Meersjes

Van Wikipedia

Meersjes is 't dialek dat ze in Meersje en umsjtreke kalle.

Inhawd

[bewirk] Meersjese klinkersj

  • i in kis en rink
  • è (Frans mais) in lès, bèd (Ned. les, bed)
  • e (Ned.pet) in flesj (Ned. fles)
  • ee (Ned. beest) Meersjes weeg (Nederlands wieg)
  • e Meersjes sjpel, sjpele
  • ae Meersjes zaeg (Nederlands zaag)
  • je Meersjes kjes (Nederlands kaas)
  • jwej Meersjes tjwejje (Ned. tweeën)
  • jew Meersjes jew (Ned. eeuw)
  • eej Meersjes leej, reej (Ned. leed, reed)
  • aej Meersjes traej (Ned. voetstap)
  • ej Meersjes ich wej (Ned. ik waaj)
  • ei (Ned. plein) Meersjes zeip , Lei (Ned. zeep, Leo)
  • uu (Ned. minuut) Meersjes buul, kruus (Ned. zak,kruis)
  • u Meersjes un (Ned. ui)
  • ö (Duits Köln) Meersjes vösj (ned. vis)
  • eu (Ned. deur) Meersjes meule, beuk (Ned.molen, mv.v. book ‘boeken’)
  • äö (Frans freule) Meersjes sjäöp, bäörsj (schapen, beurs)
  • we Meersjes kwel (Ned. kool)
  • euj Meersjes: bleuj (Ned. bloei)
  • ui (Ned. ui) Meersjes sjpruits (Ned. gieter)
  • oe (Ned. koe) Meersjes koel, hoes (Ned. kuil, huis)
  • oew Meersjes moew (Ned. mouw)
  • ó (Ned. hotel) Meersjes kómp, lótsj (Ned. kom, speen)
  • oo (Ned. boot) Meersjes book (Ned. boek)
  • o (Nederlands: pot) Meersjes loch (Ned. lucht)
  • ooj Meersjes. gooj (Ned. goed)
  • ao (Frans corps) Meersjes: maon
  • wa Meersjes dwas (Ned. doos)
  • waj Meersjes rwaj (Ned. rode)
  • aoj Meersjes ich braoj (Ned. ik braad)
  • ou Meersjes. oug (kort) Meersjes. knoup (lank)
  • a (Ned. kat) Meersjes tas (Ned. kopje)
  • aa (Ned. maar) Meersjes daak (Ned. dak)
  • aaj Meersjes ich begaaj mich (Ned. ik maak mij vuil)
  • aj Meersjes baj (Ned.paard)
  • au (Ned. pauw) Meersjes hauf (Ned. half)
  • e of ‘ = klinker zónder klemtwan die’s te hwèrs in de, m’n, ‘t, ‘ne

[bewirk] mètklinkersj

  • gk (Duits:sagen) Meersjes. brögke; zègke
  • sj (Ned sjaal, sjofel,sjezen) Meersjes. sjwan, flesj, (Ned. schoon, fles)
  • zj (Ned. journaal) Meersjes. zjwar, zjwegel (Ned.zwaar, lucifer),


[bewirk] Klankweier van was nao wes

Vergeliks se de oetsjpraok van 't Meersjes mèt dat van de wes nao was (oost) ligkende dialekte: 't Mestreechs (westelik van Meersje), 't Valkebergs (wastelik van Meersje) en nog wiejer wastelik 't Heëlesj, dan kris te wat bepaalde klanke betref 'n paar opvallende en kènmerkende versjuvinge.

Veurbeelde:

[bewirk] o, oo, oe

oo-oe-wa-oa-oeë
Nederlands: zo, Mestreechs: zoe; Meersjes: zwa ; Valkebergs: zoa (tweklank), Heëlesj: zoeë (oe mèt naosjaag)
Nederlands: hoog; Mestreechs: hoeg; Meersjes: hwag ; Valkebergs: hoag; Heëlesj: hoeëg
Nederlands: oosten; Mestreechs: oeste; Meersjes: waste  ; Valkebergs: oaste; Heëlesj: oeëste
Nederlands: school; Mestreechs: sjaol; Meersjes: sjwal ; Valkebergs: sjoal; Heëlesj: sjoeël
Nederlands: schooltje; Mestreechs: sjäölke (umlaut); Meersjes: sjwelke (umlaut); Valkebergs sjuèlke (umlaut); Heëlesj sjuuëlke (umlaut)
Nederlands: brood; Mestreechs: broed; Meersjes: brwad  ; Valkebergs: broad; Heëlesj: broeëd
Nederlands: broodje; Mestreechs: bruudsje (umlaut); Meersjes: brwedsje (umlaut); Valkebergs: bruèdsje (umlaut); Heëles: bruuëdje (umlaut)
Nederlands: kool; Mestreechs: kuul; Meersjes: kwel ; Valkebergs: kuèl (tweklank); Heëlesj: kuuël (uu mèt naosjlaag)

[bewirk] ee, ie (aa)

ee-ie-jwe-iè-ieë
Nederlands: eeuw; Mestreechs: iew; Meersjes: jew ; Valkebergs: ièw (tweklank); Heëles: ieëw (ie mèt naosjlaag)
Nederlands twee; Mestreechs twie; Meersjes: tjwe ; Valkebergs twiè; Heëlesj: twieë
Nederlands: schaar; Mestreechs: sjier; Meersjes: sjwer ; Valkebergs: sjièr; Heëlesj: sjieër

Aafkomstig van Wikipedia, de Vriej Encyclopedie. "http://li.wikipedia.org../../../m/e/e/Meersjes.html"