Motî: lete E
Èn årtike di Wikipedia.
Ådvins |
[candjî] EB
- ebané (o.n.)
- ebaner (v.c., codjowaedje bouter)
- ebeli
- eberner
- ebertacaedje
- ebertacmint
- ebertaké, ebertakêye
- ebertakelreye
- ebertaker
- eboutchî, eboutcheye (addj., purade padvant)
- ebracner / s' ebracner (v.pr.)
- ebrocåcion
- Eburon; Eburone, Eburonde
[candjî] EC
- Echternak (n.pl.)
- ecinsaedje (o.n.)
- ecinse (f.n.) u ecins (o.n.)
- ecinser (v.c., v.s.c.)
- ecinseu, ecinseuse u ecinsresse (o.f.n.)
- ecinsmint (o.n.)
- ecinswer (o.n.)
- ecinte (femrin addj.)
- eclairaedje
- eclairer
- eclipe
- ecloneure (f.n.)
- eclôre (v.c., codjowaedje braire)
- eclôs (o.n.)
- ecnêye (f.n.)
- eco (adv.)
- ecoraedjaedje (o.n.)
- ecoraedjeu, ecoraedjeuse u ecoraedjresse (o.f.n.)
- ecoraedjî (v.c.)
- ecoraedjmint (o.n.)
- s' ecori (v.pr.)
- ecrahyî (s' ~) (v.pr., codjowaedje tcheryî )
- ecwanse ()
- ecwårlaedje (o.n.)
- ecwårler (v.c.)
- ecwåtler (v.c.)
[candjî] ED
- ed- (betchete)
- edagler (v.c., codjowaedje tchicter)
- edagner (v.c., codjowaedje tchicter)
- edåmer (v.c.)
- edever (fé ~ ) (vierbire å coplemint)
- editoriå (o.n.)
- edjalaedje
- edjalant
- edjalé, edjalêye (o.f.n. & addj.)
- edjaloe
- edjaloe
- edjaler
- edjaleure
- edjalmint
- edjaloe
- edjavaedje (o.n.)
- edjaver (v.c.)
- edjaveu, edjaveuse u edjavresse (o.f.n.)
- edjaveuse (f.n.)
- edjavoe (o.n.)
- edjermelaedje (o.n.)
- edjermeler (v.c.)
- edjoupsiner
- edroet (o.n.)
- a l' edroet di (divancetire)
- edvincion (f.n.)
- edvintaedje (o.n.)
- edvinter (v.c., codjowaedje bouter)
- edvinteu, edvinteuse, edvintresse (o.f.n.)
[candjî] EF
- efagnaedje (o.n.)
- efagnî (v.s.c., codjowaedje waitî)
- efance (f.n.)
- efant (o.n.)
- efernukî (v.c., codjowaedje nukî))
- efernukî, efernukeye (addj.)
- efierner (v.s.c.)
- efornaedje (o.n.)
- eforner (v.c.)
- eforneuse (f.n.)
- efornoe (o.n.)
- efornoûle (f.n.)
- efoumer
- efoufiaedje (o.n.)
- efoufiant, efoufiante (addj., purade padvant)
- efoufyî (v.c., codjowaedje tcheryî)
- efoufyî, efoufieye (addj. purade padvant & o.f.n.)
- efouwer (v.c.)
- efûler ()
- efûlete (f.n.)
- efuncreye (f.n.)
- efunker (v.c.)
[candjî] EG
- eglume (f.n.)
- eglumea (o.n.)
- eglumete (f.n.)
- egolafaedje (o.n.)
- egolafer (v.c.)
- egoler (v.c. & v.pr.)
- egoleure (f.n.)
- egolina (o.n.)
- egolinaedje (o.n.)
- egoliner (v.c.)
- egoyisse (addj. & o.f.n.)
- egoyisté (o.n.)
- egré (o.n.)
- eguegne (f.n.)
- egueuyåde (f.n.)
- egueuyaedje (o.n.)
- egueuyeu, egueuyeuse u egueuyresse (o.f.n.)
- egueuyî (v.c.)
- eguigneu, eguigneuse (o.f.n.)
- eguintche (o.f.n.)
[candjî] EH
- ehalant
- ehale
- ehaler
- ehårder (v.c.)
