix til OS X= ''Kopiert verbatim "bare for å ha noe her". må i beste fall skrives om. ''Ser ut til å bli bra dette her! [[bruker:kyrsjo]] ==1960- og 70-tallet== Massachusetts Institute of Technology, AT&T Bell Labs og General Electric jobbet på 60-tallet med et eksperimentelt operativsystem kalt Multics (Multiplexed Information and Computing Service), som var laget for å kjøre på GE-645-mainframe-maskinene. Målet var å utvilke et interaktivt operativsystem med mange nye funksjoner, som for eksempel bedre sikkerhet. Prosjektet klarte å skape versjoner til produksjonsformål, men det viste seg tidlig at disse versjonene hadde dårlig ytelse. AT&T trakk seg ut av samarbeidet for heller å jobbe med andre prosjekter. Ken Thompson, en av Bell Labs-utviklerene, fortsatte å utvikle for GE-645-maskinen, og skrev spillet Space Travel. Han fant imidlertid at spillet var tregt på GE-maskinen. Dyrt ble det også. Hver utførelse av spillet kostet 75 dollar i dyrebar prossesseringstid. Thompson skrev derfor om spillet i DEC PDP-7 Assembly-språket, med hjelp fra Dennis Ritchie. Denne erfaringen, kombinert med hans arbeid på Multics-prosjektet, ledet Thompson til å begynne med utviklingen av et nytt operativsystem for DEC PDP-7. Thompson og Ritchie ledet et utviklingslag, med blant andre Rudd Canaday, ved Ball Labs i å utvikle det nye multiprosesserende operativsystemet, og i tillegg et nytt filsystem. De inkluderte også en kommandotolk og noen små verktøysprogrammer. Dette prosjektet ble kalt UNICS, en forkortelse for ''Uniplexed Information and Computing System'', og støttet to samtidige brukere. Navnet har blitt kreditert til Brian Kernighan, og var en omskrivning av Multics. Etter noen dårlige spøker som ville ha det til at UNICS (enslydende med eunuchs) var en kastrert utgave av MULTICS, ble navnet forandret til '''UNIX''', og en legende var født. Navnet var også en kritikk av det altfor generelle og oppblåste MULTICS-systemet - UNIX skulle gjøre én ting og gjøre det bra. Til da hadde det ikke vært noe finansiell støtte fra Bell Labs, men Computer Science Research Group ville ta i bruk UNIX på en mye større maskin enn PDP-7. Thompson og Ritchie klarte å bytte til seg en PDP-11/20-maskin mot et løfte om å inkludere muligheter for tekstprossesering. I 1970 ble for første gang UNIX-operativsystemet offisiellt navngitt og kjørte på PDP-11/20. Det inkluderte et tekstformateringsprogram kalt '''roff''' og en teksteditor. Alle tre ble skrevet i PDP-11/20 Assembly-språket. Dette initielle "tekstprosesseringssystemet", bygget opp av UNIX, roff og teksteditoren, ble brukt av Bell Labs til tekstprossesering av patentsøknader hos Bell. Roff utviklet seg raskt til troff, det første elektroniske publiseringsprogramm med fulle typesettingsmuligheter. "The UNIX Programmer's manual" ble publisert 3. november, 1971. I 1973 ble avgjørelsen tatt om å foreta en omskriving av UNIX i programmeringsspråket C. Dette gjorde at UNIX lett kunne omskrives til andre platformer (og dermed bli portabel), og andre variasjoner kunne bli skrevet av andre utviklere. Koden ble nå mer konsistent og kompakt, noe som førte til en akselerasjon i utviklingen av UNIX. AT&T gjorde UNIX tilgjengelig for universiteter, kommersielle firmaer og regjeringen i USA under lisenser. Lisensene inkluderte all kildekode utenom den maskinavhenginge kjernen, som var skrever i PDP-11 Assembly-kode. Men, ulovlige kopier av den kommenterte kjernen sirkulerte mye rundt mot slutten av 70-tallet. Utviklingen fortsatte i stor fart, og før 1975 hadde versjon 4, 5 og 6 blitt sluppet. Disse versjonene la til piper (''?er dette godt norsk for pipes?'') som førte til en mer modulær kode, noe som satte opp farten i utviklingen enda mer. Før 1978 kjørte over 600 maskiner UNIX i en eller annen form. Versjon 7, den siste versjonene av Research UNIX som ble sluppet i stor skala, kom i 1979. Versjon 8, 9 og 10 ble utviklet videre på 80-tallet, men ble kun sluppet til noen få universiteter, selv om de publiserte skrifter som beskrev det nye arbeidet. Denne forskningen førte til utviklingen av Plan 9, et nytt portabelt distribuert system. <!-- In the 1960s, the Massachusetts Institute of Technology, AT&T Bell Labs, and General Electric worked on an experimental operating system called Multics (Multiplexed Information and Computing Service), which was designed to run on the GE-645 mainframe computer. The aim was the creation of an interactive operating system with many novel capabilities, including enhanced security. The project did develop production releases, but initially these releases turned out to have poor performance. AT&T Bell Labs pulled out and deployed its resources elsewhere. One of the developers on the Bell Labs team, Ken Thompson, continued to develop for the GE-645 mainframe, and wrote a game for that computer called Space Travel. However, he found that the game was slow on the GE machine and was costly, apparently costing $75 per go in scarce computing time. Thompson thus re-wrote the game in DEC PDP-7 Assembly language with help from Dennis Ritchie. This experience, combined with his work on the Multics project, led Thompson to start a new operating system for the DEC PDP-7. Thompson and Ritchie led a team of developers, including Rudd Canaday, at Bell Labs developing a file system as well as the new multi-tasking operating system itself. They included a command interpreter and some small utility programs as well. This project was called UNICS, short for Uniplexed Information and Computing System, and could support two simultaneous users. The name has been attributed to Brian Kernighan, and was a hack on Multics. Following bad puns of UNICS (homophone of eunuchs) being a castrated MULTICS, the name was later changed to UNIX, and thus a legacy was born. The name is also a criticism of the overly general and bloated MULTICS system - UNIX would do one thing, and do it well. Up until this point there had been no financial support from Bell Labs, when the Computer Science Research Group wanted to use UNIX on a much larger machine than the PDP-7. Thompson and Ritchie managed to trade the promise of adding text processing capabilities to UNIX for a PDP-11/20 machine, and this itself led to some financial support from Bell. For the first time in 1970, the UNIX Operating System was officially named and ran on the PDP-11/20. It added a text formatting program called roff and a text editor. All three were written in PDP-11/20 assembly language. This initial "text processing system", made up of UNIX, roff, and the editor, was used by Bell Labs for text processing of patent applications at Bell. Runoff soon evolved into troff, the first electronic publishing program with a full typesetting capability. The UNIX Programmer's Manual was published on November 3, 1971. In 1973, the decision was made to re-write UNIX in the C programming language. The change meant that UNIX could later easily be modified to work on other machines (thus becoming portable), and other variations could be created by other developers. The code was now more concise and compact, leading to an acceleration in the development of UNIX. AT&T made UNIX available to universities and commercial firms, as well as the United States government under licenses. The licenses included all source code except for the machine-dependent kernel, which was written in PDP-11 assembly code. However, bootleg copies of the annotated UNIX machine-dependent kernel circulated widely in the late 1970's. Development expanded, with Versions 4, 5 and 6 being released by 1975. These versions added pipes, leading to the development of a more modular code-base, increasing development speed still further. By 1978, over 600 machines were running UNIX in some form. Version 7, the last version of Research UNIX to be released widely, was released in 1979. Versions 8, 9 and 10 were developed through the 1980s but were only ever released to a few universities, though they did generate papers describing the new work. This research led to the development of Plan 9, a new portable distributed system. --> ==1980-tallet== AT&T utviklet nå UNIX System III, basert på versjon 7, som en komersiell versjon og solgte produktet dikerte. Den den første vesjonen ble lansert i 1982. Datterselskapet Western Electric, fortsatte å selge eldre UNIX-versjoner basert på UNIX-systemet (Versjon 1 til 7). For å gjøre slutt på forvirringen rundt alle de forskjellige versjonene, satt AT&T alle de forskjellige versjonene, utviklet av andre universiteter og selskaper, sammen til UNIX System V Release 1. Denne utgivelsen introduserte nye ting som teksteditoren vi og curses fra Berkley Software Distribution sin UNIX-variant, utviklet ved University of California, Berkeley (UCB). Inkludert var også støtte for DEC VAX-maskinen. <!-- AT&T now developed UNIX System III, based on Version 7, as a commercial version and sold the product directly, the first version launching in 1982. However its subsidiary, Western Electric, continued to sell older UNIX versions, based on the UNIX System (Versions 1 to 7). To end the confusion between all the differing versions, AT&T combined various versions developed at other universities and companies into UNIX System V Release 1. This introduced features such as the vi editor and curses from the Berkeley Software Distribution of UNIX developed at the University of California, Berkeley (UCB). This also included support for the DEC VAX machine. --> I de nye komersielle UNIX-versjonene fulgte ikke kildekoden leger med, så UCB fortsatte å utvikle BSD UNIX som et alternativ til UNIX System III og V, originalt på PDP-11-arkitekturen (BSD 2.x-utgivelsene, opptil 2.10). BSD-utvilkingen bidro blant annet med TCP/IP-nettverkskoden i UNIX kjernen, kanskje deres viktigte bidrag. BDS-utviklingen produserte åtte viktige utgivelser som inneholdt nettverkskode; 4.1c, 4.2, 4.3, 4.3-Tahoe ("Tahoe" var kallenavnet på CCI Power 6/32-arkitekturen som var den første omskrivingen av BSD-kjernen til en ikke-DEC-arkitektur), 4.3-Reno (for å passe med "Tahoe"-navnet og for å indikere at utgivelsen var å ta en liten sjangseseilas), Net2, 4.4 og 4.4-lite. Nettverkskoden fra disse utgivelsene er opphavet til nesten all TCP/IP-nettverkskode som er i bruk i dag. Det inkluderer kode som senere ble sluppet i AT&T System V UNIX og Microsoft Windows. <!-- The new commercial UNIX releases however no longer included the source code and so UCB continued to develop BSD UNIX as an alternative to UNIX System III and V, originally on the PDP-11 architecture (the BSD 2.x releases, ending with 2.10). Perhaps the most important aspect of the BSD development effort was the addition of TCP/IP network code to the mainstream UNIX kernel. The BSD effort produced eight significant releases that contained network code: 4.1c, 4.2, 4.3, 4.3-Tahoe ("Tahoe" being the nickname of the CCI Power 6/32 architecture that was the first non-DEC port of the BSD kernel), 4.3-Reno (to match the "Tahoe" naming, and that the release was something of a gamble), Net2, 4.4, and 4.4-lite. The network code found in these releases is the ancestor of almost all TCP/IP network code in use today, including code that was later released in AT&T System V UNIX and Microsoft Windows. --> Andre selskaper begynte å tilby komersielle versjoner av UNIX-systemer til deres egne minidatamaskiner og arbeisstasjoner. De fleste av disse nye UNIX-variantene ble utviklet med System V som basis under en lisens fra AT&T. Andre valgte BSD istedet. En av de ledende utviklerene av BSD, Bill Joy, var i 1982 med på å starte Sun Microsystems og lage SunOS (nå Solaris) til deres arbeidsstasjoner. I 1980 annonserte Microsoft deres første UNIX for 16-bits mikrodatamaskiner, Xenix, som Santa Cruz Operation (SCO) skrev om til Intels 8086-prosessor i 1983, og omdøpte senere sin versjon av Xenix til SCO UNIX i 1989. <!-- Other companies began to offer commercial versions of the UNIX System for their own mini-computers and workstations. Most of these new UNIX flavors were developed from the System V base under a license from AT&T. Others chose BSD instead. One of the leading developers of BSD, Bill Joy, went on to co-found Sun Microsystems in 1982 and create SunOS (now Solaris) for their workstation computers. In 1980, Microsoft announced its first UNIX for 16-bit microcomputers called Xenix, which the Santa Cruz Operation (SCO) ported to the Intel 8086 processor in 1983, and eventually branched Xenix into SCO UNIX in 1989. --> I 1984 ble gruppen X/Open dannet, med det mål for øyet å skape kompatible åpne systemer. Det vil si, standardisere UNIX-systemene. AT&T la til forskjellige nye ting til UNIX System V, som fillåsing, systemadministrasjon, jobbkontroll (formet etter ITS), strømmer, Remote File System og TLI. AT&T samarbeidet med Sun Microsystems og mellom 1987 og 1989 smeltet de sammen Xenix, BSD, SunOS og System V til System V Release 4 (SVR4), uavhengig av X/Open. Denne nye utgivelsen konsoliderte alle de tildligere delene i en pakkem, og truet men å utslette konkurerende versjoner. Lisenskostnadene ble også økt ganske mye. <!-- In 1984, an industry group called X/Open was formed, with the aim of forming compatible open systems, that is, standardize the UNIX systems. AT&T added various features into UNIX System V, such as file locking, system administration, job control (modelled on ITS), streams, the Remote File System and TLI. AT&T cooperated with Sun Microsystems and between 1987 and 1989 merged Xenix, BSD, SunOS, and System V into System V Release 4 (SVR4), independently of X/Open. This new release consolidated all the previous features into one package, and threatened the end of competing versions. It also greatly increased licensing fees. --> ==1990s== ''Her må Linux'es historie flettes inn, ellers blir det meste meningsløst. Kansje få med at "Linux isn't Unix" ''Ellers flott jobb! :) Stå på! [[bruker:kyrsjo]] In 1990, the Open Software Foundation released OSF/1, their standard Unix implementation, and it was more closely based on BSD than on SVR4. OSF was started in 1988 and funded by several Unix-related companies that wished to counteract AT&T's and Sun's collaboration on SVR4. AT&T and another group of licensees then proceeded to form the group "UNIX International" inorder to counteract OSF. This escalation of conflict between competing vendors gave rise to the syntagma "Unix wars". In 1991, a group of BSD developers (Donn Seeley, Mike Karels, Bill Jolitz, and Trent Hein) left the University of California to found Berkeley Software Design, Inc (BSDI). BSDI was the first company to produce a fully-functional commercial version of BSD UNIX for the inexpensive and ubiquitous Intel platform, which started a wave of interest in the use of inexpensive hardware for production computing. Shortly after it was founded, Bill Jolitz left BSDI to pursue distribution of 386BSD, commonly identified as the free software ancestor of FreeBSD, OpenBSD, and NetBSD. By 1993 most of the commercial vendors of UNIX had changed their commercial variants of UNIX to be based upon SVR4, and many BSD features were added on top. In 1994, OSF stopped the development of OSF/1, as the only vendor using it was DEC, who branded it Digital UNIX. Shortly after UNIX System V Release 4 was produced, AT&T sold all its rights to UNIX to Novell. Dennis Ritchie, one of the creators of UNIX, likened this to the Biblical story of Esau selling his birthright for some lentils [1] ([http://groups.google.com/groups?hl=en&lr=&ie=UTF-8&threadm=7379%40ucsbcsl.ucsb.edu&rnum=1&prev=/groups%3Fq%3Ddennis%2Britchie%2Blentil%2Bbirthright%26hl%3Den%26lr%3D%26ie%3DUTF-8%26selm%3D7379%2540ucsbcsl.ucsb.edu%26rnum%3D1 groups.google.com/...]). Novell developed its own version, UnixWare, merging its Netware with UNIX System V Release 4. Novell tried to use this to battle against Windows NT, but their core markets suffered considerably. In 1994, Novell decided to split the bundle of UNIX-related assets and sell parts of them. The UNIX trademark and the certification rights were sold to the X/Open Consortium. In 1996, X/Open merged with OSF, creating the Open Group. Various standards by the Open Group now define what is and what is not a "UNIX" operating system, notably the post-1998 Single UNIX Specification. In 1995, the business of administration and support of the existing UNIX licenses plus rights to further develop the SystemV code base were transferred to the Santa Cruz Operation. Whether Novell also sold the copyrights is currently the subject of litigation (see below). ==2000s== In 2000, the Santa Cruz Operation sold its entire UNIX business and assets to Caldera Systems, which later on changed its name to The SCO Group. This new player then started a huge legal campaign against various users and vendors of Linux. The SCO Group has offered various legal theories over the course of several cases. Some of these allege that Linux contains copyrighted Unix code now owned by The SCO Group. Others allege trade-secret violations by IBM, or contract violations by former Santa Cruz customers who since converted to Linux. The most far-reaching theory is that development work that IBM did for AIX is considered a derivative work and therefore also owned by SCO. If this is upheld it would affect all Unix licensees. Under a program called SCOsource, the SCO Group is now offering licenses to all companies and individuals wishing to use operating systems with code based on UNIX System V Release 4 (and their own release, UNIX System V, Release 5). However, Novell disputed the SCO group's claim to hold copyright on the UNIX source base. According to Novell, SCO (and hence the SCO group) are effectively franchise operators for Novell, which also retained the core copyrights, veto rights over future licensing activities of SCO, and 95% of the licensing revenue. The SCO Group disagreed with this, and the dispute had resulted in the SCO v. Novell lawsuit. Hentet fra wikipedia.org: http://en.wikipedia.org/wiki/Unix «Noe» tilpassing/oppfiksing er definitivt nødvendig – i tillegg til oversettelse... Setter det her som en start. ==1.1 Fri programvare og filosofi== GNU, historien med RMS og laserprinteren, med mer. GPL, BSD. Referanse til juss-kapittelet. Hjelp din nabo. 1468 3107 2005-08-27T18:41:22Z Kyrsjo 27 /* Innholdsfortegnelse */ - flytting av ordliste fase 1 =Innholdsfortegnelse= ''Folk som skriver bør legge inn en indikasjon på hvor langt de er kommet -[[Bruker:Mortal|Mortal]] {{Mal:Faser}} *[[Linux:Historikk|Historikk: Fra Multix til OS X]] {{fase|25%|8. juli 2005}} ** 1960- og 70-tallet ** 1980-tallet ** 1990s ** 2000s ** Fri programvare og filosofi *[[Linux:Ditt første møte med Unix|Ditt første møte med Unix]] * [[Linux:Beskrivelse av Linux|Beskrivelse av Linux, viktige forskjeller mellom Linux og andre operativsystemer]] ** Pakker og pakkesystemer * [[Linux:Distribusjoner|Distribusjoner]] {{fase|50%|17. juli 2005}} ** [[Linux:Distribusjoner#Redhat-baserte_distribusjoner|Red Hat-baserte]] {{fase|75%|17. juli 2005}} ** [[Linux:Distribusjoner#Debian-baserte_distribusjoner|Debian-baserte]] {{fase|50%|17. juli 2005}} ** [[Linux:Distribusjoner#Andre|Andre]] {{fase|50%|17. juli 2005}} * [[Linux:Kommandolinja|Kommandolinja]] {{fase|25%|27. august 2005}} * Praktisk administrasjon * Praktisk bruk * Veikart for Linux-miljøet * [[Linux:Tillegg A - Ordliste|Tillegg A - Ordliste]] * Tillegg B - Stikkord 1469 4448 2006-07-09T06:43:14Z 81.231.159.24 Tilbake til [[Linux]] ---- Nå som du vet litt om bakgrunnen til Unix generelt, er det på tide å prøve selv. Dersom du ikke har et Unix-system tilgjengelig – slapp av, len deg tilbake og les. Vi kommer siden fram til hvordan man installerer Linux (et Unix-lignende operativsystem) på en vanlig pc. Det er også svært viktig å være klar over at Unix og Linux kan være svært mye forskjellig – det du ser her, behøver ikke være representativt for hva du vil møte. [[Bilde:Gnome28.gif|thumb|right|Et GNOME-skrivebord]]Når du setter deg foran et Unix-system, blir du typisk ønsket velkommen av en innloggingsskjerm. Her taster du ditt brukernavn og passord, og blir logget inn. Når du har gjort dette, vil du se ditt brukermiljø – typisk GNOME eller KDE dersom det er en grafisk innlogging. Gnome og KDE har mange likheter med andre grafiske systemer som Mac OS og Windows, men ettersom du utforsker nærmere vil du merke flere viktige forskjeller – særegenheter som er spesielle for akkurat dette miljøet. Et typisk trekk er «virtuelle skrivebord» !screenshot med pil og runding!, som oppfører seg som om du skulle hatt flere separate fysiske skjermer. Slik kan du lettere holde orden på mange åpne programmer på en gang. Om du nå ønsker å gå på nett, finner du alltid en nettleser – som regel legges Firefox med, men du kan også finne andre. For skriving etc. finnes blant annet OpenOffice – som denne boka er skrevet i. Det beste rådet for å lære, er å prøve, lese, og spørre. Gjør du det, og du vil lære fort. En viktig ting å huske er at selv om mye på overflaten likner ting du sannsynligvis har sett før, er oppbygningen under overflaten svært ulik for eksempel Windows. Dette betyr at du som regel ikke kan overføre kunnskap om hvordan administrere et Linux-system direkte fra hvordan en administrerer et Windows-system, da prinsippene er svært forskjellige. Det du derimot kan overføre, er vilje og evne til å lære. 1470 2792 2005-07-07T00:47:36Z Mortal 28 [[Linux:Ditt første møte med Linux]] moved to [[Linux:Ditt første møte med Unix]]: skrev feil tittel #redirect [[Linux:Ditt første møte med Unix]] 1472 2812 2005-07-07T19:06:29Z Olear 30 Slackware Linux Slackware Linux 1475 2828 2005-07-07T19:48:22Z Olear 30 Linux From Scratch Linux From Scratch 1478 2834 2005-07-07T20:03:53Z Olear 30 Skolelinux Skolelinux 1481 2839 2005-07-07T20:25:45Z Olear 30 Fedora Project Fedora Project 1484 4449 2006-07-09T06:43:29Z 81.231.159.24 Tilbake til [[Linux]] ---- =Beskrivelse av Linux, viktige forskjeller mellom Linux og andre operativsystemer= Linux er bygget opp på en svært annerledes måte en de fleste andre operativsystemer – det viktigste trekket er at ting er delt opp i underkomponenter. Dette medfører igjen at ting er lett å tilpasse til et spesielt behov – noe som har gjort at det i dag kjører overalt fra noen av de kraftigste dataklyngene i verden, til vanlige kontormaskiner, til vevtjenere, til PDA-er, og helt ned til å være innebygget i diverse nettverksutstyr. Dersom du skal være 100% korrekt kjører du ikke operativsystemet «Linux» på datamaskinen din, men «GNU/Linux». Dette skyldes at Linux egentlig kun er en kjerne – en samling drivere som programmer kan kjøre oppå. Direkte oppå denne kjerna kjører «GNU», som er en samling verktøy som skall, kompilatorer, programmer for å kopiere filer rundt på harddisken, grafiske miljøer etc. Alle disse komponentene er fri programvare, og kan derfor modifiseres fritt – eller byttes ut. Likevel brukes ofte kun «Linux» selv om man mener det komplette operativsystemet. Når f.eks. Nokia lager en dings for å surfe på nettet som bruker Linux, lager de spesial-maskinvare selv, tilpasser Linux (kjerna) til denne, og bruker deler av GNU (verktøyene) sammen med egen programvare for å lage grensesnittet. Et litt mindre drastisk eksempel er distribusjoner – her har forskjellige personer eller grupper tatt et relativt standard GNU/Linux-system, lagt til diverse nyttig programvare som nettlesere, administrasjonsverktøy og installasjonsverktøy, pakket og testet dette, og kanskje tilbudt det til andre. I Unix er oppdelingen i forskjellige brukere svært sentral. Normalt sett logger du inn med din normale bruker, som kun har rettigheter til din egen hjemmekatalog – du kan ikke gjøre endringer direkte på selve systemet, eller på andre brukeres hjemmekataloger, med mindre de har tillatt dette. Dersom du trenger å gjøre et administrativt grep, som for eksempel å installere ett program, vil du bli spurt om passordet til en spesiell bruker ved navnet «root» – og dersom du kan oppgi dette, tillates du å installere programmet. Når du er logget inn som root har du tilgang til hele systemet, og kan derfor også ødelegge om du ikke er forsiktig. Det er derfor ikke anbefalt å logge inn som root for å f.eks. surfe på nettet. ==Pakker og pakkesystemer== Som tidligere nevnt, er Linux oppdelt i mange deler, som kalles pakker. En pakke kan for eksempel være et program, et bibliotek, en samling fonter, eller noe helt annet. Ofte har en person/organisasjon ansvaret for en eller et par pakker. Pakker har den egenskapen at de kan være avhengige av hverandre for å fungere – typisk er et program avhengig av ett eller flere biblioteker for å fungere, som igjen kan være avhengig av andre biblioteker. Flere pakker kan også være avhengige av samme bibliotek. Et bibliotek er en samling ferdiglagde funksjoner som programmer kan benytte – slik at en programmerer for eksempel kan be biblioteket spille en lydfil og ikke bekymre seg om detaljene. Biblioteket tar seg da av å åpne lydfilen, finne hvilket format det er, dekomprimere dataene, kanskje legge på noen effekter, og til slutt sende den ferdigprosesserte lyden til lyddriverene. Lyddriverene – som i seg selv er et bibliotek – tar seg så av å snakke med lydkortet, slik at lyden blir spilt ut av høyttalerne. Slik sparer utvikleren(e) av programmet mye tid – han eller hun behøver ikke å lære hvordan man gjør dette, skrive kode som gjør det, passe på at den fungerer, og oppdatere den når det kommer et nytt lydkort eller lydformat. Ved hjelp av dette legoaktige systemet kan utvikleren konsentrere seg om å skrive kode for det programmet hans eller hennes egentlig skal gjøre – kanskje er det et cd-brenningsprogram som sier «pling» når det er ferdig med å brenne en cd – og gjøre dette godt. Men når man tenker over det, er det opplagt at dette systemet med en rekke pakker som er innbyrdes avhengig av hverandre fort blir komplisert å holde rede på ettersom antallet øker til tusenvis. Derfor har de fleste distribusjonene et program for å holde rede dette for brukeren. Disse programmene krever som regel at programmene og bibliotekene (pakkene) kommer zippet ned sammen med informasjon om hvilke andre pakker (i praksis filer, iom at de faktisk er avhengig av filer inne i andre pakker – og flere pakker kan levere samme fil. Burde stå i en ramme på siden!) de er avhengige av. Dermed kan man beordre dette spesielle programmet (de kalles «avhengighetshåndtere») til å installere en slik spesialzipfil. Da vil avhengighetshåndtereren sjekke at du har alt du trenger, og om den finner dette, installere programmet, samt lagre informasjon om hvor det er installert, og hvordan det av installeres. Dersom det ikke finner alt den trenger, forteller den om hva den mangler, og nekter å installere programmet. Noe som kan bety en lang jakt etter de filene den trenger, som igjen trenger andre filer osv. - dependency hell. Heldigvis har man funnet opp en programtype som passer på at dette ikke skjer. Disse programmene («pakkebehandlere») henter ned spesialzipfilen du trenger fra nett, cd, eller disken din, sjekker hva den trenger som du ikke har – og laster ned det den trenger men ikke har. Dermed kan hele programmet installeres. Dette programmet tar seg typisk også av oppdateringer, ved at det kan beordres til å sjekke om det finnes nyere versjoner på nett enn de som er installert, og i dette tilfelle, oppdatere. Linux sin måte å passe på avhengigheter skiller seg slik fra Windows og Mac OS X sine måter – ingen av disse gjør noe alvorlig forsøk på å gjøre det: Under Windows er alt opp til det enkelte programs installasjonsrutine. Disse legger alle bibliotekene (.dll-filer) i en mappe som heter system32 – og lite blir gjort for å hindre konflikter. Dette medfører at enhver installasjonscd etc. må inneholde alle biblioteker som er nødvendig for å kjøre programmet, og det er heller ingen måte å holde ting oppdatert fra et sentralt sted – alt som har med oppdateringer utenfor windows, explorer, og mediaplayer, er opp til det enkelte program å håndtere. I Mac OS X kommer programmene med alle bibliotekene de trenger i en stor mappe. Denne metoden unngår konflikter da det ikke finnes noen felles mappe hvor filer kan overskrive hverandre, men det er her også opp til hvert enkelt program å holde seg selv og «sine» biblioteker oppdatert. Denne metoden sløser også unødvendig med RAM, da store deler av de fleste programmer er biblioteker, og selv om man egentlig kun behøver å laste inn en kopi av biblioteket når to programmer bruker det samtidig, kan ikke OS X være sikker på om dette er tilfelle (er det virkelig samme bibliotek?), og må derfor laste det inn to ganger. ==Distribusjoner== En distribusjon er kort forklart et utvalg programmer sammen med administrasjonsverktøy og installasjonsrutine. I tillegg har de fleste distribusjoner diskusjonsforumer, epostlister, og tjenere hvor pakkebehandlerene kan hente ned nye programmer og oppdateringer. ''Mer må skrives her - eller er denne redurant i forhold til neste kapittel? [[bruker:kyrsjo]] 1485 2850 2005-07-08T00:26:48Z Mortal 28 [[Beskrivelse av Linux]] moved to [[Linux:Beskrivelse av Linux]]: glemte kategori Linux: #redirect [[Linux:Beskrivelse av Linux]] 1486 2863 2005-07-08T11:39:04Z August 16 {{Musikk_TOC}} 1487 2886 2005-07-17T10:56:45Z 80.202.10.176 #REDIRECT [[Mambo Open Source]] 1489 4450 2006-07-09T06:43:42Z 81.231.159.24 Tilbake til [[Linux]] ---- =Noen viktige distribusjoner= ''Hvordan velge? «Klasser» - kildekode-basert? Red Hat-basert? Eller Debian-basert?. Kanskje nevne Linux From Scratch? ''Litt om installasjonen til de enkelte – eller skille dette ut som enkeltstående kapitler, ''sammen med annet trivia? Litt om drivere og hvordan det meste er autodetectet. ''(HVORFOR DETTE HER? KANSJE HØRER DETTE (drivere etc) TIL ET ANNET STED?!?) ''Gjenntagelse fra forrige underkapittel?'' Som nevnt er Linux-miljøet delt opp i såkalte "distribusjoner" (ofte forkortet "distro")- samlinger med programvare. Dette er for å gjøre livet lettere for brukeren, som ellers måtte startet på scrach og kompilert seg opp - en lang, kunnskaps- og tidkrevende prosess (se Linux From Scratch). Mange typer organisasjoner utgir distribusjoner - alt fra komersielle firmaer som lever av å gjøre dette, til frivillige organisasjoner, og bedrifter/universiteter som vedlikeholder en distribusjon spesialtilpasset til sine spesifikke behov. Man deler ofte inn distribusjonene i tre hovedgrupper - Redhat-basert, Debian-basert, og andre. Disse hovedgruppene skiller seg på grunnlegende nivåer, men innad i gruppa er mye av den grunnleggende infrastrukturen lik (urk... dårlig språk) - for eksempel deler de et pakkesystem. Distribusjonene er laget med forskjellige mål. Noen, som RedHat Enterprise og Debian, er laget for å være "stabil" (da menes det at det skjer få endringer og at programmvaren er godt gjennomtestet - ikke i forstand "krasjer aldri" (selv om dette også somregel er tilfelle)), og derfor være vellegnet til kritiske tjenere etc. Andre er rettet inn mot desktop-bruk, andre igjen å alltid ha det nyeste og tøffeste etc. Det gjelder derfor å velge riktig distribusjon for jobben. I tillegg viser det seg somregel at faktisk flere distribusjoner passer - så smak og behag (og i en del tilfeller, pris) gis også mye spillerom. En eller annen gang vil du høre noen omtale en distro som "tøff" eller "1337" (leet) - eller en annen distro som "nybegynnerdistro" etc. Glem dem. Som regel er det barnslige troll som kommer med slike utsagn, hvor de prøver å briske seg om hvor godt de klarer å bruke en "vanskelig" distro (en som ikke passer for oppgaven). Disse personene kan du annta at kan mindre enn de fleste andre som ikke kommer med slike utsagn. Når du skal bruke Linux, bruker du i praksis en distribusjon. Les nøye igjennom de følgende beskrivelsene av de viktigste distribusjonene før du bestemmer deg for hvilken du ønsker å bruke. ==Redhat-baserte distribusjoner== En av de mest utbredte "klassene" med distribusjoner er RedHat. Denne gruppen skiller seg spesielt ut ved bruk av pakkesystemet RPM, men ellers er det store individuelle forskjeller; mye større enn mellom de Debian-baserte distribusjonene. De Red Hat-baserte distribusjonene er ofte mer kommersielle enn de Debian-baserte, noe som kan være både en god og dårlig ting. ===Litt om Red Hat=== Red Hat, en tidlig Linux distribusjon fra 1994, var ved siden av Debian den mest populære Linux-distribusjonen på 90-tallet og tidlig i dette århundret. Som følge av at den var så mye brukt og kjent, ble en meget stor del av datidens nye distribusjoner basert på Red Hat. Siste versjon av Red Hat Linux var 9.0. Selskapet bak Red Hat Linux, Red Hat Inc, delte Red Hat Linux opp i to nye produkter: Red Hat Enterprise Linux for bedriftsmarkedet og servere, og Fedora Core, et samfunnsstyrt prosjekt som lager en distribusjon for hjemmemarkedet. ===RHEL=== Red Hat Enterprise Linux ("RHEL") er en GNU/Linux-distribusjon rettet inn mot bedriftskrivebord og -servere. Den tidligere Red Hat Linux for hjemmeskrivebord heter nå Fedora Core. RHEL har en relativt dyr lisenskostnad, så det er blitt laget flere mer eller mindre nøyaktige kloner av RHEL. Den mest populære av disse er CentOS. Alle RHEL-versjoner er fullt støttet i 7 år etter versjonsslippet. Det finnes fire utgaver av RHEL: Desktop, Workstation, Edge Server og Advanced Server. RHEL Linux er basert på Fedora Core, men med mer testede programversjoner og mindre dristig standardkonfigurasjon for maksimal stabilitet og sikkerhet. Dette betyr likevel på ingen måte at Fedora Core er for lite stabil og sikker for hjemmebruk, som er det Fedora Core primært brukes og utvikles for. ===Fedora=== Fedora er etterkommeren etter Red Hat sin gratisversjon, og er bygget for å være en svært solid og oppdatert distro. Den kommer ut ca. to ganger i året, og har et svært aktivt miljø rundt. Til gjengjeld får du kun tak i "offisielle" oppdateringer ca. 1 år etter at distroen er sluppet. Et av hovedformålene for Fedora er å være en pådriver for utvikling av Linux, både på server og desktop. RedHat betaler derfor en rekke dyktige utviklere for å jobbe fulltid med dette prosjektet. Dette medfører at Fedora som regel har det "nyeste og hotteste". Fedora utgjør basis og testbenk for Red Hat Enterprise Linux ("RHEL"), som selges for penger, med support. * [http://fedora.redhat.com Fedora sin hjemmeside] * [http://www.fedorafaq.org/ Fedorafaq, den uoffisielle guiden til fedora] * [http://fedora.redhat.com/docs/ Den offisielle fedoradokumentasjonen] * [http://www.fedoratracker.org/ En søkemotor for pakker til fedora] ===SuSE=== SUSE er en GNU/Linux-distribusjon opprinnelig basert på en tidlig versjon av Slackware Linux, men den ble gjenoppbygd etter kort tid og er nå i prinsippet basert på Red Hat Linux selvom likhetene er små. SUSE eksisterer i flere utgaver; Professional Edition for hjemme- og entusiast-markedet, Server Edition for små og mellomstore servere og Enterprise Server Edition som er den kraftigste server-versjonen. I tillegg selger eierselskapet Novell Novell Linux Desktop, beregnet for bedriftskrivebord og Open Enterprise Server for servermarkedet. Begge disse er sterkt basert på SUSE Linux. Den nyeste suseversjonen er 10.0 og det blir lansert nye versjoner med halvtårs intervaller. SUSE kan lastes ned i en prøveversjon (live-cd) samtidig som en versjon blir lansert. SUSE Linux ble opprinnelig utviklet av det tyske selskapet SUSE, men da SUSE ble kjøpt opp av amerikanske Novell i November 2003 ble SUSE Linux amerikansk. SUSE Linux benytter skrivebordet KDE som standard. En versjon av GNOME med Novells "fikser" finnes også på CD'en til Professional Edition, men det fungerer vanligvis dårlig å ha både KDE og GNOME installert på samme tid. Hvis du vil bruke GNOME i SUSE anbefales det å kun installere GNOME når du installer SUSE Linux. Novell Linux Desktop bruker GNOME som standardskrivebord. Flere viktige GNOME-utviklere er ansatt i Novell og bidrar til utviklingen av SUSE og Novell Linux desktop, inkludert Beagle- og Dashboard-utvikler Nat Friedman. Tidligere var SUSE Linux kun tilgjengelig i en begrenset Personal-utgave, men fra og med 9.2 kan du laste ned et fullt DVD-bilde med SUSE Linux Professional minus ikke-frie programmer, eller installere med en net-install CD som laster ned alle pakker du trenger fra nettet mens du installerer. Somme er av den oppfatninga av at det er piratkopiering å kopiere SUSE diskar, Faktum er at etter SUSE frigjorde koda til Yast så har dei sjølve gått ut og gjort klart at SUSE kan kopierast i uendra form så lenge ein ikkje tek betalt for dette, dette grunna varemerker og lignande. SUSE kan kjøpast i tre versjonar på internett og i bokhandelen; ein standard versjon av SUSE Profesional, ein oppgraderingsversjon som kjem til redusert pris uten manualar og ein student versjon for samme pris som oppgraderings, men med samme innhold som fullversjonen. Pakken inneheld ein manual for administrering av SUSE, ein manual for ein vanleg brukar, eit klistremerke med SUSE på ;) Det følger med ei mappe som inneheld ein DVD med all programvare for x86 PC og x86-64 pcar, 5 stk cdar med innholdet av DVDen for dei uten DVD-rom og ein dvd med kjeldekode. ===Mandriva=== Mandriva Linux (populært Mandriva) er en av mange Linux-distribusjoner. Den er foretrukket av mange begynnere for sin brukervennlighet og sitt gode utvalg av grafiske konfigurasjonsverktøy, men kan like gjerne brukes av mer erfarne brukere som liker å få hendene skitne med manuell redigering av konfigurasjonsfiler. Det er en utstrakt oppfatning at Mandriva ikke egner seg til serverbruk. Dette er i beste fall en misforståelse, siden en minimal installasjon minner mye om Debian, og systemet lett kan skreddersys til egne formål. Mandriva kommer med støtte for både bokmål og nynorsk. Mandriva bygger sine pakker for i586-arkitektur eller nyere. Det vil si at den kun kan kjøres på maskiner med en Pentium-prosessor eller nyere. Mandriva het tidligere Mandrake, men skiftet navn etter at Mandrakesoft ble slått sammen med Connectiva. Nyeste Mandriva Linux-versjon er 2005 LE (Lite Edition). Dette er en transisjonsversjon mellom gamle Mandrake Linux og nye Mandriva Linux, men den har et fullverdig programutvalg og kan godt brukes på både hjemmemaskiner og servere. ==Debian-baserte distribusjoner== ''Utdype litt mer. Fordeler og ulemper.'' ===Debian=== Debian GNU/Linux er en av de eldste GNU/Linux-distribusjonene. Den siste stabile utgaven av Debian er 3.1, døpt Sarge. De nåværende Debian-versjonene er Sarge, Etch og Sid. Sarge er den stabile utgaven, Etch er den testutgaven, og Sid er den permanente utviklerutgaven, som er for ustabil til å komme med i testutgaven. Disse tre går også under de permanente navnene stable, testing, og unstable. Stabilutgaven (nå: "Sarge") er antakelig en av de mest stabile distribusjonene, fordi alle pakkene er så godt testet. Prisen for denne stabiliteten er at du blir sittende der med samme versjon av programmene helt til neste stabile utgave. Stabilutgaven er på grunn av at den endres lite og stabiliteten best egnet på tjenere. Testutgaven (nå: "Etch") av Debian er den som skal bli den nye stabile utgaven. Denne er godt egnet til arbeidsstasjonsbruk, særlig hvis du ikke er av den typen som får akutt behov for alle de nyeste versjonene av alt. Unstable (kalt: "Sid") vil aldri komme ut som stable, men vil fortsette å være unstable selv om testutgaven ("Etch") kommer som stable. Denne er også godt egnet til arbeidsstasjoner, men det kan være noe tull med pakkene innimellom, siden det tross alt er en utviklerversjon, og at pakker i unstable bare har vært i gjennom første del av kvalitetssjekkingen. ''Delen om Debian er "grabbet" fra Linuxguiden og modifisert en del... --[[Bruker:Gimper|Gimper]] 17. jul 2005 kl.19:05 (UTC)'' ''Kansje litt tåpelig navn? Får være opp til den som skriver artikkelen. [[bruker:kyrsjo]] ''Kanskje overkapittelet kunne hett Debian-baserte distibusjoner? Og dette bare Debian? [[Bruker:Mortal|Mortal]] 8. jul 2005 kl.00:55 (UTC) ''Enig med Mortal. [[bruker:gspr]] ''Enig, og jeg har endret det slik nå. --[[bruker:Drange_net|Pål Drange]] ===Ubuntu=== Ubuntu Linux er en Linux-distribusjon basert på Debian. Den bruker Debians pakkesystem dpkg med apt, men har sine egne pakker. Ubuntus mål er å være en Linux-distribusjon som er lett og behagelig å bruke, også for nybegynnere. Den er den første distribusjonen med Project Utopia, som gjør at du kan plugge inn hva du vil av maskinvare og forvente at det virker umiddelbart. Ny versjon av Ubuntu slippes hvert halvår – i kontrast til Debian, som svært