Motî:sipitroûle

Èn årtike di Wikipedia.

sipitroûle u espitroûle / spitroûle [f.n.]

1. pitite siringue po ls efants djouwer a si spiter n' on l' ôte avou d' l' aiwe, u po ds ôtes uzaedjes. Il a sringuî ses rôzîs avou si espitroûle. rl a: spritchroûle.

2. halbute (tirbale). Les gaméns s' amuzèt avou ene espitroûle (J. Coppens). F. canonnière.

3. sipitaedje d' aiwe (po wårni ene fontinne, po s' laver). F. jaillissement, jet d'eau, douche.

Disfondowes: (è)spitroûle, s(i)pitroûle, (è)spitroule, (è)spitrouye, s(i)pitrole, s(u)pitroûle.

| sipitroûler u espitroûler / spitroûler [v.c.] sipiter (ene sakî, ene sacwè) avou ene sipitroûle. F. arroser, doucher, asperger.

Disfondowes: (è)spitrouyî, (è)spitrouler, (è)spitroûler, s(i)pitroûler.

| sipitroûlêye u espitroûlêye / spitroûlêye [f.n.] çou ki rexhe del sipitroûle. F. jet.

Disfondowes: (è)spitrouléye, (è)spitroûlêye, s(i)pitroûlêye.