- ehertchaedje (o.n.)
- ehertchî (v.c., codjowaedje hertchî)
[candjî] EK
[candjî] EL
- el (årtike, li)
- el (etrocla, e l')
- el (prono droet coplemint)
- elaguer (v.c.)
- elaidi (v.c. & v.pr.)
- elaidi, elaideye (addj.)
- elaidixhaedje (o.n.)
- elaidixhmint (o.n.)
- elaxhaedje (o.n.)
- elaxhance (f.n.)
- elaxhî (v.c. & v.pr.)
- elaxhî, elaxheye (addj.)
- electer (v.c., codjowaedje tchicter)
- Élessene
- Élessinea
- e-lete (f.n.)
- elipe (f.n.)
- Elizete
- Elizêye
- elodjaedje (o.n.)
- elodjî (v.c.)
[candjî] EM
- emacralaedje
- emacralé, emacralêye
- emacraler
- emacralreye
- emårlaedje
- emårlé
- emårler
- Émene
- emey (divancete)
- emeymont (o.n.)
- eminné, eminnêye
- emierder
- emierdumint
- emilaedje (o.n.)
- emile (o.n.)
- emiler (v.c.)
- emilreye (f.n.)
- eminné, eminnêye (o.f.n. & addj.)
- emîssé, emîssêye (addj., purade padvant)
- s' emîsser (v.c., codjowaedje passer)
- emîsseure (f.n.)
- emission (f.n.)
- emîtrin, emîtrinne
- emîtrinnmint
- emocion (f.n.)
- emon
- Emtene
[candjî] EN
- èn (definixhant årtike)
- èn (cogne coûtchantrece di "ni")
- enawaire (adv.)
- éndjole
- éndjoler (v.s.c.)
- éndjoleu, éndjoleuse u éndjolresse (o.f.n.)
- éndjolike
- éndjolisse
- éndjolî
- éndjolijhaedje
- éndjolijhî
- éndjolreye
- ene (definixhant årtike)
- ene (prono)
- eneviè / eneviè di
- Engroe (Engrè, Engreu) (hamtea)
- enike (f.n.)
- enimådjî
- enindjî (v.c. & v.pr., codjowaedje lodjî)
- enindjî, enindjeye (addj.)
- enocin, enocinne (addj., todi padvant & o.f.n.)
- enocinnmint (adv.)
- enoxhî (v.pr.)
- enûlé, enûlêye (addj. padvant)
- enûler (v.pr., codjowaedje bouter)
- enute (adv.)
- Enzivå
[candjî] EP
- epatlé, epatlêye (addj.)
- epidere (o.n.)
- epîtaedje (o.n.)
- epîter (v.c. & v.pr.)
- epîteu (o.n.)
- epîtoe (o.n.)
- epîtreces (f.n.t.pl.)
- eplaeçmint
- eploviner (v.c.)
- Epniye
- epontî (v.c.)
- epoûtloucaedje
- epoûtloukeure
- epoûtloukî (v.c.)
- epoûtloukî, epoûtloukeye (addj.)
[candjî] ER
- er- (betchete)
- eraire(f.n.)
- erbancter / rbancter
- erbômer / rbômer (v., codjowaedje bouter)
- erbrognî / rbrognî
- erbrotchî / rbrotchî
- erbwejhaedje / rbwejhaedje
- erbwejhî / rbwejhî
- ercial
- erchal
- erci
- erciner / rciner
- ercinon / rcinon
- ercoet / rcoet (o.n.)
- ercori / rcori (v.s.c., codjowaedje mori)
- ercrexhe / rcrexhe
- ercrombyî / rcrombyî
- erdiner / rdiner
- erdjaler / rdjaler
- erdjanter / rdjanter
- erelé, erelêye (addj. purade padvant)
- eretike (o.f.n. & addj. todi padrî)
- erezeye (f.n.)
- ereziake (o.f.n.)
- erfinde / rfinde (v.c., codjowaedje ratinde)
- erfindrece / rfindrece (f.n.)
- erfondaedje / rfondaedje
- erfonde / rfonde
- erfondeu, erfondeuse, erfondresse / rfondeu, rfondeuse, rfondresse
- erguignî / rguignî
- erî (adv. & o.n.)