sjelden kommer i en ny «stable»-utgave. Viktige GNOME- og Xorg-utviklere som Jeff Waugh og Daniel Stone er ansatt for å sørge for at Ubuntu alltid har et godt integrert og velfungerende skrivebordsmiljø. De halvårlige utgivelsene kommer rett etter GNOME sine. Ubuntu kommer på kun én CD, men fordi man tilpasser Debians pakker slik at de fungerer under Ubuntu, kan svært mye ekstra programvare installeres med APT etter installasjonen. Installasjonen er ikke X-basert, men er med sitt minimale og lettfattelige preg likevel enkel i bruk. Under installasjonen kobler den om ønskelig opp mot FTP-tjenerne til Ubuntu og henter ned de siste sikkerhetsoppdateringerene. Når installasjonen er ferdig, har man utover Ubuntus spesialtilpassede GNOME-system også OpenOffice.org, Mozilla Firefox, Evolution, X-chat og en del av de andre mest vanlige applikasjonene. Alle Ubuntu-versjoner er støttet med fullverdige oppdateringer 18 måneder etter installasjon. Til versjonen 5.10 ("Breezy") er det planlagt en bedrifts-utgave som vil bli støttet i 32 måneder. Andre framtidsplaner inkluderer "Edubuntu", en utgave av Ubuntu for utdanningsinstitusjoner - tilsvarende norske Skolelinux. Mark Shuttleworth er en steinrik Sør-Afrikaner som har ansatt flere personer, i Canonical, for å utvikle Ubuntu. I følge en video som er lett å finne på [http://video.google.com], tror han at Open Source er framtiden og vil overta uansett. Mark Shuttleworth er også Debian-utvikler. Den norske debianutvikleren Tollef Fog Heen, en av personene bak Skolelinux, er ansatt av Mark Shuttleworth. * [http://ubuntu.com/ Ubuntu]<br> * [http://ubuntuguide.org/ Den uoffisielle Ubuntu-guiden]<br> * [http://www.ubuntuforums.org/ Ubuntu Forums]<br> ''Litt om canonical og mark hadde vært fint'' ===Skolelinux=== Skolelinux er en norsk GNU/Linux distribusjon spesielt rettet inn mot skoler og andre utdanningsinstusjoner. Skolelinux i seg selv er en tynnklientserver, som tilbyr flere funksjoner for å gjøre arbeidet lettere for administrasjon og brukere. Mer eller mindre unike funksjoner inkluderer muligheten til å lett lage brukerkontoer for alle elevene på en skole, så og si total support for bokmål, nynorsk og samisk og et lite ressurskrevende programutvalg. Blant annet er KDE 2, ikke 3 installert som standard. Folkene bak Skolinux bidrar også med oversetting av OpenOffice.org som naturligvis er inkludert i Skolelinux. Skolelinux har vært en del i norske media, bla. i et kjent norsk Linux-blad. (Linux-magazinet?) ''Forbedre artikkelen om Skolelinux'' ===Mepis=== MEPIS er en GNU/Linux-distribusjon basert på Debian. Den bruker, som andre Debian-derivativer, pakkesystemet dpkg og har sine egne pakker. Men i kontrast til Ubuntu og Knoppix er den nesten totalt kompitabel med pakker fra Debian GNU/Linux. MEPIS bruker skrivebordsmiljøet KDE som standard, dog er det mulig å installere det meste inkludert det populære alternativet GNOME, og alskens vindusbehandlere som Fluxbox og Blackbox. MEPIS er blitt kritisert fra flere hold blant annet pga. at distribusjonens konfigurasjonsverktøy og installasjonsprogram er lukket programvare. Etter at samfunnssiden Dotmepis.org stengte, ble MEPIS hardt rammet av beskyldninger om at kjerneutviklerne i distribusjonen tvang Dotmepis.org til å stenge. Av flere tidligere MEPIS-brukere og av MEPIS-motstandere blir MEPIS-grunnlegger Warren Woodford sett på som "egoistisk" og de påstår at "han motarbeider MEPIS-samfunnet og ønsker å holde distribusjonen i sin kontroll". ==Andre== ''Utdype litt mer. Fordeler og ulemper. Slack, Gentoo. Arch. LFS? ===Slackware=== Slackware er kjent som en av de eldste GNU/Linux-distribusjonene og skriver seg helt tilbake til 1993. Hovedvedlikeholder har siden starten vært Patrick Volkerding. Slackware er en distribusjon hvor svært lite konfigureres automatisk og uten et fleksibelt pakkesystem – distribusjonen er derfor ikke nødvendigvis særlig egnet for nybegynnere eller i en driftsituasjon. Er man imidlertid interessert i å lære hvordan en GNU/Linux-distribusjon fungerer fra bunnen av, er Slackware et aktuelt utgangspunkt. Et trekk som skiller Slackware fra stort sett de fleste andre GNU/Linux-distribusjoner, er at Slackware opererer med BSD-aktige oppstartsscript, i motsetning til SysV som er mer utbredt. ''Hentet en del om Slackware fra Linuxguiden. Må bryte float-problemer så det ser litt finere ut.'' '''--[[Bruker:Drange_net|Pål Drange]]''' ===Gentoo=== Gentoo Linux er en Linux-distribusjon som er laget for optimalisering av systemet. Distribusjonen vokser stadig, og er kjent for et godt utviklermiljø. Spesielt bør man ta en titt på dokumentasjonen (http://www.gentoo.org/doc/en/index.xml) og forumet (http://forums.gentoo.org/). Man får Gentoo til blant annet følgende plattformer: X86, Alpha, AMD64, PowerPC og UltraSparc. Pakkestyreren Portage holder hele systemet oppdatert til enhver tid. ''Hentet en del om Gentoo fra Linuxguiden. Må bryte float-problemer så det ser litt finere ut.'' '''--[[Bruker:Drange_net|Pål Drange]]''' ===Arch Linux=== Arch Linux er en Linux-distribusjon som har fokus på enkelhet. Grunnleggeren, Judd Vinet, var inspirert av en annen distribusjon kalt Crux Linux. Arch Linux har ennå ikke nådd 1.0-milepælen, men har et økende antall lojale brukere. Judd ville skape «verdens beste Linux-distribusjon» da han startet Arch Linux-prosjektet. Han hadde prøvd en rekke distribusjoner, og selv om han likte flere av dem, var det alltid et eller annet han mislikte også. Arch Linux kjører en «rolling release», lik noen andre distribusjoner (f.eks. Gentoo). Dette betyr at det forventes at man kjører et oppdatert system, og pakkene oppdateres fortløpende etterhvert som nye stabile versjoner av programvaren slippes. For viktige pakker har man en kort testperiode før oppdateringer slippes i «sirkulasjon», men mange pakker slipper rett gjennom. Dette gjør at man har et «cutting edge» system, noe mange synes er spennende, men som sannsynligvis ikke egner seg godt for viktige produksjonsservere. Faste brukere av Arch Linux vil imidlertid understreke at man «aldri» opplever ulemper ved dette systemet. ''Hentet en del om Arch Linux fra Linuxguiden. Må bryte float-problemer så det ser litt finere ut.'' '''--[[Bruker:Drange_net|Pål Drange]]''' ===Linux From Scrach=== Linux From Scratch, LFS, er mer en bok enn en vanlig distribusjon. LFS tar utgangspunkt i UNIX-filosofien om programmer som "gjør én ting, og gjør det bra", det vil si enkle programmer som oppfyller én, og bare én, rolle i operativsystemet. Med grunnlag i denne modulariteten, beskriver LFS-bøkene hvordan en selv kan bygge opp sitt eget GNU/Linux-system, program for program. Den første LFS-boken tar utgangspunkt i at brukeren har et allerede installert og fungerende GNU/Linux-system av nyere dato, og forklarer så hvordan en med dette systemet som grunnlag kan bygge opp et helt nytt system, program for program. Underveis får leseren innsikt i hvordan de forskjellige komponentene i operativsystemet henger sammen. Når målet er nådd, og det nye systemet er oppe og kjører, tar Beyond Linux From Scratch, BLFS, over. Denne boken leder leseren gjennom oppsett av ikkevitale pakker, som vindubehandlere og desktops. Da LFS selvsagt mangler en medfølgende automatisk pakkebehandler, kan det være slitsomt å holde operativsystemet ved like. Avinstallering og (sikkerhets-)oppdatering av programmer krever at brukeren har svært god oversikt over systemet sitt. I lys av dette, er det klart at LFS ikke er egnet som et primært produksjonssystem, men heller som en praktisk introduksjon til det grunnleggende som trengs for å forstå sitt eget operativsystem, eller som en start på en egen distribusjon. Men resultatet en sitter igjen med etter å ha fullført boken, er så absolutt et operativsystem som fungerer til daglig, uformell bruk. Rundt LFS finner en også et godt miljø med basis i kanalene #lfs og #lfs-support på irc.linuxfromscratch.org, samt mailinglistene til prosjektet. Samlingen av [http://www.linuxfromscratch.org/hints/ hint] om høyt og lavt skrevet av bidragsytere til prosjektet er imponerende, og er også nyttig for folk som ikke benytter LFS. * [http://www.linuxfromscratch.org Linux From Scratch] * [http://www.linuxfromscratch.org/blfs/ Beyond Linux From Scratch] 1508 4420 2006-07-08T22:36:39Z 81.231.159.24 {{Stubb}} [[en:Corset]] [[sv:Korsett]] [[da:Korset]] 1510 3113 2005-08-29T22:26:39Z 81.166.7.185 /* Innhold: */ == Innhold: == # Innledning ## [[HTML_koding/Introduksjon|Introduksjon]] ## [[HTML-dokumenter]] ## [[HTML_koding/Elementer|Elementer]] # HTML-formatering ## [[HTML_koding/Tekstformatering|Tekstformatering]] ## [[HTML_koding/Blokk_elementer|Blokk-elementer]] ## [[HTML_koding/Linje-elementer|Linje-elementer]] ## [[HTML_koding/Attributter|Attributter]] ## [[HTML_koding/Hyperlinker|Hyperlinker]] ## [[HTML_koding/Tabeller|Tabeller]] ## [[HTML_koding/Bilder|Bilder]] ## [[HTML_koding/Lyd|Lyd]] ## [[HTML_koding/Skjema|Skjema]] ## [[HTML_koding/Rammer|Rammer]] # Stilark - CSS # Utlegg på nettet 1511 4419 2006-07-08T22:36:16Z 81.231.159.24 {{Stubb}} 1512 2997 2005-08-10T13:24:53Z 193.217.136.94 For engelsk hjelpside følg linken nedenfor. #REDIRECT [[m:Help:Editing]] 1513 3095 2005-08-25T22:24:41Z August 16 ryddett opp i småting ''Det finnes også en innførende artikkel: [[Stilmanual]]''. [[Wikibooks]] er en [[wiki]], som betyr at alle enkelt kan gjøre endringer til hvilken som helst artikkel, og få disse vist på skjemen med en gang. Det å '''redigere''' en wikiside er veldig enkelt. Bare klikk på «Rediger»-fanen på topen av siden du ønsker å redigere. Det vil bringe deg til en side med en boks som inneholder det redigerbare innholdet av siden. Dersom du bare ønsker å eksperimentere, vær snill å gjøre det i [[Wikibooks:Sandkasse|Sandkassa]]. Når du har redigert en side er det fint om du skriver en kort setning om hva du har gjort i «redigeringsboksen» under redigeringsboksen. Du kan også bruke forkortelser for å forklare hva du har gjort. Når du har gjort endringene du ønsker kan du bruke «forhåndsvisning»-knappen for å se hvordan dine endringer ser ut. Når du trykker «lagre siden» vil dine endringer øyeblikkelig bli lagt til. Du kan også trykke på «diskusjon»-fanen på toppen av siden. Denne tar deg til diskusjonssiden som inneholder diskusjon og kommentarer til artikkelen den tilhører. Når du redigerer en diskusjonsside, vær snill å underskrive dine kommentarer ved å skrive <nowiki>~~~~</nowiki>. == Arbeide offline == Du vil kunne finne det mere praktisk først å kopiere og lime teksten inn i din foretrukne tekstbehandler, redigere og stavekontrollere det der, og deretter lime det tilbake inn i din nettleser for for forhåndsvisning. På denne måten kan du også beholde en lokal sikkerhetskopi av sidene du har redigert. Det vil også tillate deg å gjøre endringer offline, men sjekk at ingen har endret siden du kopierte før du legger dine endringer på nettet. (ved å sjekke[[Help:page history|historikk]]), hvis ikke, vil du kunne tilbakestille noen andres rettinger. Hvis noen ''har'' redigert etter at du kopierte siden, må du tilføye deres endringer inn i din nye versjon (du kan finne deres spesifikke rettinger ved å bruke "[[Help:diff|diff]]" på historikk siden). Disse hensyn håndteres automatisk dersom du redigerer siden i nettleseren din. == Mindre endringer == Når du redigerer en side som er [[Wikibooks:Hvordan_logge_inn|innlogget]] bruker kan du merke endringen som «mindre». En mindre endring betyr som regel språkretting, formatering eller mindre omskrivinger av teksten. Det er mulig å gjemme mindre endringer når du ser på [[Spesial:Recentchanges|siste endringer-siden]]. Det å markere en større endring som mindre vil bli sett på som dårlig oppførsel. == Wikiformatering == Wikiformatering skjer ved hjelp av et syntakssystem som du kan bruke når du redigerer artikler. I den venstre kolonnen i tabellen under kan du se hvilke effekter som er mulig å oppnå. I den høyre kolonnen kan du se hvordan du kan få til disse effektene. Med andre ord: for å få teksten til å se ut slik som i venstre kolonne, skriv inn teksten slik som den er formatert i høyre kolonne ---- === Seksjoner, avsnitt, lister og linjer === {| border="1" cellpadding="2" cellspacing="0" |- ! Det ser ut som: ! er skrevet slik: |- valign="top" | Start dine [[Wikipedia:Stilmanual#seksjoner|seksjoner]] slik: <!-- Den følgende teksten er ikke rett Wikiformater, det er fordi den ikke skal ligge i Innholdslisten og heller ikke seksjonsredigeringsmerke. --> '''<font style="font-size:120%">Overskrift 1</font>''' '''<font style="font-size:110%">Overskrift 2</font>''' '''<font style="font-size:100%">Overskrift 3</font>''' * Start med overskrift 1 (<tt><nowiki>==</nowiki></tt>); ikke bruk kun: (<tt>=</tt>). * Ikke hopp over overskriftsnivåer (for eksempel, overskrift 2 fulgt av overskrift 4). | <pre><nowiki> ==Overskrift 1== ===Overskrift 2=== ====Overskrift 3==== </nowiki></pre> |- valign="top" | Et enkelt linjeskift har ingen effekt på utseendet. Bruk linjeskift for å skille mellom setninger i et avsnitt. En blank linje derimot, starter et nytt avsnitt. * Når du bruker lister, har derimot en ny linje effekt. ([[#lister|under]]) | <pre><nowiki> Et enkelt linjeskift har ingen effekt på utseendet. Bruk linjeskift for å skille mellom setninger i et avsnitt. En blank linje derimot, starter et nytt avsnitt. </nowiki></pre> |- valign="top" | Du kan brekke linjer<br> uten å lage nye avsnitt. | <pre><nowiki> Du kan brekke linjer<br> uten å lage nye avsnitt. </nowiki></pre> |- id="lister" valign="top" | * Punktlister er enkle å lage: ** Start hver linje med en stjerne *** Flere stjerner betyr dypere nivå **** En ny linje markerer enden av listeemnet. * En tom linje starter en ny liste. | <pre><nowiki> * Punktlister er enkle å lage: ** Start hver linje med en stjerne *** Flere stjerner betyr dypere nivå **** En ny linje markerer enden av listeemnet. * En tom linje starter en ny liste. </nowiki></pre> |- valign="top" | # Nummerlister er ## oversiktlige og ## viser at elementene er ordnet. | <pre><nowiki> # Nummerlister er ## oversiktlige og ## viser at elementene er ordnet. </nowiki></pre> |- valign="top" | * Du kan også lage miksede lister, *# og liste dem *#* slik som dette | <pre><nowiki> * Du kan også lage miksede lister, *# og liste dem *#* slik som dette </nowiki></pre> |- valign="top" id="definition" | ; Definisjonsliste : liste over definisjoner ; Sak : sakens definisjon | <pre><nowiki> ; Definisjonsliste : liste over definisjoner ; Sak : sakens definisjon </nowiki></pre> |- valign="top" |Et kolon plasserer :en linje eller et avsnitt lenger inn. En ny linje starter et nytt avsnitt. * Dette er hovedsaklig for vist materiale, men kan også brukes i diskusjoner. | <pre><nowiki> Et kolon plasserer :en linje eller et avsnitt lenger inn. En ny linje starter et nytt avsnitt. </nowiki></pre> |- valign=top | Når det er nødvendig å separere et avsnitt <blockquote> kan '''blockquote'''-kommandoen lage marger på begge sider, ikke bare venstre slik som kolon. </blockquote> Denne er fin når man har behov for å sette inn et separert avsnitt | <pre><nowiki> <blockquote> kan '''blockquote'''-kommandoen lage marger på begge sider, ikke bare venstre slik som kolon. </blockquote> </nowiki></pre> |- valign=top | OM en linje begynner med åpenrom vil den bli formatert som du skriver den i en monospace skrifttype; linjene vil ikke brekke automatisk. ENDOM Dette kan brukes til: * å lime inn preformatert tekst * beskrivelser av algoritmer * kildekode for dataprogrammer * asciikunst ADVARSEL: Hvis du gjør den for vid, vil hele siden bli tvunget til å vide seg ut, noe som ikke er spesielt lesbart. | <pre><nowiki> OM en linje begynner med åpenrom vil den bli formatert som du skriver den i en monospace skrifttype; linjene vil ikke brekke automatisk. ENDOM Dette kan brukes til: * å lime inn preformatert tekst * beskrivelser av algoritmer * kildekode for dataprogrammer * asciikunst </nowiki></pre> |- valign="top" | <center>Sentrert tekst.</center> | <pre><nowiki> <center>Sentrert tekst.</center> </nowiki></pre> |- valign="top" | Horisontal linje: Dette er over ---- Dette er under. Hovedsaklig for å skille tråder på diskusjonssidene fra hverandre. | <pre><nowiki> Horisontal linje: Dette er over ---- Dette er under. Hovedsaklig for å skille tråder på diskusjonssidene fra hverandre. </nowiki></pre> |} === Lenker og URLer === {| border="1" cellpadding="2" cellspacing="0" |- ! Det ser ut som: ! Er skrevet slik: |- valign="top" | [[Lerkendal]] er et område i Trondheim. * En lenke til en annen norsk Wikipedia-artikkel. | <pre><nowiki> [[Lerkendal]] er et område i Trondheim. </nowiki></pre> |- valign="top" | [[Lerkendal (bydel)|Lerkendal]] er også en bydel i Trondheim. * Samme tekst i lenken, annen artikkel. | <pre><nowiki> [[Lerkendal (bydel)|Lerkendal]] er også en bydel i Trondheim. </nowiki></pre> |- valign="top" | På Lerkendal ligger [[Rosenborg]]s hjemmebane. * endinger blir automatisk en del av lenken | <pre><nowiki> På Lerkendal ligger [[Rosenborg]]s hjemmebane. </nowiki></pre> |- valign="top" | se [[Wikipedia:Stilmanual]]. * en lenke til et annet navnerom. | <pre><nowiki> se [[Wikipedia:Stilmanual]]. </nowiki></pre> |- valign="top" | [[Trondheim#utdanning]] er en lenke til en seksjon i en annen artikkel. [[#Lenker og URLer]] er en lenke til en seksjon på denne siden. [[#eksempel]] er en lenke til et anker som ble laget med: <div id="eksempel">en id-attributt</div> * Biten bak «firkanten» (#) må være akkurat lik som den seksjonen den skal lenke til. Lenker til ikkeeksisterende seksjoner blir ikke røde, men blir behandlet som en lenke til toppen av artikkelen. | <pre><nowiki> [[Trondheim#utdanning]] er en lenke til en seksjon i en annen artikkel. [[#Lenker og URLer]] er en lenke til en seksjon på denne siden. [[#eksempel]] er en lenke til et anker som ble laget med: <div id="eksempel">en id-attributt</div> </nowiki></pre> |- valign="top" | Automatisk gjemme tekst i parentes: [[hammer (redskap)|hammer]]. Automatisk gjemme navnerom: [[Wikipedia:Tinget|Tinget]]. eller begge: [[Wikipedia:Stilmanual (rettskrivning)|Stilmanual]] men ikke: [[Wikipedia:Stilmanual#Lenker|]] * Tjeneren vil fylle inn teksten bak røret. | <pre><nowiki> Automatisk gjemme tekst i parantes: [[hammer (redskap)|]]. Automatisk gjemme navnerom: [[Wikipedia:Tinget|]]. eller begge: [[Wikipedia:Stilmanual (rettskrivning)|]] men ikke: [[Wikipedia:Stilmanual#Lenker|]] </nowiki></pre> |- valign="top" | [[Været i Mjøsa og Omegn]] er en side som ikke eksisterer * Du kan starte den ved å klikke på den (men vær snill å ikke gjøre det med denne). | <pre><nowiki> [[Været i Mjøsa og Omegn]] er en side som ikke eksisterer </nowiki></pre> |- valign="top" | [[Wikipedia:Hvordan man redigerer en side]] er denne siden. * ''sjøllenker'' vises som uthevet tekst når du ser på artikkelen. * Ikke bruk denne teknikken for å få artikkel navnet uthevet. | <pre><nowiki> [[Wikibooks:Hvordan man redigerer en side]] er denne siden. </nowiki></pre> |- valign="top" | Når du leggger til en kommentar på en diskusjonsside, bør du signere innlegget ved å sette inn tre tilder for brukernavn : [[Bruker:Martin|Martin]] eller fire for brukernavn, tid og dato: : [[Bruker:Martin|Martin]] 8. jul 2005 kl.22:07 (UTC) fem tilder gir kun tid og dato: : 8. jul 2005 kl.22:07 (UTC) * De to første lenker automatisk til brukersiden din. | <pre><nowiki> Når du leggger til en kommentar på en diskusjonsside, bør du signere innlegget ved å sette inn tre tilder for brukernavn : ~~~ eller fire for brukernavn, tid og dato: : ~~~~ fem tilder gir kun tid og dato: : ~~~~~ </nowiki></pre> |- valign="top" | * [[Wikipedia:Omdirigeringsside|Omdirigering]] av en artikkel til en annen ved å plassere en kode (som vist til høyre) på en sides første linje. (f.eks. «[[Einstein]]»). * Husk på at, mens det er mulig å lenke til en seksjon, er det ikke mulig å omdirigere til en seksjon. eksempel: "<nowiki>#REDIRECT [[Akershus festning#Historie]]</nowiki>" vil bare omdirigere til [[Akershus festning]]-siden, men ikke til den spesifikke seksjonen. | <pre><nowiki> #REDIRECT [[Albert Einstein]] </nowiki></pre> |- valign="top" | * Lenke til en side med det subjektet på en annet språk, kan gjøre slik: <nowiki>[[språkkode:Tittel]]</nowiki>. * Det har ikke noe å si hvor i artikkelen du plasserer disse lenkene, men på grunn av ryddigheten anbefales det at de plasseres til slutt. | <pre><nowiki> [[en:How to edit a page]] </nowiki></pre> |- valign="top" | '''Lenker hit''' og '''Siste endringer''' kan bli lenket til slik: [[Spesial:Whatlinkshere/Wikipedia:Stilmanual]] og [[Spesial:Recentchangeslinked/Wikipedia:Stilmanual]] | <pre><nowiki> '''Lenker hit''' og '''Siste endringer''' kan bli lenket til slik: [[Spesial:Whatlinkshere/Wikipedia:Stilmanual]] og [[Spesial:Recentchangeslinked/Wikipedia:Stilmanual]] </nowiki></pre> |- valign="top" | Brukerbidrag kan bli lenket til slik: [[Spesial:Contributions/Brukernavn]] eller [[Spesial:Contributions/192.0.2.0]] | <pre><nowiki> Brukerbidrag kan bli lenket til slik: [[Spesial:Contributions/Brukernavn]] eller [[Spesial:Contributions/192.0.2.0]] </nowiki></pre> |- valign="top" | * For å putte en artikkel i en [[Wikipedia:Kategorisering|kategori]], plasser en lenke slik som den til høyre. Som med interwikilenker har det ikke noe å si hvor du plasserer den. Men det er anbefalt at den plasseres til slutt i artikkelen, rett før interwikilenkene. | <pre><nowiki> [[Kategori:Økonomi]] </nowiki></pre> |- valign="top" | * for å ''lenke'' til en kategori uten å plassere artikkelen i kategorien, bruk kolon (:) foran lenken. | <pre><nowiki> [[:Kategori:Økonomi]] </nowiki></pre> |- valign="top" | Det er tre måter å lenke til en ikke-wikiside # Bare URL: http://www.nupedia.com/ (dårlig) # lenke uten navn: [http://www.nupedia.com/] ('''veldig dårlig''') # lenke med navn: [http://www.nupedia.com Nupedia] * Husk å bruke ''mellomrom'' (ikke <tt>|</tt>) for å skille mellom URL og teksten på lenken. | <pre><nowiki> Det er tre måter å lenke til en ikke-wikiside # Bare URL: http://www.nupedia.com/ (dårlig) # lenke uten navn: [http://www.nupedia.com/] ('''veldig dårlig''') # lenke med navn: [http://www.nupedia.com Nupedia] </nowiki></pre> |- valign="top" | lenker til andre wikier: # Interwikilenke: [[Wiktionary:hallo]] # interwikilenke med navn: [[Wiktionary:hallo|hallo]] * begge disse lenkene fører til http://no.wiktionary.org/wiki/Hallo Lenker til andre språks Wiktionary: # [[Wiktionary:fr:bonjour]] # [[Wiktionary:fr:bonjour|bonjour]] # [[Wiktionary:fr:bonjour|fr:bonjour]] * alle disse lenkene fører til: http://fr.wiktionary.org/wiki/bonjour | <pre><nowiki> lenker til andre wikier: # Interwikilenke: [[Wiktionary:hallo]] # interwikilenke med navn [[Wiktionary:hallo|hallo]] * begge disse lenkene fører til http://no.wiktionary.org/wiki/Hallo Lenker til andre språks Wiktionary: # [[Wiktionary:fr:bonjour]] # [[Wiktionary:fr:bonjour|bonjour]] # [[Wiktionary:fr:bonjour|fr:bonjour]] * alle disse lenkene fører til: http://fr.wiktionary.org/wiki/bonjour </nowiki></pre> |- valign="top" | ISBN 012345678X ISBN 0-12-345678-X * Lenker til bøker kan gjøre ved å bruke [[ISBN]]. * ISBN-lenker trenger ikke noe annen formatering.indicated formats. | <pre><nowiki> ISBN 012345678X ISBN 0-12-345678-X </nowiki></pre> |- valign="top" | [[media:Sg_mrob.ogg|Lyd]] *For å lenke til opplastinger av andre filer enn bilder (f.eks. lyd), bruk en «media»-lenke. For bilder, [[#Bilder|se neste seksjon]]. | <pre><nowiki> [[media:Sg_mrob.ogg|Lyd]] </nowiki></pre> |} === Bilder === Bare bilder som er lastet opp til Wikipedia eller [[commons:|Wikimedia Commons]] kan brukes. For å laste opp et bilde, se [[Spesial:Upload|opplastingssiden]]. Du kan finne alle bildene som er lastet opp i Wikipedia i [[Spesial:Imagelist|Bildelisten]]. {| border="1" cellpadding="2" cellspacing="0" |- ! Det ser ut som: ! er skrevet slik: |- valign="top" |Et bilde: [[Bilde:wiki.png]] |<pre>Et bilde: <nowiki>[[Bilde:wiki.png]]</nowiki></pre> |- valign="top" |Et bilde med alternativ tekst: [[Bilde:wiki.png|Wikipedia-logoen]] * Alternativ tekst vises når musepekeren flyttes over bildet. |<pre>Et bilde med alternativ tekst: <nowiki>[[Bilde:wiki.png|Wikipedia-logoen]]</nowiki></pre> |- valign="top" |Høyrestille bilde og la det få en undertekst og ramme: [[Bilde:wiki.png|frame|Wikipedia &ndash; Den frie encyklopedi]]<br clear=all> * frame-tagen høyrestiller automatisk bilder. * Undertekst blir også automatisk alternativ tekst. |<pre>Høyrestille bilde og la det få en undertekst og ramme: <nowiki>[[Bilde:wiki.png|frame|Wikipedia &ndash; Den frie encyklopedi]]</nowiki></pre> |- valign="top" |Høyrestille bilde ''uten'' undertekst og ramme: [[Bilde:wiki.png|right|Wikipedia]] |<pre>Høyrestille bilde ''uten'' undertekst og ramme: <nowiki>[[Bilde:wiki.png|right|Wikipedia]]</nowiki></pre> |- valign="top" |Lenke direkte til beskrivelsessiden til et bilde: [[:Bilde:wiki.png]] * Du kan også komme til beskrivelsessiden ved å klikke direkte på bildene (slik som bildene over) |<pre>Lenke direkte til beskrivelsessiden til et bilde: <nowiki>[[:Bilde:wiki.png]]</nowiki></pre> |- valign="top" |Lenke direkte til et bilde uten å vise det: [[media:wiki.png|Wikipedia-logoen]] * for å lenke direkte til bilder vist som en tekst uten at bildet vises i artikkelen, bruk «media»-tagen |<pre>Lenke direkte til et bilde uten å vise det: <nowiki>[[media:wiki.png|Wikipedia-logoen]]</nowiki></pre> |} Se også [[Wikipedia:Bildeguide|Bildeguide]], utvidet om hvordan sette inn bilder og hvilke regler som gjelder. === Tegnformatering === {| border="1" cellpadding="2" cellspacing="0" |- valign="top" ! Det som ser ut som: ! er skrevet slik: |- id="emph" valign="top" | ''kursiv'', '''fremhevet''', '''''sterkt fremhevet'''''. *Dette er doble og triple apostrofer, ikke anførselstegn. | <pre><nowiki> ''kursiv'', '''fremhevet''', '''''sterkt fremhevet'''''. </nowiki></pre> |- valign="top" | <math>\sin x + \ln y</math><br> sin''x'' + ln''y'' <!-- no space between roman "sin" and italic "x" --> <math>\mathbf{x} = 0</math><br> '''x''' = 0 Ordinær tekst skal bruke wikiformatering og ikke <code>&lt;i&gt;</code> eller <code>&lt;b&gt;</code>. Men matematiske formler bruker ofte kursiv of fremhevet. <br/>Komplekse formler bør bruke [[Wikipedia:Hvordan skrive Wikipedia-artikler om matematikk|<code>&lt;math&gt;</code>-tagen]], og enklere formler kan bruke <code>&lt;math&gt;</code>; eller <code>&lt;i&gt;</code> <br/> og <code>&lt;b&gt;</code>; eller <code><nowiki>''</nowiki></code> and <code><nowiki>'''</nowiki></code>. Wikiformatering er å foretrekke fremfor HTML-formatering som <code>&lt;i&gt;</code> and <code>&lt;b&gt;</code>. | <pre><nowiki> <math>\sin x + \ln y</math> sin''x'' + ln''y'' <math>\mathbf{x} = 0</math> '''x''' = 0 </nowiki></pre> |- valign="top" | En skrivemaskinskrift for <tt>tekniske uttrykk</tt> eller for datakode <code>int main()</code> | <pre><nowiki> En skrivemaskinskrift for <tt>tekniske uttrykk</tt> eller for datakode <code>int main()</code> </nowiki></pre> |- valign="top" | Du kan bruke <small>liten tekst</small>. | <pre><nowiki> Du kan bruke <small>liten tekst</small>. </nowiki></pre> |- valign="top" | Du kan <s>streke over slettet materiale</s> og <u>understreke nytt materiale</u>. Du kan også <del>streke over</del> og <ins>understreke </ins> material ved disse tagene * Når du redigerer vanlige Wikipedia-artikler skal du ikke streke over, gjør bare endringene dine. * Ved redigering av diskusjonssider, kan det være greit å streke over det forrige innlegget ditt og understreke det nye. | <pre><nowiki> Du kan <s>streke over slettet materiale</s> og <u>understreke nytt materiale</u>. Du kan også <del>streke over</del> og <ins>understreke </ins> material ved disse tagene </nowiki></pre> |- valign="top" | '''Spesielle bokstaver:''' <br/> À Á Â Ã Ä Å <br/> Æ Ç È É Ê Ë <br/> Ì Í Î Ï Ñ Ò <br/> Ó Ô Õ Ö Ø Ù <br/> Ú Û Ü ß à á <br/> â ã ä å æ ç <br/> è é ê ë ì í<br/> î ï ñ ò ó ô <br/> &oelig; õ ö ø ù ú <br/> û ü ÿ * Se også [[meta:Help:Special characters|spesielle bokstaver]]. (engelsk) | <br/> <pre><nowiki> &amp;Agrave; &amp;Aacute; &amp;Acirc; &amp;Atilde; &amp;Auml; &amp;Aring; &amp;AElig; &amp;Ccedil; &amp;Egrave; &amp;Eacute; &amp;Ecirc; &amp;Euml; &amp;Igrave; &amp;Iacute; &amp;Icirc; &amp;Iuml; &amp;Ntilde; &amp;Ograve; &amp;Oacute; &amp;Ocirc; &amp;Otilde; &amp;Ouml; &amp;Oslash; &amp;Ugrave; &amp;Uacute; &amp;Ucirc; &amp;Uuml; &amp;szlig; &amp;agrave; &amp;aacute; &amp;acirc; &amp;atilde; &amp;auml; &amp;aring; &amp;aelig; &amp;ccedil; &amp;egrave; &amp;eacute; &amp;ecirc; &amp;euml; &amp;igrave; &amp;iacute; &amp;icirc; &amp;iuml; &amp;ntilde; &amp;ograve; &amp;oacute; &amp;ocirc; &amp;oelig; &amp;otilde; &amp;ouml; &amp;oslash; &amp;ugrave; &amp;uacute; &amp;ucirc; &amp;uuml; &amp;yuml; </nowiki></pre> |- valign="top" | '''Tegnsetting:''' <br/> ¿ ¡ § ¶<br/> &dagger; &Dagger; &bull; &ndash; &mdash;<br/> &lsaquo; &rsaquo; « »<br/> &lsquo; &rsquo; &ldquo; &rdquo; | <br/> <pre><nowiki> &amp;iquest; &amp;iexcl; &amp;sect; &amp;para; &amp;dagger; &amp;Dagger; &amp;bull; &amp;ndash; &amp;mdash; &amp;lsaquo; &amp;rsaquo; &amp;laquo; &amp;raquo; &amp;lsquo; &amp;rsquo; &amp;ldquo; &amp;rdquo; </nowiki></pre> |- valign="top" | '''kommersielle symbolder:''' <br/> &trade; © ® ¢ &euro; ¥<br/> £ ¤ | <br/> <pre><nowiki> &amp;trade; &amp;copy; &amp;reg; &amp;cent; &amp;euro; &amp;yen; &amp;pound; &amp;curren; </nowiki></pre> |- valign="top" | '''Senket skrift:''' <br/> x<sub>1</sub> x<sub>2</sub> x<sub>3</sub> or <br/> x&#8320; x&#8321; x&#8322; x&#8323; x&#8324; <br/> x&#8325; x&#8326; x&#8327; x&#8328; x&#8329; '''Hevet skrift:''' <br/> x<sup>1</sup> x<sup>2</sup> x<sup>3</sup> or <br/> x&#8304; x&sup1; x&sup2; x&sup3; x&#8308; <br/> x&#8309; x&#8310; x&#8311; x&#8312; x&#8313; *Den siste metoden for hevet skrift kan ikke brukes i de vanligste sammenhengende, men er foretrukket når det er mulig (som med målingsenheter) fordi de fleste nettleserene har lettere for å formatere linjer med den metoden. &epsilon;<sub>0</sub> = 8.85 &times; 10<sup>&minus;12</sup> C&sup2; / J m.</td> | <br/> <pre><nowiki> '''Senket skrift:''' <br/> x<sub>1</sub> x<sub>2</sub> x<sub>3</sub> or <br/> x&#8320; x&#8321; x&#8322; x&#8323; x&#8324; <br/> x&#8325; x&#8326; x&#8327; x&#8328; x&#8329; '''Hevet skrift:''' <br/> x<sup>1</sup> x<sup>2</sup> x<sup>3</sup> or <br/> x&#8304; x&sup1; x&sup2; x&sup3; x&#8308; <br/> x&#8309; x&#8310; x&#8311; x&#8312; x&#8313; &epsilon;<sub>0</sub> = 8.85 &times; 10<sup>&minus;12</sup> C&sup2; / J m.</td> </nowiki></pre> |- valign="top" | '''Greske bokstaver:''' <br/> &alpha; &beta; &gamma; &delta; &epsilon; &zeta;<br/> &eta; &theta; &iota; &kappa; &lambda; &mu; &nu;<br/> &xi; &omicron; &pi; &rho; &sigma; &sigmaf;<br/> &tau; &upsilon; &phi; &chi; &psi; &omega;<br/> &Gamma; &Delta; &Theta; &Lambda; &Xi; &Pi;<br/> &Sigma; &Phi; &Psi; &Omega; | <br/> <pre><nowiki> &amp;alpha; &amp;beta; &amp;gamma; &amp;delta; &amp;epsilon; &amp;zeta; &amp;eta; &amp;theta; &amp;iota; &amp;kappa; &amp;lambda; &amp;mu; &amp;nu; &amp;xi; &amp;omicron; &amp;pi; &amp;rho; &amp;sigma; &amp;sigmaf; &amp;tau; &amp;upsilon; &amp;phi; &amp;chi; &amp;psi; &amp;omega; &amp;Gamma; &amp;Delta; &amp;Theta; &amp;Lambda; &amp;Xi; &amp;Pi; &amp;Sigma; &amp;Phi; &amp;Psi; &amp;Omega; </nowiki></pre> |- valign="top" | '''Matematiske tegn:''' <br/> &int; &sum; &prod; &radic; &minus; &plusmn; &infin;<br/> &asymp; &prop; &equiv; &ne; &le; &ge;<br/> &times; &middot; &divide; &part; &prime; &Prime;<br/> &nabla; &permil; &deg; &there4; &alefsym; &oslash;<br/> &isin; &notin; &cap; &cup; &sub; &sup; &sube; &supe;<br/> &not; &and; &or; &exist; &forall; &rArr; &hArr;<br/> &rarr; &harr;<br/> * Se også [[Wikipedia:Hvordan skrive Wikipedia-artikler om matematikk|Artikler med matematikk]]. | <br/> <pre><nowiki> &amp;int; &amp;sum; &amp;prod; &amp;radic; &amp;minus; &amp;plusmn; &amp;infin; &amp;asymp; &amp;prop; &amp;equiv; &amp;ne; &amp;le; &amp;ge; &amp;times; &amp;middot; &amp;divide; &amp;part; &amp;prime; &amp;Prime; &amp;nabla; &amp;permil; &amp;deg; &amp;there4; &amp;alefsym; &amp;oslash; &amp;isin; &amp;notin; &amp;cap; &amp;cup; &amp;sub; &amp;sup; &amp;sube; &amp;supe; &amp;not; &amp;and; &amp;or; &amp;exist; &amp;forall; &amp;rArr; &amp;hArr; &amp;rarr; &amp;harr; </nowiki></pre> |- valign="top" | '''mellomrom i enkle formler:''' <br/> ''x''&sup2;&nbsp;&ge;&nbsp;0 *For å lage litt mellomrom, bruk ikke-brytende mellomrom: <tt>&amp;nbsp;</tt>. | <br/> <pre><nowiki> ''x''&sup2;&nbsp;&ge;&nbsp;0 </nowiki></pre> |- valign="top" | '''kompliserte formler:''' <br/> : <math>\sum_{n=0}^\infty \frac{x^n}{n!}</math> * Se [[Wikipedia:Hvordan skrive Wikipedia-artikler om matematikk|formler]] for hvordan du kan bruke <tt>&lt;math></tt>. | <br/> <pre><nowiki> : <math>\sum_{n=0}^\infty \frac{x^n}{n!}</math> </nowiki></pre> |- valign="top" | '''Hoppe over wikiformateringen:''' <br/> <nowiki>Lenke &rarr; (''til'') [[Wikipedia:Hjelp]]</nowiki> * Brukes til å vise tegnsetting som \ellers ville ha hatt en annen mening. | <br/> <pre><nowiki> &lt;nowiki>Lenke &amp;rarr; (''til'') [[Wikipedia:Hjelp]]&lt;/nowiki> </nowiki></pre> |- valign="top" | '''Kommentarer til sidens kildekode:''' <br/> ''blir ikke vist når du leser siden '' * brukes til å legge inn kommentarer til neste bruker som vil redigere siden. * Husk på at de fleste kommentarer skal ligge på sidens [[Wikipedia:Diskusjonssider|diskusjonsside]]. | <br/> <pre><nowiki> &lt;!-- kommentar her --> </nowiki></pre> |} === Innholdsfortegnelse === ==== Plassering av innholdsfortegnelsen (TOC) ==== Ved den nåværende wikiformateringen vil det å ha 4 seksjoner gjøre innholdsfortegnelsen synlig. Innholdsfortegnelsen plasseres da i fronten av den første seksjonen. Du kan plassere innholdsfortegnelsen der du ønsker, ved å sette inn <nowiki>__TOC__</nowiki> der du ønsker den. Plassering av <nowiki>__NOTOC__</nowiki> vil fjerne innholdsfortegnelsen. <!-- Tabeller kopiert og oversatt fra sv:wikipedia --> === Tabeller === Det er to måter å lage tabeller på: *med HTML-kode: &lt;table&gt;, &lt;tr&gt;, &lt;td&gt; eller &lt;th&gt;. *med wikiformatering: (se nedenfor) Tabeller kan nestes i hverandre. ==== Tabeller med wikiformatering==== * Tabellen begynner med en linje "<code>{|</code> ''eventuelt tabellformat'' " og slutter med linjen "<code>|}</code>". * En eventuell '''tabell overskrift''' kan inkluderes med en linje "<code>|+</code> ''overskrift'' " etter "<code>{|</code>". * Koden for en '''tabell rad''' består av linjen "<code>|-</code> ''radformat'' ", og på ny linje, kodene for cellene i raden, separert av ''nylinje'' eller "|" (pipe) * '''Tabell data''' er kodene for cellene; celle kode er på formen "| ''verdi'' " eller "| ''celleformat'' | ''verdi'' " * En rad med '''kolonne overskrifter''' er identifisert ved å bruke "!" i stedenfor "|", (unntatt for skillet mellom celleformat og verdi). Avviket fra en normal rad avhenger av nettleseren, kolonne overskrifter blir ofte vist som feit skrift. * Den første cellen i en rad identifiseres som '''rad overskrift''' ved å starte linjen med "!" i stedenfor "|", og starte påfølgende celler på en ny linje. Tabell-, rad- og celleformat er de samme som tilsvarende HTML attributter. Se [[w:HTML element#Tables|HTML element#Tables]]. Elementene <code>thead</code>, <code>tbody</code>, <code>tfoot</code>, <code>colgroup</code>, og <code>col</code> er for øyeblikket ikke [[Html#Permitted_HTML|støttet i MediaWiki]]. <blockquote> <TT><nowiki>{|</nowiki> ''tabellformat''<BR> |+ tabelloverskrift<BR> |- radformat<BR> |''celle 1 rad 1''<BR> |''celle 2 rad 1''<BR> |-<BR> |''celle 1 rad 2''<BR> |''celle 2 rad 2''<BR> <nowiki>|}</nowiki><BR> </TT>.<BR> </blockquote> Cellene i hver rad kan enten 1) skrivas på en hel rad eller 2) ha hver sin rad. #<TT>|-<br>|''celletekst'' || ''celletekst'' ...</TT> #<TT>|-<br>|''celletekst''<BR>|''celletekst''<BR>...</TT> <blockquote> <TT>|-<br>|''celleformat''|''celletekst'' |''celleformat''|''celletekst'' ... </TT> </blockquote> '''tabellformat''', '''celleformat''' og '''radformat''' er vanlige HTML-attributer, f.eks. *<TT>VALIGN = "top | middle | bottom"</TT>, *<TT>ALIGN = "left | center | right "</TT>, *<TT>COLSPAN = "nn"</TT> (cellen dekker nn kolonner), *<TT>ROWSPAN = "mm"</TT> (cellen dekker mm rader), *<TT>style = "color:red;"</TT> (cellen har rød tekstfarge), ==== Tabelleksempel ==== =====Kildekode===== <blockquote style="background: white; border: 1px solid black; padding: 1em;"> <pre><nowiki> {| border="1" cellpadding="2" |+Gangetabell |- style="color:red;" | ! style="color:blue;" | &times; !! 1 !! 2 !! 3 |- ! style="color:green;" |1 | 1 || 2 || 3 |- ! style="color:green;" |2 | 2 || 4 || 6 |- ! style="color:green;" |3 | 3 || 6 || 9 |- ! style="color:green;" |4 | 4 || 8 || 12 |- ! style="color:green;" |5 | 5 || 10 || 15 |} </nowiki></pre> </blockquote> =====Visning===== <blockquote style="background: white; border: 1px solid black; padding: 1em;"> {| border="1" cellpadding="2" |+Gangetabell |- style="color:red;" | ! style="color:blue;" | &times; !! 1 !! 2 !! 3 |- ! style="color:green;" |1 | 1 || 2 || 3 |- ! style="color:green;" |2 | 2 || 4 || 6 |- ! style="color:green;" |3 | 3 || 6 || 9 |- ! style="color:green;" |4 | 4 || 8 || 12 |- ! style="color:green;" |5 | 5 || 10 || 15 |} </blockquote> ===Maler=== Maler brukes når samme biten med tekst skal settes inn på flere sider. For eksempel kan du sette inn <nowiki>{{stubb}}</nowiki>. De vil den følgende teksten komme på siden: «''Denne artikkelen er dessverre [[Wikipedia:Fikse en stubb|veldig kort]]. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.''» Se [[Wikipedia:Opprettelse og bruk av maler og infobokser]] for hjelp i forhold til maler. ===Gjemme redigeringslenkene=== Sett inn '''<nowiki>__NOEDITSECTION__</nowiki>''' i den artikkelen du ønsker. Dette vil fjerne redigeringslenkene fra artikkelen. ==Mer informasjon om å redigere Wikipedia-artikler== * [[Wikipedia:Stilmanual|Stilmanualen]] &ndash; stilveiledning og innføring i formatering * [[Wikipedia:Stilmanual (tegnsetting)|Tegnsetting]] &ndash; riktig tegnsetting. * [[Wikipedia:Stilmanual (biografier)|Stilmanual for biografier]] &ndash; Hvordan biografier bør settes opp. * [[Wikipedia:Stilmanual (organismer)|Stilmanual for artikler om organismer]] &ndash; Hjelp til skriving om organismer. * [[Wikipedia:Hvordan skrive en god artikkel|Hvordan skrive en god artikkel]] * [[Wikipedia:Liste over underprosjekter|Underprosjekter]] * [[Wikipedia:Hendelser]] * [[Wikipedia:Maler]] * [[Wikipedia:Kategorisering]] &ndash; hvordan kategorisere en artikkel riktig * [[Wikipedia:Objektivitet]] [[Kategori:Wikipedia-hjelp|{{PAGENAME}}]] <!-- Interlanguage links --> [[ang:Wikipedia:How to edit a page]] [[ar:&#1608;&#1610;&#1603;&#1610;&#1576;&#1610;&#1583;&#1610;&#1575;:&#1605;&#1587;&#1575;&#1593;&#1583;&#1577; &#1575;&#1604;&#1578;&#1581;&#1585;&#1610;&#1585;]] [[be:&#1042;&#1110;&#1082;&#1110;&#1087;&#1101;&#1076;&#1099;&#1103;:&#1071;&#1082; &#1088;&#1101;&#1076;&#1072;&#1075;&#1072;&#1074;&#1072;&#1094;&#1100; &#1110;&#1089;&#1085;&#1091;&#1102;&#1095;&#1099; &#1072;&#1088;&#1090;&#1099;&#1082;&#1091;&#1083;]][[bg:&#1059;&#1080;&#1082;&#1080;&#1087;&#1077;&#1076;&#1080;&#1103;:&#1050;&#1072;&#1082; &#1089;&#1077; &#1088;&#1077;&#1076;&#1072;&#1082;&#1090;&#1080;&#1088;&#1072;&#1090; &#1089;&#1090;&#1088;&#1072;&#1085;&#1080;&#1094;&#1080;]] [[ca:Viquipèdia:Com s'edita una pàgina]] [[cs:Wikipedie:Jak editovat stránku]] [[da:Wikipedia:Hvordan redigerer jeg en side]] [[de:Wikipedia:Handbuch - Artikel bearbeiten]] [[el:Wikipedia:&#928;&#974;&#962; &#957;&#945; &#949;&#960;&#949;&#958;&#949;&#961;&#947;&#945;&#963;&#964;&#949;&#943;&#964;&#949; &#956;&#953;&#945; &#963;&#949;&#955;&#943;&#948;&#945;]] [[en:Wikipedia:How to edit a page]] [[eo:Vikipedio:Kiel redakti pagxon]] [[es:Wikipedia:Cómo se edita una página]] [[fi:Wikipedia:Kuinka_sivuja_muokataan]] [[fr:Wikipédia:Syntaxe wikipédia]] [[ga:Vicipéid:Conas alt a chur in eagar]] [[he:&#1493;&#1497;&#1511;&#1497;&#1508;&#1491;&#1497;&#1492;:&#1488;&#1497;&#1498; &#1500;&#1506;&#1512;&#1493;&#1498; &#1491;&#1507;]] [[hi:&#2354;&#2375;&#2326; &#2325;&#2379; &#2325;&#2376;&#2360;&#2375; &#2348;&#2342;&#2354;&#2375;&#2306;]] [[hu:Wikipédia:Hogyan szerkessz egy lapot]] [[id:Wikipedia:Menyunting_sebuah_halaman]] [[it:Wikipedia:Guida_essenziale]] [[lt:Wikipedia:Kaip_Redaguoti_Puslap%C4%AF]] [[ja:Wikipedia:&#32232;&#38598;&#12398;&#20181;&#26041;]] [[nl:Help:Uitleg]] [[nn:Hjelp:Redigering]] [[pt:Wikipedia:Como_editar_uma_p%C3%A1gina]] [[ro:Wikipedia:Cum s&#259; editezi o pagin&#259;]] [[ru:&#1050;&#1072;&#1082; &#1088;&#1077;&#1076;&#1072;&#1082;&#1090;&#1080;&#1088;&#1086;&#1074;&#1072;&#1090;&#1100; &#1089;&#1090;&#1088;&#1072;&#1085;&#1080;&#1094;&#1091;]] [[simple:Wikipedia:How to edit]] [[sl:Wikipedija:Urejevanje slovenskih strani]] [[sr:%D0%92%D0%B8%D0%BA%D0%B8%D0%BF%D0%B5%D0%B4%D0%B8%D1%98%D0%B0:%D0%9A%D0%B0%D0%BA%D0%BE_%D1%81%D0%B5_%D0%BC%D0%B5%D1%9A%D0%B0_%D1%81%D1%82%D1%80%D0%B0%D0%BD%D0%B0]] [[sv:Wikipedia:Hur man redigerar en sida]] [[th:Wikipedia:&#3585;&#3634;&#3619;&#3649;&#3585;&#3657;&#3652;&#3586;&#3627;&#3609;&#3657;&#3634;]] [[tr:Wikipedia:Sayfa_nas%C4%B1l_de%C4%9Fi%C5%9Ftirilir]] [[ur:%D8%B5%D9%81%D8%AD%DB%81_%DA%A9%D8%B3_%D8%B7%D8%B1%D8%AD_%D8%AA%D8%B1%D9%85%D9%8A%D9%85_%DA%A9%D8%B1%D9%8A%DA%BA]] [[vi:Help:S&#7917;a &#273;&#7893;i]] [[zh-min-nan:Help:Pian-chi&#781;p]] [[zh-cn:Wikipedia:%E5%A6%82%E4%BD%95%E7%BC%96%E8%BE%91%E9%A1%B5%E9%9D%A2]] [[zh-tw:Wikipedia:&#22914;&#20309;&#32232;&#36655;&#38913;&#38754;]] 1515 5509 2006-11-20T15:43:45Z Eirik 33 [[HTML-dokumenter]] flyttet til [[HTML/HTML-dokumenter]] {{Slett|Er dette en wikibok? Den er ikke kategorisert, og har bare en side.