Motî:tûtler
Èn årtike di Wikipedia.
tûtler (codjowaedje)
I. [v.c.] vudî (ene botaye) tot l' boevant tote. Il ont tûtlé tote li botaye. On dit eto: riloper. trûler, flûter. F. lamper, avaler, ingurgiter, boire avec passion.
II. [v.s.c.]
1. haetchî so ene tûte, tot djåzant d' on påpåd. F. téter, sucer.
2. so ene pupe. I saetcha foû del taxhe di s' sårot ene pupe et del toubak; londjinnmint el boura; londjinnmint, i l' esprinda; londjinnmint, i tûtla disk' a tant ki des grossès waplêyes endè vnénxhe foû (J.P. Dumont). F. aspirer.
3. boere golafmint. Cwand dji djoke di tchanter, dji tûtele a cou blanc (L. Mahin). F. ingurgiter.
4. djouwer, tot djåzant d' instrumints d' muzike a vint. Å docså, les ôres tûtlèt on côp ou deus po sayî (A. Henin). F. klaxonner.
Etimolodjeye: viebe fwait sol mot tûte.