- erî di (divancetire)
- erî-rfé (v.c.)
- erî-rfijhaedje (o.n.)
- erî-plan
- erlaxhådes / rlaxhådes (f.n.)
- erîlé, erîlêye
- erîler
- erîlêymint
- eriré, erirêye (addj. padvant)
- erirece (addj.)
- erire-såjhon (f.n.)
- erla / rla (adviebe)
- erlater / rlater
- erlatif / rlatif
- erlativisté / rlativisté
- erlaver / rlaver
- erlavreye / rlavreye
- erlén / rlén
- erlignî / rlignî
- erlignter / rlignter
- erloper / rloper (boere, magnî golafmint)
- erloper / rloper (bouter bråmint)
- erloper / rloper (diner on côp d' pougn)
- erlopeu, erlopeuse, erlopresse / rlopeu, rlopeuse, rlopresse
- erloucaedje / rloucaedje
- erloukeu / rloukeu
- erloukî / rloukî
- Ermåke / Rmåke
- ermawyî / rmawyî (v.c., codjowaedje tcheryî)
- Ermeton
- ermolaedje
- ermoure
- ernåd / rnåd (o.n., biesse)
- ernåd / rnåd (o.n., sacwè ki rnåde foû d' tere)
- Ernadje
- ernåder / rnåder (v., codjowaedje bouter)
- ernaxhî (v.s.c.)
- ernaxhes (f.n.t.pl.)
- ernådrece / rnådrece (addj. padrî)
- Ernesse (pitit no)
- ernouri / rinouri
- ernovea / rnovea (o.n.)
- ero [o.n.]
- Erôde
- erodji (v.s.c.)
- erpåcter / rpåcter
- erpårer / rpårer (v.c.)
- erpårrece / erpårrece (f.n.)
- erplonkî / rplonkî (v.s.c., codjowaedje viker)
- Erpint
- Erpion
- erployî / rployî
- erpoize / rpoize (f.n.)
- erpoizer / rpoizer (v., codjowaedje bouter)
- erpougnî / rpougnî
- ersaizi / rsaizi
- erscheure / rscheure (v.c.)
- erschoyaedje / rschoyaedje (o.n.)
- erschoyance / rschoyance (f.n.)
- ersè
- ershofler / rshofler
- ershonner / rshonner
- ersindjî / rsindjî
- ersinti / rsinti (v.c., codjowaedje sinti)
- ersohaitaedje / rsohaitaedje (o.n.)
- ersohaitî / rsohaitî (v.c.)
- ersôter / rsôter
- ersouwer / rsouwer
- ersuziner / rsuziner (v.c., codjowaedje copiner)
- ertåve / rtåve (f.n.)
- ertchaire / rtchaire
- ertchamter / rtchamter
- ertoumer / rtoumer
- ertourner / rtourner
- erûle(v.v.m.)
- ertriper/rtriper
- ertripaedje/rtripaedje
- ertrawer / rtrawer (v., codjowaedje bouter)
- ertuzer / rtuzer (v.c.)
- eruni (v.s.c. & v.c.)
- eruni, eruneye (addj. & o.n.)
- erunixhaedje (o.n.)
- erunixheure (f.n.)
- erunixhant, erunixhante (addj.)
- erunter (v.s.c.)
- ervicaedje / rvicaedje (o.n.)
- ervicoter / rvicoter (v.s.c.)
- erviker / rviker (v.s.c.)
- ervini / rvini
- erwaitaedje / rwaitaedje
- erwaitant, erwaitante / rwaitant, rwaitante
- erwaitî / rwaitî
- erxhiner / rxhiner (v.s.c., codjowaedje copiner)
- erxhinaedje / rxhinaedje (o.n.)
- erxhinåd / rxhinåd, erxhinåde / rxhinåde (o.f.n.)
- erxhorbi / rxhorbi (v.c., codjowaedje cori)
- erzéncler / rzéncler
- erzénker / rzénker
- erzingler / rzingler
- erzûner / rzûner
[candjî] ES
- es- / s- (betchete)
[candjî] ESB
- esbara / sbara (o.n.)
- esbaraedje / sbaraedje (o.n.)