}} == Hva er et html-dokument? == Et html-dokument er en ren tekstfil som inneholder koder for formatering av tekst og innsetting av bilder, lyd etc. «Html» er en forkortelse for «Hyper Text Markup Language». Dette er en standard satt av W3-Consortiet (W3C). Et nettsted består av ett eller flere html-dokumenter. Et html-dokument har for det meste filendelsen «.html.», «.htm» eller «.shtml». Da html-dokumenter er rene tekstfiler, kan de redigeres i et hvilken som helst skriveprogram som lagrer i ren tekst. Man kan godt bruke «notepad» eller «vi» til dette; eller også f.eks.[http://www.crimsoneditor.com/ «Crimson Editor»] «Kate» eller «Emacs», som også bruker farger som gjør teksten mer oversiktlig . Hvis du klikker med høyre musknapp på et html-dokument i nettleseren, vil du få opp en oppsprettsmeny. I denne menyen kan du velge «Vis kilde» og få opp kildekoden til dette html-dokumentet. Grafiske programmer (såkalt WYSIWYG, «What you see is what you get») er det også mange av, noen også gratis tilgjengelig. 1516 3183 2005-09-18T11:12:16Z 62.70.34.205 /* Om hvordan tekst formateres i html */ == Om hvordan tekst formateres i html == === Automatisk tekstbryting: === Det er verd å merke seg at html-dokumenter som regel ignorerer linjeskift (ASCII code 13, 10). Tekstlinjen brytes normalt ikke før all plass er brukt opp. Teksten brytes foran det første ordet som ikke får plass. Linjen brytes da ved mellomrom. Om det følger flere enn ett mellomrom etter hverandre, blir de øvrige ignorert. Dette gjøres både for å få en lettlest html-kode og for å kunne få tekstvisningen til å tilpasse seg den disponible plassen. Teksten brytes normalt av blokk elementer, slik som overskrifter og avsnitt. Hva gjør man når dette ikke er hensiktsmessig? For å sette inn et tvungent linjeskift, kan man bruke br elementet. I de tilfellene hvor tekstbryting og mellomrom er viktige for forståelsen, kan man benytte elementet pre. Hvis man først og fremst trenger en tabellarisk oppstilling, kan [[HTML_koding/Tabeller|table]] være en bedre løsning. ===Hvordan skrive «ulovlige» tegn:=== Da starttagg og endtagg tegnet brukes for å markere start og slutt på tagger, kan disse ikke brukes direkte i et html dokument. For å løse dette problemet, må man bruke spesielle tekst koder. ====Her følger noen eksempler: ==== &amp;lt; brukes for å skrive < tegnet.<br> &amp;gt; brukes for å skrive > tegnet.<br> &amp;amp; brukes for å skrive & tegnet.<br> &amp;nbsp; brukes for å skrive mellomrom uten tekstbryting.<br> 1517 4135 2006-04-11T14:25:53Z 85.167.127.189 Blokk-elementer er ment å romme hele blokker med tekst og html-kode. De har tvunget linjeskift foran og etter. Blokk-elementer har dessuten topp-/bunn-marger satt som standard. === De viktigste blokk-elementene er: === h1 &nbsp;&nbsp;Hovedoverskrift<br> h2 &nbsp;&nbsp;Kapitteloverskrift<br> h3 &nbsp;&nbsp;Blokkoverskrift<br> h4 &nbsp;&nbsp;Avsnittsoverskrift<br> h5 &nbsp;&nbsp;Normaloverskrift ( normal tekststørrelse)<br> h6 &nbsp;&nbsp;Sub-overskrift ( subnormal tekststørrelse)<br> hr &nbsp;&nbsp;Setter inn en horisontal linje<br> pre &nbsp;Preformatert tekst. ( naturlig tekstbryting)<br> div &nbsp;Universelt blokk-element<br> 1518 3182 2005-09-18T11:09:22Z 62.70.34.205 /* Html-elementer */ === Html-elementer === En html-side består av html-tagger i tillegg til selve teksten. En html-tagg starter med tegnet «&lt;» og slutter med «&gt;». Mellom disse står navnet på taggen, deretter eventuelle attributter. Attributtene gir tilleggskommandoer til taggen, noe som ofte er helt nødvendig for at den skal virke som den skal. Taggene opptrer som regel parvis med en starttagg og en sluttagg. Sluttaggen har en skråstrek foran tagg-navnet. Teksten mellom start-taggen og slutt taggen utgjør selve innholdet (teksten), og blir vist på nettsida slik taggen(e) bestemmer. Starttagg, tekst og slutttagg er til sammen et html-element. <p><br> Eksempel 1.1:<br> &lt;h1&gt;Overskrift&lt;/h1&gt;<br> &lt;em&gt;uthevet tekst&lt;/em&gt;<br> <p><br> «&lt;h1&gt;» og «&lt;/h1&gt;» angir en overskrift av første nivå, <br> mens «&lt;em&gt;» og «&lt;/em&gt;» angir at teksten mellom dem skal være uthevet. 1528 3090 2005-08-23T14:31:49Z Kyrsjo 27 1529 3091 2005-08-23T14:47:58Z Kyrsjo 27 Et skjermskudd av en terminal og nautilus, slik at unix-kommandoen ls blir demonstrert. Et skjermskudd av en terminal og nautilus, slik at unix-kommandoen ls blir demonstrert. 1531 3096 2005-08-26T15:14:29Z Gimper 32 Gnome 2.8. Gnome 2.8. 1532 4451 2006-07-09T06:44:04Z 81.231.159.24 Tilbake til [[Linux]] ---- ''Bash, tradisjoner. Praktisk bruk. Piping. Unix-filosofi (små, enkle komponenter). Filsystem/hiarki. ''Rett og slett en grunnleggende opplæring av hvordan en kommandolinje fungerer (første "ord" er ''programmet, deretter følger argumentene etc). Dobbelttabbing. "man man" - eller hører den hjemme i ''"hvordan finne informasjon? [[bruker:kyrsjo]] Kommandolinja er det feltet UNIX og UNIX-liknende operativsystemer skiller seg mest fra andre - de kan vise til en imponerende kraftig kommandotolk. Dette er et program som (enkelt forklart) tar i mot kommandoer brukeren skriver inn og tolker dem. Utseendemessig er den ikke helt ulik DOS, men der slutter også de fleste likhetene - UNIX-kommandotolken er et imponerende kraftig verktøy, og sannsynligvis opphavet til ryktet om at UNIX-administratorer er late... Nok prat. Åpne et kommandovindu (ofte kalt et "shell" eller en "terminal") og hiv deg inn i det. Du får opp ett vindu som ser ca. slik ut: [[bilde:terminal.png|thumb]] Du ser at det står "[brukernavn@pcnavn ~]$" etterfulgt av en blinkende markør - nøyaktig hva som står her kan variere, men legg merke til dollartegnet. Dette er et "klartegn" - noe som betyr at maskinen er klar til å motta en kommando - en kortere eller lengre "settning" avsluttet med linjeskift (enter). En slik settning kalles en kommando. Hvis dollartegnet er erstattet med et siffertegn ("#") betyr det at du er logget inn som adminstrator ("root") i terminalen (kommandolinjen). Vi skal nå gå igjennom de vanligste og viktigste kommandoene. Den viktiste kommandoen av dem alle er uten tvil "ls" - list directory contents. Denne vil vise deg innholdet i den mappen du akkurat nå står i (på samme måte som "dir" i DOS, for de som er kjent med dette). [[Bilde:Terminal-ls.png|thumb]] Men hvor i katalogstrukturen er vi hen? Trikset her heter "pwd" - Print Working Directory. ''[kyrre@testpc ~]$ pwd ''/home/kyrre Vi ser at vi står i mappa /home/kyrre - "hjemmemappen" til brukeren kyrre. Når du logger inn på en UNIX-maskin vil du alltid starte i hjemmemappen din. Alle innstillingene og filene mine er lagret i denne mappen. Legg merke til at UNIX bruker tegnet "/" for å skille mellom forskjellige mapper. Vi får også nok et hint om at dette vha krøllstreken ~ foran klartegnet - denne krøllstreken er en forkortelse av navnet til brukermappen. Vi skal høre mer om dette senere. En annen svært viktig kommando er "cd" - change directory. Som navnet anntyder benytter vi denne til å bytte hvilken katalog vi jobber i. Denne bruker vi slik: ''cd katalog-vi-øsnker-å-bytte-til Dersom vi f.eks. ønsker å bytte til underkatalogen linuxbok, skriver vi: ''[kyrre@testpc ~]$ cd linuxbok/ ''[kyrre@testpc linuxbok]$ Legg merke til at det nå står "linuxbok" foran klartegnet - vi har altså byttet katalog. Vi kan se hvilken katalog vi nå er i: ''[kyrre@testpc linuxbok]$ pwd ''/home/kyrre/linuxbok og hva som er i denne katalogen: ''[kyrre@testpc linuxbok]$ ls ''slettmeg terminal-ls.png terminal.png Vi ser her at vi har tre filer - hvor den ene heter "slettmeg". La oss gjøre akkurat det - kommandoen for dette er "rm" - remove, og brukes slik: ''rm filnavn eksempel: ''[kyrre@testpc linuxbok]$ ls ''slettmeg terminal-ls.png terminal.png ''[kyrre@testpc linuxbok]$ rm slettmeg ''[kyrre@testpc linuxbok]$ ls ''terminal-ls.png terminal.png Vi ser at fila ble borte. Kataloger er en fin ting å ha - og disse kan vi også lage fra kommandolinja. Her heter det "mkdir" - make directory: ''[kyrre@testpc linuxbok]$ mkdir katalog ''[kyrre@testpc linuxbok]$ ls ''katalog terminal-ls.png terminal.png Vi ser at vi har fått opprettet en ny katalog "katalog". La oss nå prøve å slette denne: ''[kyrre@testpc linuxbok]$ rm katalog ''rm: cannot remove «katalog»: Er en filkatalog Det gikk dårlig. Vi prøver med et lite triks "rm -rf filnavn": ''[kyrre@testpc linuxbok]$ rm -rf katalog/ ''[kyrre@testpc linuxbok]$ Dette gikk bedre! Men hva gjorde vi nå? Hva betyr "rm -rf filnavn"? Eller for den saks skyld - "rm filnavn" eller "mkdir nykatalog"? For å vite dette, må vi kunne litt grunnleggende unix-gramatikk. "rm" er ikke bare en kommando, det er også ett program. På samme måte som at du starter programmet "rm" ved å skrive "rm" i kommandolinja og trykke enter, kan du f.eks. starte firefox ved å skrive "firefox" i kommandolinja og trykke enter. Nå er det bare slik at "rm" alene ikke gir noen særlig mening. Hva er det som skal slettes? La oss prøve: ''[kyrre@testpc linuxbok]$ rm ''rm: for få argumenter ''Prøv med «rm --help» for mer informasjon. ''[kyrre@testpc linuxbok]$ Som vi ser, skjønner ikke stakars rm stort. For å fortelle den dette, sender vi "rm" argumentet "filnavn". Sagt på en annen måte - vi kjører "rm" med argumentet "filnavn". rm ser dette, og handler ut i fra det - den sletter det som den er blitt bedt om å slette i argumentet "filnavn". Andre argumenter har en eller to bindestreker ("-") foran seg - disse kalles brytere. Brytere gjør akkurat det du tror de gjør - slår av eller på funksjoner til programmet de hører til. Noen brytere har lange navn, og da skrives de som regel med to streker: ''[kyrre@testpc linuxbok]$ rm --help ''Usage: rm [OPTION]... FILE... ''Remove (unlink) the FILE(s). '' '' -d, --directory unlink FILE, even if it is a non-empty directory '' (super-user only; this works only if your system '' supports `unlink' for nonempty directories) '' -f, --force ignore nonexistent files, never prompt '' -i, --interactive prompt before any removal '' --no-preserve-root do not treat `/' specially (the default) '' --preserve-root fail to operate recursively on `/' '' -r, -R, --recursive remove the contents of directories recursively '' -v, --verbose explain what is being done '' --help vis denne hjelpteksten og avslutt '' --version vis programversjon og avslutt '' ''To remove a file whose name starts with a `-', for example `-foo', ''use one of these commands: '' rm -- -foo '' '' rm ./-foo '' ''Note that if you use rm to remove a file, it is usually possible to recover ''the contents of that file. If you want more assurance that the contents are ''truly unrecoverable, consider using shred. '' ''Report bugs to <bug-coreutils@gnu.org>. ''[kyrre@testpc linuxbok]$ Et annet eksempel enn "--help" (som kan brukes på de aller, aller fleste programmer) er --force og --recursive. Men det er jo kjedelig å skrive "rm --force --recursive katalog" hver gang vi skal slette en katalog - så disse flaggene (et annet, mer generellt navn på en bryter) kan trekkes sammen til "-f" og "-f" - eller settes bak en enkelt strek, slik som vi så i stad ("rm -rf filnavn"). La oss nå utforske options'ene til "ls". De vanligste her er: *-l: Liste med mer informasjon *-a: Vis alle filer (også skjulte) *-R: Rekursivt (vis innhold i undermapper) La oss prøve. Vi står igjen i katalogen "linuxbok", og kjører "ls" på vanlig måte: ''[kyrre@testpc linuxbok]$ ls ''enmappe terminal-ls.png terminal.png Vi ser at mappen inneholder tre filer - hvorav en er en mappe (enmappe). Hva hvis vi prøver oss med noen "options"? ''[kyrre@testpc linuxbok]$ ls -a ''. .. enmappe .skjult-og-hemmelig-fil terminal-ls.png terminal.png Her kom det fram tre nye filer: *".": Denne refererer til mappen vi står i. Derfor vil f.eks. "cd ." resultere i at vi skifter til den mappen vi akkurat nå står i. *"..": Mappen den mappen vi står i er undermappe i. F.eks. vil ".." sett fra inne i mappen "/home/kyrre/linuxbok/enmappe" være "/home/kyre/linuxbok/.". Dermed vil kommandoen "cd .." bety "gå en mappe opp" - og kjørt fra ~/linuxbok/enmappe vil man ende i "~/linuxbok". *".skjult-og-hemmelig-fil": Akkurat det navnet anntyder - en skjult fil. I UNIX er filer som begynner med "." skulte. Dersom du ser i hjemmemappen din, vil du se en hel haug av slike skjulte filer - hos meg ser det slik ut: ''[kyrre@testpc ~]$ ls -a ''. .evolution .kde retro.psd snitt.xls ''.. .gaim kjemibilder .rhn-applet .ssh ''.anjuta .gconf linuxbok .rhn-applet.cache stoffer i kretsløp.odt ''.bash_history .gconfd linuxprosjekt stikkord .rhn-applet.conf .themes ''.bash_logout .gimp-2.2 .local Skjermdump2.png .thumbnails ''.bash_profile .glade2 .mcop Skjermdump3.png .Trash ''.bashrc .gnome .metacity Skjermdump4.png .uqm ''.bittorrent .gnome2 .mozilla Skjermdump-oo10.png VenusColony_STAIF03.pdf ''.bkchem .gnome2_private .mplayer Skjermdump-oo1.png .viminfo ''.cache .gnome-system-monitor.kyrre .nautilus Skjermdump-oo2.png workspace ''.cddbslave gnome-vfs Ny database.odb Skjermdump-oo3.png .Xauthority ''.config .gstreamer-0.8 .openoffice.org2.0 skjermdump-oo4.png .xchat2 ''Deer Park_wallpaper.png .gtkrc oppgaver ons 11 mai.odt Skjermdump-oo5.png .xmms ''Desktop .gtkrc-1.2-gnome2 programmering Skjermdump-oo6.png .xscreensaver ''.dmrc .hxplayerrc Projects Skjermdump-oo7.png ''.eclipse .ICEauthority .qt Skjermdump-oo8.png ''.eggcups .inkscape .recently-used Skjermdump-oo9.png ''.esd_auth java-1.4.2-gcj-compat retro.jpg Skjermdump.png Vi ser at vi har en hel haug med filer med navn á la ".programmnavn". Dette er konfigurasjonsfiler for et program - f.eks. er ".gaim" en mappe som inneholder filene til direktemeldingsprogrammet gaim. "ls -R" er også svært nyttig - den viser innholdet i en hel trestruktur. La oss prøve i "linuxbok"-mappa: ''[kyrre@testpc linuxbok]$ ls -R ''.: ''enmappe terminal-ls.png terminal.png '' ''./enmappe: ''annen-fil-i-mappe fil-i-mappe Vi ser at mappen vi står i (".") inneholder tre filer - "enmappe", "terminal-ls.png", "terminal.png". En av disse filene er en mappe ("enmappe"), og inneholder selv filene "fil-i-mappe" og "annen-fil-i-mappe". Legg spesielt merke til at det står "./enmappe" - vi husker at "." var den mappen vi sto i (i dette tilfellet "~/linuxbok/", og at UNIX brukte tegnet "/" til å skille mellom mapper. Dermed betyr "./enmappe" "fil-i-denne-mappen som heter enmappe". Det siste flagget "-l", er ekstremt nyttig. Vi får da opp mye mer informasjon om filene: ''[kyrre@testpc linuxbok]$ ls -l ''totalt 976 ''drwxrwxr-x 2 kyrre kyrre 4096 aug 27 12:49 enmappe ''-rw-rw-r-- 1 kyrre kyrre 458215 aug 23 16:43 terminal-ls.png ''-rw-rw-r-- 1 kyrre kyrre 526642 aug 23 16:12 terminal.png Den første linja indikerer plassen filene i denne mappen tar (i kilobyte). (????) De neste linjene (en linje for hver fil) er noe mer interessante. La oss se på linje nr. 3: ''-rw-rw-r-- 1 kyrre kyrre 458215 aug 23 16:43 terminal-ls.png Vi ser at den er delt inn i en rekke felter. Det føste feltet: ''-rw-rw-r-- spesifiserer tilgangen til denne filen. Den er egentlig kun interessant lest sammen med felt #3 (fileier) og felt #4 (fileiergruppe). For å forstå dette må man altså kunne litt om brukere, grupper og rettigheter på et UNIX-system. Alle filer er eid av en bruker og en brukergruppe. Som du kansje vet, er UNIX et såkalt "ekte flerbrukeroperativsystem" - det vil si at at flere brukere kan bruke maskinen samtidig, uten å forstyrre hverandre (forhåpentligvis ikke over samme tastatur, men via "fjerntilkoplinger" - det være seg Internett, flere tastatur/skjermer koplet til samme maskin, seriellport-konsoller etc.). For å få til dette må man ha et system for hvem som har hvilke rettigheter til hvilke filer, slik at Per ikke (med vilje eller ikke) overskriver Påls filer, og at Pål ikke kan lese Pers hemmelige kjærlighetsbrev. Så når jeg med min bruker (som heter kyrre) oppretter en ny fil på disken, blir den automatisk eid av brukeren "kyrre", og av gruppen "kyrre" ettersom det er min "standardgruppe". På noen systemer er alle brukerene meldt inn i en stor gruppe som heter "users" - filen ville da blitt eid av "kyrre.users". Det å bruke punktum for å skille mellom bruker og brukergruppe er en vanlig notasjon. En bruker kan godt være medlem i mer enn en gruppe - men kun ha en standardgruppe. Vi kan nå begynne å titte litt mer på det første feltet. Vi legger merke til at det er delt inn i 1+3 felt - først et lite, en-bokstavs "forfelt" som blant annet brukes til å fortelle om det er en katalog eller en vanlig fil (pluss et par ting til - "sticky" og "suid" er stikkord du kan google selv.). Deretter følger tre felt på tre bokstaver - "r", "w", og "x". Dette er flagg som kan slås av og på - "-" betyr avskrudd, og en bokstav betyr påskrudd. Det første trebokstavers-feltet er for filens eier, det andre for filens eiergruppe, og det tredje for alle andre. Merk at kun filens eier, og ingen andre (unntak: en spesiell bruker som heter "root" og brukes til administrasjons-oppgaver - men dette snakker vi mer om senere) kan sette rettigheter for en fil. *Den første bokstaven i disse feltene, "r", betyr "read" (les). Dersom denne er slått på, vil de brukerene tripletten gjelder for ha mulighet til å lese innholdet i filen. *Den andre bokstaven i disse feltene, "w", betyr "write" (skriv). Dersom denne er slått på, vil de brukerene tripletten gjelder for ha mulighet til å skrive til filen. *Den tredje bokstaven i disse feltene, "x", betyr "execute" (kjør). Dersom denne er slått på, vil de brukerene tripletten gjelder for ha muligheten til å kjøre filen dersom det er et program, og gå inn i mappen dersom det er en mappe. Disse gir langt mer mening for et system med mange brukere (f.eks. en webserver eller en stormaskin på en bedrift eller et universitet). 1533 4452 2006-07-09T06:44:23Z 81.231.159.24 Tilbake til [[Linux]] ---- =Tillegg A - Ordliste= ===A=== ===B=== ===C=== ===D=== ===E=== ===F=== ===G=== ===H=== ===I=== ===J=== ===K=== ===L=== ===M=== ===N=== ===O=== ===P=== ===Q=== ===R=== ===S=== ===T=== ===U=== ===VW=== ===XYZ=== ===ÆØÅ=== ''Flere bokstaver kan jo legges under samme overskrift etter hvert som ordlisten fylles. --[[Bruker:Gimper|Gimper]] 17. jul 2005 kl.20:37 (UTC)'' 1557 5611 2007-01-16T17:47:19Z 83.108.45.252 /* Strofe 1 */ {{Fase|100%|6. September 2005}} ==Hva er Håvamål?== Håvamål er en del av den eldre Edda. Den består av tilsammen 164 strofer. Håvamål er det første diktet i den eldre Edda som forteller om Odin. ==Håvamål== ===Strofe 1=== Augo du bruke<br> før inn du gjeng,<br> i kot og i kråom,<br> i kot og i krokom.<br> For d'er uvisst å vita<br> kvar uvener sit<br> føre din arm.<br> ===Strofe 2=== Sæl den som gjev<br> Gjest er inn komen,<br> kvar finn han sess åt seg?<br> Brå vert den<br> som på brandom skal sitja<br> og føre ærend fram.<br> ===Strofe 3=== Eld han tarv<br> som inn er komen<br> og om kne kulsar.<br> Til mat og klede<br> den mann hev trong<br> som hev i fjell fari.<br> ===Strofe 4=== Vatn og handduk<br> han ventar å få,<br> når til bords han vert beden.<br> Syn godlaget fram,<br> så greileg du kan,<br> med ord og attbeding.<br> ===Strofe 5=== Vit han tarv<br> som vidt skal fara;<br> d'er mangt heime høveleg.<br> Til bisn han vert<br> som veit for lite,<br> når han sit med kloke folk saman.<br> ===Strofe 6=== Av sin eigen klokskap<br> kyte ingen,<br> men ver håv r i hug.<br> Når du gløgg og tagal<br> i gardane sviv,<br> du kjem ikkje brått i beit.<br> ===Strofe 7=== Grannvar mann,<br> til gjestebod komen,<br> teier med andre talar.<br> Lyder med øyro<br> og med augo skodar,<br> veltenkt og føre var.<br> ===Strofe 8=== Sæl er den<br> som seg mun vinne<br> fagre ord av folk.<br> Endå det er<br> ymist med det<br> du eig i annan manns barm.<br> ===Strofe 9=== Sæl er den<br> som sjølv mun eige<br> livsens hugnad og heider.<br> For ofte hev menn<br> ille råder<br> aust or barmen hjå andre.<br> ===Strofe 10=== Betre byrdi<br> du ber kje i bakken<br> enn mannevit mykje.<br> D'er betre enn gull<br> i framand gard;<br> vit er vesalmans trøyst.<br> ===Strofe 11=== Betre byrdi<br> du ber kje i bakken<br> enn mannevit mykje.<br> Med låkare niste<br> du legg kje i veg<br> enn ovdrykkje med øl.<br> ===Strofe 12=== Inkje så godt<br> som godt dei seier<br> er øl for manne-ætt.<br> Di meir du drikk,<br> di mindre vit<br> mun du i hausen hava.<br> ===Strofe 13=== Gløymsle-hegren<br> over gildet sit,<br> han maktstel mange.<br> I fjørene hans<br> eg fjetra vart<br> i garden hjå Gunnlåd.<br> ===Strofe 14=== Åren vart eg<br> og ovdrukken<br> hjå den frode Fjalar.<br> Best er gildet,<br> gjeng du ut att<br> heil i sinn og sans.<br> ===Strofe 15=== Klok og tagal<br> skal kongsson vera,<br> frøkleg gange han fram.<br> Gladvær og fjåg<br> kvar gut skal svive<br> til sin døyande dag.<br> ===Strofe 16=== Ein stakkar tykkjest<br> han støtt må leva,<br> når han strid mun sky.<br> Men alderdomen<br> gjev ingen mann fred,<br> om spjut honom sparde.<br> ===Strofe 17=== K¢pen glanar<br> når til gilde han kjem,<br> fumlar fåmen og mullar.<br> Så snart han ein slurk<br> av skjenken fær,<br> då utan stans han sullar.<br> ===Strofe 18=== Han eine veit,<br> som vide reiser<br> og om mellom folk hev fari,<br> kor vel sin hug<br> han held i taum,<br> kvar som veit kva vit er.<br> ===Strofe 19=== Spar ikkje mjøden,<br> men med måte du drikk;<br> sei det som tarvst eller tei!<br> Ikkje nokon<br> neise deg kan<br> for du tidleg vil kvile om kveld.<br> ===Strofe 20=== Ov-etar, om han<br> ikkje seg sansar,<br> et seg heilt i hel.<br> Mang ein tull<br> vert for magen sin<br> til lått mellom kloke karar.<br> ===Strofe 21=== Bølingen veit<br> når frå beite han skal<br> koma heim om kveld.<br> Men ovnøyta, ho<br> aldri veit<br> å høve mage-mål.<br> ===Strofe 22=== Vesal-mannen<br> og meinkroken<br> alltid lastar og ler.<br> Ikkje han veit<br> det han vita turvte:<br> han sjølv hev last og lyte.<br> ===Strofe 23=== Vitlaus mann<br> vaker all natti<br> tenkjer både opp og ut.<br> Han er trøytt og mod<br> når morgonen kjem,<br> og alt er flokut som før.<br> ===Strofe 24=== Vanklok mann<br> trur vel om alle<br> som hugblidt mun helse.<br> Ikkje han ser<br> at dei snaror legg han,<br> når han sit med kloke saman.<br> ===Strofe 25=== Vanklok mann<br> trur vel om alle<br> som hugblidt mun helse.<br> Det ser han fyrst<br> når til tings han kjem:<br> av frendar eig han få.<br> ===Strofe 26=== Vanklok mann<br> veit alt, han trur,<br> der mellom bergi han bur.<br> Men når framandfolk<br> honom finn,<br> rådlaus røynest han då.<br> ===Strofe 27=== Vanklok mann<br> som vankar ute,<br> det er tryggast han teier.<br> At lite han veit,<br> det varest ingen,<br> utan for mykje han mæler.<br> ===Strofe 28=== Frod den tykkjest<br> som frega kan<br> og sjølv etkvart seia.<br> Ikkje nokon<br> av løyner det<br> som ut er ført mellom folk.<br> ===Strofe 29=== Ovnøgdi mæler<br> den som aldri teier,<br> bort i hyr og heim.<br> Ei radmælt tunge<br> som låkt er tøymd<br> ofte seg ugodt gjel.<br> ===Strofe 30=== Til narr skal ingen<br> ein annan hava,<br> om på gjesting han gjeng.<br> Ofte trur seg klok<br> den inkje vert spurd,<br> når trygt i ro han ruggar.<br> ===Strofe 31=== Tykkjest gjest klok<br> som tek til sprangs,<br> når i gilde han gjest hev hædt.<br> Han veit ikkje fullvel,<br> den som flirer i laget,<br> om han ikkje range folk råkar.<br> ===Strofe 32=== Mange gode<br> grannar du finn<br> som alltid må antrast i gilde.<br> Opphav gjerest<br> til ævleg strid,<br> når gjest er rang imot gjest.<br> ===Strofe 33=== Ein dugleg åbit<br> skal du eta jamleg,<br> når du på gjesting vil gange.<br> Då slepp du sitja<br> svolten og kei,<br> så du maktar lite å mæle.<br> ===Strofe 34=== Omveg er jamt<br> til utrygg ven,<br> om midt i bygdi han bur.<br> Men beinvegar gjeng<br> til den gode venen,<br> om han er langt av lei.<br> ===Strofe 35=== Gange skal du,<br> gjest ei vere<br> alltid på einom stad.<br> Ljuv vert lei<br> som lenge sit<br> kyrr på annans krakk.<br> ===Strofe 36=== Eit lite bu<br> er betre enn inkje,<br> heime er kvar mann herre.<br> Hev du geiter to<br> og ein tausperra sal,<br> då tarv du ikkje tigge.<br> ===Strofe 37=== Eit lite bu<br> er betre enn inkje,<br> heime er kvar mann herre.<br> Hjarta bløder<br> når beda du skal<br> om mat til kvart eit mål.<br> ===Strofe 38=== Våpni sine<br> skal mann på vollen<br> ikkje gange eit fet ifrå.<br> Uvisst er å vita<br> når pùå vegom ute<br> det spørjast kan etter spjut.<br> ===Strofe 39=== Ingen så gjevmild<br> og gjestmild eg fann,<br> han tok ikkje gåvor og takka.<br> Eller så gjev-sæl<br> med godset sitt,<br> han ei lika med løn du takka.<br> ===Strofe 40=== Eigni di,<br> som du avla deg hev,<br> treng du kje spara for deg sjølv.<br> Tidt til leie folk gjeng<br> det til ljuve var tenkt,<br> mångt verre gjeng enn ein vonar.<br> ===Strofe 41=== Med våpen og klede<br> skal vener gåvast,<br> det vert på dei sjølve synt.<br> Likt gjevande<br> lengst er vener,<br> om elles alt seg lagar.<br> ===Strofe 42=== Venen sin<br> skal ein vera ven<br> og løne gåve med gåve.<br> Til lått skal mann<br> med lått svara<br> og møte ljuging med lygn.<br> ===Strofe 43=== Venen sin<br> skal ein vera ven,<br> honom og hans ven.<br> Men med uvens ven<br> venskap halde<br> høver kje fagna folk.<br> ===Strofe 44=== Veit du ein ven<br> som vel du trur,<br> og du hjå han fagnad vil få:<br> gjev han heile din hug<br> og gåva ei spar,<br> far og finn han ofte.<br> ===Strofe 45=== Veit du ein annan<br> som ille du trur,<br> og du fagnad vil likevel få:<br> du fagert mæle,<br> men falskt tenkje,<br> og ljuging møte med lygn.<br> ===Strofe 46=== Eit ord til om den<br> som ille du trur<br> og ikkje kan lit til leggje:<br> le skal du med han<br> og låst vera ven;<br> lik vere gåve og løn.<br> ===Strofe 47=== Ung var eg fordom,<br> eg einsaman f¢r,<br> vegvill då eg vart.<br> Rik eg tottest<br> når eg råka einkvar;<br> mann er manns gaman.<br> ===Strofe 48=== Milde, modige<br> menn lever best,<br> dei el seg sjeldan sut.<br> For alt ottast<br> udjerv dreng,<br> gjerug gryler når han fær.<br> ===Strofe 49=== Kledi mine<br> kasta eg til<br> tremenn to på voll.<br> Kaute karar<br> med kledi dei vart,<br> neist vert naken mann.<br> ===Strofe 50=== Turkar toll<br> som i tunet stend,<br> det hjelp' korkje bork eller bar.<br> Så er kvar mann<br> som kjærleik vantar,<br> kvi skal han lenge leva!<br> ===Strofe 51=== Heitar' enn eld<br> brenn hjå ille vener<br> fagnad i fem dagar.<br> Men det sloknar<br> når den sjette kjem,<br> då all venskap versnar.<br> ===Strofe 52=== Ikkje tarv gåvor<br> så gilde vera,<br> ein ofte fangar lov for lite.<br> med ein liten braudleiv<br> og læta i staupet<br> eg fekk meg ein felage.<br> ===Strofe 53=== Brand brenn av brand<br> til brunnen han er,<br> loge kveikjest av loge.<br> Ved rødor ein mann<br> med menn vert kjend,<br> hen vert dott ved å dølja seg byrg.<br> ===Strofe 54=== Grunne sjøar<br> og grunne sandar,<br> og d'er grunt i hugen hjå mange.<br> Du ingen stad alle<br> jamkloke finn;<br> all stad er det båe slagi.<br> ===Strofe 55=== Måteleg klok<br> kvar mann vere;<br> ovklok vere han ikkje.<br> For sjeldan er hugnad<br> i hjarta å finne<br> hjå honom som ovklok er.<br> ===Strofe 56=== Måteleg klok<br> kvar mann vere;<br> ovklok vere han ikkje.<br> Lettast er livet<br> å leva for den<br> som vel noko veit.<br> ===Strofe 57=== Måteleg klok<br> kvar mann vere;<br> ovklok vere han ikkje.<br> Sin lagnad ingen<br> øygne føreåt,<br> då er han sælast i sinn.<br> ===Strofe 58=== I otta du rise<br> vil du rikdom taka,<br> og vil du folk felle.<br> Sjeldan liggjande ulv<br> lammekjøt fær,<br> eller sovande mann siger.<br> ===Strofe 59=== I otta du rise<br> hev du onnfolk få,<br> og gange og garden din vitje.<br> Mangt øyder mann<br> som om morgonen søv;<br> rask er halvveges rik.<br> ===Strofe 60=== Mål på turrved<br> og tekkjenever<br> lyt mang-mannen vita;<br> kor stor ein ved-kost<br> som vara kan<br> heile halve året.<br> ===Strofe 61=== Tvegen og mett<br> ride mannen til tings,<br> om han og klent er kledd.<br> Korkje brok eller skor<br> skjemmer nokon,<br> og heller ikkje hesten,<br> om han er låk.<br> ===Strofe 62=== Kurer og sturer,<br> til sjøen komen,<br> ørn ved utgamle hav.<br> Slik er den mann<br> mellom mange folk<br> som eig frendar fåe.<br> ===Strofe 63=== Frega og tala<br> den frode skal,<br> om vis han heite vil.<br> Det ein veit,<br> er utrygt hjå to;<br> det tri veit om, det veit alle.<br> ===Strofe 64=== Makti si må<br> ein mann med vit<br> hovsamt og høveleg bruke.<br> Jamt han det finn<br> når hjå frøkne han kjem,<br> at ingen er aller best.<br> ===Strofe 65=== Aktsam og gløgg<br> ein alltid skal vera<br> og varsam i venelag.<br> Dei ordi som du<br> til andre seier,<br> fær tidt du trega sårt.<br> ===Strofe 66=== Mykje for snart<br> mangstad kom eg,<br> sumstad kom eg for seint.<br> Ål var drukki,<br> ubrygt sumstad,<br> sjeldan kjem lei til lags.<br> ===Strofe 67=== Stundom til bords<br> dei bedi meg hadde,<br> om eg ikkje trong mat til måls;<br> eller to kjøtlår hekk<br> hjå den trugne venen,<br> der eg eitt hadde eti.<br> ===Strofe 68=== Eld på åren<br> og sol på eng<br> er best for mannsens born,<br> helsa si<br> å hava heil<br> og lytelaust å leva.<br> ===Strofe 69=== Endå ver kje vonlaus<br> om hu veiknar, helsa;<br> sume av søner fær sæle,<br> sume av frendar,<br> sume av fe-eign,<br> sume av velgjort verk.<br> ===Strofe 70=== Betre å leva<br> enn livlaus vera,<br> kvik fær alltid ku.<br> Bål for rikmannen<br> brenne eg såg,<br> lik føre døri låg.<br> ===Strofe 71=== Er du halt, kan du ride,<br> handlaus gjæte,<br> er du dauv, kan du duga i strid.<br> Blind er betre<br> enn brend å vera;<br> daud mun ein lite duga.<br> ===Strofe 72=== Son er kjærfengd,<br> om seint komen,<br> etter faren f¢r.<br> Sjeldan bautasteinar<br> nær brauti stend,<br> utan frendar fekk dei reist.<br> ===Strofe 73=== Av to i ein her<br> er tunga hovuds bane.<br> Fram or kvar ei kufte<br> kan det krjupe ei hand.<br> ===Strofe 74=== Den prisar natti<br> som nista si trur,<br> stutte er skips rær;<br> hastig er haustnatti;<br> på fem dagar er det<br> så ymist med været,<br> og endå meir på ein månad.<br> ===Strofe 75=== Aldri han trur det,<br> som ikkje det veit,<br> kor folk vert galne for gull.<br> Ein er rik<br> og ein annan fattig,<br> legg det kje honom til last.<br> ===Strofe 76=== Døyr fe;<br> døyr frendar;<br> døyr sjølv det same.<br> Men ordet om deg<br> aldri døyr<br> vinn du eit gjetord gjævt.<br> ===Strofe 77=== Døyr fe;<br> døyr frendar;<br> døyr sjølv det same.<br> Eg veit eitt<br> som aldri døyr,<br> dom om daudan kvar.<br> ===Strofe 78=== Eg såg fulle grindar<br> hjå Fitjung-sønom,<br> no ber dei sekk og stav.<br> Rikdomen er<br> som ein augneblink,<br> du fær kje meir vinglut ven.<br> ===Strofe 79=== Hjå fåvis mann,<br> om han fe seg vinn<br> og ynde og elsk hjå kvende,<br> byrgskapen veks,<br> men vitet hans ikkje,<br> og ovmodet aukar drjugt.<br> ===Strofe 80=== Sant det røynest<br> som i runer er sagt,<br> dei frå høgdi runne,<br> som gudemakter gav<br> og som stor-tul skar,<br> trygt hev det han som kan teia.<br> ===Strofe 81=== Om kveld skal du dagen rose,<br> kona når ho brend er,<br> gjenta når ho gift er,<br> geiren når han røynd er,<br> is når du over kjem,<br> øl når det drukki er.<br> ===Strofe 82=== I stilla skal du sjøen ro,<br> skog i vind felle,<br> med møy i mørker svalle;<br> mange er dagsens augo.<br> Skip skal fram skride,<br> skjold skal live,<br> sverd gjev kvasse hogg,<br> kyssar gjev møyi.<br> ===Strofe 83=== Ved elden øl du drikke,<br> og på is du skride,<br> merri mager kjøpe<br> og mørke sverd,<br> hest du heime feite,<br> og hund på garden.<br> ===Strofe 84=== På møyar-ord<br> er uvisst å lite<br> og på det som kvendi kved.<br> For på kvervande hjul<br> deira hjarto var skjapte,<br> brigd i brjost var lagd.<br> ===Strofe 85=== (Aldri ein tru:)<br> Brestande boge,<br> brennande loge,<br> gapande ulv,<br> galande kråke,<br> rjotande svin,<br> rotlaust tre,<br> svellande våg,<br> sjodande kjel,<br> ===Strofe 86=== Fljugande flein,<br> fallande båre,<br> ein-natt is,<br> orm ringlagd,<br> brur-ord under breidsla,<br> brote sverd,<br> leikande bjørn<br> eller barnet til ein konge,<br> ===Strofe 87=== Sjukan kalv,<br> sjølvråden træl,<br> volve som hugstel,<br> val nyleg felt.<br> ===Strofe 88=== Tru ikkje åker,<br> som tidleg er sådd,<br> og ikkje som for snart.<br> For åkren råder vêr,<br> og for sonen vit;<br> det uvist med båe er.<br> ===Strofe 89=== Broder-bane,<br> bortpå brauti møtt,<br> halvbrunni hus,<br> hesten spreke<br> - fåfengd er fole,<br> om fot brotnar -,<br> så trygg vere ingen<br> at han trur på dette.<br> ===Strofe 90=== Så er dros i hugen,<br> ho som dulram leikar,<br> som ut skal øyk køyre<br> på isen håle<br> - tidig tvivetring,<br> tamd med måte -<br> eller i stormen stride<br> styrelaust beite,<br> eller som om halten på høgfjell<br> skulle hente reinen.<br> ===Strofe 91=== No berrleg eg mæler,<br> for båe eg kjenner,<br> bragd hjå gutom òg bur.<br> Fagraste talen<br> hev falskaste meining,<br> og klokaste drosi vert dåra.<br> ===Strofe 92=== Fint du tale<br> og fager gjeve,<br> vil gjerne ei gjente du vinne,<br> og venleik lova<br> hjå ljose møy;<br> han fær som kan fri.<br> ===Strofe 93=== For elskhugen din<br> ingen mann skal<br> gjeva deg last og lyte.<br> Ofte klok mann fell,<br> der fåmingen stend,<br> for eit ovfagert andlet.<br> ===Strofe 94=== Aldri du leggje<br> andre til last<br> det som mang ein mann hender.<br> Kor klok ein er,<br> han kan verte dåra<br> når kjærleik kjem og maktstel.<br> ===Strofe 95=== Hugen veit berre<br> kva som bur hjarta nær,<br> sjølv fær ein kjenne det svid.<br> D'er hugsotti verste<br> for ein vitug mann,<br> når ikkje med noko han uner.<br> ===Strofe 96=== Mang ei god møy,<br> det merke du kan,<br> sviksam er imot sveinar.<br> Eg røyne det fekk,<br> då den rådkloke drosi<br> eg freista løynsk å lokke.<br> Hardt meg hædde<br> den hugstore møyi,<br> og ikkje det vivet eg vann.<br> ===Strofe 97=== Det eg røynde,<br> då i røyri eg sat<br> og drosi hugen drog.<br> Liv og lyst<br> var den ljuve møy meg,<br> endå eg aldri ho fekk.<br> ===Strofe 98=== På bolsterkvile<br> Billings møy<br> eg solbjart fann i svevn.<br> Jarls vyrdnad<br> lite verd meg tottest,<br> skulle eg møyi misse.<br> ===Strofe 99=== "Heller mot kveld<br> du kome, Odin,<br> om du vil med møyi mæle.<br> Ille det vart<br> om andre munde<br> slik skam få sjå."<br> ===Strofe 100=== Attende eg gjekk<br> med elskhugs voner,<br> var reint frå samling og sans.<br> Trudde eg då<br> så tryggleg eige<br> heile hugen til møyi.<br> ===Strofe 101=== Andre gongen<br> gjekk eg til ho,<br> då var vaktfolki vakne.<br> Me brennande ljos<br> og borne kyndlar<br> dei vettervegen meg viste.<br> ===Strofe 102=== Ut mot morgon<br> att eg kom,<br> då var salsvakti sovna.<br> På lega, der før<br> den fagre sov,<br> låg no ei bikkje i band.<br> ===Strofe 103=== Vær gjæv imot gjest<br> og glad ver heime,<br> alltid vis og varsam;<br> minnug og målvis,<br> vil du mangklok heite;<br> ber gode gjetord fram.<br> Ein fåming me kallar<br> den som fått kan tala,<br> slikt er vesalmanns vit.<br> ===Strofe 104=== Jotungubben eg fann,<br> er no attende komen,<br> der få ting eg teiande fekk.<br> Med mange ord<br> eg mykje til gagn<br> vann meg i Suttungs salar.<br> ===Strofe 105=== Gunnlòd meg gav<br> på gullstolen<br> drykk av den mæte mjød.<br> Vesal løn<br> let eg ho få.<br> Jo gav meg trygt si tru,<br> ho gav meg heile sin hug.<br> ===Strofe 106=== Rata-tonni<br> rudde meg eg,<br> hardt grjot ho gnog.<br> Over og under<br> var jotunvegar,<br> då gjekk det på livet laust.<br> ===Strofe 107=== Det vene eg vann<br> eg vel hev nøti,<br> lite den vise vantar,<br> di at no Odrere<br> opp er komen<br> midt i Midgards heim.<br> ===Strofe 108=== Uvisst å vita<br> om eg endå var komen<br> or jotungarden ut,<br> om ikkje Gunnlåd,<br> det gode kvendet,<br> hadde vorti min sæle ven.<br> ===Strofe 109=== Andre dagen<br> av gjekk rimtussar<br> til å spørja råd av Hår<br> i Halli til Hår;<br> etter Bolverk dei spurde,<br> om han var berga hjå gudom,<br> eller Suttung hadde slegi han ned.<br> ===Strofe 110=== Ein eid då svor<br> Odin på ringen,<br> kven kan hans trygdemål tru?<br> Suttung han sveik<br> for skaldedrykken,<br> og Gunnlåd sårt han grøtte.<br> ===Strofe 111=== Tid er å tala<br> frå tule-stolen<br> attmed Urdarbrunnen.<br> Såg eg og tagde,<br> såg eg og tenkte,<br> lydde på manna mål.<br> Om runer dei tala<br> og om tyding dømde<br> attmed Håvahalli,<br> i Håvahalli<br> eg høyrde seia så:<br> ===Strofe 112=== Eg råd gjev deg, Loddfåvne,<br> råd du take,<br> nyttig om du nem,<br> god om du gaumar:<br> ris ikkje om natt,<br> utan på njosn du er,<br> eller ut for deg sjølv du skal.<br> ===Strofe 113=== Eg råd gjev deg, Loddfåvne,<br> råd du take,<br> nyttig om du nem,<br> god om du gaumar:<br> hjå trollkunnig kvende<br> kvile du aldri,<br> så ho i famn deg fær.<br> ===Strofe 114=== Ho det evlar<br> at du ikkje håttar<br> tings eller konungs krav.<br> Mat gjev deg mothug<br> og menns gaman,<br> du legg deg sorgfull te sova.<br> ===Strofe 115=== Eg råd gjev deg, Loddfåvne,<br> råd du take,<br> nyttig om du nem,<br> god om du gaumar:<br> annan manns kone<br> aldri du skal<br> deg føre til frilleviv.<br> ===Strofe 116=== Eg råd gjev deg, Loddfåvne,<br> råd du take,<br> nyttig om du nem,<br> god om du gaumar:<br> om på fjell eller fjord<br> å fara deg lyster,<br> hav niste med deg til nøyes.<br> ===Strofe 117=== Eg råd gjev deg, Loddfåvne,<br> råd du take,<br> nyttig om du nem,<br> god om du gaumar:<br> eit illmenne du<br> aldri late<br> di vanheppe vita.<br> Av ille menn<br> aldri like<br> du vinn for godhug du viste.<br> ===Strofe 118=== Hovudet misse<br> ein mann eg såg<br> ved ord av ilt kvende.<br> Svikfull tunge<br> tok honom livet,<br> og ikkje for sann sak.<br> ===Strofe 119=== Eg råd gjev deg, Loddfåvne,<br> råd du take,<br> nyttig om du nem,<br> god om du gaumar:<br> hev du ein ven<br> som vel du trur,<br> far då og finn han tidt;<br> for med ris gror til<br> og med høgt gras<br> ein veg der ingen vankar.<br> ===Strofe 120=== Eg råd gjev deg, Loddfåvne,<br> råd du take,<br> nyttig om du nem,<br> god om du gaumar:<br> god mann finn deg<br> til gamans tale,<br> og mildskap deg lær med du lever.<br> ===Strofe 121=== Eg råd gjev deg, Loddfåvne,<br> råd du take,<br> nyttig om du nem,<br> god om du gaumar:<br> med venen din<br> ver du aldri<br> den fyrste til lag å løyse.<br> Sorg et hjarta,<br> om ingen du hev<br> som du seia kan heile din hug.<br> ===Strofe 122=== Eg råd gjev deg, Loddfåvne,<br> råd du take,<br> nyttig om du nem,<br> god om du gaumar:<br> ord skifte<br> aldri du skal<br> med ein uvitug ape.<br> ===Strofe 123=== Av ille menn aldri du fær<br> løn for godt du dei gjer.<br> Men god mann<br> mellom grannar gjer deg<br> vyrd med venskaps ord.<br> ===Strofe 124=== Samd er veskap<br> når seia ein kna<br> den andre all sin hug.<br> Vinglut vera<br> er verst av alt,<br> all-rosar er ikkje ven.<br> ===Strofe 125=== Eg råd gjev deg, Loddfåvne,<br> råd du take,<br> nyttig om du nem,<br> god om du gaumar:<br> aldri tri stridsord<br> du skifte med illmenne;<br> gjæving tidt gjev seg<br> der låking tek liv.<br> ===Strofe 126=== Eg råd gjev deg, Loddfåvne,<br> råd du take,<br> nyttig om du nem,<br> god om du gaumar:<br> gjer ikkje sko<br> eller skaft åt andre;<br> ver glad du greier deg sjølv.<br> Om skoen vart stygg<br> eller skaftet vart rangt,<br> då er ulukka ute.