- esbarant / sbarant, esbarante / sbarante (addj. purade padvant)
- esbaré / sbaré, esbarêye / sbarêye (addj. purade padvant)
- esbarer / sbarer (v.c., codjowaedje bouter)
- esbareur / sbareur (f.n.)
- esbareus / sbareus; esbareuse / sbareuse (addj. purade padvant)
- esbarmint / sbarmint (o.n.)
- esbaroe / sbaroe (o.n.)
- esbeuler / sbeuler (v.c., codjowaedje bouter)
- esblåwe / sblåwe (addj. todi padvant)
- esblawi / sblawi (v.c., codjowaedje fini)
- esblawter / sblawter (v.c., codjowaedje tchicter)
- esblawtaedje / sblawtaedje (o.n.)
- esblawtant / sblawtant, esblawtante / sblawtante (addj., purade padvant)
[candjî] ESCA
- escabele (f.n.)
- escalot / scalot (o.n.)
- escanfår (råle) / scanfår (o.n.)
- Escåssene
- Escåssenes
- escavetche / scavetche (o.n.)
[candjî] ESCH
- eschadrea (o.n.)
- eschaesse (f.n.)
- eschaesseu, eschaesseuse u eschaesresse (o.f.n.)
- eschaessî (v.s.c., codjowaedje tchessî)
- eschaessî (o.n., li ci ki va a schaesses; oujhea ås grandès djambes)
- eschaester (v.s.c., codjowaedje tchicter)
- eschålance (f.n.)
- eschåle (f.n.)
- eschalete (f.n.)
- eschalon (o.n.)
- eschamea (o.n.)
- eschapete (f.n.)
- eschate (f.n.)
- eschatmint (adv.)
- eschaver / schaver 1
- eschavêye / schavêye
- eschavroûle / schavroûle
- eschåyaedje (o.n.)
- eschåyaedje-evoye (o. sustantivire)
- eschåyeu-evoye, eschåyeuse-evoye u eschåyresse-evoye (o.f.n.)
- eschåyî (v.c., codjowaedje waitî)
- eschåyî evoye (vierbire å spitron, sins coplemint)
- eschåye-traits (o.n., pl. des eschåye-traits)
- eschåyî, eschåyeye (addj., purade padvant & o.f.n.)
- eschåyoe (o.n.)
- eschere (f.n.)
- eschete (f.n.)
- escheton(o.n)
- escheu, escheute (addj., purade padvant)
- escheure (v.c., codjowaedje braire)
- escheurece (addj., todi padrî & f.n.)
- eschî
- eschiråde (f.n.)
- eschirer (v.c., codjowaedje copiner)
- eschirêye (f.n.)
- eschô (o.n.)
- eschoice (f.n.)
- Eschoice (pont cardinå)
- Eschoice-vint (o.n.)
- eschoircî (èn åbe)
- eschoircî (ene biesse).
- eschorseye (f.n.)
- eschoyant, eschoyante (addj., purade padvant)
- eschoyou, eschoyowe (addj., purade padvant)
[candjî] ESCL => ESCW
- esclatchî / sclatchî (v.s.c., codjowaedje waitî)
- esclefer / sclefer
- escleyi / scleyi
- escliye / scliye (f.n.)
- escleyon / scleyon (o.n.)
- esco (o.n.)
- escole / scole (f.n.)
- escolyince / scolyince (f.n.)
- escorlot / scorlot (o.n.)
- escorion / scorion
- Escôsse / Scôsse
- Escôswès, Escôswesse / Scôswès, -esse
- escoursi (v.c. & v.pr.)
- escraifiaedje, / scraifiaedje (o.n.)
- escraifyî, escraifieye / scraifyî, scraifieye (addj., purade padvant)
- escoxhî / scoxhî
- escramer / scramer (v.c., codjowaedje bouter)
- escreper / screper (v.c.)
- escrijha / scrijha (o.n.)
- escrijhaedje / scrijhaedje (o.n.)
- escrijhåve / scrijhåve (addj. padvant u padrî)
- escrijheu / scrijheu, escrijheuse / scrijheuse (o.f.n.)
- escrire / scrire (v., codjowaedje dire)
- escrirece / scrirece (f.n.)