<br> ===Strofe 127=== Eg råd gjev deg, Loddfåvne,<br> råd du take,<br> nyttig om du nem,<br> god om du gaumar:<br> merkar du vondt,<br> vondt du det kalle,<br> gjev ikkje din fiende fred.<br> ===Strofe 128=== Eg råd gjev deg, Loddfåvne,<br> råd du take,<br> nyttig om du nem,<br> god om du gaumar:<br> over det som er ilt<br> aldri deg gled,<br> men lat vondt til godt vendast.<br> ===Strofe 129=== Eg råd gjev deg, Loddfåvne,<br> råd du take,<br> nyttig om du nem,<br> god om du gaumar:<br> stend du i strid,<br> sjå då kje opp<br> - som galtar kvekk<br> karar då tidt -<br> for at fjetring ikkje deg fange.<br> ===Strofe 130=== Eg råd gjev deg, Loddfåvne,<br> råd du take,<br> nyttig om du nem,<br> god om du gaumar:<br> vil du gjævt kvende<br> få i gamans tale,<br> og fagnad av ho få,<br> fagert du love,<br> og fast det stande;<br> velfengd er god gåve.<br> ===Strofe 131=== Eg råd gjev deg, Loddfåvne,<br> råd du take,<br> nyttig om du nem,<br> god om du gaumar:<br> var du vere <br> men var med måte,<br> v rast ver med øl.<br> ===Strofe 132=== Eg råd gjev deg, Loddfåvne,<br> råd du take,<br> nyttig om du nem,<br> god om du gaumar:<br> til håd og lått<br> hav du aldri<br> gjest eller gangande mann. <br> ===Strofe 133=== Ofte veit dei<br> som inne sit<br> lite kva folk som kan fara.<br> D'er ingen så god<br> at gall han vantar,<br> eller så arm at til inkje han duger.<br> ===Strofe 134=== Eg råd gjev deg, Loddfåvne,<br> råd du take,<br> nyttig om du nem,<br> god om du gaumar:<br> med gråhærd tul<br> gantast du aldri;<br> d'er ofte godt som dei gamle talar.<br> Tidt or skrukkut skinn<br> kjem skillege ord,<br> om kledi dei heng,<br> og hudskorne sleng,<br> og han studrar som ein stakkar.<br> ===Strofe 135=== Eg råd gjev deg, Loddfåvne,<br> råd du take,<br> nyttig om du nem,<br> god om du gaumar:<br> gøy ikkje mot gjest<br> som hund ved grind,<br> tak imot trengande mann.<br> ===Strofe 136=== Det lyt sterke tappar<br> som skal svine døri<br> til opplating for alle;<br> men gjev din skilling,<br> at ikkje skade<br> vert ynskt deg på liv og lem.<br> ===Strofe 137=== Eg råd gjev deg, Loddfåvne,<br> råd du take,<br> nyttig om du nem,<br> god om du gaumar:<br> der øl du drikk,<br> søk avl av jordi,<br> for jord stend mot øl;<br> eld stend mot sotter,<br> eik mot hardt liv,<br> men aks øyder trollskap,<br> samliv i hall mot husstrid,<br> mot hat hjelper månen,<br> beite mot bitsott,<br> fast jord mot flaum.<br> ===Strofe 138=== Eg veit at eg hekk<br> på vindalt tre<br> netter heile nie,<br> med geir-odd såra<br> og gjeven Odin,<br> gjeven sjølv til meg sjølv<br> oppå det treet<br> som ingen veit<br> kvar det av rotom renn.<br> ===Strofe 139=== Ikkje braud dei bar meg,<br> og brygg ikkje;<br> ned eg nidstirde,<br> to opp runer,<br> ropande tok dei,<br> ned att der frå eg fall.<br> ===Strofe 140=== Nie tryllesongar fekk eg<br> av den fræge son til<br> Boltorn, far til Bestla;<br> og drikke eg fekk<br> av den dyre mjøden,<br> aust opp av Odrere.<br> ===Strofe 141=== Då f¢r eg te fremjast<br> og frod verte<br> og vekse og finne meg vel.<br> Ord meg av ord<br> ord avla,<br> verk meg av verk<br> verk avla.<br> ===Strofe 142=== Du runer finn teikna<br> og tydde stavar,<br> mykje store stavar,<br> mykje sterke stavar,<br> som fimbul-tul farga<br> og høge makter maksla<br> og Ragna-Ropt skar.<br> ===Strofe 143=== For æser Odin,<br> for alvar Dåin,<br> Dvalin for dvergar.<br> Allsvinn dei<br> for jotnar skar,<br> eg riste sjølv sume.<br> ===Strofe 144=== Veit du å riste dei?<br> veit du å råde dei?<br> veit du å farge dei?<br> veit du å freiste dei?<br> veit du til bøn dei?<br> veit du til bl¢t dei?<br> veit du å sende dei?<br> veit du å stogge dei?<br> ===Strofe 145=== Betre enn ovbl¢t<br> ubedi er,<br> gåve krev gjeving att;<br> betre usendt<br> enn avstogga.<br> Så Tund det sette,<br> før tidi rann,<br> då opp han reis,<br> då att han kom.<br> ===Strofe 146=== Mine kvede ei kan<br> kongen si frue,<br> korkje mann eller møy.<br> Hjelp heiter eii,<br> og det hjelpe deg vil<br> mot saker og sorger<br> og suter alle.<br> ===Strofe 147=== Det andre eg kan,<br> ovgjævt for dei<br> som vil læking lære.<br> ===Strofe 148=== Det tridje kan eg,<br> om turvast skal<br> mot fiendar rame råder<br> eggjar eg døyver<br> for uvener mine,<br> så det bit korkje våpen eller velor.<br> ===Strofe 149=== Det fjorde kan eg,<br> om folk meg vil <br> leggje band om lemer: <br> så eg galdrar <br> at gange eg kan, <br> fjetrone spring meg av fot <br> og av hendre hapt. <br> ===Strofe 150=== Det femte eg kan, <br> ser eg fiends pil skoti <br> fram gjennom her haste: <br> eg stoggar ho nok, <br> kor sterkt ho enn flyg, <br> så sant eg med syni når ho. <br> ===Strofe 151=== Det sjette eg kan, <br> skader meg einkvar <br> med runer på frisk rot skorne,<br> den som opp til argskap <br> eggje meg vil, <br> mein fær han meir enn eg. <br> ===Strofe 152=== Det sjuande kan eg, <br> om salen eg ser <br> loga om sovande sellar: <br> kor breitt det så brenn, <br> eg bergar halli, <br> den galder kan eg gala. <br> ===Strofe 153=== Det åttande kan eg, <br> som for alle mun vera <br> nytteleg å nemne: <br> om hat veks opp <br> mellom hovdingsøner, <br> det kan eg bøte brått. <br> ===Strofe 154=== Det niande kan eg, <br> når naud stend på, <br> å berge båten på hav. <br> Vinden eg då <br> på vågen stiller <br> og svæver sjøen all. <br> ===Strofe 155=== Det tiande kan eg, <br> om tuntroll eg ser <br> i lufti leike fram: <br> eg så det vender <br> at ville dei fer <br> heim utan hamar, <br> heim utan hugar. <br> ===Strofe 156=== Det ellevte kan eg, <br> når ut i strid <br> eg lang-vener skal leie: <br> under skjoldrand gjel eg, <br> då gjeng dei veldig <br> striden heile til, <br> striden heile frå, <br> heile dei heim att kjem. <br> ===Strofe 157=== Det tovte kan eg, <br> om i treet oppe <br> eg ser ein daud mann dingle: <br> så eg runer <br> rister og målar,<br> at han som der hekk <br> gjeng og med meg mæler. <br> ===Strofe 158=== Det trettande kan eg, <br> når tegnen unge <br> eg auser med vatn og vigjer: <br> ikkje han fell, <br> om i ufred han kjem,<br> den hausen ryk ikkje for hogg. <br> ===Strofe 159=== Det fjortande kan eg, <br> om for folk eg skal <br> gudane nemne ved namn: <br> alle æser <br> og alvar veit eg: <br> der stend meg ingen styving. <br> ===Strofe 160=== Det femtande kan eg, <br> som han kvad Tjodrøyre, <br> dvergen føre Dellings dør. <br> Han åsom gol avle, <br> alvom dugleik, <br> Rota-ty hugs i haus. <br> ===Strofe 161=== Det sekstande kan eg, <br> om hjå kloke møy <br> eg hugnad vil hava og gaman: <br> hugen eg kverver <br> på kvitarma viv <br> og snur hennar heile sinn. <br> ===Strofe 162=== Det syttande kan eg, <br> at seint frå meg gjeng <br> ei ung dåm-ven dros. <br> Lenge du skal, <br> Loddfåvne, visst <br> songane desse sakne. <br> Godt, om du gaumar, <br> nyttig, om du nem, <br> turvande, om du tek dei. <br> ===Strofe 163=== Det attande kan eg, <br> som ikkje eg seier <br> til møy eller manns kone,<br> - alt er best <br> som ein berre kan;<br> det er slutten på songen -, <br> utan einast til den <br> som i arm meg gøymer, <br> - eller om det mi syster er. <br> ===Strofe 164=== No er Håvamål kvedi <br> i Håvahalli <br> til magn for mannesøner, <br> til ugagn for jotunsøner; <br> heil den som kvad! <br> heil den som kan! <br> njote den som nam! <br> heile dei som høyrde.<br> 1558 3167 2005-09-06T15:29:42Z 80.203.105.148 Under genevekonvensjonen er det kun fire ting som kan kreves fra deg hvis du blir tatt til krigsfange. 1) Navn<br> 2) Grad<br> 3) Nummer<br> 4) Fødselsdato<br> All annen info som blir tvunget ut av en krigsfange strider mot Genevekonvensjonen. 1564 3516 2005-10-19T17:13:47Z Eirik 33 retta kap. 3 innhaldsliste ''Les om eldre verdshistorie på '''[[Eldre verdenshistorie|bokmål]]''''' = Føreord = '''[[Eldre verdshistorie:Føreord]]''' = 1. Historikaren i arbeid = '''[[Eldre verdshistorie:Kapittel 1]]''' '''1.1 - Kjelder''' 1.1.1 - Leivningar 1.1.2 - Forteljingar '''1.2 - Kjeldekritikk''' = 2. Nomade til fastbuande bonde = '''[[Eldre verdshistorie:Kapittel 2]]''' '''2.1 - Nomadekultur (bakgrunn og føresetnad''') '''2.2 - Ny landbrukskultur (gjennomførsel)''' '''2.3 - Høgkulturane rundt om i verda (resultat)''' '''2.4 - Folkevandringar''' = 3. Romarriket og hellenismen = '''[[Eldre verdshistorie:Kapittel 3]]''' '''''Antikken''''' '''3.1 - Hellas''' 3.1.1 - Før polisstatane 3.1.2 - Den mykenske høgkulturen 3.1.3 - Dei mørke hundreåra '''3.2 - Det gamle Hellas''' 3.2.1 - Polisstatar 3.2.1.1 - Maktfordelinga i dei tidlege polisstatane 3.2.1.2 - Mektige polisar 3.2.1.2.1 - Institusjonar i det spartanske samfunnet 3.2.1.2.2 - Institusjonar i det atenske samfunnet 3.2.1.2.3 - Aten vs. det moderne Vesten 3.2.2 - Gresk ekspansjon og persarkrigar 3.2.3 - Gresk kultur 3.2.3.1 - Religion 3.2.3.2 - Teater 3.2.3.3 - Idrett 3.2.3.4 - Arkitektur 3.2.3.5 - Vitskap og filosofi 3.2.4 - Polisstaten 3.2.5 - Fellesgresk kultur 3.2.6 - Kampen om makta '''3.3 - Gresk utvandring''' 3.3.1 - Konflikt med persarriket '''3.4 - Fellesgresk kultur '''3.5 - Aten''' 3.5.1 - Styresett 3.5.2 - Kultur '''3.6 - Sparta''' 3.6.1 Styresett 3.6.2 Kultur '''3.7 - Les meir''' '''3.8 - Hellenismen''' 3.8.1 - Aleksander den Store 3.8.2 - Hellenistisk kultur 3.8.3 - Utviklinga til hellenismen '''3.9 - Romarriket''' 3.9.1 - Framveksten av republikken 3.9.1.1 - Bakgrunn og føresetnad 3.9.1.2 - Styresett 3.9.1.3 - Republikken Roma vs. moderne demokrati 3.9.2 - Romersk kultur 3.9.2.1 - Skilnaden mellom gruppene 3.9.3 - Klientsystemet 3.9.4 - Stenderkampane 3.9.5 - Romersk erobrarkultur 3.9.5.1 - Bakgrunn og føresetnader 3.9.5.2 - Italia 3.9.5.3 - Kartago 3.9.5.3.1 - Om Kartago 3.9.5.4 - Frå jordbruksøkonomi til erobrarøkonomi 3.9.5.5 - Proletarbønder 3.9.5.5.1 - Soldatkeisarar 3.9.5.5.2 - Frå republikk til keisardøme 3.9.5.6 - Pax Romana 3.9.6 - Kristendomen i Romarriket 3.9.7 - Delinga av riket 3.9.7.1 - Vestromarriket går under 3.9.7.1.1 - Folkevandringer 3.9.7.1.2 - Austromerriket går videre = 4. Islam og kristendom rundt Mellomhavet = '''[[Eldre verdshistorie:Kapittel 4]]''' = 5. Mellomalderen i Europa = '''[[Eldre verdshistorie:Kapittel 5]]''' = 6. Renessansen = '''[[Eldre verdshistorie:Kapittel 6]]''' = 7. Aust-europa og Vest-europa = '''[[Eldre verdshistorie:Kapittel 7]]''' = 8. Tidleg kolonialisme = '''[[Eldre verdshistorie:Kapittel 8]]''' '''8.1 - Vest-europeiske føresetnader''' ''(bakgrunn og føresetnader)'' '''8.2 - Maktsentrum på den spanske halvøya''' ''' 8.3 - Nederlandsk handelsflåte''' '''8.4 - Merkantilisme - nye stormakter''' '''8.5 - Resten av Europa''' '''8.6 - Resten av verda; kva møtte europearane?''' 8.6.1 - Afrika 8.6.2 - Asia 8.6.2.1 - India 8.6.2.2 - Kina 8.6.2.3 - Søraust-Asia 8.6.3 - Amerika 8.6.3.1 - Nord-Amerika 8.6.3.2 - Sør-Amerika '''8.6 - Den nye økonomien''' ''(resultat)'' = 9. Demokratiske revolusjonar = '''[[Eldre verdshistorie:Kapittel 9]]''' '''9.1 - Generell bakgrunn for framveksten av demokrati-tanken''' ''(bakgrunn og føresetnader)'' 9.1.1 - Opplysingsfilosofi '''9.2 - Den franske revolusjonen''' 9.2.1 - Bakgrunn og føresetnader 9.2.2 - Gjennomførsel 9.2.3 - Resultat 9.2.3.1 - Napoleon Bonaparte '''9.3 - Den amerikanske revolusjonen''' 9.2.1 - Bakgrunn og føresetnader 9.2.2 - Gjennomførsel 9.2.3 - Resultat '''9.4 - Korleis påverka dei store revolusjonane vestleg tankesett?''' ''(resultat)'' 9.4.1 - Nye revolusjonar = 10. Den industrielle revolusjonen = '''[[Eldre verdshistorie:Kapittel 10]]''' '''10.1 - Bakgrunn og føresetnad''' '''10.2 - Gjennomførsel''' '''10.3 - Resultat''' = Etterord = '''[[Eldre verdshistorie:Etterord]]''' '''PS 1 - Etterord''' '''PS 2 - Ordforklaringar''' '''PS 3 - Stikkordsordliste''' 1566 3207 2005-10-01T16:18:47Z Kurtber 36 Nyoppretta side med overskrifter = Kjelder = == Leivningar == == Forteljingar == = Kjeldekritikk = 1567 3226 2005-10-03T11:22:21Z Kurtber 36 = Nomadekultur (bakgrunn og føresetnad) = = Ny landbrukskultur (gjennomførsel) = = Høgkulturane rundt om i verda (resultat) = = Folkevandringar = 1568 4072 2006-03-13T16:31:19Z Kurtber 36 /* Mektige polisar */ '''ANTIKKEN''' = Hellas = Landet vi i dag kjenner som Hellas er eit klårt avgrensa område som ligg på tuppen av den mest ustabile delen av Europa gjennom det 20. århundre; Balkan-halvøya. I dag er Hellas medlem i EU, ein union som har maktsenter (og nokre vil seie kultursenter) i den nordvestre delen av kontinentet, men i fleire hundreår rundt år 0 var gresk og hellenistisk kultur den dominerande i det «siviliserte» Europa. Gresk kultur breidde seg frå grensene til persarriket i aust, rundt Svartehavet og Mellomhavet og inn på den italienske halvøya, der ein liten bystat på nokre få tusen innbyggjarar skulle utvikle seg til å verte ''republikken Roma'' rundt 500 f.vt. Der byrjar den historiske epoka vi i dag omtalar som ''Antikken'', og den varer om lag fram til Vest-romarriket bryt saman i 476 e.vt. ''Heilt enkelt seier ein at antikken er perioden mellom 500 f.vt og 500 e.vt.'' === Før polisstatane === ==== Den mykenske høgkulturen ==== {{Eldre_verdshistorie:Infoboks1 |Overskrift=Mykene |Tekst=[[Image:Mycenae_lion_gate_detail_dsc06384.jpg|500px]] Epoka mellom 1600 og 1100 f.vt. i gresk historie er oppkalla etter utgravingsstaden ''Mykene'', der arkeologar første gong fann restar etter høgkulturane. Arkeologane går ut frå at byen vart grunnlagd av greske folkegrupper, men trur ikkje at namnet, Mykene, opprinneleg er gresk og reknar det som ei arv grekarane tok frå den tidlegare folkesetnaden i området. Byen vart truleg tufta so tidleg som 1500 f.vt. Mykene var ein imponerande by, og byggverka (''på biletet ovanfor ser du Løveporten'') viser at området har vore tilhaldsstad for ein særs utvikla palasskultur. Byggestilen til festningsverket som vart bygd i sentrum av byen ein gong på 1300-talet fvt. vart faktisk kalla kyklopisk av dei greske etterkommarane, av di dei meinte at berre ''kyklopar'' kunne bygge slike festningsverk. Minnet om mykensk stordomstid overlevde gjennom dei mørke hundreåra i gresk historie, og ei romantisk framstilling av den mykenske perioden dannar grunnlaget for kjende greske episke dikt som ''Homer'', ''Illiaden'' og ''Oddyseen''.}} Vi reknar med at greske folkegrupper innvandra til Hellas-området kring 1600 f.vt. Grekarane sitt inntog markerte ei ny epoke i området, sidan dei utvikla ein imponerande ''bronsealder''-sivilisasjon der, som ikkje gjekk under før i 1200&ndash;1100 fvt. Denne kulturen kan samanliknast med høgkulturane i Mesopotamia og Egypt, men vi veit lite sikkert om han sidan skriftspråket endå ikkje er tyda. Det vi veit er at det var ein høgt utvikla kultur, med eit eige skriftspråk og (trass namnet vi har gjeve han) langt større utbreiing enn berre byen Mykene. Vi veit òg at ''kongar'' og andre former for ''nobilitetar'' vart gravlagde i store sirkulære gravkammer, ''tholoar'', saman med gullmasker, sølv og t.d. dolkar eller andre formar for militært utstyr, noko som tyder på at militære eigenskaper var viktige. Det er òg funne døme på ''mumifisering'' av døde. På eit tidspunkt rundt 1100 fvt. kollapsa den mykenske kulturen, og grekarane gjekk inn i den perioden som historikarane kallar ''dei mørke hundreåra'' i gresk historie. Årsaka til at dei vert kalla dei mørke hundreåra er at det ikkje finst nokon skriftkjelder frå perioden og at ein har færre arkeologiske funn frå perioden. Det einaste vi veit heilt sikkert er at folkesetnaden brått gjekk kraftig nedover. Tidlegare har den rådande teorien vore at den mykenske kulturen gjekk under grunna ein invasjon av eit nytt gresk folkeslag, ''dorarane'', men den teorien er no underlagt stor tvil. Ein ser mellom anna at egyptiske kjelder frå same tidsperiode nemner ei lang rekke uår der avlingane svikta, noko som førte til mellom anna krigar og folkevandringar. Det mykenske fallet fell òg saman med brå nedgong i ei rekke sivilisasjonar i Midtausten/Sør-Europa-området. Mange historikarar meiner at desse uåra stammar frå klimaendringar etter store vulkanutbrot, og at dei var den direkte årsaka til den mykenske undergongen. Den teorien passar òg saman med at store grupper av grekarar flytta ut til øyene i ''Egearhavet'' og kysten i ''Vesleasia'' for å dyrke nytt land. ==== Dei mørke hundreåra ==== Perioden mellom om lag 1200 f.vt. og 800 f.vt. i gresk historie kjenner vi lite til. Vi veit at dei store mykenske palassa vart øydelagde (eller berre forletne til forfall) og at skrivekunsten døydde ut. Utgravingar viser at potter og kar frå dei mørke hundreåra var enkle og praktiske, i motsetnad til dei mykenske pottefunna, som var kunstnarisk dekorerte. Dei same utgravingane viser at grekarane budde saman i langt mindre busetnader i denne perioden, samstundes som ein ikkje finn varer frå andre kulturar i busetnadane. Det tyder på at handelen og kontakta med ikringliggande sivilisasjonar no var nede i eit minimum. Andre sivilisasjonar som har nemnt mykenarane i sine skriftkjelder slutta òg å nemne dei. Vi veit at dei fleste greske områda i dei mørke hundreåra vart styrte av ''kongar'', som mange stader seinare vart utbytta av eit ''aristokratisk'' styre. Samstundes vart det tradisjonelle ''indoeuropeiske'' ''kavaleriet'' bytta ut med ''infanteri'', og jarnet vart teke i bruk. Desse punkta er truleg ein del av grunnlaget for at grekarane utvikla ein særs ''egalitær'' kultur i det dei gjekk saman i skilde ''polisstatar'': '''Jarnet''' var lettare tilgjengeleg og billegare å nytte enn bronse hadde vore tidlegare, medan bruken av '''infanterisoldatar''' gjorde at det ikkje berre var heste-eigande aristokratar (stormenn) som tok del i hærføringa. I ein kultur som la stor vekt på menn si evne til krigføring ser ein for seg at det her førte til ei mykje jamnare deling av makta; og når dei mørke hundreåra tek slutt rundt 800 f.vt. ser ein utviklinga ''demokratiet''. == Det gamle Hellas == Tradisjonelt sett seier vi at den historiske epoka som vert kalla «''det gamle Hellas''» byrjar med dei første ''olympiske leikane'' i 776 f.vt. og varer fram til ''Aleksander den store'' døyr i 323 f.vt. === Polisstatar === [[Image:Polisstat.jpg|thumb|float|left|Sånn kunne ein polisstat sjå ut, på ein bergknaus ligg eit festningsverk...]] Frå kring 800 f.vt. har vi igjen gode funn og kjelder frå ein gresk kultur som er i framgang og vekst. Den nye greske sivilisasjonen var ikkje sentralstyrt, som den gamle høgkulturen, men delt inn i mange små, sjølvstyrte samfunn som vaks opp kring det lokale forsvarsverket (borga), ''akropolis''. Ordet akropolis tyder «byen på toppen», og kjem av at greske bønder i løpet av dei mørke hundreåra bygde små forsvarsverk på høgder i landskapen for å kunne rømme dit når framande hærar marsjerte over jorda deira. Akropolis vart, etterkvart som den greske kulturen hevda seg igjen, ein viktig samlingsstad i polisstaten. Rett nedanfor akropolisen oppretta dei ofte små handelsstader eller marknader, ''agora'', der varer vart bytta mellom bøndene og kanskje til og med med framandlandske handelsmenn. Byen vart med andre ord det militære og økonomiske maktsenteret i staten, trass i at det greske samfunnet framleis var eit ''agrart'' jordbrukssamfunn, og at makta hovudsakleg låg i henda på menn med store landeigedomar. I heile det greske området reknar ein med at det fanst om lag 600 skilde polisstatar som ofte låg i konflikt med kvarandre om kvar grensene burde gå. ==== Maktfordelinga i dei tidlege polisstatane ==== Opprinneleg var dei greske polisstatane ''monarki'', men sidan det var skrint jordbruksland i dei fleste polisstatane sat det jordeigande aristokratiet på hovuddelen av makta. Dei fungerte òg som ein ''krigarstand'', sidan dei var dei einaste med ressursar nok til å halde seg sjølve med våpen. Aristokratane i kvar polisstat kjempa ein indre maktkamp mellom kvarandre om mest mogeleg jord (og på det viset; makt), og drap gjerne ''monarken'' (eller nokon andre) etter som det passa deira eigen veg mot meir jord og makt; for det var aristokratiet som var «staten». Småbønder var sjølvsagt dei som vart mest skadelidande av den aristokratiske jord- og makthungeren. {{Eldre verdshistorie:Infoboks1|Overskrift=Kva har jarn med maktfordelinga å gjere? |Tekst=Ingen tyrannar kunne vinne makta i ein polisstat berre på stønad frå handelsstanden. Noko av det som spelte mest inn var at grekarane byrja utvinne jarn: [[Image:Iron in greece.jpg]] Jarn var lettare å få tak i og billegare å utvinne enn bronse. Faktisk hadde bronse vore so dyrt og vanskeleg å utvinne at det var med på å halde ved like aristokratiet si makt, sidan dei var dei einaste som hadde nok ressursar til å skaffe seg bronsevåpen. Med jarnet utvikla grekarane rundt 600 f.vt. ''hoplittane'', nemleg bondesoldatar som gjekk til krig i tett formasjon, ''falanks''. Dei bonde-dominerte hoplitt-hærane, saman med dei sterke jarnvåpena viste seg å vere den perfekte kombinasjon for å kunne slå alle små granne-sivilisasjonar - Og bøndene fekk langt meir makt over hæren enn tidlegare. Makta i den greske sivilisasjonen bygde i stor grad på militær makt. Jarnalderen kom til Søraust-Europa allereie rundt 1500 f.vt. med ''hetittane'', ei anna indoeuropeisk folkegruppe. Av di jarnet var so sterkt og lett å utvinne forsøkte hetittane å halde røyndomen bak framstilling av jarn hemmeleg, men i lengda var det sjølvsagt umogeleg. Du kan lese meir om t.d. hetittane i Nynorsk Wikipedia (http://nn.wikipedia.org/).}} Etterkvart hamna aristokratiet i konflikt med ei veksande form for handelsstand, som vart mektigare og mektigare di meir gresk handel og kultur blomstra (''Myntar'' vart innført i gresk kultur rundt 680 f.vt.). Frå midt på 600-talet samla ofte handelsstanden og bøndene seg kring ''populistiske'' leiarar som vart kalla ''tyrannar''; eineherskarar som skulle fordele jorda rettferdig mellom innbyggarane i staten. Ein tyrann skulle med andre ord få bruke den eineveldige makta si til å ta jorda frå aristokratiet og dele den ut mellom borgarane i staten. I staden førte sjølvsagt tyrannane ofte same politikk som dei fleste eineveldige herskarar har gjort i historia, etter at dei kom til makta. Mange tyrannar misbrukte makta dei vart gjevne gjennom folkeopprøyr. Det er verd å merke seg at tyranni ikkje hadde den same negative klangen i det gamle Hellas, som orda ''tyrann'' og ''diktator'' har i dag. Ein tyrann var ein suksessrik opprørsleiar, og oftast hadde han stønad frå ein stor del av folket (i alle fall i byrjinga). Ein ser utviklinga frå monarki til tyranni (kanskje tilbake til monarki igjen) i særs mange polisstatar. Etterkvart som tyrannane utnyttar makta si og vert kasta av nye tyrannar igjen og igjen, utviklar dei fleste av statane ei form for demokrati - folkestyre. Dei opprettar ''folkeforsamlingar'' som møtes til visse tider, og gjennom desse forsamlingane utviklar ein nye lover og vel herskarar. Det vert naturleg nok organisert på skilde måtar i skilde polisstatar, men dei fleste utviklar ei form for folkeforsamling og valgte herskarar. === Utviklinga av gresk kultur === På 700-talet f.vt, «på veg ut av» dei mørke hundreåra, tok grekarane til seg ei ''lydskrift'' som stamma frå ''fonikarane'' (ganske likt vårt eige alfabet). Av den grunnen har vi skriftlege kjelder til gresk kultur etter dei mørke hundreåra, som er «lette» å tyde; og det er den greske kulturen frå det gamle Hellas mange reknar som det kulturelle grunnlaget for vestleg kultur. Frå det gamle Hellas kjenner vi dei tidlegaste filosofane, tradisjonen med dei olympiske leikane, politikken (''av latin: styret av polisen''), tankane om demokrati og mykje, mykje meir. Det er særleg ''Aten'' som får den blanda æra av å vere fødestaden for vestleg kultur og tenking. Gjennom ''hellenismen'' (sjå lenger framme i boka) får det greske (atenske) tankesettet ei enorm utbreiing. Men i motsetnad til Aten fanst òg polisstatar der tanken om til dømes demokrati var ein heilt annan - og der ein hadde eit heilt motsett syn på personleg fridom. Eit døme på det er ''Sparta'', som både i samtid og ettertid vert skildra som ein krigarstat. Trass i at grekarane aldri vart samla til ein sentralstat kjende dei seg som eit folkeslag, i motsetnad til resten av verda. Dei skilde mellom grekarar og ''barbarar'' (''av gresk: dei som bablar uforståeleg''). Sannsynleg spelte dei fellesgreske kulturelle samlingspunkta, som til dømes ''Orakelet i Delfi'' og ''dei olympiske leikane'' sterkt inn i samkjensla mellom grekarane. ==== Religion ==== ==== Teater ==== ==== Idrett ==== ==== Arkitektur ==== ==== Vitskap og filosofi ==== === Mektige polisar === Innan det sjette hundreåret f.vt. var ''Aten'', ''Sparta'', ''Korint'' og ''Tebes'' dei fire dominerande polisstatane. Alle fire hadde lagt under seg grannestatar og utvida maktområda sine kraftig i den greske verda, og Aten og Korint slo seg opp som dei to dominerande innan sjøfart og handel. Vi kjem til å fokusere på Aten og Sparta, som utvikla seg til å verte dei to klårt mest dominerande polisstatane, og etter kvart kom til å leie an på kvar si side i ei blodig konflikt som splitta opp heile den greske sivilisasjonen. Dei to var bygde på særs skilde kulturgrunnlag. {{Eldre verdshistorie:Infoboks1|Overskrift=Kvifor dreiv Aten handel og sjøfart? |Tekst=Polisen Aten låg i eit område (''Attica'') som ikkje dugde særleg mykje til vanleg jordbruk. Det førte til at staten hovudsakleg produserte olivenolje og andre luksusvarer, som dei laut handle til seg grunnleggande jordbruksvarer med. Dei var, frå naturen si side, tvungne til å handle - og det var truleg ein del av bakgrunnen til at dei vart ein av dei dominerande polisstatane på havet.}} ==== Institusjonar i det spartanske samfunnet ==== For folk i den vestlege verda, i eit samfunn som i stor grad er bygd opp om prinsipp om menneskerettar og fridom for enkeltmenneska, vil den spartanske samfunnsstrukturen sjå til dels grufull ut (i den rette tydinga av ordet). Staten var eit elitesamfunn av krigarar, og Sparta låg i eit område med store konflikter om landegrensene, noko som førte til at dei måtte ha eit konstant sterkt militærapparat. I tillegg til det var spartanarane sjølve eit herskarfolk innan sin eigen stat, og var avhengige av å undertrykke bøndene i regionen med makt. I Sparta hadde aristokratiet (dei som kalla seg sjølve spartanarane) klart å halde på makta over dei andre greske innbyggjarane i området, som dei kalla ''helotar''. Det vart aldri gjennomført noko vellukka demokratisk opprør. Helotane dreiv jordbruket, for spartanarane skulle dedisere liva sine til krig; spartanarane var staten og jordbruk låg under deira nivå. [[Image:Spartansk maktpyramide.jpg|thumb|float|left|Her er ei pyramideframstilling av institusjonane i den spartanske polisstaten]]Sparta var eit dobbeltmonarki, men til grunn i den spartanske polisstaten stod '''folkeforsamlinga''', trass i at den ikkje hadde mykje reell makt. Her kunne alle borgarar (mannlege spartanarar, ikkje t.d. kvinner, slavar eller helotar) over 30 år sitte. Forsamlinga «valde» representantar til '''rådet''', ved at dei kandidatane som fekk høgaste tilrop og mest klapping frå salen vart velde. Rådet stod igjen til ei viss grad ansvarleg for å utarbeide lovar og liknande, og dei var ansvarlege for å velge '''dei fem eforane''' blant borgarar over 60 år. Eforane stod på toppen av maktpyramiden og hadde ansvar for å passe på at kongane styrte etter dei gamle lovane, og at ingen av '''dei to kongane''' var feige i strid. Om kongane ikkje fulgte opp ansvaret sitt på desse punkta vart dei fjerna frå makta, og bytta ut med nye kongar. Frå dei var sju år gamle vart alle spartanske menn plasserte i militærleirar; her skulle dei utdannast til å verte sterke og gode krigarar for staten Sparta. Når dei vart 20 år gamle hadde dei rett til å gifte seg; men alle måltid, og det meste av fritida skulle foregå i leirane fram til menna var 30 år gamle. Når mannen vart 30 år fekk han ansvar for ei lita gruppe med helotar, og staten gav han eit stykke jord, som han var ansvarleg for. Om helotane has rømde eller ikkje produserte nok mat risikerte mannen å misse statusen sin som borgar. Og sidan det ikkje fanst nokon måtar å få borgarrett utan å vere fødd av ein borgar sank talet på spartanske borgarar gradvis. På det meste hadde 8 000 spartanarar borgarrettar. ==== Institusjonar i det atenske samfunnet ==== Aten var stod på mange måtar i krass kulturell og politisk motestnad mot Sparta. Aten var ein av dei mange greske polisstatane som hadde gått gjennom sin periode med tyranni og gått vidare til demokrati. Det var i den perioden då atensk politikk vart dominert av ''strategen'' ''Perikles'' at Aten utvikla seg til å verte ei skikkeleg stormakt i den greske verda og danna det kulturelle grunnlaget mange i Vesten reknar som sitt grunnlag. Han var mellom anna ein sterk forkjempar for demokratiet; og det står meir om han etter avsnitta om ''persarkrigane''. [[Image:Atensk maktpyramide.jpg|thumb|float|left|Her er ei pyramideframstilling av institusjonane i den atenske polisstaten]]Den grunnleggande maktinstansen i Aten var '''Folkeforsamlinga''', som var eit allmøte; her kunne alle frie menn over 18 år komme med lovframlegg, debattere ope og røyste for eller i mot nye lovar. Folkeforsamlinga kom saman om lag 40 gongar i året. Med loddtrekking i Folkeforsamlinga vart '''Rådet''' på 500 menn over 30 år veld ut. Desse menna skulle førebu saker før folkeforsamlinga kom saman, og kunne sitte i eitt år av gongen. Årsaken til at det vart trekt lodd om kven som skulle sitte i rådet var at mektige borgarar ikkje skulle kunne tvinge til seg røyster og maktposisjonar. Atenarane såg på loddtrekking som den høgste demokratiske valforma, og velde difor òg ut medlemmane i '''domstolane''' på den måten. Dei einaste som laut vinne sin posisjon gjennom røystegjeving i Folkeforsamlinga var dei ti militære leiarane, som vart kalla '''Strategane'''. Strategane fekk stor makt i den atenske polisstaten, men laut ha stønad frå eit fleirtal i Folkeforsamlinga bak seg for ikkje å misse plassane sine. ==== Aten vs. det moderne Vesten ==== Når vi lærer om alt ''Vesten'' har fått av kulturell og vitskapsmessig kapital frå Aten, verkar det som om atensk kultur var mykje «mildare» enn den spartanske, etter standardane som gjeld i vår tid. Det kan godt vere sant, men mest sannsynleg ville ein person frå Noreg få eit kraftig kultursjokk om ho tok ferieturen til det gamle Aten. Her var til dømes kvinner sin posisjon i praksis på fødebenken, eller på kjøkenet i større grad enn vi har sett i seinare vestleg historie. Framståande, gifte atenske menn skulle til ei kvar tid ha god tilgang til elskarar eller prostituerte; dei måtte vere unge gutar eller unge jenter, for at dei skulle fylle rommet for tidtrøyte i livet til den ordinære atenske borgar. Kvinnene sin posisjon i samfunnet var hovudsakleg å gje mannen ektefødde gutebarn og å passe på heimen, og mannen sjølv hadde ikkje særleg mange plikter ovanfor kvinna. Normen var å gifte vekk dottera når ho var mellom 12 og 15 år, for på den måten å sikre seg mot anklager om at jenta ikkje var jomfru - for det var straffbart for menn å leve i eit ekteskap om kona hadde vorte valdteken elle ikkje hadde vore tru. Kvinna skulle heller ikkje ta del i selskapslivet. Røysteretten låg hos om lag 40 000 menn, i ein folkesetnad som telte om lag 300 000. Det vil med andre ord seie at polisstaten Aten langt i frå var noko demokrati i moderne vestleg forstand. Aten ville truleg vorte utsett for boikottar frå store delar av Europa med eit sånt system i dag. Dei som vart uteletne frå demokratiet var kvinnene, born og ungdom under 18, dei fastbuande utlendingane (hovudsakleg handelsmenn; ''metoikar''), slavar og frigjevne slavar. Heile det atenske samfunnet (som resten av den greske sivilisasjonen) var bygd på slavedrift. Slavane fanst rett nok i alle posisjonar i samfunnet; ein finn sprikande døme på mellom anna slavar som arbeidde som legar og politifolk, og slavar som sleit seg sunde i steinbrott eller fungerte som ufrie prostituerte. Med andre ord var det ingen yrkesgrupper som var spesielt tilpassa slavar, slik vi fann i meir moderne slaveøkonomiar som til dømes ''Sørstatane i USA''. Like fullt var det vanlege synet på slavar at dei var slavar av natur, nett som atenarane var frie av natur og kunne ta sjølvstendige val om kva dei ønskte å gjere med liva sine - og sin eigen kropp. Ein finn heller ikkje nokre døme på at atenarane tilpassa offentlege kontor til fysisk eller psykisk uføre menneske. I gresk kultur var alle former for uføre ein straff frå gudane, og vi finn døme på at atenarane viste stor forakt for uføre. [[Image:Segeste_Temple.jpg|mini|Segeste-tempelet i....]] == Gresk utvandring == Allereie rundt 750 f.vt byrja ein storstilt gresk utvandringsepoke som kom til å vare i 250 år. Polisstatane hadde stor vekst i folkesetnad og makt, og det skrinne jordbrukslandet i Hellas hadde ikkje kapasitet til å halde so mange folk med mat. === Konflikt med persarriket === [[Image:Trireme.jpg|thumb|500px|right|Ein trirem - Gresk krigsskip]] == Les meir == *Minoisk skriftspråk: [[http://nn.wikpedia.org/wiki/Lineær_A Lineær A]] og [[http://nn.wikpedia.org/wiki/Lineær_B Lineær B]] = Hellenismen = == Aleksander den Store == == Hellenistisk kultur == == Utviklinga til hellenismen == [[Image:Roman_Empire_Map.png|thumb|right|400px|Den absolutt største utbreiinga til Romarriket, på 100-talet e.vt. Riket var delt inn i fem «hovuddeler»: ''Italia'', ''Illyrium'', ''Hispania'', ''Asia'' og ''Gallia'' (Teikneseriefigurane ''Asterix og Obelix'' heldt til i Gallia).]] = Romarriket = Romarriket er ei nemning på heile den om lag tusen år lange historia til det romerske imperiet. Historikarar delar ofte historia til Romarriket inn i tid etter kva styresett som var det rådande i riket; ''Den romerske republikken'' vaks fram rundt 500 f.vt., og varte fram til 49 f.vt., då ''Julius Cæsar'' sette nådestøyten i det republikanske styresettet og Romarriket går inn i ''keisartida''. I Romarriket var byen Roma hovudstaden og sentrum i mest tusen år. Frå å starte opp som ein liten bystat, grunna handelsverksemd og jordbruk på den italienske halvøya, utvikla Romarriket seg til å verte eit av dei største sentralstyrte rikene historia har vist oss. På det meste omfatta Romarriket halve Storbritannia, storparten av Europa, Vesleasia, store deler av Midtausten og heile Afrika nord for Sahara. == Framveksten av republikken == === Bakgrunn og føresetnad === Den nordlegaste greske kolonien på den italienske halvøya låg om lag 15 mil sør for Roma. Ved utløpet av elva ''Tiber'', som renn gjennom byen, budde ''latinarane'', medan det godt sentralorganiserte folket ''etruskarane'' heldt til like nord for Roma. Innbyggjarane i bystaten var i hovudsak ei blanding av desse tre folkegruppene, og talde om lag 10 000 innbyggjarar då republikken vart grunnlagt. Reint strategisk låg bystaten godt til; etruskarane hadde tilgang til store jarnførekomstar og hadde ein lang tradisjon og kultur for sentralorganisering. Latinarane handla store mengder salt med folkegrupper i fjella aust for Roma, og grekarane kjøpte jarn av etruskarane. Av di Roma låg midt mellom desse tre vart torget i byen, ''Forum'', eit sentrum for stor handelsverksemd som romarane visste å tene godt på. Likevel var jordbruket den grunnleggande næringa i staten. Roma låg lenge under etruskarkongane, men reiv seg laus frå desse rundt 500 f.vt. og avskaffa kongedømet. Ordet ''Rex'' (frå ''latin'', konge) vart eit skjellsord nytta mot romarar som forsøkte å ta til seg større makt og rikdom på kostnaden av andre romarar. Dei oppretta Republikken Roma, der makta skulle gå ut av «folket» og ikkje av ein enkelt person som kalla seg konge. [[Image:Maktpyramide_Republikken_Roma.jpg|thumb|float|left|Her er ei pyramideframstilling av institusjonane i Republikken Roma.]] === Styresett === Republikken Roma vaks ut av eit jordbrukssamfunn, og når republikken vart grunnlagt i den vesle byen Roma, rundt 500 f.vt vart heile det politiske systemet bygd opp rundt landbruk og jordeigedom. Det vart oppretta eit senat og ei folkeforsamling som skulle utgjere den grunnleggande makta i samfunnet. Dei om lag 300 rikaste borgarane (''patrisiarane'' (av ''pater'', far) - dei som eigde mest land) hadde ein fast plass i Senatet. Senatet var den gongen den grunnleggande maktinstansen i republikken, og retten til eit sete i Senatet var arveleg, so allereie i den spede byrjinga var styresettet i Roma bygd opp ''aristokratisk''. Dei romarane som ikkje høyrde til ei patrisiarslekt vart kalla ''plebeiarar'' (av ''plebs'', mengd) og hadde rett til å møte opp i ''Plebeiarforsamlinga'' (Folkeforsamlinga). Plebeiarane som møtte i forsamlinga kunne anten stemme ja eller nei til lovframlegg frå senatet. Vart ikkje eit framlegg godkjend i forsamlinga laut senatorane utarbeide eit nytt framlegg, eller forkaste det heilt. Vart framlegget godkjend var det å rekne som romersk lov. Plebeiarforsamlinga valde òg nokre representantar til å sitje på ''plebeiartribuner'' i senatet. Ein plebeiartribun hadde ''vetorett'' (''veto'', «eg forbyr») i arbeidet med lovframlegg o.l. i senatet, men den retten gjaldt berre byen Roma og ikkje i militære saker. ''Den utøvande makta'' i republikken Roma var to ''konsular''. Desse vart valde av og mellom senatorane. Desse to personane skulle styre republikken etter dei lovframlegga som vart lagde fram i senatet og godkjende av Plebeiarforsamlinga - dei var med andre ord pliktige å styre etter romersk lov, og lova kom i prinsippet frå det romerske folket. Roma var med andre ord eit av dei tidlege ''demokratia'' (av ''demos'', folk - ''folkestyre'') i historia. === Republikken Roma vs. moderne demokrati === Den romerske forma for tidleg demokrati har inspirert vestlege nasjonar i årti, både når det gjeld å lage eitt «''parlament''» for aristokratar og eitt for «vanlege folk», men òg med namna; senat og folkeforsamling er to namn som går igjen på mange av utviklingsstega til demokratiet i Vesten. Ein kan òg sjå at demokratiske revolusjonar ofte førte til innføringa av ''republikk'' (av ''res publica'', det som handlar om staten), og avskaffinga av ''monarkiet'' (kongedømet). Men til samanlikning med moderne demokrati, var den romerske republikken langt i frå å vere eit faktisk demokrati. I realiteten låg makta hos aristokratane i senatet, sjølv om Plebeiarforsamlinga hadde rett til å vedta eller forkaste alle lovframlegg. Det var til dømes ikkje tillate å diskutere eller be om endring av lovframlegga i Plebeiarforsamlinga. Maktfordelinga mellom senatet og Plebeiarforsamlinga vart grobotnen til ''klientsystemet'', (seinare i kapittelet) som førte til ein sterkare maktkonsentrasjon hos dei rikaste romarane. == Romersk kultur == === Skilnaden mellom gruppene === <!--Menn vs. kvinner Plebs vs. Patrisiarar Vaksne vs. born--> == Klientsystemet == == Stenderkampane == == Romersk erobrarkultur == === Bakgrunn og føresetnader === === Italia === === Kartago === ==== Om Kartago ==== === Frå jordbruksøkonomi til erobrarøkonomi === === Proletarbønder=== ==== Soldatkeisarar ==== ==== Frå republikk til keisardøme ==== === Pax Romana === == Kristendomen i Romarriket == == Delinga av riket == === Vestromarriket går under === ==== Folkevandringar ==== ==== Austromarriket går vidare ==== 1569 3327 2005-10-07T23:38:00Z Jon Harald Søby 38 = Vesteuropeiske føresetnader (bakgrunn og føresetnader) = == Maktsentrum på den spanske halvøya == == Nederlandsk handelsflåte == == Merkantilisme - nye stormakter == == Resten av Europa == == Resten av verda; kva møtte europearane? == === Afrika === === Asia === ==== India ==== ==== Kina ==== ==== Søraust-Asia ==== === Amerika === ==== Nord-Amerika ==== ==== Sør-Amerika ==== == Den nye økonomien (resultat) == 1570 3455 2005-10-11T15:40:43Z Jon Harald Søby 38 Denne boken tar for seg åpen kildekode og dens aspekter. For øyeblikket er den relativt tom, men innholdet kommer! === Innhold === *[[/Introduksjon|Introduksjon]] *[[/Historie|Historie]] *[[/Filosofi|Filosofi]] *[[/Lisenser|Lisenser]] *[[/Eksempler|Eksempler]] [[en:Open Source]] 1571 5361 2006-10-05T14:49:55Z August 16 /* Hva er kildekode? */ == Definisjon == Det er vanskelig å gi en enkelt definisjon på hva åpen [[w:Kildekode|kildekode]] er. Det kan kalles en bevegelse av programvareentusiaster, det kan være et enkelt [[w:Program|program]], det kan være et juridisk prinsipp - listen er lang, og alle elementene hører like mye hjemme i den. Men som en meget vid og generell definisjon kan man si at åpen kildekode er en filosofi i forhold til produksjonsrutiner, som gir tilgang til produktet i dets oprinnelige form. Sett i forhold til programmer, er dette å ha tilgang til kildekoden til programmet. I motsetning til lukket kildekode, hvor man kun har tilgang til selve programmet, gir åpen kildekode også tilgang til koden bak programmet i sin opprinnelige form. == Hva er kildekode? == Når man skal få en datamaskin til å utføre noe, må den vite hvordan den skal gjøre det. På lik linje med at man kan forklare et menneske hvordan man skal lage en kake ved hjelp av en matoppskrift, kan man forklare en datamaskin hvordan den skal gjøre det og det. Se på dette eksempelet: <pre>Hvis alder er større enn eller lik 18, og kjønn er gutt, mal bilen blå.