- escriresse / scriresse (f.n.)
- escrîta / scrîta (f.n.)
- escroter / scroter
- escusse / scusse (f.n.)
- escusiaedje / scusiaedje (o.n.)
- escusyî / scusyî (v.c.)
- escuzaedje (o.n.)
- escuze (f.n.)
- escuzé, escuzêye (o.f.n.)
- escuzer (v.c., codjowaedje bouter)
- escuzeu, escuzeuse u escuzresse (o.f.n.)
- escwårer / scwårer (v.c., codjowaedje bouter)
- escwater / scwater (v.c., codjowaedje bouter)
- escwere (råle) / scwere (o.n.)
[candjî] ESD
[candjî] ESG
[candjî] ESH
[candjî] ESK
- eskelete / skelete (o.n.)
- eskelin / skelin
- eskepiaedje / skepiaedje (o.n.)
- eskepiance / skepiance (f.n.)
- eskepyî / skepyî (v.s.c., codjowaedje tcheryî)
- eskepyî / skepyî, eskepieye / skepieye (addj. purade padvant)
- eskernaxhe / skernaxhe (f.n.)
- esketer / sketer (v.c., codjowaedje bouter)
- eskeyes / skeyes (f.n.t.pl.)
[candjî] ESM
[candjî] ESN
[candjî] ESP
- espå-orandje (råle mins erîlé) / spå-orandje (o.n.)
- espadon / spadon (o.n.)
- espamaedje/ spamaedje(v.s.c)
- espåmer / spåmer
- espameu/spameu
- espameuse/spameuse
- espamresse/spamresse
- espepieus / spepieus
- espepyî / spepyî
- espér (råle) / spér (pacô minme après cossoune) [o.n]
- Espetin (råle) / Spetin
- espinoke / spinoke (o.n.)
- espinokidî / spinokidî (o.n.)
- espirou / spirou (o.n.)
- espiter / spiter (v.c., codjowaedje bouter)
- esplicåcion (f.n.)
- esplincant / splincant (addj., purade padvant)
- esplinctant / splinctant (addj., purade padvant)
- esplincter / splincter (v.s.c., codjowaedje tchicter)
- esplinke / splinke (f.n.)
- esplinker / splinker (v.s.c., codjowaedje viker)
- esplôzaedje (o.n.)
- esplôzer (v.s.c.)
- esplôzion (f.n.)
- espoujhî / spoujhî
- espoûle / spoûle
- espoûler / spoûler
- espoûlinne / spoûlinne
- esprecter / sprecter (v.s.c., codjowaedje tchicter)
- esprecteu / sprecteu, esprecteuse / sprecteuse u esprectêyresse / sprectêyresse (o.f.n.)
- esprognî / sprognî
- esprognter / sprognter
- esprouve (f.n.)
- esprouver (v.c.)
- esprouvete (f.n.)
- espwer (o.n.)
[candjî] ESS
- ess (o.n.)
- essaetchî (v.c.)
- esse
- di-stant (divancetire)
- esse astok
- essegne (f.n.)
- essegnrece (addj.)
- essonté, essontêye (addj.)
- essonter (v.c.)
- essôrceler (v.c.)
[candjî] EST
- eståde / ståde
- estadje / stadje (o.n.)
- estadjaire / stadjaire (o.f.n.)
- estala / stala
- estalag / stalag
- estantche / stantche (addj., purade padvant, nåjhi, scran)
- estantche / stantche (f.n., astantche, båraedje)
- estantchî (v.c.)
- estår / står (f.n.)
- estale (f.n.; boket d' bwès)
- estale (f.n.; plaece di martchand)
- estape / stape (f.n)
- estapete / stapete (f.n)
- eståtche / ståtche
- estatowe / statowe
- estchåforné, estchåfornêye (addj. purade padvant & o.f.n.)
- esté (o.n.)
- estiede / stiede (v.c., codjowaedje dispåde)
- estô
- estocåde / stocåde
- estocoe / stocoe
- estocou, estocowe / stocou, stocowe
- estoide / stoide (v.c., codjowaedje dispåde)
- estoirdoe / stoirdoe (o.n.)
- estoirtchî / stoirtchî (v., codjowaedje hertchî)
- estok / stok (o.n.)