</pre> Dette er et eksempel skrevet på norsk. Det kan mennesker forstå, men en datamaskin kan ikke forstå noe av dette. Derfor finnes det egne dataspråk, som er laget slik at datamaskiner - og mennesker - kan forstå dem. Her er samme instruks som ovenfor, skrevet med et dataspråk: '''PHP''' <pre> if ($alder >= "18") && ($kjønn == "gutt"){ malBil("blå"); } </pre> '''Ruby''' <pre> mal_bil "blå" if alder >= 18 and kjønn == "gutt" </pre> Noen nærmere forklaring på akkurat hvordan dette virker er ikke nødvendig, men slik ser dette ut, oversatt frå norsk til dataspråk. Det finnes flere ulike dataspråk, og alle har forskjellige egenskaper og oppbygging (dette eksempelet er [http://www.php.net/ PHP]). Det vanligste navnet på dataspråk er ''kode''. Alle programmer er skrevet med et slikt språk. For at programmet skal kunne brukes, må det gjennom noe som heter kompilering. Dette gjør koden om til et kjørbart program, som for eksempel en EXE-fil eller liknende. Det vil si at når man har et brukbart program, har man ikke koden til det, men en kompilert versjon av den. Her kommer prinsippet med åpen kildekode inn. Det som skiller åpen fra lukket kildekode er at koden, altså programmet på dataspråk som er forståelig for både maskin og menneske (se eksempelet over), er offentlig tilgjengelig. Dette er ikke vanlig for programmer som Photoshop, Windows eller Office - hadde man hatt tilgang til kildekoden, kunne jo hvem som helst ha lastet ned den på lovlig vis, og dermed fått programmet gratis. Men programmer som Open Office, Linux, GIMP (og mange fler) er av typen åpen kildekode. Det vil si at man i tillegg til å kunne få tak i en ferdig kompilert versjon, kan få tak i kildekoden til programmet. 1572 4398 2006-07-08T21:14:47Z 81.231.159.24 {| class="toccolours" style="float: right; margin: 0 0 .5em .5em; width: 27em; font-size: 90%;" cellspacing="5" |- | colspan="2" bgcolor="#00CC00"| |- | align="left" |'''{{{Overskrift}}} |- | align="left" |{{{Tekst}}} |- | colspan="2" bgcolor="#00CC00"| |} <noinclude> [[Kategori:Maler]] </noinclude> 1573 3253 2005-10-04T12:22:51Z Kurtber 36 Tok tilbake alt og Utvida til width: 50em {| class="toccolours" style="float: right; margin: 0 0 .5em .5em; width: 50em; font-size: 90%;" cellspacing="5" |- | colspan="2" bgcolor="#00CC00"| |- | align="left" |'''{{{Overskrift}}} |- | align="left" |{{{Tekst}}} |- | colspan="2" bgcolor="#00CC00"| |} 1575 3520 2005-10-19T17:40:01Z Eirik 33 f.vt. → fvt. *Nyttar «fvt.» i staden for «f.Kr.» -- Fvt. tyder «før vår tidsrekning». *Ord i ''kursiv'' kan lesaren finne ei kort forklaring på i del to av etterordet - Dei vil òg vere lett «søkbare» i Nynorsk og bokmål-wikipediane. *[[Eldre_verdshistorie:Bidragsytarar|Liste over bidragsytarar til boka]] 1579 3280 2005-10-05T15:07:16Z Eirik 33 '''Attenderulling etter feil eller hærverk''' Nokre gonger kjem ein med eit uhell til å lage ein feil på Wikibooks, og frå tid til annan vert Wikibooks ramma av hærverk i form av irrelevante merknadar eller sletting av delar eller heile sider. I desse tilfella vert fylgjande prosedyre brukt for attoppretting av artiklar. == Fanst ikkje sida/boka tidlegare? == Dei fleste tullesider vert oppretta på eit namn som ein kan skrive noko om, dersom dette ikkje er mogleg, set inn malen [[Mal:Slett|<nowiki>{{slett}}</nowiki>]] øvst i artikkelen og vent på at ein [[Wikibooks:Administratorer|administrator]] slettar han heilt. Skriv gjerne i [[Wikibooks:Sammendrag|samandragsfeltet]], at artikkelen indeheld eit nybyrjareksperiment eller tull. Ikkje set kryss på ''Uviktig endring''/''Mindre endring'', sidan ein kan velje vekk å vise desse i dei siste endringane. == Hadde artikkelen innhald? == Artikkelen kan i dette tilfellet attenderullast på denne måten: Der er mogleg å trykkje på dato+tidspunkt-markeringa frå sida sin historikk, og dermed få det gamle innhaldet fram. Ved å trykkje «endre»/«rediger» kan ein no lagre den opprinnelege versjonen over hærverket. Ein får ein advarsel øvst oppe, om at det er ein nyare artikkel (den med hærverk), ein overskriv. Eit anna alternativ er at ein administrator trykkjer på automatisk attenderulling. Ikkje set kryss på ''Uviktig endring''/''Mindre endring'', sidan ein kan velje vekk å vise desse i dei siste endringane. == Gjenteke hærverk == Dersom det vert føreteke konsekvent hærværk av den same brukaren (same ip-adresse), kan du be ein administrator om at denne blir blokkert. Ei annan moglegheit er å be ein administrator om å verne ei side mot endringar. Dette vert sjeldan brukt her på Wikibooks, men kan nokre gonger vere naudsynt i ein periode, ofte ikkje på grunn av hærverk, men meir på grunn av usemje omkring oppbygnaden av ein artikkel. Denne moglegheita «øydelegg» likevel heile grunnidéen med Wikibooks og vert difor kun brukt i ytterste nødstilfelle. 1580 3282 2005-10-05T15:08:59Z Eirik 33 #REDIRECT [[Attenderulling]] #REDIRECT [[Wikibooks:Attenderulling]] 1581 3283 2005-10-05T15:10:23Z Eirik 33 redir #REDIRECT [[Wikibooks:Attenderulling]] 1582 3287 2005-10-05T16:44:42Z 129.177.169.70 {| class="toccolours" style="float: left; margin: 0 0 .5em .5em; width: 50em; font-size: 90%;" cellspacing="5" |- | colspan="2" bgcolor="#00CC00"| |- | align="left" |'''{{{Overskrift}}} |- | align="left" |{{{Tekst}}} |- | colspan="2" bgcolor="#00CC00"| |} 1583 4130 2006-04-03T07:58:28Z 81.234.119.136 Denne kategorien inneheld underkategoriar og artiklar som gjeld sjølve wikibooksarbeidet. [[da:Kategori:Wikibooks]] [[de:Kategorie:Wikibooks]] [[en:Category:Wikibooks]] [[es:Categoría:Wikilibros]] [[fr:Catégorie:Wikilivres:Aide]] [[it:Categoria:Wikibooks]] [[na:Category:Wikibooks]] [[nl:Categorie:Wikibooks]] [[pl:Kategoria:Meta-strony Wikibooks]] [[pt:Categoria:Wikilivros]] [[sv:Kategori:Wikibooks]] 1584 3296 2005-10-06T14:48:20Z Eirik 33 Wikibooks:Videresending moved to Wikibooks:Omdirigering #redirect [[Wikibooks:Omdirigering]] 1585 3302 2005-10-06T15:00:35Z Eirik 33 redir #REDIRECT [[Wikibooks:Omdirigering]] 1586 3310 2005-10-06T17:22:26Z Eirik 33 Wikibooks:FAQ moved to Wikibooks:Spørsmål og svar #redirect [[Wikibooks:Spørsmål og svar]] 1588 4223 2006-06-05T21:34:12Z Eirik 33 Gjenopprettet siden til tidligere versjon redigert av Eirik ''Les om eldre verdshistorie på '''[[Eldre verdshistorie|nynorsk]]''''' = Forord = '''[[Eldre verdenshistorie:Forord]]''' = 1. Historikeren i arbeid = '''[[Eldre verdenshistorie:Kapittel 1]]''' '''1.1 - Kilder''' 1.1.1 - Levninger 1.1.2 - Fortellinger '''1.2 - Kildekritikk''' = 2. Fra nomade til fastboende bonde = '''[[Eldre verdenshistorie:Kapittel 2]]''' '''2.1 - Nomadekultur (bakgrunn og forutsetning''') '''2.2 - Ny landbrukskultur (gjennomføring)''' '''2.3 - Høykulturene rundt om i verden (resultat)''' '''2.4 - Folkevandringer''' = 3. Hellenismen og Romerriket = '''KAPITTEL 3 ER PÅBEGYNT [[Eldre verdshistorie:Kapittel 3|PÅ NYNORSK]] - IKKE START PÅ NYTT HER - oversettelser er derimot høyst velkomne etterhvert.'''<br/> '''[[Eldre verdenshistorie:Kapittel 3]]''' '''''Antikken''''' '''3.1 - Hellas''' 3.1.1 - Før polisstatene 3.1.2 - Den mykenske høykulturen 3.1.3 - De mørke hundreårene '''3.2 - Det gamle Hellas''' 3.2.1 - Polisstater 3.2.1.1 - Maktfordelinga i de tidlige polisstatene 3.2.1.2 - Mektige poliser 3.2.1.2.1 - Institusjoner i det spartanske samfunnet 3.2.1.2.2 - Institusjoner i det atenske samfunnet 3.2.1.2.3 - Aten vs. det moderne Vesten 3.2.2 - Gresk ekspansjon og perserkriger 3.2.3 - Gresk kultur 3.2.3.1 - Religion 3.2.3.2 - Teater 3.2.3.3 - Idrett 3.2.3.4 - Arkitektur 3.2.3.5 - Vitenskap og filosofi 3.2.4 - Polisstaten 3.2.5 - Fellesgresk kultur 3.2.6 - Kampen om makta '''3.3 - Gresk utvandring''' 3.3.1 - Konflikt med perserriket '''3.4 - Fellesgresk kultur '''3.5 - Aten''' 3.5.1 - Styresett 3.5.2 - Kultur '''3.6 - Sparta''' 3.6.1 Styresett 3.6.2 Kultur '''3.7 - Les mer''' '''3.8 - Hellenismen''' 3.8.1 - Aleksander den Store 3.8.2 - Hellenistisk kultur 3.8.3 - Hellenismens utvikling '''3.9 - Romerriket''' 3.9.1 - Framveksten av republikken 3.9.1.1 - Bakgrunn og forutsetning 3.9.1.2 - Styresett 3.9.1.3 - Republikken Roma vs. moderne demokrati 3.9.2 - Romersk kultur 3.9.2.1 - Forskjellen mellom gruppene 3.9.3 - Klientsystemet 3.9.4 - Stenderkampene 3.9.5 - Romersk erobrerkultur 3.9.5.1 - Bakgrunn og forutsetninger 3.9.5.2 - Italia 3.9.5.3 - Kartago 3.9.5.3.1 - Om Kartago 3.9.5.4 - Fra jordbruksøkonomi til erobrerøkonomi 3.9.5.5 - Proleterbønder 3.9.5.5.1 - Soldatkeisere 3.9.5.5.2 - Fra republikk til keiserdømme 3.9.5.6 - Pax Romana 3.9.6 - Kristendommen i Romerriket 3.9.7 - Delinga av riket 3.9.7.1 - Vestromerriket går under 3.9.7.1.1 - Folkevandringer 3.9.7.1.2 - Østromerriket går videre = 4. Islam og kristendom rundt Middelhavet = '''[[Eldre verdenshistorie:Kapittel 4]]''' = 5. Middelalderen i Europa = '''[[Eldre verdenshistorie:Kapittel 5]]''' = 6. Renessansen = '''[[Eldre verdenshistorie:Kapittel 6]]''' = 7. Øst-Europa og Vest-Europa = '''[[Eldre verdenshistorie:Kapittel 7]]''' = 8. Tidlig kolonialisme = '''[[Eldre verdenshistorie:Kapittel 8]]''' '''8.1 - Vesteuropeiske forutsetninger''' ''(bakgrunn og bakgrunn og forutsetninger)'' '''8.2 - Maktsentrum på den spanske halvøya''' ''' 8.3 - Nederlandsk handelsflåte''' '''8.4 - Merkantilisme - nye stormakter''' '''8.5 - Resten av Europa''' '''8.6 - Resten av verden; hva møtte europeerne?''' 8.6.1 - Afrika 8.6.2 - Asia 8.6.2.1 - India 8.6.2.2 - Kina 8.6.2.3 - Sørøst-Asia 8.6.3 - Amerika 8.6.3.1 - Nord-Amerika 8.6.3.1 - Sør-Amerika '''8.6 - Den nye økonomien''' ''(resultat)'' = 9. Demokratiske revolusjoner = '''[[Eldre verdenshistorie:Kapittel 9]]''' '''9.1 - Generell bakgrunn for framveksten av demokrati-tanken''' ''(bakgrunn og forutsetninger)'' 9.1.1 - Opplysingsfilosofi '''9.2 - Den franske revolusjonen''' 9.2.1 - Bakgrunn og forutsetninger 9.2.2 - Gjennomføring 9.2.3 - Resultat 9.2.3.1 - Napoleon Bonaparte '''9.3 - Den amerikanske revolusjonen''' 9.2.1 - Bakgrunn og forutsetninger 9.2.2 - Gjennomføring 9.2.3 - Resultat '''9.4 - Hvordan påvirka de store revolusjonene vestlig tenkemåte?''' ''(resultat)'' 9.4.1 - Nye revolusjoner = 10. Den industrielle revolusjonen = '''[[Eldre verdenshistorie:Kapittel 10]]''' '''10.1 - Bakgrunn og forutsetning''' '''10.2 - Gjennomføring''' '''10.3 - Resultat''' = Etterord = '''[[Eldre verdenshistorie:Etterord]]''' '''PS 1 - Etterord''' '''PS 2 - Ordforklaringer''' '''PS 3 - Stikkordsordliste''' 1590 3355 2005-10-08T11:35:16Z August 16 Mambo Open Source moved to Joomla: Derfror! #redirect [[Joomla]] 1591 3357 2005-10-08T11:36:02Z August 16 Mal:Mambo Open Source TOC moved to Mal:Joomla TOC #redirect [[Mal:Joomla TOC]] 1592 3360 2005-10-08T11:36:29Z August 16 Mambo Open Source:Teknisk moved to Joomla:Teknisk #redirect [[Joomla:Teknisk]] 1593 3362 2005-10-08T11:36:45Z August 16 Mambo Open Source:Design moved to Joomla:Design #redirect [[Joomla:Design]] 1594 3364 2005-10-08T11:37:02Z August 16 Mambo Open Source:Innhold moved to Joomla:Innhold #redirect [[Joomla:Innhold]] 1595 3366 2005-10-08T11:37:15Z August 16 Mambo Open Source:Utvikling moved to Joomla:Utvikling #redirect [[Joomla:Utvikling]] 1596 3368 2005-10-08T11:37:35Z August 16 Mambo Open Source:Diverse moved to Joomla:Diverse #redirect [[Joomla:Diverse]] 1597 3370 2005-10-08T11:37:51Z August 16 Mambo Open Source:Ressurser moved to Joomla:Ressurser #redirect [[Joomla:Ressurser]] 1599 3388 2005-10-09T12:10:40Z August 16 Mambo Open Source:Chmod moved to Joomla:Chmod #redirect [[Joomla:Chmod]] 1600 3390 2005-10-09T12:10:52Z August 16 Mambo Open Source:Konfigurering og systemkrav for server moved to Joomla:Konfigurering og systemkrav for server #redirect [[Joomla:Konfigurering og systemkrav for server]] 1601 3392 2005-10-09T12:10:58Z August 16 Mambo Open Source:Trinnvis forklaring av installasjon moved to Joomla:Trinnvis forklaring av installasjon #redirect [[Joomla:Trinnvis forklaring av installasjon]] 1602 3396 2005-10-09T12:12:07Z August 16 Mambo Open Source:Konvertere template fra 4.5 til 4.5.x moved to Joomla:Konvertere template fra 4.5 til 4.5.x #redirect [[Joomla:Konvertere template fra 4.5 til 4.5.x]] 1603 3398 2005-10-09T12:12:11Z August 16 Mambo Open Source:Gjennomsiktige PNG-filer moved to Joomla:Gjennomsiktige PNG-filer #redirect [[Joomla:Gjennomsiktige PNG-filer]] 1604 3403 2005-10-09T12:14:42Z August 16 Mambo Open Source:Menytyper moved to Joomla:Menytyper #redirect [[Joomla:Menytyper]] 1605 3405 2005-10-09T12:14:51Z August 16 Mambo Open Source:Begrepsforklaring - innhold moved to Joomla:Begrepsforklaring - innhold #redirect [[Joomla:Begrepsforklaring - innhold]] 1606 3409 2005-10-09T12:16:55Z August 16 Mal:Mambo Open Source TOC LITEN moved to Mal:Joomla TOC LITEN #redirect [[Mal:Joomla TOC LITEN]] 1607 3421 2005-10-09T14:21:21Z August 16 <div style="border: solid 1px #ffc9c9; width:{{{1}}}; padding:5px; background-color:#FFF4F4;"> {{{2}}} </div> 1608 3426 2005-10-09T14:33:19Z August 16 <div style="border: solid 1px #C6C9FF; width:{{{1}}}; padding:5px; background-color:#f0f0ff;"> {{{2}}} </div> 1609 3427 2005-10-09T14:37:01Z August 16 <div style="border: solid 1px #ffad80; width:{{{1}}}; padding:5px; background-color:#fff7cb;"> {{{2}}} </div> 1610 3428 2005-10-09T14:43:10Z August 16 <div style="border: solid 1px #BBFFBB; width:{{{1}}}; padding:5px; background-color:#E4F0F9;"> {{{2}}} </div> 1611 4443 2006-07-08T23:38:01Z 81.231.159.24 Maler gjør dette == Liste over generelle maler == ===Bokser=== Alle boksene har to parametere: bredde og innhold. Bredden defineres i piksler eller prosent. Dersom du vil ha en rosa boks som er 100 piksler bred, gjør følgende: <pre><nowiki>{{Rosaboks|100px|Innholdet er her}}</nowiki></pre> Resultatet blir slik: {{Rosaboks|100px|Innholdet er her}} Dette er fargene som er tilgjengelig: *Rosa *Grå *Gul *Grønn [[Kategori:Maler]] 1612 3440 2005-10-09T22:35:13Z August 16 {{Joomla_TOC_LITEN}} Når man skal lage et template til Joomla er det visse rammer man må holde seg innenfor. == Strukturering av filene == For at templatet skal være 100% kompatibelt med Joomla, må filene i templatet være strukturert på en viss måte. Det vil sannsynligvis virke om disse retningslinjene ikke følges, men for å være helt sikker er det lurt å gjøre det. Filene skal være organisert på følgende måte *'''navn på template''' (mappe) **index.php **template_details.xml **template_thumbnail.php **'''css''' (mappe) ***template_css.css **'''images''' (mappe) *** ''alle bildefiler/grafikk'' 1613 3448 2005-10-11T13:16:27Z 82.134.26.6 #REDIRECT [[Bruker:Kurtber]] 1616 3451 2005-10-11T13:26:45Z 82.134.26.6 '''/''' med venleg helsing&nbsp;[http://nn.wikipedia.org/wiki/Brukar:Kurtber Kurtber]^{'''|'''[http://nn.wikipedia.org/wiki/Brukardiskusjon:Kurtber Disk]} 1617 3454 2005-10-11T15:39:24Z Jon Harald Søby 38 Åpen Kildekode moved to Åpen kildekode: god norsk #REDIRECT [[Åpen kildekode]] 1618 3457 2005-10-11T15:42:02Z Jon Harald Søby 38 Åpen Kildekode/Introduksjon moved to Åpen kildekode/Introduksjon: god norsk #REDIRECT [[Åpen kildekode/Introduksjon]] 1620 3518 2005-10-19T17:35:48Z Eirik 33 f.vt. → fvt. *Istedenfor «f.Kr.» blir «fvt.» brukt -- Fvt. betyr «før vår tidsregning». *Ord i ''kursiv'' kan leseren finne en kort forklaring på i del to av etterordet - De vil også vere lett «søkbare» i Bokmål og nynorsk-wikipediaene. *'''[[Eldre_verdenshistorie:Bidragsytere|Liste over bidragsytere til boken]]''' 1621 3479 2005-10-12T17:00:47Z Eirik 33 {{Joomla_TOC_LITEN}} Joomla har mange CSS-klasser og -ID'er innebygd. Denne guiden forklarer hvor de er, og hvordan de kan brukes. 1622 5395 2006-10-19T08:58:20Z 80.203.235.242 /* Aleksander den Store */ '''ANTIKKEN''' = Hellas = Landet vi i dag kjenner som Hellas er et klart avgrenset område som ligger på tuppen av den mest ustabile delen av Europa gjennom det 20. århundre; Balkan-halvøya. I dag er Hellas medlem av EU, en union som har maktsenter (noen vil si kultursenter) i den nordvestre delen av kontinentet, men i flere hundreår rundt år 0 var gresk og hellenistisk kultur den dominerende i det «siviliserte» Europa. Gresk kultur bredte seg fra grensene til perserriket i øst, rundt Svartehavet og Middelhavet og inn på den italienske halvøya, der en liten bystat på noen få tusen innbyggere skulle utvikle seg til å bli ''republikken Roma'' rundt 500 fvt. Der begynner den historiske epoken vi i dag omtaler som ''Antikken'', og den varer cirka fram til Vest-romerriket bryter sammen i 476 e.vt. ''Helt enkelt sier man at antikken er perioden mellom 500 fvt. og 500 e.vt.'' === Før polisstatene === ==== Den mykenske høykulturen ==== {{Eldre_verdshistorie:Infoboks1 |Overskrift=Mykene |Tekst=[[Image:Mycenae_lion_gate_detail_dsc06384.jpg|500px]] Epoken mellom 1600 og 1100 fvt. i gresk historie har fått navn etter utgravningsstedet ''Mykene'', der arkeologer første gang fant rester etter høykulturene. Arkeologene går ut fra at byen ble grunnlagt av greske folkegrupper, men tror ikke at navnet, Mykene, opprinnelig er gresk og regner det som en arv grekerne tok fra den tidligere befolkningen i området. Byen ble trolig bygd så tidlig som 1500 fvt. Mykene var en imponerende by, og byggverkene (''på bildet over ser du Løveporten'') viser at området har vert tilholdssted for en spesielt utviklet palasskultur. Byggestilen til festningsverket som ble bygd i sentrum av byen en gang på 1300-talet fvt. ble faktisk kalt kyklopisk av de greske etterkommerne, fordi de mente at bare ''kykloper'' kunne bygge slike festningsverk. Minnet om mykensk stordomstid overlevde gjennom de mørke hundreårene i gresk historie, og en romantisk framstilling av den mykenske perioden danner grunnlaget for kjente greske episke dikt som ''Homer'', ''Illiaden'' og ''Oddyseen''.}} Vi regner med at greske folkegrupper vandret inn til Hellas-området omkring 1600 fvt. Grekerne sitt inntog markerte en ny epoke i området, siden de utviklet en imponerende ''bronsealder''-sivilisasjon der, som ikke gikk under før i 1200-1100 fvt. Denne kulturen kan sammenlignes med høykulturene i Mesopotamia og Egypt, men vi vet lite sikkert om den, siden skriftspråket ennå ikke er tydet. Det vi vet er at det var ein høyt utviklet kultur, med et eget skriftspråk og (tross i navnet vi har gitt den) langt større utbredelse enn bare byen Mykene. Vi vet også at ''konger'' og andre former for ''nobiliteter'' ble gravlagt i store sirkulære gravkammer, ''tholoer'', sammen med gullmasker, sølv og f.eks. dolker eller andre former for militært utstyr, noe som tyder på at militære egenskaper var viktige. Man har også funnet eksempel på ''mumifisering'' av døde. På et tidspunkt rundt 1100 fvt. kollapset den mykenske kulturen, og grekerne gikk inn i den perioden som historikerne kaller ''de mørke hundreårene'' i gresk historie. Årsaken til at de blir kalt de mørke hundreårene er at det ikke finnes noen skriftkilder fra perioden og at man har færre arkeologiske funn fra perioden. Det eneste vi vet helt sikkert er at befolkningen brått gikk kraftig nedover. Tidligere har den rådende teorien vert at den mykenske kulturen gjekk under på grunn av en invasjon av et nytt gresk folkeslag, ''dorerne'', men den teorien er nå underlagt stor tvil. Man ser blant annet at egyptiske kilder fra same tidsperiode nevner en lang rekke uår der avlingene sviktet, noe som førte til blant annet kriger og folkevandringer. Det mykenske fallet faller også sammen med brå nedgang i en rekke sivilisasjoner i Midtøsten/Sør-Europa-området. Mange historikere mener at desse uårene stammer fra klimaendringer etter store vulkanutbrudd, og at de var den direkte årsaken til den mykenske undergangen. Den teorien passer også sammen med at store grupper av grekere flyttet ut til øyene i ''Egeerhavet'' og kysten i ''Lilleasia'' for å dyrke nytt land. ==== De mørke hundreårene ==== Perioden mellom omtrent 1200 fvt. og 800 fvt. i gresk historie kjenner vi lite til. Vi vet at de store mykenske palassene ble ødelagte (eller bare forlatte til forfall) og at skrivekunsten dødde ut. Utgravninger viser at potter og kar fra de mørke hundreårene var enkle og praktiske, i motsetning til de mykenske pottefunnene, som var kunstnerisk dekorerte. De same utgravningene viser at grekerne bodde sammen i langt mindre bosetninger i denne perioden, samtidig som man ikke finner varer fra andre kulturer i bosetningene. Det tyder på at handelen og kontakten med omkringliggende sivilisasjoner nå var nede i et minimum. Andre sivilisasjoner som har nevnt mykenerne i sine skriftkilder slutta også å nemne dem. Vi vet at de fleste greske områdene i de mørke hundreåraene ble styrte av ''konger'', som mange steder senere ble bytta ut av et ''aristokratisk'' styre. Samtidig ble det tradisjonelle ''indoeuropeiske'' ''kavaleriet'' bytta ut med ''infanteri'', og jernet ble tatt i bruk. Disse punktene er trolig en del av grunnlaget for at grekerne utviklet ein spesielt ''egalitær'' kultur i det de gikk sammen i skilte ''polisstater'': '''Jernet''' var lettere tilgjengelig og billigere å bruke enn bronse hadde vert tidligere, mens bruken av '''infanterisoldater''' gjorde til at det ikke bare var heste-eiende aristokrater (stormenn) som tok del i hærføringen. I en kultur som la stor vekt på menn sin evne til krigføring ser man for seg at dette førte til en mye jevnere fordeling av makten; og når de mørke hundreårene slutter rundt 800 fvt. ser man utviklingen av ''demokratiet''. == Det gamle Hellas == Tradisjonelt sett sier man at den historiske epoken som blir kalt «''det gamle Hellas''» begynner med de første ''olympiske lekene'' i 776 f.Kr. og varer fram til ''Aleksander den store'' dør i 323 f.Kr. === Polisstater === [[Image:Polisstat.jpg|thumb|float|left|Sånn kunne en polisstat se ut, på en bergknaus ligger et festningsverk...]] Fra omkring 800 f.Kr. har vi igjen gode funn og kilder fra en gresk kultur som er i framgang og vekst. Den nye greske sivilisasjonen var ikke sentralstyrt, som den gamle høykulturen, men delt inn i mange små, selvstyrte samfunn som vaks opp omkring det lokale forsvarsverket (borgen), ''akropolis''. Ordet akropolis betyr «byen på toppen», og kommer av at greske bønder i løpet av de mørke hundreårene bygde små forsvarsverk på høyder i landskapen for å kunne rømme dit når fremmede hærer marsjerte over jorden deres. Akropolis ble, etterhvert som den greske kulturen hevdet seg igjen, et viktig samlingssted i polisstaten. Rett nedenfor akropolisen opprettet de ofte små handelssteder eller markeder, ''agora'', der varer ble byttet mellom bøndene og kanskje til og med med utenlandske handelsmenn. Byen ble med andre ord det militære og økonomiske maktsenteret i staten, tross i at det greske samfunnet fortsatt var et ''agrert'' jordbrukssamfunn, og at makten hovedsaklig lå i hendene på menn med store landeiendommer. I hele det greske området regner man med at det fantes om lag 600 skilte polisstater som ofte lå i konflikt med hverandre om hvor grensene burde gå. ==== Maktfordelingen i de tidlige polisstatene ==== Opprinnelig var de greske polisstatene ''monarki'', men siden det var skrint jordbruksland i de fleste polisstatene satt det jordeiende aristokratiet på hoveddelen av makta. De fungerte også som en ''krigerstand'', siden de var de eneste med ressurser nok til å holde seg selv med våpen. Aristokratene i hver polisstat kjempet en indre maktkamp mellom hverandre om mest mulig jord (og på det viset; makt), og drepte gjerne ''monarken'' (eller noen andre) etter som det passet deres egen vei mot mer jord og makt; for det var aristokratiet som var «staten». Småbønder var selvfølgelig de som ble mest skadelidende av den aristokratiske jord- og makthungeren. {{Eldre verdshistorie:Infoboks1|Overskrift=Hva har jern med maktfordelingen å gjøre? |Tekst=Ingen tyranner kunne vinne makten i ein polisstat bare med støtte fra handelsstanden. Noe av det som spilte mest inn var at grekerne begynte å utvinne jern: [[Image:Iron in greece.jpg]] Jern var lettere å få tak i og billigere å utvinne enn bronse. Faktisk hadde bronse vert så dyrt og vanskeleg å utvinne at det var med på å holde ved like aristokratiets makt, siden de var de eneste som hadde nok ressurser til å skaffe seg bronsevåpen. Med jernet utviklet grekerne rundt 600 fvt. ''hoplittene'', nemleg bondesoldater som gikk til krig i tett formasjon, ''falanks''. De bonde-dominerte hoplitt-hærene, sammen med de sterke jernvåpnene viste seg å vere den perfekte kombinasjonen for å kunne slå alle små nabo-sivilisasjoner - Og bøndene fikk langt mer makt over hæren enn tidligere. Makten i den greske sivilisasjonen bygde i stor grad på militær makt. Jernalderen kom til Sørøst-Europa allerede rundt 1500 fvt. med ''hetittene'', en annen indoeuropeisk folkegruppe. Siden jernet var så sterkt og lett å utvinne forsøkte hetittene å halde hemmeligheten bak framstilling av jern hemmelig, men i lengden var det selvfølgelig umulig. Du kan lese mer om f.eks. hetittene i Nynorsk Wikipedia (http://nn.wikipedia.org/).}} Etterhvert havnet aristokratiet i konflikt med en voksende form for handelsstand, som ble mektigere og mektigere desto mer gresk handel og kultur blomstret (''Mynter'' ble innført i gresk kultur rundt 680 fvt.). Fra midt på 600-talet samlet ofte handelsstanden og bøndene seg omkring ''populistiske'' ledere som ble kalt ''tyranner''; eneherskere som skulle fordele jorden rettferdig mellom innbyggerne i staten. En tyrann skulle med andre ord få bruke den eneveldige makten sin til å ta jorden fra aristokratiet og dele den ut mellom borgerne i staten. I stedet førte selvfølgelig tyrannene ofte samme politikk som de fleste eneveldige herskere har gjort i historien, etter at de kom til makten. Mange tyranner misbrukte makten dei ble gitt gjennom folkeopprør. Det er verd å merke seg at tyranni ikke hadde den samme negative klangen i det gamle Hellas, som ordene ''tyrann'' og ''diktator'' har i dag. En tyrann var en suksessrik opprørsleder, og som oftest hadde han støtte fra en stor del av folket (i alle fall i begynnelsen). Man ser utviklingen fra monarki til tyranni (kanskje tilbake til monarki igjen) i veldig mange polisstater. Etterhvert som tyrannene utnyttet makten sin og ble kastet av nye tyranner igjen og igjen, utviklet de fleste av statene ein form for demokrati - folkestyre. De opprettet ''folkeforsamlinger'' som møtes til visse tider, og gjennom disse forsamlingene utviklet man nye lover og valgte herskere. Det ble naturlig nok organisert på skilte måter i skilte polisstater, men de fleste utviklet en form for folkeforsamling og valgte herskere. === Utviklingen av gresk kultur === På 700-talet fvt, «på vei ut av» de mørke hundreårene, tok grekerne til seg en ''lydskrift'' som stammet frå ''fonikerne'' (ganske likt vårt eget alfabet). Av den grunnen har vi skriftlige kilder til gresk kultur etter de mørke hundreårene, som er «lette» å forstå; og det er den greske kulturen fra det gamle Hellas mange regner som det kulturelle grunnlaget for vestlig kultur. Fra det gamle Hellas kjenner vi de tidligste filosofene, tradisjonen med de olympiske lekene, politikken (''av latin: styret av polisen''), tankene om demokrati og mye, mye mer. Det er spesielt ''Aten'' som får den blandede æren av å vere fødestedet for vestlig kultur og tenkning. Gjennom ''hellenismen'' (se lenger bak i boka) får det greske (atenske) tankesettet en enorm utbredning. Men i motsetning til Aten fanst også polisstater der tanken om for eksempel demokrati var en helt annen - og der man hadde et helt motsatt syn på personlig frihet. Et eksempel på det er ''Sparta'', som både i samtid og ettertid blir beskrevet som en krigerstat. Tross i at grekerne aldri ble samlet til ein sentralstat kjente de seg som et folkeslag, i motsetning til resten av verden. De skilte mellom grekere og ''barbere'' (''av gresk: de som babler uforståelig''). Sannsynligvis spilte de fellesgreske kulturelle samlingspunktene, som for eksempel ''Orakelet i Delfi'' og ''de olympiske lekene'' inn i samfølelsen mellom grekerne. ==== Religion ==== ==== Teater ==== ==== Idrett ==== ==== Arkitektur ==== ==== Vitenskap og filosofi ==== === Mektige poliser === Innen det sjette hundreåret fvt. var ''Aten'', ''Sparta'', ''Korint'' og ''Tebes'' de fire dominerende polisstatene. Alle fire hadde lagt under seg nabostater og utvidet maktområdene sine kraftig i den greske verdenen, og Aten og Korint slo seg opp som de to dominerende innen sjøfart og handel. Vi kommer til å fokusere på Aten og Sparta, som utviklet seg til å bli de to klart mest dominerende polisstatene, og etter hvert kom til å lede an på hver sin side i ein blodig konflikt som splittet opp hele den greske sivilisasjonen. De to var bygde på veldig skilte kulturgrunnlag. {{Eldre verdshistorie:Infoboks1|Overskrift=Hvorfor drev Aten handel og sjøfart? |Tekst=Polisen Aten lå i et område (''Attica'') som ikke dugde særlig mye til vanlig jordbruk. Det førte til at staten hovedsaklig produserte olivenolje og andre luksusvarer, som de måtte handle til seg grunnleggende jordbruksvarer med. Dei var, fra naturen sin side, tvunget til å handle - og det var trolig en del av bakgrunnen til at de vart en av de dominerende polisstatene på havet.}} ==== Institusjoner i det spartanske samfunnet ==== For folk i den vestlige verden, i eit samfunn som i stor grad er bygd opp om prinsipp om menneskeretter og frihet for enkeltmennesker, vil den spartanske samfunnsstrukturen se til dels grufull ut (i ordets rette betydning). Staten var et elitesamfunn av krigere, og Sparta lå i et område med store konflikter om landegrensene, noe som førte til at de måtte ha et konstant sterkt militærapparat. I tillegg til det var spartanerne selv et herskerfolk innen sin egen stat, og var avhengige av å undertrykke bøndene i regionen med makt. I Sparta hadde aristokratiet (de som kalte seg selv spartanerne) klart å holde på makten over de andre greske innbyggerne i området, som de kalte ''heloter''. Det ble aldri gjennomført noe vellykket demokratisk opprør. Helotene drev jordbruket, for spartanerne dediserte livene sine til krig; spartanerne var staten og jordbruk lå under deres nivå. [[Image:Spartansk maktpyramide.jpg|thumb|float|left|Her er en pyramideframstilling av institusjonene i den spartanske polisstaten]] Sparta var et dobbeltmonarki, men til grunn i den spartanske polisstaten stod '''folkeforsamlingen''', tross i at den ikke hadde mye reell makt. Her kunne alle borgere (mannlige spartanere, ikke f.eks. kvinner, slaver eller heloter) over 30 år sitte. Forsamlingen «valgte» representanter til '''rådet''', ved at de kandidatene som fikk høyest tilrop og mest klapping fra salen ble valgt. Rådet stod igjen til en viss grad ansvarlig for å utarbeide lover og lignende, og de var ansvarlige for å velge '''de fem eforene''' blant borgere over 60 år. Eforene stod på toppen av maktpyramiden og hadde ansvar for å passe på at kongene styrte etter de gamle lovene, og at ingen av '''de to kongene''' var feige i strid. Om kongene ikke fulgte opp ansvaret sitt på disse punktene ble de fjernet fra makten, og byttet ut med nye konger. Fra de var sju år gamle ble alle spartanske menn plasserte i militærleire; her skulle de utdannes til å bli sterke og gode krigere for staten Sparta. Når de ble 20 år gamle hadde de rett til å gifte seg; men alle måltid, og det meste av fritiden skulle foregå i leirene frem til mennene var 30 år gamle. Når mannen ble 30 år fikk han ansvar for en liten gruppe med heloter, og staten gav han et stykke jord, som han var ansvarlig for. Hvis helotene hans rømte eller ikke produserte nok mat risikerte mannen å miste statusen sin som borger. Og siden det ikke fantes noen måter å få borgerrett utan å vere født av ein borger sank tallet på spartanske borgere gradvis. På det meste hadde 8 000 spartanere borgerretter. ==== Institusjoner i det atenske samfunnet ==== Aten stod på mange måter i krass kulturell og politisk motsetning mot Sparta. Aten var en av de mange greske polisstatene som hadde gått gjennom sin periode med tyranni og gått videre til demokrati. Det var i den perioden da atensk politikk ble dominert av ''strategen'' ''Perikles'' at Aten utviklet seg til å bli en skikkelig stormakt i den greske verdenen og dannet det kulturelle grunnlaget mange i Vesten regner som sitt grunnlag. Han var blant annet en sterk forkjemper for demokratiet; og det står mer om han etter avsnittene om ''perserkrigene''. [[Image:Atensk maktpyramide.jpg|thumb|float|left|Her er en pyramideframstilling av institusjonene i den atenske polisstaten]] Den grunnleggende maktinstansen i Aten var '''Folkeforsamlingen''', som var et allmøte; her kunne alle frie menn over 18 år komme med lovforslag, debattere åpent og stemme for eller i mot nye lover. Folkeforsamlinga kom sammen omtrent 40 ganger i året. Med loddtrekning i Folkeforsamlinga ble '''Rådet''' på 500 menn over 30 år valgt ut. Disse mennene skulle forberede saker før folkeforsamlingen kom sammen, og kunne sitte i eitt år om gongen. Årsaken til at det ble trekt lodd om hvem som skulle sitte i rådet var at mektige borgere ikke skulle kunne tvinge til seg stemmer og maktposisjoner. Atenerne så på loddtrekning som den høyeste demokratiske valgformen, og valgte derfor også ut medlemmene i '''domstolene''' på den måten. De eneste som måtte vinne sin posisjon gjennom stemmegivning i Folkeforsamlingen var de ti militære lederne, som ble kalt '''Strategene'''. Strategene fikk stor makt i den atenske polisstaten, men måtte ha støtte fra et flertall i Folkeforsamlingen bak seg for ikke å miste plassene sine. ==== Aten vs. det moderne Vesten ==== Når vi lærer om alt ''Vesten'' har fått av kulturell og vitenskapsmessig kapital fra Aten, virker det som om atensk kultur var mye «mildere» enn den spartanske, etter standardene som gjelder i vår tid. Det kan godt vere sant, men mest sannsynlig ville en person fra Norge få et kraftig kultursjokk om han/hun tok ferieturen til det gamle Aten. Her var for eksempel kvinners posisjon i praksis på fødebenken, eller på kjøkkenet i større grad enn vi har sett i senere vestlig historie. Fremstående, gifte atenske menn skulle til enhver tid ha god tilgang til elskere eller prostituerte; det måtte vere unge gutter eller unge jenter, for at de skulle fylle rommet for tidtrøyte i livet til den ordinære atenske borger. Kvinnene sin posisjon i samfunnet var hovedsaklig å gi mannen ektefødte guttebarn og å passe på hjemmet, og mannen selv hadde ikke særlig mange plikter overfor kvinnen. Normen var å gifte vekk datteren når hun var mellom 12 og 15 år, for på den måten å sikre seg mot anklager om at jenta ikke var jomfru - for det var straffbart for menn å leve i et ekteskap hvis kona hadde blitt voldtattt eller ikke hadde vert tru. Kvinnen skulle heller ikke ta del i selskapslivet. Stemmeretten lå hos omtrent 40 000 menn, i en befolkning som telte om lag 300 000. Det vil med andre ord si at polisstaten Aten langt i fra var noe demokrati i moderne vestlig forstand. Aten ville trolig blitt utsatt for boikotter fra store deler av Europa med et sånt system i dag. De som ble utelatte fra demokratiet var kvinnene, barn og ungdom under 18, de fastboende utlendingene (hovedsaklig handelsmenn; ''metoiker''), slaver og frigitte slaver. Hele det atenske samfunnet (som resten av den greske sivilisasjonen) var bygd på slavedrift. Slavene fantes riktig nok i alle posisjoner i samfunnet; man finner sprikende eksempel på blant annet slaver som arbeidet som leger og politifolk, og slaver som slet seg sunde i steinbrudd eller fungerte som ufrie prostituerte. Med andre ord var det ingen yrkesgrupper som var spesielt tilpasset slaver, slik vi fant i mer moderne slaveøkonomier som for eksempel ''Sørstatene i USA''. Like fullt var det vanlige synet på slaver at de var slaver av natur, akkurat som at atenerne var frie av natur og kunne ta selvstendige valg om hva de ønsket å gjøre med livene sine - og sin egen kropp. Man finner heller ikke noen eksempel på at atenerne tilpasset offentlige kontor til fysisk eller psykisk uføre mennesker. I gresk kultur var alle former for uføre en straff fra gudane, og man finner døme på at atenerne viste stor forakt for uføre. == Gresk utvandring == Allerede rundt 750 fvt begynte en storstilt gresk utvandringsepoke som varte i 250 år. Polisstatene hadde stor befolkningsvekst og makt, og det skrinne jordbrukslandet i Hellas hadde ikke kapasitet til å halde så mange folk med mat. === Konflikt med perserriket === [[Image:Trireme.jpg|thumb|500px|right|Ein trirem - Gresk krigsskip]] == Les mer == *Minoisk skriftspråk: [[http://nn.wikpedia.org/wiki/Lineær_A Lineær A]] og [[http://nn.wikpedia.org/wiki/Lineær_B Lineær B]] = Hellenismen = == Aleksander den Store == == Hellenistisk kultur == == Hellenismens utvikling == [[Image:Roman_Empire_Map.png|thumb|right|400px|Den absolutt største utbredningen til Romerriket, på 100-talet e.vt. Riket var delt inn i fem «hoveddeler»: ''Italia'', ''Illyrium'', ''Hispania'', ''Asia'' og ''Gallia'' (Tegneseriefigurene ''Asterix og Obelix'' holdt til i Gallia).]] = Romerriket = Romerriket er en betegnelse på hele den omtrent tusen år lange historien til det romerske imperiet. Historikere deler ofte historien til Romerriket inn i tid etter hvilket styresett som var det rådende i riket; ''Den romerske republikken'' vokste fram rundt 500 fvt., og varte fram til 49 fvt., da ''Julius Cæsar'' satte nådestøtet i det republikanske styresettet og Romerriket går inn i ''keisertiden''. I Romerriket var byen Roma hovedstaden og sentrum i nesten tusen år. Fra å starte opp som en liten bystat, på grunn av handelsvirksomhet og jordbruk på den italienske halvøya, utviklet Romerriket seg til å bli et av de største sentralstyrte rikene historien har vist oss. På det meste omfattet Romerriket halve Storbritannia, mesteparten av Europa, Lilleasia, store deler av Midtøsten og hele Afrika nord for Sahara. == Framveksten av republikken == === Bakgrunn og forutsetning === Den nordligste greske kolonien på den italienske halvøya lå omtrent 15 mil sør for Roma. Ved utløpet av elva ''Tiber'', som renner gjennom byen, bodde ''latinerne'', mens det godt sentralorganiserte folket ''etruskerne'' holdt til like nord for Roma. Innbyggerne i bystaten var i hovedsak en blanding av disse tre folkegruppene, og talte omtrent 10&nbsp;000 innbyggere da republikken ble grunnlagt. Rent strategisk lå bystaten godt til; etruskerne hadde tilgang til store jernforekomster og hadde en lang tradisjon og kultur for sentralorganisering. Latinerne handlet store mengder salt med folkegrupper i fjellene øst for Roma, og grekerne kjøpte jern av etruskerne. Fordi Roma lå midt mellom disse tre ble torget i byen, ''Forum'', et sentrum for stor handelsvirksomhet som romerne visste å tjene godt på. Likevel var jordbruket den grunnleggende næringen i staten. Roma lå lenge under etruskerkongene, men rev seg løs fra disse rundt 500 fvt. og avskaffet kongedømmet. Ordet ''Rex'' (fra ''latin'', konge) ble et skjellsord brukt mot romere som forsøkte å ta til seg større makt og rikdom på bekostning av andre romere. De opprettet Republikken Roma, der makten skulle gå ut av «folket» og ikke av en enkelt person som kalte seg konge. [[Image:Maktpyramide_Republikken_Roma.jpg|thumb|float|left|Her er en pyramidefremstilling av institusjonene i Republikken Roma.]] === Styresett === Republikken Roma vokste ut av et jordbrukssamfunn, og når republikken ble grunnlagt i den lille byen Roma, rundt 500 fvt ble hele det politiske systemet bygd opp rundt landbruk og jordeiendom. Det ble opprettet et senat og en folkeforsamling som skulle utgjøre den grunnleggende makta i samfunnet. De omtrent 300 rikeste borgerne (''patrisierne'' (av ''pater'', far) - de som eide mest land) hadde en fast plass i Senatet. Senatet var den gangen den grunnleggende maktinstansen i republikken, og retten til et sete i Senatet var arvelig, så allerede i den spede begynnelse var styresettet i Roma bygd opp ''aristokratisk''. De romerne som ikke hørte til en patrisierslekt ble kalt ''plebeiere'' (av ''plebs'', mengde) og hadde rett til å møte opp i ''Plebeierforsamlingen'' (folkeforsamlingen). Plebeierne som møtte i forsamlingen kunne enten stemme ja eller nei til lovfrorslag fra senatet. Hvis ikke eit forslag ble godkjent i forsamlingen måtte senatorene utarbeide et nytt forslag, eller forkaste det helt. Hvis forslaget ble godkjend var det å regne som romersk lov. Plebeierforsamlingen bestemte også noen representanter til å sitte på ''plebeiertribuner'' i senatet. En plebeiertribune hadde ''vetorett'' (''veto'', «jeg forbyr») i arbeidet med lovforslag o.l. i senatet, men den retten gjaldt bare byen Roma og ikke i militære saker. ''Den utøvende makta'' i republikken Roma var to ''konsuler''. Disse ble valgte av og mellom senatorene. Disse to personene skulle styre republikken i ett år, og etter de lovforslagene som ble lagt fram i senatet og godkjente av Plebeierforsamlingen - de var med andre ord pliktige til å styre etter romersk lov, og loven kom i prinsippet fra det romerske folket. Roma var med andre ord et av de tidlige ''demokratiene'' (av ''demos'', folk - ''folkestyre'') i historien. === Republikken Roma vs. moderne demokrati === Den romerske formen for tidlig demokrati har inspirert vestlige nasjoner i årtier, både når det gjelder å lage et «''parlament''» for aristokrater og et for «vanlige folk», men også med navnene; senat og folkeforsamling er to navn som går igjen på mange av utviklingsstegene til demokratiet i Vesten. Man kan også se at demokratiske revolusjoner ofte førte til innføringen av ''republikk'' (av ''res publica'', det som handler om staten), og avskaffelsen av ''monarkiet'' (kongedømmet). Men til sammenligning med moderne demokrati, var den romerske republikken langt fra å vere et faktisk demokrati. I realiteten lå makta hos aristokratene i senatet, selv om Plebeiarforsamlingen hadde rett til å vedta eller forkaste alle lovforslag. Det var for ksempel ikke tillatt å diskutere eller be om endring av lovforslagene i Plebeiarforsamlingen. Maktfordelingen mellom senatet og Plebeiarforsamlingen ble grobunnen til ''klientsystemet'', (senere i kapittelet) som førte til en sterkere maktkonsentrasjon hos de rikeste romerne. == Romersk kultur == === Forskjellen mellom gruppene === <!--Menn vs. kvinner Plebs vs. Patrisiarar Vaksne vs. born osv--> === Klientsystemet === Helt fra begynnelsen av ble politikken i republikken mer og mer dominert av klientsystemet. Klientsystemet var i seg selv en av de viktige faktorene for at militærledere i senrepublikken kunne kjempe om makten i republikken, og at Julius Cæsar kunne tvinge til seg eneveldet i år 49 f.Kr. Siden Folkeforsamlingen hadde den grunnleggende avgjøringsmakten i den romerske republikk, ble hver eneste senator avhengig av å ha en lojal gruppering av plebeiere bak seg i Folkeforsamlingen for å få gjennomslag for sine forslag. I kampen om å trygge støtte i forsamlingen utviklet det seg en kultur der patrisierne betalte for, truet til seg eller ga beskyttelse til plebeiere som stemte for i Folkeforsamlingen. Patrisieren (senatoren) ble dermed patron for sine klienter. Siden Romerriket ikke hadde noe velferdssystem eller fungerende politimakt, var det flere grunner for at klientsystemet fikk utvikle seg. Klientene gikk til patronene sine om de kom i rettslige oppgjør, ble skadd og trengte legehjelp, eller trengte assistanse. Patronen og hans menn fungerte som politiet fungerer for oss i dag. Forholdet mellom patroner og klienter utviklet seg til å bli en grunnsten i samfunnet. Lojalitetsbåndene gikk ofte i arv. Roma i republikansk tid.En kan se en utviklingslinje mellom patron–klient-forholdet og godseier–bonde-forholdet i Europa i Middelalderen, da flere patroner flyttet ut fra byene med sine klienter i hundreårene før Vestromerrikets fall, og utviklet lignende, men ikke fullt så dype bånd der. === Stenderkampene === Stenderkampene mellom 400 og 300 f.Kr. var en lang rekke plebeieropprør mot aristokratiet i republikken. Etterhvert som riket ble større, fikk mange plebeierer mer penger og makt, og krevde reell innflytelse på styret av republikken gjennom å få tilgang til embetsmannsposter eller sete i senatet. I andre enden av den opprørske plebeierstanden var de fattigste romerske borgerne, som ønsket bedre levevilkår og mer land for å dyrke mat. Levevilkårene hos den fattigste delen av befolkningen var til tider ganske dårlig, samtidig som de fattige borgerne så at patrisierne/senatorene ble rikere ved å ta til seg de landområdene riket tok gjennom krigføring. Dette gjorde de til tross for at lovene i republikken sa at alt erobret land skulle deles rettferdig mellom borgerne gjennom staten. Senatorene klarte å ta til seg rikdommer fordi det var patrisierne selv som hadde rett til å sitte i domstolene. Lovene var heller ikke nedskrevne, noe som gjorde det vanskelig for utenforstående å protestere. ====Resultatet av opprørene==== Stenderkampene førte til en rekke endringer, men fikk aldri frem noe grunnleggende systemskifte i staten. Opprørene og militærstreikene endte i at plebeierne ble mer rettslig likestilte med patrisierne. Forbudet mot ekteskap mellom stendene ble opphevet og plebeierne fikk blant annet muligheten til å bli valgt inn i embetsmannsposter. Det var likevel fremdeles slik at ingen statlige verv (embetsmannsposter) ble lønnet. Det praktiske utfallet av de rettslige utjevningene mellom patrisierne og plebeierne ble derfor at et fåtall av de rikeste plebeierne lot seg velge til embetsmenn og gifte seg inn i patrisierstanden. Etter en stund ble tallet på senatorer i Roma doblet fra 300 til 600. [[Oligarki]]et ble derfor videreført, bare med større fleksibilitet og stabilitet, siden alle som ble mektige nok til å gjøre opprør mot patrisierstanden nå kunne gifte seg inn i makteliten. Til tross for at opprøret aldri førte med seg noen store sosiale systemendringer kan en vise til at de resulterte i at de laveste stendene fikk flere rettigheter. Blant annet ble rettsvernet kraftig forbedret gjennom at det romerske lovverket ble nedskrevet, og det ble åpnet en port for sosial klatring fra plebeierstanden til den patrisiske, gjennom ekteskaps- og embetsmannslovgivelsen. == Romersk erobrerkultur == [[Bilde:Eksempel.jpg]] ---- '''Fet tekst''' legg ut allt stoff som du har om hellas! men ikke det som du vet ikke stemmer! === Bakgrunn og forutsetninger === === Italia === === Kartago === ==== Om Kartago ==== === Fra jordbruksøkonomi til erobrerøkonomi === === Proleterbønder=== ==== Soldatkeisere ==== ==== Fra republikk til keiserdømme ==== === Pax Romana === == Kristendommen i Romerriket == == Delinga av riket == === Vestromerriket går under === ==== Folkevandringer ==== ==== Østromerriket går videre ==== 1623 4442 2006-07-08T23:33:42Z 81.231.159.24 Disse har bidratt til [[Eldre verdenshistorie]]: *[[Bruker:Kurtber|Kurtber]] - forfatter *[[Bruker:Eirik|Eirik]] - oversetting til bokmål *[[Bruker:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] - korrektur 1624 3475 2005-10-12T16:56:10Z Eirik 33 Desse har bidrege til Eldre verdshistorie: *[[Bruker:Kurtber|Kurtber]] - forfattar *[[Bruker:Eirik|Eirik]] - korrektur 1625 3477 2005-10-12T16:58:49Z Eirik 33 Joomla:Klasser og ID´er til CSS moved to Joomla:Klasser og ID'er til CSS: flytt til rett apostrof #REDIRECT [[Joomla:Klasser og ID'er til CSS]] 1626 3483 2005-10-13T12:31:27Z Eirik 33 eken → egen {{Joomla_TOC_LITEN}} Denne artikkelen tar opp en del småting som er viktig å ha med i et template. Den omhandler mange emner man vanligvis ikke er klar over at trengs i et template, så det er lurt å lese hele denne guiden. == Hvit bakgrunnsfarge i print-view == Dersom du har en bakgrunnsfarge eller et bakgrunnsbilde tilknyttet body-taggen, er det viktig å legge til en klasse i CSS-filen som gjør at bakgrunnsfargen er helt hvit når man ser i print view. Det som skjer, er at hele templatets index.php blir borte, men CSS-filen henger igjen. I print view får body en egen klasse, ''contentpane'', så for å unngå bakgrunnseffekter i print-view, legger du til følgende: <pre>body.contentpane{ background-color:#FFFFFF; background-image:none; }</pre> 1627 5613 2007-01-17T19:41:16Z Jon Harald Søby 38 __NEWSECTIONLINK__ [[Kategori:Wikibooks|Samfunnshuset]] {| align="center" style="text-align:center; border:1px solid #cc9933; background-color:#FFCC66;" |- | || <br /><font size="+4" color="#006600">'''Samfunnshuset'''</font><br /><br /><font size="+1" color="#336633">Her kan du skrive nett det du ynskjer å diskutere eller spørje om når det gjeld Norsk Wikibooks!</font> |} __NEWSECTIONLINK__ ---- '''[http://no.wikibooks.org/w/wiki.phtml?title=Wikibooks:Samfunnshuset&action=edit&section=new >> Skriv ein kommentar]''' <small> Flytta frå [[Diskusjon:Hovedside]] av [[Bruker:Eirik|Eirik]] 16. okt 2005 kl.12:02 (UTC) </small> == Navnet == Skal navnet på nettstedet forbli ''Wikibooks'' eller bør det oversettes til f.eks. ''Wikibøker''? --[[Bruker:81.7.105.116|81.7.105.116]] 21. aug 2004 kl.14:57 (UTC) :Eg røystar for ''Wikibøker''. :--[[Bruker:Verdlanco|Verdlanco]] 21. nov 2004 kl.10:57 (UTC) :Jeg stemmer også for «Wikibøker». [[Bruker:Arj|Arj]] 21. nov 2004 kl.12:18 (UTC) :Eg røystar for ''Wikibøker''. :{{Bruker:Kurtber/sign}} 18. okt 2005 kl.08:42 (UTC) == Målform == Eg synest ikkje at vi treng ein eigen Wikibøker-database korkje for bokmål eller for nynorsk; det er best å ha ein sams database.<BR> --[[Bruker:Verdlanco|Verdlanco]] 21. nov 2004 kl.10:57 (UTC) :*enig i dette - hvordan kan dette løses? --[[Bruker:August|August]] 18. mai 2005 kl.22:46 (UTC) ::*Eg meiner ikkje at alle wikibøkene må omsetjast til båe målformene.<br />Alle som kan lesa den eine målforma, skjønar òg den andre. Difor kan me ha ei felles samling av norske wikibøker uavhengig av målform.<br />For brukarsnittet kan alle velja det språket dei vil.<br />For sider med tekst kan den som opprettar sida, velja målform, og då synest eg at dei som seinare oppdaterer sida, bør bruka den målforma.<br />--[[Bruker:Verdlanco|Verdlanco]] 22. mai 2005 kl.14:05 (UTC) :::*Dette høres rett og rimelig ut - det er veldig få bøker på begge målformer, så felles database er "kvantitetsgivende" og vil kanskje skape litt "blest" . Skal vi sette i gang? Hvor skal vi begynne? Hvem må vi få "godkjenning" fra? :Gode tankar her, som eg heilt klårt støttar. Det bør ikkje vere naudsynt å opprette to wikibøker-portalar i Noreg (det er det sannsynlegvis dårleg marknad for òg). -Men vi må ikkje vere rigide på at bøker aldri skal omsetjast, om nokon faktisk ønskjer å gjere det! :Eg røystar for ein samnorsk wikibøker-portal! {{Brukar:Kurtber/sign}} == Vandalisme == Alle lenkjene i rubrikken Andre Språk går til same staden og der er det ingen wikibøker. [[Bruker:85.165.27.81|85.165.27.81]] 20. feb 2005 kl.00:51 (UTC) == Raser? == Wikispecies er et register over arter, ikke raser! :*Beklager dette, nå skulle det være i orden.--[[Bruker:August|August]] 18. mai 2005 kl.22:46 (UTC) ==Commons-bilde== Bildet til Commons burde endres til [[:Bilde:Commons-logo.svg]]. Forøvrig burde forsiden organiseres i maler. [[Bruker:Jon Harald Søby|Jon]] [[Brukerdiskusjon:Jon Harald Søby|Harald]] [[Spesial:Contributions/Jon Harald Søby|Søby]] 11. okt 2005 kl.15:42 (UTC) == Skrivefeil på hovedsiden == Har funnet følgende skrivefeil i avsnittet 'Wikibooks er et bibliotek' (om Wikibooks):<br> mere → mer<br> eksprimentere → eksperimentere<br> <br> og forresten, skal ikke Wikibooks skrives med stor w?<br> [[Bruker:84.236.149.81|84.236.149.81]] 13. okt 2005 kl.22:04 (UTC) <small> Slutt på flytta frå [[Diskusjon:Hovedside]] av [[Bruker:Eirik|Eirik]] 16. okt 2005 kl.12:02 (UTC) </small> == Ufrie bilete på [[Linux:Distribusjoner]]? == Dersom bileta på [[Linux:Distribusjoner]] er ufrie bilete, bør dei slettast. Eg vil føreslå å føre ein ganske streng praksis på ufrie bilete (same praksis som på commons, altså så strengt som det eigentleg skal vere) på denne wikien. Nokon andre som har innspel på dette? --{{Bruker:Eirik/sign}} 16. okt 2005 kl.16:15 (UTC) :Ikkje anna enn at eg er einig i at streng praksis bør gjennomførast. Til dømes er det veldig negativt om bilete i [[Eldre Verdshistorie]] viser seg å vere ufrie etter at den har vorte publisert til bruk i skulen. (Då heile poenget skal vere at den skal kunne nyttast heilt fritt og gratis) {{Brukar:Kurtber/sign}} == Aktuelt == *'''9 juli 2006''' wikibooks passerer 100 artiklar. --[[Bruker:81.231.159.24|81.231.159.24]] 9. jul 2006 kl.07:03 (UTC) 1628 3497 2005-10-18T08:56:31Z 82.134.26.6 #REDIRECT [[Bruker:Kurtber/sign]] #REDIRECT [[Bruker:Kurtber/sign]] 1629 4371 2006-07-03T08:39:50Z 217.132.42.232 __NOEDITSECTION__ __NOTOC__ [[Image:Foodlogo.png|100px|left|]] <font size=+2>'''''Velkommen til kokeboka på Wikibooks!'''''</font size> <br clear=all> {| cellspacing=3 |width="50%" valign="top" bgcolor="#ffdead" style="border: 1px solid gray; padding-left:1em;"| ==Innhald i kokeboka== * [[:kategori:Kokeboka|Innhaldsregister]]''' ==Om kokeboka== * [[Kokeboka:Redigering]] * [[Kokeboka:Struktur]] ==Kokebøker på andre språk== * [[:sv:Kokboken|Kokboken (sv)]] * [[:en:Cookbook|Cookbook (en)]] * [[:de:Kochbuch|Kochbuch (de)]] * [[:eo:Kuirlibro|Kuirlibro (eo)]] * [[:es:Artes culinarias|Artes culinarias (es)]] <small>Sjå òg «Andre språk» til venstre!</small> == Ynskjeliste for oppskrifter == {{:Kokeboka:Ynskjeliste}} ==Kokeboktips== * Finn du nokre gode oppskrifter?<br>Skriv dei ut eller legg dei til i ''bokmerka'' eller ''favorittane'' i nettlesaren din! * Har du òg mange handskrivne lappar med oppskrifter? <br> Skriv dei inn i Kokeboka så får andre glede av dei og du mistar dei ikkje! [[Kategori:Kokeboka| ]] <!--skanwiki--> [[sv:Kokboken]] <!--interwiki--> [[bg:Готварска книга]] [[de:Kochbuch]] [[en:Cookbook]] [[eo:Kuirlibro]] [[es:Artes culinarias]] [[fr:Livre de Cuisine]] [[he:ספר מתכונים]] [[it:Ricettario]] [[nl:Kookboek]] 1630 3523 2005-10-22T12:18:49Z Eirik 33 redigeringsknapp <font class="noprint" style=" white-space:nowrap; font-size:smaller; ">[[{{SERVER}}{{localurl:{{{1}}}|action=edit}} redigér]]</font> 1631 3525 2005-10-22T12:20:53Z Eirik 33 {{rediger}} <br> Her kan du skrive opp ting du ynskjer deg i Kokeboka. 1635 3550 2005-11-03T19:56:58Z Eirik 33 redir #REDIRECT [[Bruker:Eirik]] 1636 3554 2005-11-04T22:28:51Z Eirik 33 #REDIRECT [[Kokeboka]] #REDIRECT [[Kokeboka]] 1637 4154 2006-05-04T22:47:24Z BjørnN 42 rv vandalisme ==Ingredienser== *450 g klippfisk *600 g potet *1 bks. hermetiske tomater *400 g løk *1 stk. rød paprika *2 stk. rød chili *2 dl vann *2 dl olivenolje ==Fremgangsmåte== Legg klippfisken i rikelig med vann 1-2 døgn. Skift vannet et par ganger hver dag. Rens fisken for skinn og bein og del den i passende biter. Fisken legges lagvis i en gryte med rå potetskiver, løkskiver og paprika i strimler. Bland hermetiske tomater og finkuttet chilipepper, vann og olje før det helles over i gryta. La bacalaogryta få stå og småkoke 40-50 min. Smak til med pepper og salt. Den skal være sterk. [[Kategori:Kokeboka|Bacalao]] 1638 5394 2006-10-09T21:54:35Z Eirik 33 retta redir #REDIRECT [[Kokeboka:Bacalao]] 1639 4081 2006-03-26T17:27:03Z 81.234.119.136 [[Kategori:Bøker]] [[da:Kategori:WikiKogebogen]] [[en:Category:Cookbook]] [[es:Categoría:Artes culinarias]] [[fi:Luokka:Keittokirja]] [[fr:Livre de Cuisine]] [[it:Categoria:Libro di cucina]] [[nl:Categorie:Kookboek]] [[pl:Kategoria:Książka kucharska]] [[pt:Categoria:Livro de Receitas]] [[simple:Category:Cookbook]] [[sv:Kategori:Kokboken]] 1640 3561 2005-11-04T22:37:23Z Eirik 33 Kokeboka:Baccalao moved to Kokeboka:Bacalao #REDIRECT [[Kokeboka:Bacalao]] 1641 3979 2006-01-13T22:46:45Z Eirik 33 div. =Oppskrift 1= ==Ingredienser== *1 1/2 ss smør *3 ss hvetemel *ca. 4 dl [[stekesjy]] eller [[kraft]] evt vann *salt og pepper ==Fremgangsmåte== #Smelt smøret i en stekepanne. #Ha i melet og stek blandingen til den skifter fage og blir brunlig. Ikke bruk alt for sterk varme. Rør hele tiden. Blandingen må ikke bli brent eller få brune prikker. Svak varme og lengre tid gir bedre saus. Avkjøl blandingen litt. #Spe med varm kraft eller sjy eventuelt vann, ca. halvparten om gangen. Rør godt. La sausen koke i minst 5 minutter. Smak til med salt og pepper og eventuelt andre smakstilsetninger. =Oppskrift 2= ==Ingredienser== Grunnoppskrift for 5 dl. eller 4-6 porsjoner *2 toppede ss. hvetemel *2 ss. smør *4-6 dl. kraft *Et dryss salt og pepper og evt. litt soyasaus ==Fremgangsmåte== Start med å smelte smøret i en gryte. Tilsett hvetemelet og rør det jevnt. Nå skal dette brunes, rør hele tiden med en tresleiv, slik at det ikke legger seg nedi. Middels varme. Du kan godt brune større mengde enn du trenger. Brunet meljevning holder seg et par uker i kjøleskapet. Et råd er å brune mel i langpannen i stekeovnen. Strø mel i langpannen og sett det i ovnen på 220 grader. Rør i det med en treskje med jevne mellomrom. Når det er brunt nok avkjøles det og has på en tett boks. Da slipper du å bruke smør, og melet holder seg lenge i en tett boks. Synes du ikke at meljevningen blir brun nok, kan du tilsette litt sukkerkulør eller søt indonesisk soyasaus. Tilsett 3-4 dl. kjøttkraft og la det koke i 5-6 minutter, tilsett evt mer kraft dersom sausen blir for tykk. Nå har du en enkel brun saus, som kan varieres på mange forskjellige måter. [[Kategori:Kokeboka|Brun saus]] 1643 sysop 3861 2005-12-30T12:11:38Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Tillat andre å sende epost til meg 1644 sysop 3864 2005-12-30T12:14:24Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Vis sider med prefikset: 1645 sysop 3928 2006-01-02T11:38:46Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Kategori 1646 sysop 3943 2006-01-02T11:57:20Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Vil du slette tjenerens mellomlagrede versjon (''cache'') av denne siden? $1 1684 3667 2005-11-20T21:11:18Z Eirik 33 Velkommen til en norsk bok om denne hobbyen. Her vil du finne info om alle aspekter av denne hobbyen, hvordan komme igang, hva du trenger av utstyr, linker til klubber og så videre. ==Innholdsliste== ==Se også== *[[Radiostyrt helikopter:Nyttige linker]] 1685 3666 2005-11-20T21:10:16Z Eirik 33 omforming *[http://www.modellhelikopter.no modellhelikopter.no] - Norsk side om modellhelikopter 1701 3700 2005-12-01T13:44:14Z Perottol 46 Et fotokompendie skrevet på norsk. Et fotokompendie skrevet på norsk. 1712 3765 2005-12-13T22:40:15Z Eirik 33 '''«Snabbelett»''' er ein type [[kokeboka:omelett|omelett]] som kjem i litt ulike variantar. Her kjem oppskrifta til den vanlegaste snabbeletten. ==Ingrediensar== * 4-5 cm middagsservelat (snabb) * 2 kokte poteter * 1/3 purre * 2/3 paprika * 1/2 lauk * 5 egg * 2 ss fløyte/mjølk * 1 ts havsalt * rikeleg med pepar, og matolje til steiking. Brokkoli, spinat, tabasco (6-7 dråpar), creme fraiche, bergmynte, sopp og ost vert også brukt i snabbelett. ==Framgongsmåte== Som regel steikast snabbelett i steikepanne. Ein meir tidkrevjande måte er å steike snabbeletten ved 200 [[grad]]er i [[steikeovn]], noko som gir ein [[luftig]]are snabbelett. [[Kategori:Kokeboka|Snabbelett]] 1714 3769 2005-12-19T11:24:38Z Harald Hansen 37 Opprettet Babel no: <div style="float:left;border:solid #6ef7a7 1px;margin:1px;"> <table cellspacing="0" style="width:238px;background:#c5fcdc;"><tr> <td style="width:45px;height:45px;background:#6ef7a7;text-align:center;font-size:14pt;">'''no'''</td> <td style="font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em;">Denne brukeren har '''[[:Kategori:Bruker no|norsk]]''' som '''[[:Kategori:Bruker no-N|morsmål]]''' og behersker bokmål.<includeonly>[[Kategori:Bruker no|{{PAGENAME}}]][[Category:Bruker no-N|{{PAGENAME}}]]</includeonly></td> </tr></table></div> 1715 3770 2005-12-19T11:25:17Z Harald Hansen 37 Babel-mal <div style="float:left;border:solid #99B3FF 1px;margin:1px"> {| cellspacing="0" style="width:238px;background:#E0E8FF" | style="width:45px;height:45px;background:#99B3FF;text-align:center;font-size:14pt" | '''en-3''' | style="font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em" | This user is able to contribute with an '''[[:Kategori:Bruker en-3|advanced]]''' level of '''[[:Kategori:Bruker en|English]]'''.<includeonly>[[Kategori:Bruker en|{{PAGENAME}}]][[Kategori:Bruker en-3|{{PAGENAME}}]]</includeonly> |}</div> 1716 3771 2005-12-19T11:25:41Z Harald Hansen 37 Babel-mal <div style="float:left;border:solid #77E0E8 1px;margin:1px"> <table cellspacing="0" style="width:238px;background:#D0F8FF"><tr> <td style="width:45px;height:45px;background:#77E0E8;text-align:center;font-size:14pt">'''da-2'''</td> <td style="font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em">Denne brugers kendskab til '''[[:Kategori:Bruker da|dansk]]''' er på '''[[:Kategori:Bruker da-2|mellemniveau]]'''.<includeonly>[[Kategori:Bruker da|{{PAGENAME}}]][[Kategori:Bruker da-2|{{PAGENAME}}]]</includeonly></td> </tr></table></div> 1717 3772 2005-12-19T11:26:04Z Harald Hansen 37 Babel-mal <div style="float:left;border:solid #77E0E8 1px;margin:1px"> <table cellspacing="0" style="width:238px;background:#D0F8FF"><tr> <td style="width:45px;height:45px;background:#77E0E8;text-align:center;font-size:14pt">'''sv-2'''</td> <td style="font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em">Denna användare har kunskaper på '''[[:Kategori:Bruker sv-2|mellannivå]]''' i '''[[:Kategori:Bruker sv|svenska]]'''.<includeonly>[[Kategori:Bruker sv|{{PAGENAME}}]][[Kategori:Bruker sv-2|{{PAGENAME}}]]</includeonly></td> </tr></table></div> 1718 3773 2005-12-19T11:26:30Z Harald Hansen 37 Babel-mal <div style="float:left;border:solid #C0C8FF 1px;margin:1px"> {| cellspacing="0" style="width:238px;background:#F0F8FF" | style="width:45px;height:45px;background:#C0C8FF;text-align:center;font-size:14pt" | '''lv-1''' | style="font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em" | Šis lietot&#257;js '''[[:Kategori:Bruker lv|latviešu valodu]]''' zina '''[[:Kategori:Bruker lv-1|pamatl&#299;men&#299;]]'''.<includeonly>[[Kategori:Bruker lv|{{PAGENAME}}]][[Kategori:Bruker lv-1|{{PAGENAME}}]]</includeonly> |}</div> 1732 3888 2005-12-30T12:33:59Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Valg til styret i Wikimedia-stiftelsen 1733 3889 2005-12-30T12:34:37Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Dager 1734 3890 2005-12-30T12:35:10Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Klikk her 1740 3905 2006-01-02T11:22:10Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Bidrag 1741 3906 2006-01-02T11:22:44Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia * [[Spesial:Boardvote/vote|Avgi stemme]] * [[Spesial:Boardvote/list|Liste over registrerte stemmer]] * [[Spesial:Boardvote/dump|Krypterte data]] 1742 3907 2006-01-02T11:24:18Z Eirik 33 &nbsp; 1743 3908 2006-01-02T11:25:21Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia <p>Velkommen til det første valget av styremedlemmer til Wikimedia-stiftelsen. Vi skal velge to personer til å representere brukerne på de forskjellige Wikimedia-prosjektene: En <strong>bidragsytende aktive brukeres representant</strong> (''Contributing Active User Representative'') og en <strong>frivillig brukerrepresentant</strong> (''Volunteer User Representative''). De vil bidra til å stake ut den fremtidige kursen for Wikimedia-prosjektene, individuelt og som gruppe, og representere <em>dine</em> interesser og bekymringer i styret. De vil bestemme hvordan man kan generere inntekter til stiftelsen, og bruken av disse midlene.</p> <p>Vennligst les kandidatenes programerklæringer og svar på spørsmål nøye før du avgir stemme. Hver av dem er en respektert bruker som har lagt ned mye tid og krefter i prosjektet.</p> <p>Du kan stemme for så mange kandidater i hver kategori du vil. Kandidaten med flest stemmer til hver posisjon vil bli utnevnt til denne. I tilfelle ingen vinner kan erklæres, vil det holdes et omvalg.</p> <p>For mer informasjon, se:</p> <ul><li><a href="http://meta.wikipedia.org/wiki/Election_FAQ" class="external">Valg-OSS</a></li> <li><a href="http://meta.wikipedia.org/wiki/Election_Candidates" class="external">Kandidater</a></li></ul> 1744 3909 2006-01-02T11:26:25Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia <p>Du har stemt tidligere. Du kan imidlertid forandre din stemme ved å bruke skjemaet under. Merk boksen ved siden av kandidaten(e) du går god for.</p> 1745 3910 2006-01-02T11:26:48Z Eirik 33 IP 1746 3911 2006-01-02T11:27:16Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia <p>Dette er ei liste over alle stemmer som har kommet inn hittil. $1 for krypterte data.</p> 1747 3912 2006-01-02T11:27:46Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Kun valgadministratorer kan utføre denne handlingen. 1748 3913 2006-01-02T11:28:18Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Du er ikke logget på. For å stemme må du benytte en konto som har eksistert i minst 90 dager. 1749 3914 2006-01-02T11:28:47Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Ditt første bidrag ble først registert for $1 dager siden. Du må ha vært bidragsyter i minst 90 dager for å være stemmeberettiget ved dette valget. 1750 3915 2006-01-02T11:29:12Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Ingen har stemt ennå. 1751 3916 2006-01-02T11:30:03Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia <a href="{{localurle:Spesial:Boardvote/vote}}">Wikimedia styrevalg</a>: Avstemning åpen til 12. juli 1752 3917 2006-01-02T11:30:35Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Stryk 1753 3918 2006-01-02T11:30:56Z Eirik 33 lik Tid 1754 3919 2006-01-02T11:31:54Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Nettleser 1755 3920 2006-01-02T11:32:24Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Fjern stryking 1756 3921 2006-01-02T11:32:54Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Bruker 1757 3935 2006-01-02T11:44:59Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Sjekk bruker 1758 3936 2006-01-02T11:45:34Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Siter 1759 3937 2006-01-02T11:47:16Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Siter denne artikkelen 1760 3939 2006-01-02T11:53:41Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Side: 1761 3940 2006-01-02T11:55:03Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia Siter 1762 3941 2006-01-02T11:55:34Z Eirik 33 lik tekst med no:wikipedia __NOTOC__ <div style="width: 90%; text-align: center; font-size: 85%; margin: 10px auto;">Innhold: [[#APA-stil|APA]] | [[#MLA-stil|MLA]] | [[#MHRA-stil|MHRA]] | [[#Chicago-stil|Chicago]] | [[#CBE/CSE-stil|CSE]] | [[#Bluebook-stil|Bluebook]] | [[#BibTeX|BibTeX]]</div> <div style="border: 1px solid grey; background: #E6E8FA; width: 90%; padding: 15px 30px 15px 30px; margin: 10px auto;"> ==Bibliografiske detaljer for «[[{{PAGENAME}}|{{FULLPAGENAME}}]]»== * Sidenavn: [[{{PAGENAME}}|{{FULLPAGENAME}}]] * Forfatter: Wikipedia-brukere * Utgiver: ''{{SITENAME}}, {{MediaWiki:Sitesubtitle}}''. * Dato for forrige revisjon: {{CURRENTDAY}} {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTYEAR}} {{CURRENTTIME}} UTC * Dato sitert: <citation>{{CURRENTDAY}} {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTYEAR}} {{CURRENTTIME}} UTC</citation> * Permanent lenke: {{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|oldid={{REVISIONID}}}} * Revisjons-ID: {{REVISIONID}} <!--Please remember to check for the exact syntax to suit your needs. For more detailed advice, see '''[[Wikipedia:Citing Wikipedia|Citing Wikipedia]]'''.--> </div> <div class="plainlinks" style="border: 1px solid grey; width: 90%; padding: 15px 30px 15px 30px; margin: 10px auto;"> == Siteringsstiler for «[[{{PAGENAME}}|{{FULLPAGENAME}}]]»== === [[:en:APA style|APA-stil]] === {{FULLPAGENAME}}. ({{CURRENTYEAR}}, {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTDAY}}). ''{{SITENAME}}, {{MediaWiki:Sitesubtitle}}''. Hentet <citation>{{CURRENTTIME}}, {{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTDAY}} {{CURRENTYEAR}}</citation> fra {{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|oldid={{REVISIONID}}}}. === [[:en:The MLA style manual|MLA-stil]] === «{{FULLPAGENAME}}». ''{{SITENAME}}, {{MediaWiki:Sitesubtitle}}''. {{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHABBREV}} {{CURRENTYEAR}}, {{CURRENTTIME}} UTC. <citation>{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHABBREV}} {{CURRENTYEAR}}, {{CURRENTTIME}}</citation> &lt;{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|oldid={{REVISIONID}}}}&gt;. === [[:en:MHRA Style Guide|MHRA-stil]] === Wikipedia-brukere, «{{FULLPAGENAME}}», ''{{SITENAME}}, {{MediaWiki:Sitesubtitle}},'' {{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTYEAR}}, {{CURRENTTIME}} UTC, &lt;{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|oldid={{REVISIONID}}}}&gt; [besøkt <citation>{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTYEAR}}</citation>] === [[:en:The Chicago Manual of Style|Chicago-stil]] === Wikipedia-brukere, «{{FULLPAGENAME}}», ''{{SITENAME}}, {{MediaWiki:Sitesubtitle}},'' {{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|oldid={{REVISIONID}}}} (besøkt <citation>{{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTDAY}}, {{CURRENTYEAR}}</citation>). === [[:en:Council of Science Editors|CBE/CSE-stil]] === Wikipedia-brukere. {{FULLPAGENAME}} [internett]. {{SITENAME}}, {{MediaWiki:Sitesubtitle}}; {{CURRENTYEAR}} {{CURRENTMONTHABBREV}} {{CURRENTDAY}}, {{CURRENTTIME}} UTC [sitert <citation>{{CURRENTYEAR}} {{CURRENTMONTHABBREV}} {{CURRENTDAY}}</citation>]. Tilgjengelig fra: {{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|oldid={{REVISIONID}}}}. === [[:en:Bluebook|Bluebook-stil]] === {{FULLPAGENAME}}, {{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|oldid={{REVISIONID}}}} (sist besøkt <citation>{{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTDAY}}, {{CURRENTYEAR}}</citation>). === [[:en:BibTeX|BibTeX]] === @misc{ wiki:xxx, author = "{{SITENAME}}", title = "{{FULLPAGENAME}} --- {{SITENAME}}{,} {{MediaWiki:Sitesubtitle}}", year = "{{CURRENTYEAR}}", url = "{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|oldid={{REVISIONID}}}}", note = "[På internett; besøkt <citation>{{CURRENTDAY}}-{{CURRENTMONTHNAME}}-{{CURRENTYEAR}}</citation>]" } Om man bruker [[:en:LaTeX|LaTeX]]' pakke-URL (<code>\usepackage{url}</code> et sted i begynnelsen) som pleier å gi mye finere formaterte internettadresser, kan følgende være foretrukket: @misc{ wiki:xxx, author = "{{SITENAME}}", title = "{{FULLPAGENAME}} --- {{SITENAME}}{,} {{MediaWiki:Sitesubtitle}}", year = "{{CURRENTYEAR}}", url = "'''\url{'''{{fullurl:{{FULLPAGENAME}}|oldid={{REVISIONID}}}}'''}'''", note = "[På internett; besøkt <citation>{{CURRENTDAY}}-{{CURRENTMONTHNAME}}-{{CURRENTYEAR}}</citation>]" } </div> <!--closing "Citation styles" div--> 1764 3645 2005-11-18T22:25:16Z Eirik 33 REDIRECT var det her, ja #REDIRECT [[Wikibooks:Hjelp]] 1765 5414 2006-10-24T00:51:29Z 80.202.253.52 /* Variabler */ Denne boken er akkurat begynt på, og ikke veldig brukbar ennå. Det er flott om flere vil bidra med innhold til denne boka. Send gjerne tips om hvordan jeg kan brukes wikibooks på en bedre måte, {{Fase liten|25%|10.jan 2006}} [[Bruker:Trond|Trond]] Har du lyst til å lære å programmere? Denne boken har som mål å gi deg en innføring i Java programmering. Er du i tvil om Java er det rette språket for deg, kan det være lurt å ta en titt på [[Java_Programmering#Litt_om_Java|Litt om Java]]. Der vil du få en kort innføring i hva Java er og kan brukes til. __TOC__ Java er plattform-uavhengig. Når man programmerer innenfor andre språk (f.eks. C++) må man kompilere koden for at den kan kjøres. I andre språk (f.eks. php) tolkes koden hver gang den kjøres. Selvfølgelig er det mer tidkrevende at maskina må tolke en programmeringskode hver gang den skal kjøres, men til gjengjeld vil man kunne kjøre en slik kode på forskjellige platformer (som regel). Java benytter seg av både kompilering og tolkning. Når en java-kode blir kompilert sitter man igjen med en .class fil. Denne filen må igjen tolkens, men har den egenskapen at den kan kjøres på forskjellige typer systemer uten å måtte kompileres på nytt. Java er et sikkert system for omgivelsene sine. En java-applet vil ikke uten videre ha tilgang til lokale filer. Java har også den fordelen at den rydder opp i ubrukt minne. En uerfaren programmerer vil ved en glipp lett kunne allokere mye mer minne enn han/hun egentlig trenger. I andre programmeringsspråk vil dette bruke mye av systemets resurser, og på enkelt systemer nok til å kræsje en pc. Mens i java er opprydding i minnet en del av selve motoren. Java har ikke bare fordeler. Siden Java er et høy-nivå-språk er det for eksempel vanskelig å kommunisere direkte mot maskinens hardware. Det er ikke alle som sverger til objektorientert programmering heller. Har du veldig spesifikke krav til det du ønsker å lage bør du muligens vurdere et annet språk. Står du derimot på bare bakke, og bare ønsker å lære deg å programmere i et de meste mulighetsrike og brukte programmeringsspråkene, så kan det anbefales å begynne med Java. For Java har mange muligheter. Java kan brukes til å utvikle vanlige programmer. Eller så kan du lage applets; små programmer som kan kjøres i en web-browser. Java kan også brukes til å lage programmer til mobiltelefoner og PDA'er (J2ME) eller for å lage programmer som kjøres på webservere (J2EE). Java har muligheter langt utover det jeg kjenner til. ==Komme igang {{Fase liten|25%|11.jan 2006}}== Før du kan begynne å taste inn Java-kode, så trenger du en plass å taste inn koden. Du trenger et utviklingsmiljø. Når man programmerer så må du [[Wikipedia:no:Kompilering|kompilere]] og kjøre koden din for å se resultatet av det du programmerer. For å kompilere et Java program må du første laste ned og installere Java Development Kit (JDK). Denne finner du på [[http://java.sun.com/ Sun sin webside]]. Det finnes forskjellige måter å få kjørt koden din på. Du kan skrive koden din i et enkelt tekstbehandlingsprogram (som notepad, TextPad og lignende), og kjøre det i kommandolinjen(DOS). Men det finnes også grafiske miljøer som kan hjelpe deg med: å sjekke syntaks, fullføre kommandoer, automatisk kompilering og debugging. Her er forslag på noen slike grafiske utviklingsmiljøer: * [[http://www.borland.com/jbuilder JBuilder]] * [[http://www.eclipse.org/ Eclipse]] eller [[Wikipedia:en:Eclipse (software)|Eclipse (engelsk wikipedia)]] * [[http://www.netbeans.org/ NetBeans]] ==Det mest grunnleggende {{Fase liten|75%|11.jan 2006}}== ===Hello World=== Nå er det på tide å komme i gang. Lag fila HelloWorld.java og putt inn koden: public class HelloWorld{ public static void main( String args[] ){ System.out.println( "Hello world" ); } } Kompiler og kjør denne koden. Har du gjort alt riktig, så burde det komme "Hello world" der hvor programresultatet skrives. Det er viktig at classen og filen heter det samme. Vi kommer siden tilbake til hva de enkelte tingene betyr, men vil du prøve deg med mer kode, så kan du bare putte det inn istedenfor ''System.out.println( "Hello world" );'' ===Kommentarer=== Ønsker du å kommentere koden din, så kan gjøre det på flere måter: // Brukes til å kommentere en linje. /* (start) Brukes til å kommentere et område som kan gå over flere linjer eller bare en liten del av en linje. (slutt) */ Kommentarer vil ikke bli tolket av kompileren, og brukes derfor kun til å hjelpe programmereren. En god programmerer skriver kommentarer som hjelper en selv og andre til å forstå hva koden gjør, og til å strukturere koden. Men det kan også bli for mye kommentarer. ===Variabler=== En variabel er en beholder som inneholder en verdi. La oss starte med en variabel av typen integer, dvs heltall. For å opprette variabelen skriver vi: ''int variabelnavn''. La oss ta et lite eksempel hvor vi legger sammen to variabler. int a = 5; int b = 2; int c = a + b; System.out.println( "Summen av " + a + " og " + b + " er " + c ); Dette kommer da ut: Summen av 5 og 2 er 7 );<br> Men det er ikke sikkert at vi bare skal jobbe med heltall. Variablen double gir oss desimaltall. double a = 5.5; double b = 2.1; double c = a * b; System.out.println( "Produktet av " + a + " og " + b + " er " + c ); Dette kommer da ut: Produktet av 5.5 og 2.1 er 11.55<br> En annen variabel som du kommer til å få mye brukt for er boolean. Denne verdiabelen kan kun ha to verdier, sann eller usann. boolean verdi = true; verdi = false; Her oppretter vi først variablen verdi og setter den til å være sann. Så setter vi verdien til å være usann. Å forstå bruk av boolske verdier vil være veldig viktig når du kommer videre til betingelser og løkker. Det er både lurt og god programmering å gi en variabel et godt navn, et navn som beskriver hva variabelen inneholder. Det er vanlig å bruke variabler som i,j,k til tellere. Alle vanlige variabler skrives med små bokstaver. Stor forbokstav forbeholder vi til klasser (dette kommer vi tilbake til), mens konstanter navngir vi med bare store bokstaver. En konstant er en variabel som aldri kan skifter verdi, og defineres med nøkkelordet '''final''' foran: final int UTLØP = 2008; Nå har vi dekket noen av de mest brukte datatypen, ønsker du en oversikt over alle kan du se på [[http://java.sun.com/docs/books/tutorial/java/nutsandbolts/datatypes.html Suns tutorial]]. ===Litt matte=== På tall-variablene kan du bruke noen enkle mattematiske begreper: + - * / %<br> De flest av disse burde være kjent for deg. Operanden % (modulus) gir deg resten av en divisjon. Vi tar denne til slutt. int a = 8; int b = 2; int c; c = a + b; // c har nå verdien 10 c = a - b; // c har nå verdien 6 c = a * b; // c har nå verdien 16 c = a / b; // c har nå verdien 4 Modulus kan være en litt viren operator. Når vi deler 8 på 2 får vi 4, og ingen rest. Så hvis vi fortsetter forrige eksempel: c = a / b; // c har nå verdien 4 c = a % b; // c har nå verdien 0 Men prøver vi å gjøre en divisjon som ikke går opp i heltall blir saken annerledes. int a = 7; int b = 2; int c; c = a / b; // c har nå verdien 3 c = a % b; // c har nå verdien 1 Vær oppmerksom på at dette ikke gir desimaltallet i divisjonen.