- estoké / stoké, estokêye / stokêye (addj.)
- estokêye / stokêye (f.n.)
- estokî / stokî
- estokisse / stokisse
- estotche / stotche (o.n.)
- estotchet / stotchet (o.n.)
- estotchî / stotchî (v.c., codjowaedje waitî)
- estrateresse (o.f.n.)
- estremisse (o.f.n.)
- estrimaedje / strimaedje (o.n.)
- estrime / strime (f.n.)
- estrimer / strimer (v.c., codjowaedje bouter)
- estrinme (addj.)
- estritchî / stritchî
- estron / stron (o.n.)
- estrouk / strouk
- s' estroukî / stroukî (aler astok)
- s' estroukî / stroukî (s' ecroukî)
- estrûler / Motî:strûler
[candjî] ESV
[candjî] ET
- -èt (cawete di codjowaedje)
- et / ey (adjondrece "eyet")
- èt (prono coplemint; èt')
- èt (prezintoe d' apårtinance; èt')
- etait, etaite (addj., purade padvant)
- etaiti (v.c., codjowaedje fini)
- etaitijhe (f.n.)
- etaitisté (f.n.)
- etaitixhmint (o.n.)
- etaitmint (o.n.)
- etan (o.n.)
- etchåforné, etchåfornêye (addj. purade padvant & o.f.n.)
- etcheter (v.c.)
- eternacionå, eternacionåle (addj.)
- eternacionåle (f.n.)
- Eter-deus-gueres
- Eter-Sambe-et-Mouze
- eterviou
- eterviouwer
- eterviouweu, eterviouweuse u eterviouwresse
- etike (addj.; maigue)
- etike (f.n.; valeur moråle)
- etimolodjeye (f.n.)
- etimolodjike (addj.)
- etimolodjince (f.n.)
- etinde (v.c.)
- eto (adv.; avou, ossu)
- eto (o.n.; usteye di mnujhî)
- etraityî (v.c., codjowaedje tcheryî)
- Etrernete (o.n.)
- Etrernete-ahesseu (o.n.)
- etrevén (o.n.)
- etricoijhe (f.n.)
- etrindjir, etrindjire (o.f.n. & addj.)
- etrocla (o.n.)
- etroclaedje (o.n.)
- etroclåve (addj. & o.n.)
- etrocler (v.c. & v.pr.)
[candjî] EU
- Eupen
- -eur (cawete)
- eure (f.n.)
- Eure (sacwantès aiwes & viyaedjes)
- Aiwe d' Eure (2 aiwe)
- Eure-li-Romin (viyaedje di Walonreye)
- Eure-li-Tîxhe (viyaedje di Flande)
- eurêye (f.n.)
- euro (o.n.)
- eurocene (f.n.)
- -eus, -euse (cawete d' addjectifs)
- -eus, euse (viye cawete disfondowe di -oes)
- Euscadeye
- euscara
- -euzmint (cawete)
[candjî] EV
- Evandjîle (f.n.)
- Evandjilî (o.n.)
- Eve (n.dj.)
- evenmint (o.n.)
- eveye (f.n.)
- evi (vey ~, vir ~) (vierbire)
- evidint
- eviè / evier (divancete)
- eviè di (divancetire)
- evier (o.n.)
- evierdaegn (f.n.)
- evierlû, evierlûwe (addj., purade padvant).
- evike (adv.)
- evintåraedje [o.n.]
- evintåre [o.n.]
- evlope(f.n)
- evnd. (acourtixheure)
- evoler (v.c. & v.pr.)
- evoye (adv.)
- tot evoye (advierbire)
- evoyaedje (o.n.)
- evoyeu, evoyeuse u evoyresse (o.f.n.)
- evoyî (v.c. & v.s.c.)
- evoyî evoye (vierbire a spitron, a coplemint)
- evoyî, evoyeye (o.f.n.)
[candjî] EW
- ewaeråcion (f.n.)
- ewaeré, ewaerêye (o.f.n.)
- ewaerer
- ewalper(v.c)
- ewalpé/ewalpêye(addj. purade padvant)
- ewalpaedje(o.n)
- ewalpeure(f.n)
- ewoeye