<br> a / b gav oss 3<br> a % b gav oss 1, fordi (7 - 1)/ 2 gir oss 3<br> Modulus gir oss resten av det tallet som blir dividert. I tillegg har vi enkle operatorer for enkelt å legg til / trekke fra én. int a = 4; a++; // a er nå 5 a--; // a er nå 4 Det finnes også en annen hurtigmetode, hvis du skal gjøre noe med et tall og legge resultatet i de samme variablene. int a = 4; int b = 6; a += b; // det samme som a = a + b a -= b; // det samme som a = a - b a *= b; // det samme som a = a * b a /= b; // det samme som a = a / b a %= b; // det samme som a = a % b ===Betingelser=== Betingelser gjør at du kan velge om noe skal utføres eller ikke. Det engelske begrepet er '''if''', som på norsk betyr '''hvis'''. Å tenke dette begrepet kan hjelpe deg med å forstå betydningen av koden. if (betingelse){ gjør dette hvis betingelsen er sann } else { gjør dette hvis betingelsen er usann } if ( i > 0 ){ System.out.println("verdien er større enn null"); } else{ System.out.println("verdien er ikke større enn null"); } Disse betingelsene vil kunne bli mye mer komplekse når vi tar med ''else if''. Men et eksempel gjør det kanskje tydligere for deg hvordan dette fungerer: if ( i > 0 ){ System.out.println("verdien er større enn null"); } else if (i < 0){ System.out.println("verdien er mindre enn null"); } else{ System.out.println("verdien er null"); } Vi snakker om bregrepene sann og usann, eller '''true''' og '''false'''. Vi kunne også ha skrevet: if ( true ) { System.out.println("Dette vil alltid være sant."); } Switch-case er en annen måte å sjekke betingelser int day = 7; switch (day) { case 1: System.out.println("Mandag"); break; case 2: System.out.println("Tirsdag"); break; case 3: System.out.println("Onsdag"); break; case 4: System.out.println("Torsdag"); break; case 5: System.out.println("Fredag"); break; case 6: System.out.println("Lørdag"); break; case 7: System.out.println("Søndag"); break; default: System.out.println("Ugyldig verdi, ikke en ukedag"); break; } Vi har også noen operatorer for logiske betingelser. * > større enn * >= større enn eller lik * < mindre enn * <= mindre enn eller lik * == er lik * != er ikke lik int a = 6; int b = 10; if ( a > b ) System.out.println( "Dette blir ikke vist" ); if ( a == b ) System.out.println( "Dette blir ikke vist" ); if ( a != b ) System.out.println( "Dette blir vist" ); Det finnes også noen operatorer som brukes i forbindelse med betingelser * && Dette er en logisk OG * || Dette er en logisk ELLER * ! Dette er en logisk IKKE int a = 6; int b = 10; int gammel = false; if ( a = 6 && b > a ) System.out.println( "Dette blir vist" ); if ( ! gammel ) System.out.println( "Han er ikke gammel" ); ===Løkker=== Løkker er noe som får noe til å skje flere ganger. Løkken blir kjørt på nytt og på nytt, helt til den betingelsen som er satt ikke lenger blir oppfylt. ====For-løkker==== For-løkken er lett å bruke ved forskjellige typer av telling. Gjerne at man skal gjøre noe x antall ganger. for (int i = 0; i < 100; i++){ System.out.println(i); } Her settes først variablen i til 0. Og så lenge i er mindre enn 100, så skal løkken gjennomføres. Ved hver gjennomgang økes variabelen i med én. Syntaksen kan beskrives slik: for( initialisere teller; evaluere tellerens betingelser; øke telleren){ ... };<br> Men en forløkke trenger ikke nødvendigvis øke eller telle int sum = 0; for ( int i = 100; i > 10; i = i - 2 ) { sum = sum + i; } ====While-løkker==== Det finnes to typer While-løkker. while (a != true) { System.out.println("a is not true"); } Her sjekkes betingelsen før den utfører løkka. Hvis a er sann, vil vil kroppen aldri bli kjørt. do { System.out.println("a is not true"); } while (a != true); Denne do-while-løkka utfører kroppen før den sjekker betingelsen. Hvis a er sann, vil kroppen allikevel bli utført en gang. =====Endring i løkker===== Kommandoene '''break''' og '''continue''' kan brukes i løkker. Ved kommandoen break blir løkken stoppet, ved continue vil løkken hoppe over resten av den utførelsen og starte på neste gjennomføring av løkka. for ( int i = 1; i < 6; i++ ) { if ( i == 4 ) break; System.out.print( i + " " ); } Dette skriver ut: 1 2 3 for ( int i = 1; i < 6; i++ ) { if ( i == 4 ) continue; System.out.print( i + " " ); } Dette skriver ut: 1 2 3 5 ====Metoder==== En metode er en kodebit som kan kalles ved ønske. Dette gjør at en programbit kan brukes flere ganger. public class BrukAvMetoder { public static void main(String[] args) { System.out.println("Inni main metode! Kaller egen metode!"); minMetode(); System.out.println("Tilbake i main!"); } public static void minMetode() { System.out.println("Inni minMetode!"); } } ====Tekst==== En annen type variabel er String. String tekst = "Jeg er glad i deg"; System.out.println( tekst ); Dette lager variabelen tekst og skriver den ut. Det er også mulig å legge sammen tekst. String fornavn = "Arne"; String etternavn = "Jensen"; String navn = fornavn + " " + etternavn; String vers = "Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt."; System.out.println( vers.indexOf( "e" ) ); System.out.println( vers.lastIndexOf( "e" ) ); Dette gir outputen 1 og 59 ==Objekter og arv {{Fase liten|25%|11.jan 2006}}== Java er et objektorientert programmeringsspråk, og til nå har vi ikke sett så mye på det. Men fra nå av skal vi tenke og programmere objekter. Frem til nå har vi bare sett på ulike funksjoner. Alt vi har gjort har vi skrevet under hverandre og forventet at programmet utfører linje for linje. Men hverdagen din består helt sikkert ikke av en linje for linje instruks for hva du skal gjøre. Det er nesten lettere å sette sammen hverdagen din av objekter. Disse objektene kan være alt mulig rart: Sokk, sko, brødskive, ost, mamma, pappa. Og mer slik skal vi venne oss til å tenke nå. For å bli vant til dette, er det best om vi ser på noen eksempler. La oss først lage en klasse. class MittObjekt { //variabler og metoderdefinisjoner } ===Definisjon av objekter=== La oss tenke oss at vi skal lage et program som skal lagre informasjon om en rekke personer. Vi starter med å lage et menneske-objekt. public class Menneske { String navn = ""; } Husk at når du lager en klasse, må du legge den i en fil med samme navn (menneske.java). I tillegg til å lage klassen Menneske, har vi gitt denne variabelen navn. Vi skal nå legge til en konstruktør og noen metoder, dvs gi dette objektet noen egenskaper. public class Menneske { private String navn = ""; public Menneske( String navn ) { this.navn = navn; } public void setNyttNavn( String navn ) { this.navn = navn; } public String toString() { return navn; } } Det som er verdt å legge merke til er at variabelen ''navn'' her blir satt til å være private. Det vil si at det er umulig å endre eller nå denne variabelen utenfor selve klassen. Mens klassens kontruktør og metoder kan endre innholdet i variabelen navn. La oss nå se hvordan vi kan bruke dette objektet. public class Program { public static void main(String[] args) { Menneske dama = new Menneske( "Sissel" ); dama.setNyttNavn( "Trude" ); System.out.println( "Dama mi heter " + dama.toString() ); } } Dette burde gi outputen: Dama mi heter Trude ===Arv=== Nå har vi laget klassen Menneske, og skal ta for oss arv. Det vil si at en klasse kan arve egenskapene fra en annen klasse. public class Programmerer extends Menneske { boolean java = false; } Nå arver objektet Programmerer egenskapene til Menneske. Det vil si at en programmerer, siden det er et menneske, vil ha et navn, men vil i tillegg ha bestemt om det kan programmere java. Men nå trenger vi å lage ny konstruktør og metoder. public class Programmerer extends Menneske { boolean java = false; public Programmerer ( String navn, boolean java ) { super( navn ); this.java = java; } public void byttJava() { java = ! java; } public boolean kanJava() { return java; } } Så la oss ta dette i bruk: public class Program { public static void main(String[] args) { Programmerer meg = new Programmerer( "Truls", true ); if ( meg.kanJava() ) System.out.println( "Jeg kan java" ); } } klasser kan være public, abstract, final ===Interfacer=== implements Interfaces ==Forfatter(e)== * [[Bruker:Trond|Trond]] 1766 3976 2006-01-11T15:40:51Z Trond 53 [[Java Programmering]] flyttet til [[Java]]: Mer overens med de andre bøkene #REDIRECT [[Java]] 1767 3760 2005-12-06T20:42:43Z Eirik 33 #REDIRECT [[Hovedside]] så lenge #REDIRECT [[Hovedside]] 1769 4503 2006-08-14T14:32:53Z Aadnk 11 Fikset skrivefeil. Dette er en formelsamling for ulike typer emner. Den er langt i fra komplett, men du vil kanskje finne formler som ikke står i vanlige formelsamlinger som er tillatt ved bruk til eksamen. ==Matematikk== ===[[Formelsamling:Algebra|Algebra]]=== ===[[Formelsamling:Derivasjon|Derivasjon]]=== ===[[Formelsamling:Geometri|Geometri]]=== ===[[Formelsamling:Trigonometri|Trigonometri]]=== ===[[Formelsamling:Vektorer|Vektorer]]=== ==Fysikk== ===[[Friksjonstall]]=== ===[[Noen konstanter]]=== ===''Definisjoner, formler og lover''=== ===[[Formelsamling:Optikk|Optikk]]=== ===[[Formelsamling:Mekanikk|Mekanikk]]=== ===[[Formelsamling:Lys og bølger|Lys og bølger]]=== ===[[Formelsamling:Termofysikk|Termofysikk]]=== ===[[Formelsamling:Elektrisitet og magnetisme|Elektrisitet og magnetisme]]=== ===[[Formelsamling:Atom- og kjernefysikk|Atom- og kjernefysikk]]=== ===[[Formelsamling:Relativitetsteori|Relativitetsteori]]=== ===[[Formelsamling:Kvantefysikk|Kvantefysikk]]=== ===[[Formelsamling:Astrofysikk|Astrofysikk]]=== ==Kjemi== ===[[Formelsamling:Konsentrasjon i Væsker|Konsentrasjon i Væsker]]=== ==Tabeller== 1770 5639 2007-01-30T19:55:24Z 84.49.90.78 Tilbake til [[formelsamling]] ==Pytagoras' setning og forhold i en rettvinklet trekant== [[Bilde:Rtriangle.svg|right]] ===Pytagoras læresetning=== <math> a^2 + b^2= c^2\,</math> ===Sinus=== <math> sin v = \frac{motstaende katet}{hypotenus} = \frac{a}{b}</math> ===Cosinus=== <math> cos v = \frac{hosliggende katet}{hypotenus} = \frac{b}{b}</math> ===Tangens=== <math> tan v = \frac{motstaende katet}{hosliggende katet} = \frac{b}{a}</math> ===Sinussetningen=== <math>\frac{Sin A}{a} = \frac{Sin B}{b} = \frac{Sin C}{c}</math> ===Cosinussetningen=== <math>a^2 = b^2 + c^2 - 2\times b\times c\times cos A </math> ===Arealsetningen=== <math>Areal = \frac{1}{2}\times b\times c\times sin A</math> 1771 3986 2006-01-23T09:01:34Z 143.97.2.35 ==Innhold== *150-200 g smør/margarin *1/2 l melk *100 g våtgjær *1/2 ts salt *150-200 g sukker *ca 1 kg hvetemel *Ett egg til pensling *''Det smaker også godt med en teskje kardemomme i deigen, men dette er valgfritt'' *''Hvis man ønsker det kan man blande ut noen rosiner i deigen før den trilles ut'' ==Framgangsmåte== Smelt smøret, og varm deretter melken til ca 37°C. Bland ut gjæren i melkeblandingen. Bland sammen de tørre ingrediensene, og tøm over den lunkne melkeblandingen. Bland alt godt sammen til en passende fast deig. Hev så deigen på et lunt sted i ca 30 min. Trill ut deigen i ca 30 emner, hvert til en rund bolle. Sett bollene på en stekeplate, og la dem etterheve godt i nye 30 minutter. Pensle til slutt bollene med egg, og sett dem i forvarmet ovn (250°C) i ca 8 minutter. ''[[w:Hovedside|Wikipedia på bokmål]] har en artikkel relatert til [[w:Bolle|Boller]].'' [[Kategori:Kokeboka|Boller]] 1772 4440 2006-07-08T23:32:27Z 81.231.159.24 Tilbake til [[formelsamling]] ---- U = R * I P = U * I {{stubb}} 1835 4125 2006-03-30T20:43:15Z 81.234.119.136 ==Innhold== 120 g Hvetemel<br> 1 ts Bakepulver<br> 1/4 ts Salt<br> 1/2 ts Kardemomme<br> 1 ss Sukker<br> 3 Egg<br> 2 1/2 dl Kremfløte eller H-melk<br> 100 g Smør, smeltet<br><br> Nok til ca. 8 plater.<br> ==Fremgangsmåte== Bland de tørre ingrediensene i en bolle<br> Tilsett egg, fløte eller melk og smeltet smør og rør godt til en jevn røre<br> La røren hvile ca. 15 min. før du begynner å steke vaflene<br> Stek vaflene og avkjøl på rist.<br> ''[[w:Hovedside|Wikipedia på bokmål]] har en artikkel relatert til [[w:Vaffelkake|Vaffelkaker]].'' [[Kategori:Kokeboka|Vaffelkake]] [[sv:Våffla]] 1837 4441 2006-07-08T23:33:03Z 81.231.159.24 [http://bunnyherolabs.com/adopt/ lille kryp] [http://spaces.msn.com/ceci3/Blog/cns!824A2B17B1179D7D!159.entry?owner=1&vv=400 Spacet mitt] {{stubb}} 1838 5476 2006-10-28T11:33:16Z 80.203.242.203 '''Fårikål''' ==Ingredienser== *1 ½ kg fårikålkjøtt *1 ½ kg hodekål *4 ts hel pepper *2 ts salt *4 dl vann Kjøtt fra bog, bryst og nakke er best til fårikål. Det litt seige kjøttet blir både mørt og lekkert når det får koke en stund, mens kjøtt fra lår eller rygg fort kan bli tørt. ==Fremgangsmåte== Rå kål skjæres i store biter og legges lagvis i gryten; ett lag kjøtt, ett lag kål osv. Strø salt og hel pepper over lagene (enkelte pleier også å strø litt hvetemel mellom lagene). Kaldt vann fylles på til det nesten dekker, og blandingen kokes minst en time på lav varme til kjøttet er mørt. Noen foretrekker å jevne sausen til slutt med litt hvetemel eller maismel for å få tykkere kraft. Retten serveres med kokte poteter. [[Kategori:Kokeboka|Fårikål]] 1839 4418 2006-07-08T22:35:56Z 81.231.159.24 Tilbake til [[formelsamling]] ---- 1 Molar = 1mol i 1 liter vann {{Stubb}} 1841 4374 2006-07-08T20:38:20Z 81.231.159.24 Middels fet rømmegrøt til tre personer: *4 dl seterrømme *1,5 dl hvetemel *5-6 dl melk *1/4 ts salt Kok opp rømmen i to minutter. Rør inn halvparten av melet. Rør godt mens grøten koker opp og la koke til fettet skilles ut. Fløt av fettet. Rør inn resten av melet. Spe med melk. Kok i fem minutter og smak til med salt. Serveres med sukker, kanel og fløtefett. Rød saft. [[Kategori:Kokeboka|Rømmegrøt]] 1843 4210 2006-06-04T01:39:35Z 85.165.187.36 Tilbake til [[formelsamling]] ---- '''Fart:'''<br> <math> v=lim(t->0)* \frac{s(endring)}{t(endring)}= \frac{ds}{dt}=s'(t) \,</math> ---- '''Akselerasjon:'''<br> <math> a=lim(t->0)* \frac{v(endring)}{t(endring)}= \frac{dv}{dt}=v'(t) \,</math> ---- '''Vinkelfart:'''<br> <math> \omega=lim(t->0)* \frac{\alpha(endring)}{t(endring)}= \frac{d \alpha}{dt}= \alpha'(t) \,</math> ---- '''Bevegelseslikning ved konstant fart:'''<br><br> <math> s=v*t \,</math><br><br> ---- '''Bevegelseslikninger ved konstant akselerasjon:'''<br><br> <math> v=v_0+a*t \,</math><br><br> <math> s= \frac{v_o+v}{2}*t \,</math><br><br> <math> s=v_0*t+ \frac{1}{2}*a*t^2 \,</math><br><br> <math> v^2-v_0^2=2*a*s \,</math><br><br> ---- '''Newtons 1. lov:'''<br><br> <math> F(res)=(sum av)F=0 <=> v=konstant \,</math> ---- '''Newtons 2. lov:'''<br><br> <math> F(res)=(sum av)F=m*a \,</math> ---- '''Tyngde:'''<br><br> <math> G=F_g=m*g \,</math> ---- '''Arbeid:'''<br><br> <math> W=F*s*cos \alpha \,</math> ---- '''Effekt:'''<br><br> <math> P= \frac{W}{t} \,</math> ---- '''Bevegelsesmengde:'''<br><br> <math> p=m*v \,</math> ---- '''Impuls:'''<br><br> <math> I=F*t \,</math> ---- '''Impulsloven:'''<br><br> <math> F(res)*t=(sum av)F*t=m*v-m*v_o \,</math><br><br> <math> I(res)=p(endring) \,</math> ---- '''Bevaring av bevegelsesmengde:'''<br><br> <math> m_1*v_1+m_2*v_2=m_1*u_1+m_2*u_2 \,</math> ---- '''Trykk:'''<br><br> <math> P= \frac{F}{A} \,</math> ---- '''Massetetthet:'''<br><br> <math> \rho= \frac{m}{V} \,</math> ---- '''Virkningsgrad:'''<br> <math> \eta= \frac{P(ut)}{P(inn)} \,</math> ---- '''Kinetisk energi (translatorisk):'''<br> <math> E_k= \frac{1}{2}*m*v^2 \,</math> ---- '''Arbeid og kinetisk energi:'''<br> <math> (sum av)F*s=E_k(endring) \,</math><br><br> <math> W(res)=F(res)*s=E_k(endring) \,</math> ---- '''Potensiell energi i tyngdefelt:'''<br> <math> E_p=m*g*h \,</math> ---- '''Bevaring av energi i tyngdefelt:'''<br> <math> m*g*h+ \frac{1}{2}*m*v^2=konstant \,</math> ---- '''Glidefriksjon:'''<br> <math> R= \mu*N \,</math> ---- '''Sentripetalakselerasjon:'''<br> <math> a= \frac{v^2}{r}= \frac{4* \pi^2*r}{T^2} \,</math> ---- '''Newtons gravitasjonslov:'''<br> <math> F_g= \gamma* \frac{M*m}{r^2} \,</math> ---- '''Potensiell energi i gravitasjonsfelt:'''<br> <math> E_p=- \gamma* \frac{M*m}{r} \,</math> ---- '''Gravitasjonsfeltstytke:'''<br> <math> g=F_g= \frac{G}{m} \,</math> ---- '''Oppdrift:'''<br> <math> F_0= \rho*V_f*g \,</math> 1844 4202 2006-06-04T00:54:15Z 85.165.187.36 Tilbake til [[formelsamling]] ---- '''Innfalls- og refleksjonsvinkel:'''<br> <math> \alpha_r= \alpha_i \,</math> ---- '''Brytningsindeks:'''<br> <math> n= \frac{sin a_0}{sin a}= \frac{c_0}{c}\,</math> ---- '''Snells brytningslov:'''<br> <math> n_1*sin \alpha_1=n_2*sin \alpha_2 \,</math> ---- '''Frekvens og periode:'''<br> <math> f= \frac{1}{T} \,</math> ---- '''Fart, frekvens og bølgelengde:'''<br> <math> c=f* \lambda \,</math> ---- '''Interferens:'''<br> <math> d*sin \theta_n=n* \lambda \,</math> 1845 4203 2006-06-04T01:02:33Z 85.165.187.36 Tilbake til [[formelsamling]] ---- '''Hydrostatisk trykk:'''<br> <math> p=p_0+ \rho*g*h \,</math> ---- '''Tilstandslikningen for idealgass:'''<br> <math> \frac{p*V}{T}=konstant \,</math> ---- '''Molekylfart og temperatur:'''<br> <math> \frac{1}{2}*m*v^2= \frac{3}{2}*k*T \,</math> ---- '''Absolutt/termodynamisk temperatur, celsiustemperatur:'''<br> <math> T=273,15K+t \,</math> ---- '''Termofysikkens 1. lov:'''<br> <math> U(endring)=Q+W \,</math> ---- '''Varmekapasitet:'''<br> <math> Q=C*t(endring)=m*c*t(endring) \,</math> ---- '''Varme ved faseovergang:'''<br> <math> Q=q*m=l*m \,</math> 1846 4208 2006-06-04T01:38:12Z 85.165.187.36 Tilbake til [[formelsamling]] ---- '''Elektrisk strøm'''<br> <math> I= \frac{Q}{t} \,</math> ---- '''Elektrisk energi (arbeid):'''<br> <math> W=U*I*t \,</math> ---- '''Elektrisk spenning:'''<br> <math> U= \frac{W}{q} \,</math> ---- '''Effekt;'''<br> <math> P=U*I \,</math> ---- '''Ohms lov:'''<br> <math> U=R*I \,</math> ---- '''Resistanser i serie:'''<br> <math> R_s=R_1+R_2+ ... +R_n \,</math> ---- '''Resistanser i parallell:'''<br> <math> \frac{1}{R_p}= \frac{1}{R_1}+ \frac{1}{R_2}+ ... + \frac{1}{R_n} \,</math> ---- '''Ems med indre og ytre resistans:'''<br> <math> \epsilon=(R_i+R_y)*I \,</math> ---- '''Coloumbs lov:'''<br> <math> F=k_e* \frac{Q*q}{r^2} \,</math> ---- '''Potensiell energi i Coulombfelt:'''<br> <math> E_p=k_e* \frac{Q*q}{r} \,</math> ---- '''Feltstyrke:'''<br> <math> E= \frac{F}{q} \,</math> ---- '''Feltstyrke i homogent elektrisk felt:'''<br> <math> E= \frac{U}{d} \,</math> ---- '''Potensiell energi i homogent elektrisk felt:'''<br> <math> E_p=q*E*s \,</math> ---- '''Elektrisk arbeid på ladd partikkel:'''<br> <math>W=q*U \,</math> ---- '''Magnetisk kraft på leder:'''<br> <math> F=I*l*B \,</math><br><br> <math> F(vektor)=I*(l(vektor) \,</math> <math> x \,</math> <math> B(vektor)) \,</math> ---- '''Magnetisk kraft på partikkel:'''<br> <math> F=q*v*b \,</math><br><br> <math> F(vektor)=q*(v(vektor) \,</math> <math> x \,</math> <math> B(vektor)) \,</math> ---- '''Indusert ems i rett leder:<br> <math> \epsilon=v*B*l \,</math> ---- '''Magnetisk fluks og flukstetthet:'''<br> <math> \phi=B*A*cos \alpha \,</math> ---- '''Faradays induksjonslov:'''<br> <math> \epsilon=- \frac{d \epsilon}{dt}=- \epsilon'(t) \,</math><br><br> <math> \epsilon=-N* \frac{d \epsilon}{dt}=-N* \epsilon'(t) \,</math> ---- '''Ems fra transformator:'''<br> <math> \epsilon= \epsilon_0*sin( \omega*t) \,</math> ---- '''Tranformator:'''<br> <math> \frac{U_s}{U_p}= \frac{N_s}{N_p} \,</math> 1847 4211 2006-06-04T01:46:25Z 85.165.187.36 Tilbake til [[formelsamling]] ---- '''Fotonenergi:'''<br> <math> E=h*f \,</math> ---- '''Bevegelsesmengde til fotonet:'''<br> <math> p= \frac{E}{c} \,</math> ---- '''Energinivåer i hydrogenatomet:'''<br> <math> E_n=- \frac{B}{n^2} \,</math> ---- '''Energi og masse:'''<br> <math> E_0=m*c^2 \,</math> ---- '''Aktivitet:'''<br> <math> A=- \frac{dN}{dt}=-N'(t) \,</math> ---- '''Aktivitet og halveringstid:'''<br> <math> A=A_0* \frac{1}{2}^p \,</math> der <math> p= \frac{t}{T(1/2)} \,</math> 1848 4212 2006-06-04T02:07:31Z 85.165.187.36 Tilbake til [[formelsamling]] ---- '''Bevegelsesmengde, driv:'''<br> <math> p= \frac{m*v}{ \sqrt{1- (\frac{v}{c})^2}}= \gamma*m*v \,</math> ---- '''Tid og hviletid (egentid):'''<br> <math> t= \frac{t_0}{ \sqrt{1- (\frac{v}{c})^2}}= \gamma*t_0 \,</math> ---- '''Hvileenergi:'''<br> <math> E_0=m*c^2 \,</math> ---- '''Relativistisk energi, totalenergi:'''<br> <math> E= \frac{m*c^2}{ \sqrt{1- (\frac{v}{c})^2}}= \gamma*m*c^2 \,</math> ---- '''Kinetisk energi:'''<br> <math> E_k=E-E_0= \frac{m*c^2}{ \sqrt{1- (\frac{v}{c})^2}}-m*c^2= \gamma*m*c^2-m*c^2 \,</math> ---- '''Lorentzfaktoren:'''<br> <math> \gamma= \frac{1}{ \sqrt{1- (\frac{v}{c})^2}} 1849 4213 2006-06-04T02:11:16Z 85.165.187.36 Tilbake til [[formelsamling]] ---- '''Wiens forskyvningslov:'''<br> <math> \lambda(topp)*T=konstant \,</math> ---- '''Stefan-Boltzmanns lov:'''<br> <math> M= \frac{P}{A}= \sigma*T^4 \,</math> ---- '''Fotoelektrisk effekt:'''<br> <math> h*f=W'E_k \,</math> ---- '''Røntgenstråling:'''<br> <math> h*f(maks)=e*U \,</math> ---- '''de Broglie-bølgelengden:'''<br> <math> \lambda= \frac{h}{p} \,</math> 1850 4214 2006-06-04T02:14:51Z 85.165.187.36 Tilbake til [[formelsamling]] ---- '''Dopplereffekt:'''<br> <math> \frac{v}{c}= \frac{ \lambda(endring)}{ \lambda} \,</math> ---- '''Hubbles lov:'''<br> <math> v=H*r \,</math> ---- '''Innstrålingseffekt:'''<br> <math> E= \frac{P}{4* \pi*r^2} \,</math> 1851 4218 2006-06-04T11:46:12Z 85.165.138.229 Tilbake til [[formelsamling]] ---- '''Lysfart i tomt rom (vakuum):'''<br> <math> c=3,00*10^8 \,</math> <math> m/s \,</math> ---- '''Gravitasjonskonstanten:'''<br> <math> \gamma=6,67*10 \,</math>^<math> (-11) \,</math> <math> Nm^2/kg^2 \,</math> ---- '''Planckkonstanten:'''<br> <math> h=6,63*10 \,</math>^<math> (-34) \,</math> <math> Js \,</math> ---- '''Boltzmannkonstanten:'''<br> <math> k=1,38*10 \,</math>^<math> (-23) \,</math> <math> J/K \,</math> ---- '''Elementærladningen:'''<br> <math> e=1,60*10 \,</math>^<math> (-19) \,</math> <math> C \,</math> ---- '''Coulumbkonstanten:'''<br> <math> k_e=8,99*10^9 \,</math> <math> Nm^2/C^2 \,</math> ---- '''Avogadrokonstanten:'''<br> <math> N_A=6,02*10 \,</math>^<math> (23) \,</math> <math> mol \,</math>^<math> (-1) \,</math> ---- '''Atommasseenheten:'''<br> <math> u=1,66*10 \,</math>^<math> (-27) \,</math> <math> kg \,</math> ---- '''Solarkonstanten:'''<br> <math> S=1,37 \,</math> <math> kW/m^2 \,</math> ---- '''Bohrkonstanten:'''<br> <math> B=2,18*10 \,</math>^<math> (-18) \,</math> <math> J=13,61 \,</math> <math> eV \,</math> ---- '''Stefan-Boltzmannskonstanten:'''<br> <math> \sigma=5,67*10 \,</math>^<math>(-8) \,</math> <math> W/(m^2K^4) \,</math> ---- '''Konstanten i Wiens forskyvningslov:'''<br> <math> a=2,90*10 \,</math>^<math> (-3) \,</math> <math> mK \,</math> ---- '''Hubbleskonstanten/-parameteren:'''<br> <math> H=(20 \pm 3) \,</math> <math> \frac{km/s}{10^6l.y.} \,</math> ---- '''Tyngdeakselerasjon:'''<br> <math> g_n=9,81 \,</math> <math> m/s^2 \,</math> ---- '''Elektronmassen:'''<br> <math> m_e=9,11*10 \,</math>^<math> (-31) \,</math> <math> kg \,</math> ---- '''Protonmassen:'''<br> <math> m_p=1,67*10 \,</math>^<math> (-27) \,</math> <math> kg \,</math> ---- '''Nøytronmassen:'''<br> <math> m_n=1,67*10 \,</math>^<math> (-27) \,</math> <math> kg \,</math> 1852 4220 2006-06-04T11:58:00Z 85.165.138.229 Tilbake til [[formelsamling]] ---- '''Stål mot stål (tørre flater):'''<br> <math> 0,6 \,</math> ---- '''Stål mot stål (smurte flater):'''<br> <math> 0,01 - 0,1 \,</math> ---- '''Aluminium mot stål:'''<br> <math> 0,5 \,</math> ---- '''Kopper mot stål:'''<br> <math> 0,4 \,</math> ---- '''Glass mot glass:'''<br> <math> 0,4 \,</math> ---- '''Stål mot is:'''<br> <math> 0,014 \,</math> ---- '''Tre mot tre (tørt):'''<br> <math> 0,2-0,5 \,</math> ---- '''Tre mot tre (vått):'''<br> <math> 0,2 \,</math> ---- '''Messing mot is <math> (0^ \circ C) \,</math>:'''<br> <math> 0,02 \,</math> ---- '''Gummi mot fast dekke (tørt):'''<br> <math> 0,4-1,0 \,</math> ---- '''Gummi mot fast dekke (vått):'''<br> <math> 0,05-0,9 \,</math> ---- '''Gummi mot is:'''<br> <math> 0,02 \,</math> 1853 4229 2006-06-13T16:15:11Z 80.202.30.152 Kategori, riktige undertitler ==Ingredienser== * ca 1-2 ss smeltet smør/margarin * 200 gram peanøtter * 1/3-1/2 pose tacokrydder ==Framgangsmåte== Bland ingrediensene godt i en kjele. La det stå over svak varme, med lokk på kjelen, i ca 2 timer. Skru varmen opp og ta av lokket, og la det stå i 20 minutter eller mer. Spis dem varme, eller avkjøl dem i lufttette bokser. [[Kategori:Kokeboka|Chilinøtter]] 1854 4425 2006-07-08T23:11:08Z 81.231.159.24 Tilbake til [[formelsamling]] 1 Molar = 1mol i 1 liter vann 1961 4377 2006-07-08T20:49:15Z 81.231.159.24 [[Kategori:Wikipedia Babel]] [[Kategori:Wikipedia-brukere etter språk]] 1962 4379 2006-07-08T20:49:49Z 81.231.159.24 [[Kategori:Wikibooks]] 1963 4380 2006-07-08T20:50:39Z 81.231.159.24 [[Kategori:Wikibooks-brukere| Språk]] 1964 4381 2006-07-08T20:51:23Z 81.231.159.24 [[Kategori:Wikibooks]] 1965 4395 2006-07-08T20:58:13Z 81.231.159.24 [[Kategori:Bruker sv]] 1966 4394 2006-07-08T20:57:54Z 81.231.159.24 [[Kategori:Bruker no]] 1967 4384 2006-07-08T20:52:26Z 81.231.159.24 [[Kategori:Wikipedia Babel]] [[Kategori:Wikipedia-brukere etter språk]] 1968 4393 2006-07-08T20:57:35Z 81.231.159.24 [[Kategori:Bruker lv]] 1969 4386 2006-07-08T20:52:45Z 81.231.159.24 [[Kategori:Wikipedia Babel]] [[Kategori:Wikipedia-brukere etter språk]] 1970 4392 2006-07-08T20:57:07Z 81.231.159.24 [[Kategori:Bruker en]] 1971 4388 2006-07-08T20:53:03Z 81.231.159.24 [[Kategori:Wikipedia Babel]] [[Kategori:Wikipedia-brukere etter språk]] 1972 4391 2006-07-08T20:56:38Z 81.231.159.24 [[Kategori:Bruker da]] 1973 4390 2006-07-08T20:53:22Z 81.231.159.24 [[Kategori:Wikipedia Babel]] [[Kategori:Wikipedia-brukere etter språk]] 1974 4397 2006-07-08T21:03:23Z 81.231.159.24 [[Kategori:Wikibooks]] 1975 4401 2006-07-08T21:27:42Z 81.231.159.24 Redirecting to [[Joomla]] #REDIRECT [[Joomla]] 1976 5612 2007-01-17T19:40:10Z Jon Harald Søby 38 '''Wikibooks''' er en samling av frie bøker som er skrevet av brukerne av dette nettstedet. Denne siden inneholder rettledning og informasjon om lesing og skriving i disse bøkene. Det er anbefalt at du også leser [[Wikibooks:Stilmanual|stilmanualen]] før du begynner å skrive her. == Om Wikibooks == *[[Wikibooks:Om|Om Wikibooks]] *[[Wikibooks:Velkommen|Til nybegynnere]] *[[Wikibooks:Spørsmål og svar|Spørsmål og svar]] *[[Wikibooks:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] == Hvordan gjøres det? == *[[Wikibooks:Finne_frem|Finne frem]] *[[Wikibooks:Redigere_sider|Redigere en side]] *[[Wikibooks:Hvordan_redigere|Hjelp til redigering]] *Eksprimenter i [[Wikibooks:Sandkasse|sandkassen]] *[[Wikibooks:Starte en ny side|Starte en ny side]] *[[Wikibooks:Slette sider|Slette sider]] *[[Wikibooks:Starte en ny bok|Starte en ny bok]] *[[Wikibooks:Bruke diskusjonssider|Bruke diskusjonssider]] *[[Wikibooks:Legge til bilder|Legge til bilder]] *[[Wikibooks:Flytte/endre navn|Flytte/endre navn]] *[[Wikibooks:Videresending|Videresending]] *[[Wikibooks:Tilbakestille til en tidligere versjon|Tilbakestille til en tidligere versjon]] *[[Wikibooks:Tabeller|Tabeller]] *[[Wikibooks:Maler|Maler]] *[[Wikibooks:Ønskeliste]] == Kilder og info for bidragsytere == *[[Wikibooks:Stilmanual|Stilmanual]] *[[Wikibooks:Navngivning og hierarkier|Navngivning og hierarkier]] [[Kategori:Wikibooks]] 1977 4404 2006-07-08T22:01:52Z 81.231.159.24 Hei og velkommen! Takk for [[Spesial:Contributions/{{<includeonly>subst:</includeonly>PAGENAME}}|dine bidrag]]. Jeg foreslår at du [[Spesial:Userlogin|registrerer deg]] og tar en titt på [[Wikibooks:Brukerportal|Brukerportal]] for å se hvordan artikler bør settes opp og hvordan du enkelt kan formatere tekst! Du finner en grei innføring til hvordan Wikibooks fungerer '''[[Wikibooks:Om|her!]]'''<br /><noinclude><p style="font-weight:bold">Anvendelse: <code><nowiki>{{subst:velkommen}} ~~~~</nowiki></code></p>[[Kategori:Maler|Velkommen]]</noinclude> 1979 4416 2006-07-08T22:34:30Z 81.231.159.24 {{#if:{{{2|}}} | <div class="stubb">{{{{{1}}}stubb|bilde}}Denne artikelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å <span class="intern">[{{SERVER}}{{localurl:{{NAMESPACE}}:{{PAGENAME}}|action=edit}} utvide den]</span>. {{{annet|}}}{{#if:{{{nn|}}}|<br/>Det finnes en mer utfyllende artikkel om emnet på [[:nn:{{{nn}}}|nynorsk]], som kan benyttes som kilde.}}<includeonly>[[Kategori:Stubber]]{{#if:{{{nn|}}}|[[Kategori:Alternative nynorskartikler]]}}</includeonly></div> | {{#if:{{{1|}}} | {{{{{1}}}stubb}} | <div class="stubb">[[Bilde:Puzzle stub cropped.png|20px|Stubb]]Denne artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å <span class="intern">[{{SERVER}}{{localurl:{{NAMESPACE}}:{{PAGENAME}}|action=edit}} utvide den]</span>. {{{annet|}}}{{#if:{{{nn|}}}|<br/>Det finnes en mer utfyllende artikkel om emnet på [[:nn:{{{nn}}}|nynorsk]], som kan benyttes som kilde.}}<includeonly>[[Kategori:Stubber]]</includeonly></div> }} }}<noinclude>[[Kategori:Maler]]</noinclude> 1980 4417 2006-07-08T22:35:00Z 81.231.159.24 [[Kategori:Wikibooks]] 1981 5404 2006-10-20T22:41:57Z Aadnk 11 Huff, la visst ikke merke til at dette er siden for algebra. Flyttet innhold til en ny side. Tilbake til [[formelsamling]] 1982 4427 2006-07-08T23:24:06Z 81.231.159.24 Tilbake til [[formelsamling]] {{stubb}} 1983 5410 2006-10-20T23:21:06Z Aadnk 11 La til figur for sektor. Tilbake til [[formelsamling]] ---- ==Arial og omkrets== {| width="640px" border="1" cellpadding="10" style="vertical ! width="25%" style="background:#efefef;" |Figur: ! width="50%" style="background:#efefef;" |Areal: ! width="25%" style="background:#efefef;" |Omkrets: |- | Rektangel || <span style="float: left; margin-top: 15px;"><math>\textstyle A = g * h</math></span> <span style="float: right;">[[Bilde:Rectangle.svg]]</span> || <math>\textstyle o = 2 * (g + h)</math> |- |- | Trekant || <span style="float: left; margin-top: 15px;"><math>A = \frac{g * h}{2}</math></span> <span style="float: right;">[[Image:AreaTriangle.svg]]</span> || |- |- | Parallellogram || <span style="float: left; margin-top: 15px;"><math>\textstyle A = g * h</math></span> <span style="float: right;">[[Bilde:Parallellogram.svg]]</span> || |- |- | Trapes || <span style="float: left; margin-top: 15px;"><math>A = \frac{(a + b) * h}{2}</math></span> <span style="float: right;">[[Bilde:Trapes.svg]]</span> || |- |- | Sirkel || <span style="float: left; margin-top: 15px;"><math>A = \pi\ * r^2</math></span> <span style="float: right;">[[Bilde:Sirkel.svg]]</span> || <math>o = 2 \pi\ r</math> |- |- | Sektor || <span style="float: left; margin-top: 15px;"><math>A = \frac{h * r}{2}</math></span> <span style="float: right; padding-top: 35px;">[[Bilde:Sector.svg]]</span> <span style="float: left; margin-top: -25px; clear: both;"><math>A = \pi\ r^2 \frac{n^\circ}{360^\circ}</math></span> || Buelengde: <br/> <math>b = 2 \pi\ r \frac{n^\circ}{360^\circ}</math> |- |} 1984 4429 2006-07-08T23:24:30Z 81.231.159.24 Tilbake til [[formelsamling]] {{stubb}} 1985 4430 2006-07-08T23:24:41Z 81.231.159.24 Tilbake til [[formelsamling]] {{stubb}} 1986 4475 2006-07-21T22:14:52Z 88.91.153.115 skrev litt mer om MIT =Historie= Fri programvare/åpen kildekode -bevegelsen må sies å ha vært en selvbevisst bevegelse siden [[Wikipedia:no:Richard Stallman|Richard Matthew Stallman]] startet sitt [[Wikipedia:no:GNU_(prosjekt)|GNU-prosjekt]] i 1983, men praksisen med å ha åpen tilgang til kildekoden til programmer er mye eldre enn det. Når man skal se på historien til åpen kildekode er det viktig å se på ideene og kulturen omkring åpen kildekode vel så mye som selve de programvareprosjektene vi har i dag. Denne kulturen er i dag en blanding av hacker- (i den orginale ikke negative meningen), UNIX- og internett-subkulturen. ==Tidlig historie== Fra de første datamaskinene kom 1940-50 tallet og fram til omtrent 1970 var datamaskiner store, dyre og teknisk spesialiserte maskiner. Programvaren var ofte spesialskrevet for maskinen, ofte i [[Wikipedia:no:assembler|assembler]] kode som man ikke enkelt kan få til å kjøre på andre maskiner enn den det er skrevet for. På den tiden var det vanlig at man fikk med den fulle kildekoden til programmene som fulgte med maskinen som en del av kjøpet. Siden maskinene kom med lite ferdig programvare måtte man vanligvis programmere sine egne programmer for å få maskinene til å gjøre noe. ==Hackermiljøet på MIT== På sekstitallet vokste det fram et legendarisk hackermiljø på Massachusetts Institute of Technology. I 1961 fikk MIT sin første PDP-1 maskin dette var en [[Wikipedia:no:minimaskin|minimaskin]] som det var mye enklere for studenter å få tilgang til å bruke enn [[Wikipedia:no:IBM|IBM]] [[Wikipedia:no:stormaskin|stormaskinen]] som fantes fra før. Denne maskinen ble mye brukt av en gruppe studenter sentrert rundt MIT sin Tech Model Railroad Club. ==ARPAnet - Internett== Arpanetprosjektet var veldig viktig for utviklingen av åpen kildekode. ===Usenet=== I tillegg til det offisielle arpanet prosjektet som var forbeholdt noen få universiteter og forskningsinstitusjoner ble usenet utviklet som et slags fattigmanns arpanet. ==Unix== Både linux og BSD-variantene er, for alle praktiske formål, unix systemer. ==GNU-prosjektet== GNU-prosjektet ble startet av Richard Stallman i 1983, med formål å lage en fri unixklone. ==BSD== Berkeley System Distribution (BSD) var lenge et forskningsprosjekt, men kildekoden ble senere renset for all proprietær AT&T Unix kode og ble sluppet fri. ==Linux== Linux er strengt tatt bare selve kjernen i operativsystemet, utviklingen ble startet, og ledes fremdeles, av [[Wikipedia:no:Linus Torvalds|Linus Benedict Torvalds]]. ==Apache-prosjektet== ==GCC, Cygnus== ==Åpen kildekode== I 1998 var det flere personer i det som opp til da hadde kalt seg fri programvare -bevegelsen som var bekymret for at navnet hadde fått et dårlig rykte. De fant da et nytt navn: Open Source (Åpen kildekode) som de mente var mer nøytralt. De satte også i gang en vellykket markedsføringskampanje for åpen kildekode. ==Mozilla-prosjektet== {{stubb}} 1987 4437 2006-07-08T23:30:11Z 81.231.159.24 '''Filosofi''' {{stubb}} 1988 4438 2006-07-08T23:30:32Z 81.231.159.24 '''Lisenser''' {{stubb}} 1989 4439 2006-07-08T23:30:53Z 81.231.159.24 '''Eksempler''' {{stubb}} 1990 4446 2006-07-08T23:40:41Z 81.231.159.24 Redirecting to [[Kokeboka]] #REDIRECT[[Kokeboka]] 1991 4456 2006-07-09T06:53:56Z 81.231.159.24 [[Esperanto:_Enhavo| <<Enhavo]] 1992 4457 2006-07-09T06:54:07Z 81.231.159.24 [[Esperanto:_Enhavo| <<Enhavo]] 1993 4458 2006-07-09T06:54:16Z 81.231.159.24 [[Esperanto:_Enhavo| <<Enhavo]] 1994 4459 2006-07-09T06:54:25Z 81.231.159.24 [[Esperanto:_Enhavo| <<Enhavo]] 1995 4460 2006-07-09T06:54:34Z 81.231.159.24 [[Esperanto:_Enhavo| <<Enhavo]] 1996 4461 2006-07-09T06:54:43Z 81.231.159.24 [[Esperanto:_Enhavo| <<Enhavo]] 1997 4462 2006-07-09T06:54:52Z 81.231.159.24 [[Esperanto:_Enhavo| <<Enhavo]] 1998 4463 2006-07-09T06:55:01Z 81.231.159.24 [[Esperanto:_Enhavo| <<Enhavo]] 1999 4467 2006-07-10T23:00:44Z Gangleri 52 #REDIRECT [[project:Administratorer]] #REDIRECT [[project:Administratorer]] 2000 4470 2006-07-14T16:08:16Z Ehellabe 81 <center> <big><BIG><BIG>'''Velkommen! '''</BIG></BIG></big><br/> <BR><BR> <center>[[Image:Flag of Esperanto.svg|450px]] [[w:no:esperanto|Esperanto]] <big>'''[[Esperanto_no:Leksjon1|La oss begynne <B><SMALL>&gt;&gt;</small></B>]]''' </big><br> </center> 2004 4487 2006-08-03T17:34:37Z 85.164.3.58 {{Slett|Tull og tøys, utenfor stilmanual, ingen handling...}} Det var en gang en bruker som gikk under navnet Tom2112. Og så levde vedkommende lykkelig i alle sin dager.. Snipp snapp snute så var eventyret ute =) 2006 4497 2006-08-09T07:16:48Z Aadnk 11 Skjermdump av en typisk sesjon med programmet Visual Basic 6. Viser et åpent prosjekt med en form som inneholder en label samt en knapp. Skjermdump av en typisk sesjon med programmet Visual Basic 6. Viser et åpent prosjekt med en form som inneholder en label samt en knapp. 2080 5327 2006-09-05T07:17:42Z 217.148.150.98 '''Velkommen til Skolelenkesamlingen på wikibooks!''' Her finner du en lenkesamling for skolefag og andre nyttige læringsressurser som er gratis tilgjengelige på nettet. Målet er at alle i skolen skal kunne bruke et felles nettsted med oppdaterte læringsressurser. I dag blir dessverre altfor mange gode lenker lagt ut på lukkede læringsplattformer. Alle som vet om noen gode nettsteder bør ta seg litt tid til å legge de inn her. Lenkesamlingen er relevant for elever, lærere og skoleledere, foreldre og andre som er interessert i skole og læring. '''NB!''' Når du legger inn en nettadresse er det fint om du skriver en kort beskrivelse av hva du finner på nettstedet. '''Lenkesamling for ulike skolefag''' * [[Lenkesamling for KRL-faget]] * [[Lenkesamling for Engelskfaget]] * [[Lenkesamling for Mattefaget]] * [[Lenkesamling for faget Natur og miljø]] * [[Lenkesamling for Norskfaget]] * [[Lenkesamling for Musikkfaget]] * [[Lenkesamling for faget Kunst og håndverk]] * [[Lenkesamling for Samfunnsfaget]] * [[Lenkesamling for Spanskfaget]] * [[Portaler som dekker flere skolefag]] 2081 5315 2006-09-03T11:05:10Z Rudolpho 91 Her finner du en oversikt over nettsteder som kan brukes i norskundervisning * Lurer du på om du har skrevet riktig? Ordboka kan sjekke for deg på både bokmål og nynorsk [http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html Nettbasert ordbok] i bokmål og nynorsk. * Nettside med samling av [http://www.reisenett.no/eventyr/html/asbjornsen.htm sagn og eventyr]. * [http://www.gruble.net/norsk/ Gruble] har oppgaver i norsk som å stokke om bokstaver, finne verb og substantiv og litt om de fire store. * Stor oversikt over [http://fuv.hivolda.no/prosjekt/atlebolsen/ forfattere og perioder i norsk litteratur.] * Liker elevene å skrive? Synes elevene det er moro å lage klasseavis eller skoleavis? Hva med å lage en avis på en bloggside. For eksempel [http://www.wordpress.com her] * Ønsker du å lære bort grammatikk på en ny og motiverende måte? Prøv [http://www.tekstlab.uio.no/greiGREI Grammatikkspill for Elever på Internett] * [http://dialektxperten.no DialektXperten] er primært for elever i videregående opplæring og dekker læreplanenes mål innen området dialektkunnskap på allmennfaglig studieretning. * [http://www.sprakrad.no/ Norsk språkråd] * [http://www.dagbladet.no/diktbasen Diktbasen]er en læringsressurs som kan brukes i norskfaget. * Usikker på hvilken bok du vil lese? På [http://www.barnebok.no/main.asp barnebok.no]kan du finne en liten tekst om boka før du velger. * Globalskolen (Norsk nettskole) har en [http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.1034.1044&session_id=563391661&spraak=bm ressursside for norskfaget]. Her finnes alt fra rettskrivingsregler til sjangerlære. * Nettsted som bygger på [http://www.gyldendal.no/abc ABC-Boka]. Tema er den første lese- og skriveopplæringen. Nettstedet består av tre hoveddeler – Lesehjørnet, Bokstavoppslag og ABC-spillet. * Et [http://www.gyldendal.no/abc/html/biblioteket_bok/4.htm nettsted] som kan brukes i norskundervisningen i småskolen. * [http://www.uis.no/COMMON/WEBCENTER/WEBCenter.nsf/dok/Norsk%20Lesesenteret?OpenDocument Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking] gir informasjon og artikler om bl.a. lese og skrivevansker. 2082 5319 2006-09-03T12:26:32Z Rudolpho 91 '''Portaler som dekker flere fag og emner''' * Det er mange interessante lenker om norskfaget på skolenettet [http://www.skolenettet.no]. * Pugg and play - http://puggandplay.no/presentation/default.asp * Fin side med mange nyttige linker til matematikksider + andre fag. [http://www.gs.bergen.hl.no/] 2084 5552 2006-12-05T01:26:23Z Pni 120 * '''Lenke:''' [http://www.matematikbogen.dk/ Matematikbogen]. - ''Innholdsbeskrivelse:'' Nettsted der du finner online-oppgaver, oppgaver for download og øvelsesoppgaver du kan skrive ut. - ''Målgruppe:'' Alle trinn - ''Utgiver, sist oppdatering:'' Dansk nettsted {| border=1 |''Skriv inn dine kommentarer om nettstedet her'': [[Diskusjon av kvaliteten til Matematikbogen]] |} * '''Lenke: '''[http://www.gruble.net/matte/ Grublenett] - ''Innholdsbeskrivelse:''Et norsk nettsted der man kan spille spill med eller uten tidspress. Oppgavene dekker alle de fire regneartene. - ''Målgruppe:'' Alle trinn - ''Utgiver, sist oppdatering:'' {| border=1 |''Skriv inn dine kommentarer om nettstedet her'': [[Diskusjon av kvaliteten til Grublenett]] |} * '''Lenke: '''[http://www.funbrain.com/numbers.html/ Funbrain] - ''Innholdsbeskrivelse:''Et engelsk nettsted der man kan spille forskjellige matematiske spill. - ''Målgruppe:'' Alle trinn - ''Utgiver, sist oppdatering:'' {| border=1 |''Skriv inn dine kommentarer om nettstedet her'': [[Diskusjon av kvaliteten til Funbrain]] |} * '''Lenke:''' [http://matemania.no/ Matemania] - ''Innholdsbeskrivelse:''Her er det geometri, hverdagsmatematikk, tallære og statistikk for mellomtrinnet. - ''Målgruppe:'' Alle trinn - ''Utgiver, sist oppdatering:'' {| border=1 |''Skriv inn dine kommentarer om nettstedet her'': [[Diskusjon av kvaliteten til Matemania]] |} * '''Lenke:''' [http://puggandplay.no/presentation/default.asp Pugg and play] - ''Innholdsbeskrivelse:'' Puggandplay er en interaktiv, digital læringsressurs. Svartjenesten er den sentrale aktiviteten på nettsidene. Her kan elevene sende inn spørsmål om det de lurer på. - ''Målgruppe:'' Målgruppe er barn og unge fra 9 til 13 år. - ''Utgiver, sist oppdatering:'' Puggandplay er et samarbeidsprosjekt mellom Apropos Internett, Fabelaktiv og Høgskolen i Hedmark. Prosjektet er økonomisk støttet fra Utdannings- og forskningsdepartementet og sendekanalen NRK. Oppdatert i 2006 {| border=1 |''Skriv inn dine kommentarer om nettstedet her'': [[Diskusjon av kvaliteten til Pugg and play]] |} * '''Lenke:'''[http://www.bors24.no/bors24.no/site/macro/currency.page Valutakalkulator] - ''Innholdsbeskrivelse:'' Her kan du løse oppgaver med veksling av valuta. - ''Målgruppe:'' Mellomtrinnet? - ''Utgiver, sist oppdatering:'' Børsen * [http://skolenettet.no/programvare/vindusrekka Vi på vindusrekka] Her har du en tilleggsressurs i matematikk som gir deg mulighet til å jobbe med deler av faget på en annen måte. * [http://www.matematikk.org/ Matematikk.org] På denne siden er det spill, opplegg, diplomer, artikler osv. til alle klassetrinn i grunnskolen. Det nasjonale nettstedet for matematikk. Nettstedet er et idétorg og ressurssted for lærere og elever i grunnskole og videregående opplæring. * '''Lenke:'''[http://www.matematikk.net/ Matematikk.net] - ''Målgruppe:'' Mellomtrinnet? Siden er laget for elever i ungdomsskolen og videregående skole - ''Innholdsbeskrivelse:'' * Matematikk på ungdomsskolen. Her finnes oppgaver på de ulike klassetrinn, eksempler fra pensum m.m. - ''Utgiver, sist oppdatering:'' Drevet av to privatpersoner, August 2006. {| border=1 |''Skriv inn dine kommentarer om nettstedet her'': [[Diskusjon av kvaliteten til Matematikk.net]] |} * '''Lenke:''' [http://www.mathtutor.ac.uk/viewdisks.php MathTutor instruksjonssidene]. - ''Innholdsbeskrivelse:'' Nettsted der du finner online-oppgaver, instruksjonsvideoer (streamet for nett eller salg av DVD) og oppsummeringstekster. Engelskspråklig. - ''Målgruppe:'' Videregående skole og oppover - ''Utgiver, sist oppdatering:'' MathTutor, engelsk nettsted ([http://www.mathtutor.ac.uk/ MathTutor hjemmesiden]). {| border=1 |''Skriv inn dine kommentarer om nettstedet her'': [[Diskusjon av kvaliteten til MathTutor]] |} 2085 5337 2006-09-08T18:42:28Z 84.208.255.155 * '''Lenke:''' [http://www.krlweb.net/ KRL-web]. - ''Innholdsbeskrivelse:'' Lærebøker i KRL faget på nett - ''Målgruppe:'' Alle trinn - ''Utgiver, sist oppdatering:'' Godøy skule, 2004 {| border=1 |''Skriv inn dine kommentarer om nettstedet her'': [[Diskusjon av kvaliteten til KRL-web]] |} * '''Lenke:''' [http://bibelen.fastupwards.com/ Bibelen på nett] - ''Innholdsbeskrivelse:'' Fleksibelt søkesystem. Kan søke etter spesifikke ord i Bibelen. - ''Målgruppe:'' Alle trinn - ''Utgiver, sist oppdatering:'' Privat aktør, tidspunkt uklart {| border=1 |''Skriv inn dine kommentarer om nettstedet her'': [[Diskusjon av kvaliteten til Bibelen på nett]] |} * '''Lenke:''' [http://www.skole.trondheim.kommune.no/fag-krl.htm En samleside fra Trondheim med KRL-lenker] - ''Innholdsbeskrivelse: ''Her finnes en samling med lenker i KRL om verdensreligionene, de forskjellige livssynene, forslag til undervisningsopplegg. Denne bør lærere gå igjennom selv og velge ut de lenkene de vil barna skal bruke. - ''Målgruppe:'' Alle trinn - ''Utgiver, sist oppdatering:'' Trondheim kommune, 2006 {| border=1 |''Skriv inn dine kommentarer om nettstedet her'': [[Diskusjon av kvaliteten til samleside fra Trondheim med KRL-lenker]] |} 2086 5325 2006-09-05T07:14:51Z 217.148.150.98 * [http://www.bergenartmuseum.no/start/start.html st-art.no Start]er et nettsted om kunst rettet mot barn og unge. Nettstedet er utviklet ved Bergen Kunstmuseum og består av en interaktiv presentasjon av ni ulike kunstverk av norske kunstnere. Her oppleves kunstverkene både gjennom bilder, tekst, lyd og små animasjoner. Til siden følger en god lærerveiledning. * Her er en [http://fuv.hivolda.no/prosjekt/solvialnes/ strikkeside for barn]. * En [http://home.online.no/~k-dahle/formgivingsfag/index.htm kunsthistorieside] * Et [http://home.hib.no/mediesenter/animasjonsverksted/barn/www/ Animasjonsverksted for barn] 2087 5564 2006-12-19T14:08:42Z 158.39.164.100 * [http://www.finalemusic.com/notepad/ Notepad] Gratis program hvor man kan spille inn og skrive inn noter. Her kan man lage enkeltstemmer, flere stemmer og hele partiturer. Enkelt å bruke. * [http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v01/185-Sangleker/index.htm Sangleker]Tekster til forskjellige gamle sangleker som vi alle husker fra barndommen. * [http://barne.koordinatoren.com/index.php?option=com_content&task=section&id=1&Itemid=101 Side med barnesanger ] Noen er med lyd. Skolenettets side i musikk for 1.-7.trinn. Her finnes det linker til alle mulige ting innenfor musikk. Teori, sanger, spilling, historie, instrumenter, artister og masse mer. Her finnes det diskusjonsforum og det er egne sider for elevene og egne sider for lærerne. Jeg har selv brukt skolenettets sider for høyere trinn mye når jeg skal finne stoff til oppgaver og prosjekter. Det er lett å finne fram og ligger mye bra og relevant informasjon her. [http://skolenettet.ls.no/templates/Subject.aspx?id=5155&scope=Scope1-7&epslanguage=NO] * Side med tekster til [http://www.museumsnett.no/ingeborg/dikt.htm Henrik Wergelands barnesanger] Dette er en ressursside i musikk laget av Fløysbonn ungdomskole. Her finner man musikkhistorie, musikkteori, sangtekster og hvordan de har lagt opp musikkfaget på alle tre årstrinnene. Her er det mye bra å hente. [http://www.taktogtone1.homestead.com/Index.html] ---- Klassisk på norsk - en side med informasjon om den klassiske musikkens verden. Komponister, store verk, perioder, tidslinje og klassisk ordliste. [http://home.online.no/~ivemmalv/klassiskindeks.htm] ---- Dette er en engelsk ressursside for gitarspilling. Her finner man alt fra hvordan stemme, spille, lese tabulatur til musikkteori, tabulaturer å spille etter og masse annet. Skal man begynne het fra bunn av er det First Fret som man må gå inn på. Det er mye spennende å finne på denne siden. [http://www.cyberfret.com/index.php] ---- Dette er en norsk side om gitarspilling og litt lettere å finne fram i. Den er laget som et skoleprosjekt på Høgskulen i Volda. Siden er basert på at man har lyd. Man kan høre akkorder, komp, melodier og annet. Alle lydeksemplene kommer i tre varianter, så man kan spille "daske"-akkompagnement, fingerspillakkompagnement og bare melodi så man kan spille hva man vil til. [http://fuv.hivolda.no/prosjekt/hunstmo/] ---- Hjelp til å lære å spille besifring på piano. [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/h02/Eikrem_GeirHarald_nettopg/bruksklaver/] ---- Lær å spille trommesett på nettet. Med enkelt notekurs, koordinasjonsøvelser og trommeøvelser. [http://fuv.hivolda.no/prosjekt/maloyja/index.htm] ---- Gitarakkorder. Velg hvilken akkord du skal ha, og se hvordan den skal gripes. [http://www.stud.ntnu.no/~torerune/musikkskole/finngitaren.php3] ---- Engelskspråklig side med gitar tabulatur og akkorder. Finnes også noe norsk musikk her. [http://www.chordie.com/] ---- Pianoakkorder. Velg din akkord, og se hvilke toner den har, og hvordan du kan spille den. [http://www.stud.ntnu.no/%7Etorerune/musikkskole/akkord.php3] ---- Rytmorama retter seg i første rekke mot elever i grunnskolen, som vil lære å mestre rytmeinstrumenter. [http://www.rytmorama.no/] ---- Nissimo tilbyr deg gratis klassiske noter tilrettelagt for utskrift. [http://www.nissimo.no/] ---- DSP er et nytt norsk program for å lage musikk på datamaskinen. Med DSP kan du jobbe med støy og rene elektroniske lyder, samples og egne opptak. Programmet er gratis, utviklet for bruk på internett, og er godt egnet for bruk i skolen. Det er utviklet med finansiering fra Læringssenteret. Det er laget i JAVA slik at det kan brukes direkte over nettet, eller lastes ned til egen datamaskin slik at det spiller uten å være tilkoblet nettet. [http://www.notam02.no/DSP02/index.php] ---- Audacity er et gratis opptaks og redigeringsprogram. [http://audacity.sourceforge.net/] ---- 2089 5625 2007-01-28T15:47:10Z 84.208.254.140 Hensikten med denne "nettboken" er å samle inn mest mulig relevant informasjon om IKT i utdanning. Det er et stort behov for et brukervennlig nettsted der alle kan bidra til å bygge opp kunnskap på en enkel måte. Vil vil skrive om * [[IKT i undervisningen]] * IKT og skoleutvikling * [[Studiet "IKT for lærere"]] 2090 5372 2006-10-06T13:07:46Z EspenSO 105 ''Under skriving'' Den gamle Java-boka er flyttet til [[Java/Arkiv]] og en ny bok er nå under utvikling her av studenter som tar it1103 ved ntnu. Grunnen til at den gamle boken ble flyttet var at den var alt for generell, langt fra komplett og ikke oppdatert på år og dag. Vi vil at boken vår skal se litt mer ut som [http://en.wikibooks.org/wiki/Java Den engelske utgaven] og inneholde noen øvinger med løsningsforslag. Java er et objektorientert programmeringsspråk utviklet av Sun Microsystems. Navnet har det ifra øya Java som er kjent for sin ekselente kaffe. Denne boken er en introduksjon til Java, og passer fint for folk som aldri har programmert før eller har lyst til å lære seg grunnleggende Java. Progresjonen i boken vil til å begynne med ha en lignende progresjon som faget it1103, Programmering Grunnkurs, men forhåpentligvis vil emner som krever mer forklaring utvides og rekkefølges endres hvis den er ulogisk. {{Java/Oversikt}} {{Java/Komme_i_gang}} {{Java/Grunnleggende_Java}} 2092 5375 2006-10-06T13:17:11Z EspenSO 105 /* Oversikt */ == Oversikt == * [[Java/Om Denne Boken|Om denne boken]] * [[Java/Historie|Java's Historie]] 2093 5376 2006-10-06T13:17:23Z EspenSO 105 /* Komme i gang */ == Komme i gang == * [[Java/Installere|Innstallere Java på din pc]] * [[Java/Kompilere|Kompileringsprogrammer]] * [[Java/Kjore|Kjøring av Java-programmer]] 2094 5380 2006-10-06T13:44:06Z EspenSO 105 /* Grunnlegende Java */ == Grunnlegende Java == * [[Java/Hello World|Mitt første Java-program]] * [[Java/Variabler og aritmetikk|Variabler og aritmetikk]] 2095 5482 2006-11-08T21:14:03Z 193.157.254.219 Eksempelet kompilerte ikke og brøt med "Java Code Conventions" på flere punkter. Du skal nå få en enkel innføring i Java's syntaks ved å lage et "Hello World"-program. Dette er en type program som nesten alltid brukes for å vise hvilken rammekode som alltid må være med i et program. "Hello World"-programmet er rett og slett et program som skal vise teksten "Hello World" på enklest mulig måte. public class HelloWorld { // Start på klassen HelloWorld. public static void main(String[] args) { // Start på main-metoden. System.out.println("Hello World"); // Får programmet til å skrive ut "Hello World". } // Slutt på main-metoden. } // Slutt på klassen HelloWorld. Oppgave 1: Lag et program som skriver ut "Jeg heter Nils". [[Java/Oppgaver/LF_oppg1|Løsningsforslag på oppgave 1]] 2097 5384 2006-10-06T13:57:35Z EspenSO 105 Dette er et løsningsforslag på Oppgave 1: public class Navn { public static void main(String[] args) { system.out.println("Jeg heter Nils"); } //End main }//End Navn 2098 5388 2006-10-09T16:24:01Z EspenSO 105 For å utvikle og kompilere java-programmer må du laste ned og installere Java Development Kit(JDK). Denne er tilgjengelig fra [http://java.sun.com/javase/downloads/index.jsp Sun's nettside]. JDK er tilgjengelig for Linux, Solaris, Windows der. Har du Mac OS eller noe annet som ikke støttes av Sun, se lengre ned. == Sjekke om du har Java == Er du usikker på om du har java så kan du sjekke [http://www.javatester.org/version.html denne nettsida]. == Installere JDK på Windows == Gå inn på [http://java.sun.com/javase/downloads/index.jsp Sun's Nettside] og gå ned til JDK 5.0 Update 9. Aksepter lisensavtalen og last ned enten offline eller online-installasjonen under "Windows Platform - J2SE(TM) Development Kit 5.0 Update 9". == Installere JDK på Solaris == == Installere JDK på Linux == == Installere JDK på Mac OS == Sjekk [http://developer.apple.com/java/download/ denne siden] for å få installert Java på Mac. 2099 5392 2006-10-09T21:52:12Z Eirik 33 [[Java/Om Denne Boken]] flyttet til [[Java/Om denne boken]] Denne boken er laget av studenter som tar eller har tatt it1103, programmering GK, for folk som enten vil lære Java som sitt første programmerings-språk, eller som sitt første objekt-orienterte språk. Denne boken kan også brukes som et tillegg for dem som tar it1103. == Korrektur-lesing == Det er sikkert flere skrivfeil i denne boka, og vi vil gjerne at du skal endre på det som er feil. Hak av ved "mindre endring" hvis det bare er korrektur som blir lest. Sjekk alltid "diskusjon" først for å se om skrivefeilene er der med vilje. == Spørsmål? == Har du spørsmål så er det bare å legge dem til på diskusjons-siden som tilhører det du vil spørre om. == Forfattere == [[Bruker:EspenSO|EspenSO]] 2100 5393 2006-10-09T21:52:12Z Eirik 33 [[Java/Om Denne Boken]] flyttet til [[Java/Om denne boken]] #REDIRECT [[Java/Om denne boken]] 2101 5396 2006-10-20T20:53:19Z Aadnk 11 Rektangelfigur benyttet i arealbeskrivelse. Viser hva som er definert til grunnlinje og høyde. Rektangelfigur benyttet i arealbeskrivelse. Viser hva som er definert til grunnlinje og høyde. 2102 5398 2006-10-20T22:12:56Z Aadnk 11 Figur av en rettvinklet trekant med høyde og grunnlinje merket inn til utregning av areal. Figur av en rettvinklet trekant med høyde og grunnlinje merket inn til utregning av areal. 2103 5400 2006-10-20T22:24:47Z Aadnk 11 Viser et parallellogram der høyde og grunnlinje er inntegnet. Viser et parallellogram der høyde og grunnlinje er inntegnet. 2104 5402 2006-10-20T22:39:37Z Aadnk 11 Viser et trapes med inntegnet a og b, samt høyde. Viser et trapes med inntegnet a og b, samt høyde. 2105 5407 2006-10-20T23:11:24Z Aadnk 11 Viser en sirkel med inntegnet radius. Viser en sirkel med inntegnet radius. 2106 5409 2006-10-20T23:20:30Z Aadnk 11 Viser en sektorsirkel med opptegnt radius og vinkel. Viser en sektorsirkel med opptegnt radius og vinkel. 2163 5496 2006-11-12T14:33:30Z Silje 113 ==Ingredienser== *500g [[w:spaghetti|spaghetti]] *225g [[w:pancetta|pancetta]] eller bacon *5 eggeplommer *3,5dl revet [[w:pecorino|pecorino]] eller [[w:parmigiano|parmigiano-reggiano]] *3-4 ss olivenolje *1/2 ss nykvernet svart pepper *salt ==Redskaper== *En stor gryte *En stor, dyp stekepanne *En bolle *Måleskjeer og desilitermål *En gaffel ==Framgangsmåte== #Skjær opp pancetta/bacon i omtrent 2 cm lange biter. #Kok opp vann i gryten, og tilsett salt når det begynner å koke. #[[Kokeboka:Pasta|Kok spaghettien]] til den er al dente, og ta vare på 1 dl av kokevannet. #Varm olivenoljen i stekepannen over middels varme. Tilsett pancetta/bacon når oljen er varm, og stek på svak varme i ca 10 minutter til den har skilt ut det meste av fettet men fremdeles er myk og såvidt brunet. #Rør sammen eggeplommene med pastavannet du tok vare på i en bolle. Tilsett osten og pepperet. Rør med gaffelen. #Hell spaghettien over i stekepannen sammen med bacon/pancetta, rør rundt, og slå av varmen. Tilsett eggemiksen og rør rundt til den dekker pastaen jevnt. Smak til med salt og pepper. ==Drikke== Ideelt sett bør denne retten serveres med rødvin (Merlot, Chianti, Montepulciano d’Abruzzo) som er dekantert i et par timer og servert ved 18° C. [[Kategori:Kokeboka]] [[en:Cookbook:Spaghetti alla Carbonara]] [[it:Libro di cucina/Ricette/Spaghetti alla carbonara]] 2164 5508 2006-11-20T15:40:56Z Eirik 33 Omdirigerer til [[Kokeboka:Spaghetti alla carbonara]] #REDIRECT [[Kokeboka:Spaghetti alla carbonara]] 2165 5501 2006-11-12T19:49:48Z Silje 113 For å koke [[w:spaghetti|spaghetti]], [[w:fusilli|fusilli]], [[w:makaroni|makaroni]] eller hvilken som helst type [[w:pasta|pasta]] trenger du en stor gryte. Forholdet mellom vann, pasta og salt skal være 1000:100:10, altså 1 liter (1000ml) vann til 100g pasta til 10g salt. Gryten bør ikke være mer enn 3/4 full med vann for å unngå at det koker over, så for å koke 500g pasta trenger du altså 5 liter vann og en gryte på minst 7 liter. Du trenger ikke tilsette olje eller smør til vannet, for så lenge pastaen har plenty med vann og plass vil den ikke klistre seg sammen. Når vannet koker tilsetter du saltet, og har oppi pastaen så snart saltet er oppløst. Rør rundt så snart pastaen har begynt å bli myk (kort pasta kan du røre i med en gang), sørg for at vannet koker skikkelig og rør rundt hvert 3. minutt under hele koketiden. Ikke ha lokk på gryten. Koketiden er selvsagt avhengig av smak. Omtrentlig koketid står på pakken, men den beste måten å vite om pastaen er ferdig på er å fiske ut en bit fra gryten å smake på den omtrent 3 minutter før den angitte koketiden. Når pastaen er myk men fremdeles gir litt tyggemotstand er den «[[w:al dente|al dente]]». Sil vannet fra pastaen i et dørslag, og skyll pastaen fort i varmt vann, gjerne fra springen. Er pastaen til en kald rett kan du redusere koketiden med ca. 1 minutt, og røre inn litt olivenolje i pastaen mens den kjøler seg. Du kan også koke pastaen en stund før den skal serveres, oppbevare den i en tett beholder i kjøleskap, og så helle kokende vann over den for å varme den like før den skal serveres. [[Kategori:Kokeboka]] 2166 5492 2006-11-12T13:47:09Z Silje 113 [[Kokeboka:Koke pasta]] flyttet til [[Kokeboka:Pasta]] #REDIRECT [[Kokeboka:Pasta]] 2169 5510 2006-11-20T15:43:45Z Eirik 33 [[HTML-dokumenter]] flyttet til [[HTML/HTML-dokumenter]] #REDIRECT [[HTML/HTML-dokumenter]] 2171 5579 2007-01-04T13:40:38Z Silje 113 Undo revision 5578 by [[Special:Contributions/84.48.120.114]] ([[User talk:84.48.120.114]]) [[Image:Pancake with tomato goats cheese and onion2.jpg|thumb|En pannekake]] '''[[w:Pannekake|Pannekaker]]''' er en matrett tilberedt i stekepanne, i Norge vanligvis brukt som middag eller dessert. ==Oppskrift== Til tre personer: *3 egg *1 liter melk *og 8-9 dl mel *eventuelt 2 ss sukker *smør til steking, evt også litt i pannekakerøren Egg og melk piskes sammen lett og mel tas opp i røren til den er passe tyktflytende. La røren stå en stund før man steker den på en middels varm stekepanne med smør. Eventuelt kan den stekes i olje, men da bør man ha i litt salt i røren. Mange bruker litt smeltet smør i pannekakerøra, slik at man unngår å bruke så mye smør til steking. ==Tilbehør== I Norge brukes typisk sukker, blåbærsyltetøy eller bacon som fyll i en middagspannekake. Pannekaken kan også fylles med krem og syltetøy, og slik brukes som dessert. [[Kategori:Kokeboka]] 2177 5542 2006-11-30T19:09:06Z Ranværing 116 == Administrativ historie == Den [[1.januar]] [[1923]] ble 1833 Mo oppdelt i de to kommunene 1803 Mo og 1833 Nord-Rana. De to kommunene hadde da et samlet folketall på 1,305 personer. I [[1929]] ble deretter 1832 Hemnes oppdelt i tre kommuner: 1832 Hemnes (1,077 innbyggere), 1829 Elsfjord (765 innbyggere) og 1831 Sør-Rana (1,708 innbyggere). Rana kommune ble opprettet den [[1.januar]] [[1964]] ved en sammenslåing av fire kommuner og områder: * 1803 Mo kommune (9,616 innbyggere) * 1833 Nord-Rana kommune (11,636 innbyggere) * 1831 Sør-Rana kommune nord for Ranfjorden (934 innbyggere) * Sjona-området av 1828 [[Nesna]] kommune (543 innbyggere) * [[Ordførere i Rana Kommune]] * [[Kommunevalg i Rana Kommune]] == Referanser == Dag Juvkvam: ''Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen'', Statistisk sentralbyrå, mai 1999, ISBN 82-537-4684-9 <references /> 2178 5538 2006-11-30T13:51:35Z Ranværing 116 New page: ==Kommunevalget 2003== Antall stemmeberettigede: 19,393, Fremmøte: 52.3% {| BORDER="2" CELLPADDING="4" |----- | Politisk parti || Antall stemmer || % || +/- || Representanter || +/- |--... ==Kommunevalget 2003== Antall stemmeberettigede: 19,393, Fremmøte: 52.3% {| BORDER="2" CELLPADDING="4" |----- | Politisk parti || Antall stemmer || % || +/- || Representanter || +/- |----- | [[w:Sosialistisk Venstreparti|Sosialistisk Venstreparti]] || 3.885 || 38.3 || + 21.6 || 14 || + 5 |----- | [[w:Det norske Arbeiderparti|Det Norske Arbeiderparti]] || 3.220 | 31.7 || - 6.6 || 12 || - 8 |----- | [[w:Fremskrittspartiet|Fremskrittspartiet]] || 1.203 | 11.9 || + 2.7 || 4 || - |----- | [[w:Høyre|Høyre]] || 785 || 7.7 || - 2.5 || 3 || - 2 |----- | [[w:Senterpartiet|Senterpartiet]] || 507 || 5.0 || - 2.2 | 2 || - 1 |----- | [[w:Venstre|Venstre]] || 300 || 3.0 || - 4.8 || 1 || - 3 |----- | [[w:Rød Valgallianse|Rød Valgallianse]] || 195 || 1.9 || - 3.3 || 1 || - 1 |----- | [[w:Kystpartiet|Kystpartiet]] || 53 || 0.5 || + 0.0 || 0 || - |----- | [[w:Kristelig Folkeparti|Kristelig Folkeparti]] || 0 || 0.0 || - 5.5 || 0 || - 2 |----- | Sum || 10.148 || 100.0 || - || 37 || - 12 |} 2179 5539 2006-11-30T14:02:46Z Ranværing 116 New page: * 1987-2003 Svein Bogen ([[w:Det Norske Arbeiderparti|Det Norske Arbeiderparti]]) * 2003-idag Inge Myrvoll ([[w:Sosialistisk Venstreparti|Sosialistisk Venstreparti]]) * 1987-2003 Svein Bogen ([[w:Det Norske Arbeiderparti|Det Norske Arbeiderparti]]) * 2003-idag Inge Myrvoll ([[w:Sosialistisk Venstreparti|Sosialistisk Venstreparti]]) 2180 5540 2006-11-30T14:23:38Z 84.202.153.250 New page: * [[Ordførere i Lurøy Kommune]] * [[Kommunevalg i Lurøy Kommune]] * [[Ordførere i Lurøy Kommune]] * [[Kommunevalg i Lurøy Kommune]] 2183 5546 2006-12-01T15:44:29Z Eirik 33 omsett Ny side: $1 2184 5547 2006-12-01T15:46:41Z Eirik 33 omsett Tømmer siden 2185 5548 2006-12-01T15:51:46Z Eirik 33 omsett Erstatter siden med «$1» 2188 5605 2007-01-14T16:30:44Z 84.208.254.140 Her finner du og utvikler selv * [[referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i "IKT for lærere"]] * [[annen anbefalt litteratur på studiet i "IKT for lærere"]] 2190 5580 2007-01-09T12:23:19Z Silje 113 Ny side: ==Ingredienser== *5 dl melk *4 ss smør *1 dl hvetemel *salt *hvit pepper ==Tilberedning== Varm melken i en kjele mens du smelter smøret i en annen. Rør melet inn i smøret og la det ko... ==Ingredienser== *5 dl melk *4 ss smør *1 dl hvetemel *salt *hvit pepper ==Tilberedning== Varm melken i en kjele mens du smelter smøret i en annen. Rør melet inn i smøret og la det koke under omrøring i 3 minutter uten å bli brunt. Ta kjelen av varmen og tilsett melken mens du rører. Fortsett å røre mens sausen tykner, og la koke i noen minutter. Smak til med salt og pepper. [[Kategori:Kokeboka|Hvit saus]] 2191 5581 2007-01-09T12:41:23Z Silje 113 Ny side: '''Gratenger''' kan lages med mange typer kjøtt, for eksempel fisk, pølse eller skinke, eller med grønnsaker som broccoli eller blomkål. Eksempelet her bruker skinke, asta og grønnsake... '''Gratenger''' kan lages med mange typer kjøtt, for eksempel fisk, pølse eller skinke, eller med grønnsaker som broccoli eller blomkål. Eksempelet her bruker skinke, asta og grønnsaker. ==Ingredienser== * ½ boks bogskinke skåret i små terninger * 2 ½ dl kokt makaroni * 100 g grønnsaker, f.eks. gulrot, broccoli og/eller blomkål * ½ l tykk usaltet og ukrydret [[Kokeboka:Hvit saus|hvit saus]] * 1 egg * 1 dl revet hvit ost * 1 ts salt * 1 ts muskat * 3 ss brødrasp ==Framgangsmåte== Skill egget og rør plommen inn i den avkjølte hvite sausen sammen med osten, muskaten og saltet. Bland i skinke, makaroni og grønnsaker. Stivpisk eggehviten, og løft den forsiktig inn i sausblandingen. Smør en ildfast form og hell blandingen over i den, og dryss brødraspet på toppen. Stekes i ovnen ved 175° i 35 minutter. [[Kategori:Kokeboka|Grateng]] 2192 5582 2007-01-14T12:48:56Z Hans.melberg 128 Ny side: Triatlon En artikkelsamling og et oppslagsverk Triatlon En artikkelsamling og et oppslagsverk 2193 5594 2007-01-14T13:50:37Z Hans.melberg 128 /* Hvilke distanser? */ == Triatlon == 3.8 km svømming, 180 km sykling og 42 km løping. Det er den opprinnelige triatlon distansen og det er fullt mulig å gjøre det og smile etterpå. Se bare på Lisa Bentley som ble nummer i verdensmesterskapet i 2006. Nå er ikke alle triatlon så lange -- og ikke alle er like blide når de kommer i mål -- men de har alle det til felles at de består av en kombinasjon av svømming, sykling og løping. De har også det til felles at ganske mange helt vanlige mosjonister er med på slike konkurranser. Du trenger altså ikke være en fanatisk og asketisk superatlet for å bli med. Det som er en fordel er litt trening og nedenfor vil du få noen råd om hvordan du kan lage et opplegg for å være med på en triatlon. == Hvis man bare kan gi ett råd … == Hvis du bare har ett råd til en nybegynner som har lyst til å prøve en triatlon, hva ville det være? Et godt utgangspunkt, tror jeg, vil være: - Meld deg på en kort triatlon og bli med en gruppe eller en klubb som trener fast OK, det var tre ting, men poenget er at alle vet at man bør trene for å gjennomføre en triatlon. Det beste rådet er derfor ikke ”tren” (det vet alle!), men et råd som går på hvordan man skal få dette til. En påmelding til et løp skaper en motivasjon, et sosialt miljø i klubben utvikler den, og faste treninger med en gruppe gjør at det blir mye vanskeligere å sluntre unna. Eksempler på fine konkurranser for nybegynnere er: - Bøsprinten - Oslo triathlon - Stavern tri == OK, men hva trenger jeg? == For å gjennomføre en kort distanse som mosjonist trenger du bare - svømmeutstyr (svømmebriller, svømmedrakt – unngå shorts) - en sykkel og hjelm (racer med spesielle pedaler er ikke nødvendig, men etter en stund kjøper mange dette og det er en stor fordel). - joggeutstyr (sko !) Som med alt annet kan man kjøpe masse spesialutstyr, men som en nybegynner er dette ikke nødvendig. Man bør først finne ut om man liker sporten. Etter en stund kan man da oppgradere til: - egen våtdrakt for svømming (koster alt fra 1500 til 5000) - triatlonsykkel (alt fra 10 000 og opp til det absurde) - egne drakter, sko og lisser som gjør at vekslingen går raskere. Her er noen linker for de som vil skaffe seg mer utstyr: == Men jeg kan ikke crawle! == Ikke noe problem, det kan heller ikke mange andre andre som driver med triatlon. I alle fall vil de som virkelig kan svømme si det. På en kort distanse er det helt greit å svømme bryst og selv om man vil tape en del, så komme man ikke sist. Det er mange andre som svømmer sakte og svømmingen utgjør heller ikke så mye i forhold til sykling og løping. Det er altså fullt ut mulig å bli med selv om man ikke er noen storsvømmer, men det kan være lurt å ikke stille seg helt fremst i starten hvis man er litt usikker på svømmeferdighetene. Hvis man har litt mer tid, er det også fult mulig å forbedre sine ferdigheter betraktelig ved riktig trening. Når det gjelder løping og delvis sykling, vet de fleste at man kan bli bedre vet å gjøre det mer og oftere. Når det gjelder svømming er det imidlertid slik at bevegelsene ikke er naturlige og teknikken må læres. Her er det mange nettsteder som kan gi råd, men det beste er å spørre noen som kan svømme om å være med deg til bassenget, se deg svømme og gi noen råd. == Hvilke distanser? == Det finnes mange ulike triatlondistanser. Den mest kjente er kanskje den som arrangeres av WTC (World Triathlon Corporation) på Hawaii. Distansen der er 3.8 km svømming, 180 km sykling og 42.2 km løping. Bakgrunnen for disse distansene var at man slo sammen tre konkurranser som hadde disse distansene. WTC er et privat selskap som arrangerer konkurranser og som har rettighetene til merkevaren Ironman. ITU (International Triathlon Union) er en organisasjon innenfor den vanlige idrettsstrukturen (der ulike nasjonale forbund er med) som tradisjonelt fokuserer på noe kortere distanser. De arrangerer også verdensmesterskap på disse distansene. Triathlon 101 er en ny organisasjon som spesieliserer seg på konkurranser med enda en variant av triatlondistansene. {| border="1" cellpadding="5" cellspacing="0" ! bgcolor="#cccccc" | Navn ! bgcolor="#cccccc" | Svømming ! bgcolor="#cccccc" | Sykling ! bgcolor="#cccccc" | Løping ! bgcolor="#cccccc" | Kommentar |----- |- | Sprint || 750 eller 500 m || 20 km | 5 km || |- | Olympisk distanse || 1.5 km || 40 km || 10 km || Ofte kalt ITU (International Triathlon Union) kortdistanse |- | ITU Lang distanse || 3.0 km || 80 km || 20 km || |- | Halv Ironman || 1.2 mi (1.9 km) || 56 mi (90 km) || 13.1 mi (21.09 km) || Også kalt "Ironman 70.3". |- | Triatlon 101 || 3.0 km || 130 km || 30 km || |- | Ironman || 3.8 km || 180 km || 42.2 km [[Marathon (sport)|marathon]] || |- |} == Hva betyr terskel, AT, VT og alt det der? == == Fem vanlige feil for nybegynnere i svømming == == Linker til sider om svømming == == Linker til sider om løping == == Linker til sider om sykling == 2194 5621 2007-01-28T15:32:02Z 84.208.254.140 Her skriver vi inn notater og kommentarer til de artiklene som vi leser om på pensum. Trykk først på tittelen på artikkelen. Skriv deretter inn referat eller kommentarer på nettsiden du får opp. Husk at det er lov å bearbeide tekst som andre i gruppen har skrevet. == Pedagogisk bruk av IKT == Baltzersen, Rolf K. (2006). Læringsstrategier og bruk av digitale verktøy. Elstad,Eyvind og Are Turmo (Red). ''Læringsstrategier. Søkelys på lærerens prakis.'' Oslo: Universitetsforlaget. Kap 8 = s.145-163 (18 sider – kopi på biblioteket)* Baltzersen, Rolf K. med fl. (2006) ''Digital Identity-development - From student to professional with wikipedia.'' (abstract). [http://elgg.net/rolfkb/files/-1/11462/Digital+Identity.doc] (6 sider) Baltzersen, Rolf K. med fl. (2007) ''Analyse av noen utvalgte læringsplattformer'' [http://docs.google.com/Doc?id=ds366b6_8dkg5x8 Foreløpig rapport] Dons, Carl F (2006) Digital kompetanse som literacy? ''Digital kompetanse - Nordic Journal of Digital Literacy.'' 1-2006. Vol.1, side 58-73 (15 sider – kopi på biblioteket) [[Dysthe, Olga (2003). Teoretiske perspektiv]]. I: Dysthe,Olga og Knut Steinar Engelsen (Red.), ''Mapper som pedagogisk redskap.'' Oslo : Abstrakt forlag. Kap 1 = s. 37-59 (22 sider – kopi på biblioteket)* Engelsen, Knut Steinar (2003). Mapper og IKT. I: Dysthe,Olga og Knut Steinar Engelsen (Red.), ''Mapper som pedagogisk redskap.'' Oslo : Abstrakt forlag. Kap 4 = s. 113-125 (12 sider – kopi på biblioteket)* Huffaker, D. (2005). The educated blogger: Using weblogs to promote literacy in the classroom. ''AACE Journal'', 13 (2), 91-98. [http://www.editlib.org/index.cfm/files/paper_5680.pdf?fuseaction=Reader.DownloadFullText&paper_id=5680&from=NEWDL] (8 sider) Imsen, Gunn (2003) ''Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi.'' Oslo: Universitetsforlaget. Kap 3-10 = s.45-201 (156 sider) ''Kunnskapsløftet'' (2006). Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. [http://odin.dep.no/filarkiv/254450/Laereplaner06.pdf] [[Vavik, Lars (2004). Perspektiver på samarbeid og veiledning i nettbaserte læringsomgivelser]]. I: Sigmundson,Hermundur & Finn Bostad (Red.)'', Læring. Grunnbok i læring, teknologi og samfunn''. Oslo : Universitetsforlaget. Kap 6 = s. 135-174 (29 sider – kopi på biblioteket)* [[Benkler, Yochai (2006) Peer Production and Sharing]] (Kap 3). The Wealth of Networks. How Social Production Transforms Markets and Freedom. Yale: Yale University Press. (38 sider) [[Benkler, Yochai (2006) Social Ties: Networking]] (Kap 10). The Wealth of Networks. How Social Production Transforms Markets and Freedom. (26 sider) 2195 5608 2007-01-15T12:15:18Z 158.39.161.185 Selvvalgt litteratur legger dere inn her: Hoem, Jon 2005. ''Dramaturgi i distribuert læring: Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre''. [http://www.itu.no/filearchive/JH_LMS_vs_PP.pdf%20] Imsen, Gunn (2006) ''Lærerens verden : innføring i generell didaktikk.'' Oslo: Universitetsforlaget. Jacobsen, Finn (1999): Videologi – Håndbok i videoproduksjon. Amalie Forlag Karlsen, Asgjerd Vea og Wølner, Tor Arne (2006) D''en femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper - et sted for læring''. Oslo: Gyldendal Akademiske Forlag Liestøl, Eva (2001). Problemløsning i dataspill – en lek med læring. I: ''Perspektiver på dataspill og læring''. Oslo: ITU. s. 29-42. [http://www.itu.no/filearchive/fil_itu_rapport12.pdf] Trageton, Arne (2003): ''Å skrive seg til lesing: IKT i småskolen''. Oslo: Universitetsforlaget. '''Nettsteder der man kan finne interesante rapporter''' Mange interessante rapporter er laget av Futurelab i England. [http://www.futurelab.org.uk/research/index.htm] 2196 5620 2007-01-28T15:22:53Z 84.208.254.140 * En oppsummering av hele boken finnes på engelsk Wikipedia [http://en.wikipedia.org/wiki/The_Wealth_of_Networks her] * Benkler har også lagt opp til at man kan diskutere boken på en wiki [http://www.benkler.org/wealth_of_networks/index.php/Main_Page her] 2197 5616 2007-01-23T19:14:14Z 84.209.253.217 new zealand + australia rare animalsin 2198 5622 2007-01-28T15:34:41Z 84.208.254.140 Ny side: Salomon i Vavik (2004) skisserer et modningsforløp for nettbasert kommunikasjon: '''Trinn 1: tilgang''' Studentene trenger en periode for å finne ut av teknologien, finne frem til netts... Salomon i Vavik (2004) skisserer et modningsforløp for nettbasert kommunikasjon: '''Trinn 1: tilgang''' Studentene trenger en periode for å finne ut av teknologien, finne frem til nettstedet, logge inn og finne ut av hvordan det tekniske virker, osv. Etter hvert vil de også begynne å gjøre seg synlige i det nye miljøet. '''Trinn 2: online sosialisering''' Studentene begynner å sende og lese meldinger til hverandre, finner frem til hverandre og hilser på sine medstudenter. De etablerer også kobling mellom miljøet på nettet og de kulturelle og sosiale miljøene de ferdes i til daglig. '''Trinn 3: informasjonstutveksling''' Deltakerne begynner å sende faglig og innholdsmessig interessant informasjon til hverandre. De begynner å ta tak i innhold de selv finner og tipser hverandre om aktuelle forhold '''Trinn 4: kunnskapsbygging''' Deltakerne har nådd dialognivået. De tar tak i hverandres ideer og tanker, bygger dem videre, presenterer sine forestillinger og får respons som bidrar til videre bygging og justering av forestillinger og kunnskap '''Trinn 5: utvikling''' Deltakerne har nådd et nivå der de selv begynner å bidra til å videreutvikle læringsmiljøet og ta ansvar for egen og andres læringssituasjon, de tar opp aktuelle forhold med lærerne og bidrar til å hjelpe medstudenter med å ta i bruk de hjelpemidler som finnes. De første tre trinnene er preget av en form for tilegning av digital kompetanse, sosiale hilsningsritualer og informasjonsutveksling. Etter hvert skal teknologien bli transparent, tre inn i bakgrunnen for oppmerksomheten, og de faglige problemene kommer mer i fokus. Dette er opptakten til felles kunnskapsproduksjon beskrevet som trinn 4 i figuren (Vavik 2004: 141). * Frykt for at nettbasert kommunikasjon blir sterile kommunikasjonsøvelser * Kriterier for vellykket samarbeidslæring - viktig å legge rammer og regler for deltakelse * Læreren som veileder. Læreren må skape struktur og oversikt ved å være med i diskusjonen. Læreren må også kunne inspirere elevene og vise veien til fordypningsmaterialet (Vavik 2004: 147). * Nettbaserte diskusjoner har vært lite vellykket * Nettbasert kommunikasjon krever mer arbeidsinnsats * Interesse for kombinerte løsninger Forsøk på nettbaserte diskusjoner har vært mindre vellykkede. En lang rekke undersøkelser som viser at deltakere ikke benytter seg av det IKT-baserte læringsrommet i nevneverdig grad hvis ikke det er helt nødvendig. Forklaringen blir ofte nevnt med manglende opplæring, manglende tilvenning, tekniske barrierer, kulturelle forskjeller og individuelle preferanser. (Vavik 2004: 161) Nettbasert kommunikasjon krever mer arbeidsinnsats. For å fremme dialogen i skriftspråkbasert veiledning på nettet ligger det en stor ufordring i at de tema som studeres på den ene siden skal fremstå som klare og avgrense, men på den andre siden også skal fremstå som integrert i en sammenheng. Disse avgrensningene skjer gjerne i de tradisjonell muntlige veiledningsmøtene som ”forhandlinger om mening” når deltakerne finner det hensiktsmessig, og det skjer typisk i flere omganger i løpet av et muntlig veiledningsmøte. Risikoen for misforståelse og behovet for oppklaring melder seg ofte med geografisk avstand (Vavik 2004: 164). Det kreves med andre ord en betydelig arbeidsinnsats fra alle deltakerne for å opprettholde kontakten og fremdriften. Noen universitet med høy teknologisk kompetanse vegrer seg for å bruke en nettbasert undervisningsform. Interesse for kombinerte løsninger (Vavik 2004: 165): I planlegging og struktur av læringsforløp har interessen gått i retning av kombinerte løsninger. Et eksempel på et undervisningsopplegg som starter i det virtuelle rom og følges opp av fysiske samlinger. To karakteristiske trekk: * Deltakerne ønsker å bruke det IKT-baserte læremidlet kun som en introduksjon * Den nettbaserte diskusjonen er totalt fraværende 2200 5624 2007-01-28T15:38:13Z 84.208.254.140 Ny side: NB! Teksten bør skrives noe om. Litt mye avskrift nå Her er utdrag fra artikkelen til Olga Dysthe om mappevurdering. Ifølge Dysthe må et teoretisk perspektiv på mapper omfatte båd... NB! Teksten bør skrives noe om. Litt mye avskrift nå Her er utdrag fra artikkelen til Olga Dysthe om mappevurdering. Ifølge Dysthe må et teoretisk perspektiv på mapper omfatte både læringsteori og vurderingsteori. Man må se sammenheng mellom læringssyn og vurdering. Mapper eksisterer ikke i et vakum, tvert i mot henger de nøye sammen med læringsforløpet i kurset. En undersøkelse i USA viser at man kan ha fire formål med bruk av mapper: * Fremme læring og utvikling * Oppmuntre selvvurdering og refleksjon * Danne grunnalg for vurdering * Dokumentere studentenes vekst I artikkelen tar Dysthe utgangspunkt i skifte fra en monologisk til en dialogisk kommunikasjonsmodell. Nyere teori om læring viser til at læring ikke kan forstås ved hjelp av overføringsmetaforen. Bakhtin (1986) og Rommetveit (1974,1996) er opptatt av at mening skapes mellom de involverte, i selve dialogen mellom den som taler og den som hører. Forståelse blir utviklet og stiger gradvis frem i samarbeid og i konflikt med samtalepartnere. Et sosiokulturelt perspektiv understreker at vurdering er en integrert del av læringsaktiviteten og kvaliteten på den lærende sin deltakelse inngår i vurderingsgrunnlaget. En del av kognitivismens tankegods som har fått mest gjennomslag i pedagogikken, er metakognisjon”, det vil si evnen til å kunne reflektere over sin egen tenkning, forståelse og læring og bli bevisst om hvordan en best lærer. Flere aspekt ved mappevurdering kan forankres i kognitive teorier om metakognisjon og selvregulering (Dysthe 2003: 42). Sosiokulturelle perspektiv innebærer at kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og i en kontekst og ikke primært gjennom individuelle prosesser. Mappevurdering med sosiokulturell forankring vil derfor legge vekt på at læringsprosessene gir rom for interaksjon, dialog og felles kunnskapsbygging på alle steg (Dysthe 2003: 44). Digitaliserte mapper er et eksempel på at når det medierte redskapet skifter karakter, kan læringsprosessene endre seg. I første omgang vil mange bruke elektroniske mapper bare som et annet lagringsmedium enn den papirbaserte mappen, men etter hvert som lærere og studenter blir fortrolige med de nye mulighetene som elektroniske mapper innebærer, vil det påvirke læringen, uten av vi i dag helt vet hvordan (Dysthe 2003: 49). Digitale mapper gjør det lettere å dele mappene med andre. Ikke bare med vurderingskommisjonen, men med medstudenter og et videre publikum, det blir mer offentlig. Dermed vil læringsprosessene ikke bare knytte seg til produksjonen av mappeobjektene, men også til dialogene som kan oppstå når mappene blir tilgjengelig på nettet. Det blir lagt større vekt på at studentene skal skrive regelmessig som en del av læringsarbeidet i de fleste fag. Problem., prosjekt- og casebaserte arbeidsformer bygger på dialog og inkluderer dessuten skriveprosesser der mappetekstene blir gjenstand for drøfting i ulike faser og i nye kombinasjoner med skriftlig og muntlig eksamen. Mapper trenger ikke bare innholde tekst, men også bilder. Mappene kan inneholde et brett spektrum av dokumentasjonssjangre (Dysthe 2003: 52). Otnes: Mapper i pedagogisk sammenheng kan i prinsippet omfatte alle typer dokumentasjon, både verbalt, auditivt, visuelt og tredimensjonalt materiale. Som eksempel på ikke-verbale dokumentasjonsformer kan nevnes diverse produksjoner i de praktisk-estetiske fagene; en komposisjon eller konsert i musikk, et maleri eller en keramikkskulptur i kunst og hånverk, en teaterforestilling i drama eller et måltid i heimkunnskap (Dysthe 2003: 85). Ikke-lineære tekster, der man har flere mulige startpunkter for ”lesing”, kan være like hensiktsmessig i de enkelte tilfeller. I den analoge verden kan ikke-lineære tekster for eksempel være collage, tankekart eller figurer av ulike slag. I den digitale verden er det mest typiske eksempelet den såkalte hyperteksten. (s.92) I en hypertekst er ikke informasjonselementene ordnet i en bestemt rekkefølge slik som i de fleste tradisjonelle trykksaker, men i et nettverk av lenker (s.93) For at man skal kalle noe en digital mappe bør etter mitt syn flere kriterier oppfylles. En digital mappe: * Lagres og organiseres digitalt * Er et læringsredskap og en læringsarena som bygger på de samme pedagogiske prinsipp som * Ikke-digitale mapper * Benytter seg av mediespesifikke virkemidler i læringsprosesser og dokumentasjon * Er (mer eller mindre åpen og tilgjengelig) for andre Spesifisere i arbeidskravene at studentene må gjerne bruke hypertekst, bilder og lignende. Mappen kan være bygd opp hierarkisk med en enkel trestruktur eller den kan ha en vevstruktur (s.94). Eksempler på korte skriftlige sjangrer kan være logg, disksujonsforuminnlegg, anmeldelse, e-bred og respons til medstudent. Skille mellom utforskende tekster og presentasjonstekster (s.94). Noen lærere er engstelige for at kore mappesjangre betyr stor grad av fragmentering. 2201 5638 2007-01-29T14:29:25Z 158.39.161.185 * [[Pedagogisk bruk av web 2.0]] * I utgangspunktet er andre nettsteder bedre egnet til å bygge opp rene lenkesamlinger som lærere kan ha nytte av. Se for eksempel [http://myldre.org/ Myldre] 2202 5636 2007-01-29T08:13:14Z 84.208.254.140 * '''Om Harry Potter fan fiction''' [http://forums.fictionalley.org Eksempel 1] Et nettsted der fans selv skriver egne historier om Harry Potter. Det finnes systemer for rangering av kvaliteten på bidragene. I en norskfaglig sammenheng er det interessant at de diskuterer grammatikk på nettstedet. De har noe som heter “brain room” og Grammar Rescue Mission. “Here, in Grammar Rescue Mission, you can get up to 100 words of a story edited for spelling, punctuation, and grammar (note that plot, character, and style issues have their own forums).” * [http://www.fictionpress.com Fictionpress] Ungdom som skriver fortelleringer, eventyr og dikt. Muligheter for å kommentere på hverandres historier. '''Eksempler på bruk av video i matteundervisningen''' * Opplæring i bruk av et nettsted ved opptak av skjermaktivitet. Video lagt ut åpent på [http://www.youtube.com/watch?v=yQZb68v8o1s You Tube] * Film med regning av algebraoppgave (uten lyd). Også lagt ut på [http://www.youtube.com/watch?v=BzyN8gNJGvo You Tube] * Lengre undervisningssekvens med en lærer som går gjennom oppgaver på tavlen. På [http://www.youtube.com/watch?v=P04ZtEzi_eI You Tube] * Artikkel av Morten Bjørnebye om bruk av slideshow i matteundervisningen [http://fulltekst.bibsys.no/hihm/rapport/2004/01/rapp01_2004.pdf]