Kviterussland

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

[endre]
Рэспу́бліка Белару́сь
Respublika Belarus
Kviterussland sitt flagg
Kviterussland sitt riksvåpen
Flagg Riksvåpen
Nasjonale motto: Ikkje noko
Kviterussland si geografiske plassering
Offisielle språk Kviterussisk og Russisk
Hovudstad Minsk
Styresett
Republikk
Aljaksandar Lukasjenka
Siarhej Sidorski
Flatevidd
 - Totalt
 - Andel vatn
 
207 600 km² (85.)
Ubetydeleg
Folketal
 - Estimert (2005)
 - Folketeljing (—)
 - Tettleik
 
10 300 483 (78.)

50/km² (121.)
Sjølvstende
  - Erklært
  - Anerkjent
Frå Sovjetunionen
3. juli 1990
25. august 1991
BNP
  - Totalt (2005)
  - Per innbyggjar
 
70,524 mrd. USD (66.)
8 186 USD (73.)
Valuta Kviterussisk rubel
Tidssone UTC +2
Nasjonalsong My Belarusy
Nasjonaldag 25. august
Internasjonal telefonkode +375
Nasjonale toppdomene .by

Kviterussland eller Belarus er ein republikk i Aust-Europa som grenser til Latvia i nord, Litauen i nordvest, Russland i aust, Polen i vest og til Ukraina i sør.

Innhaldsliste

[endre] Historie

800-talet var området bedbodd av stammar med baltisk og slavisk avstamming og desse vart seinare ein del av Kievriket. Da Kievriket vart oppløyst vart seinare området ein del av Litauen og deretter Polen-Litauen. I 1795 vart Kviterussland ein del av tsarveldet i Russland. Etter den russiske revolusjonen i 1917 vart Kviterussland sjølvstendig i ei kort periode innan det vart ein del av Sovjetunionen. Kviterussland vart sjølvstendig i 1991 da Sovjetunionen vart oppløyst. Etter at Aljaksandar Lukasjenka vart president i 1994 har Kviterussland atter vendt seg mot Russland. Lukasjenka har innført eit autoritært styre, med undertrykking av opposisjonen. Det har nesten ikkje blitt foretatt økonomiske reformar, og den kviterussiske økonomien er totalt avhengig av billig gass frå Russland.

[endre] Demografi

Folketalet er omtrent 10 millionar og er fordelt på 79% kviterusserar, 12% russerar, 4% polakkar, 2% ukrainerar og 1% jødar. Omtrentleg 80% av folkesetnaden er ortodokse kristne.

[endre] Politisk system

Kviterussland er ein republikk styrt av ein president og har ei nasjonalforsamling med to kammer. Nasjonalforsamlinga blir valt kvart fjerde år. Til det øvre kammeret veljer dei regionale styresmaktene 56 representantar, mens presidenten utnevner dei siste åtte. I det lågare kammeret blir alle dei 110 representantane valt av folket. Alle kviterusserar fylt 18 år har røysterett. Ifølge Organisasjonen for sikkerheit og samarbeid i Europa har ikkje dei siste vala i Kviterussland tilfredsstilt internasjonal standard, og landet blir i Vesten ofte karakterisert som det siste diktaturet i Europa.

[endre] Geografi

[endre] Administrativ inndeling

Kviterussland er inndelt i seks voblastar.

  • Brest voblast
  • Homel voblast
  • Hrodna voblast
  • Mahiljow voblast
  • Minsk voblast
  • Vitsebsk voblast

[endre] Byar i Kviterussland

  • Minsk
  • Brest
  • Homel
  • Hrodna
  • Mahiljow
  • Vitsebsk
  • Vorsja
  • Pinsk

[endre] Klima

Kviterussland har eit fuktig kontinentalklima, som er mykje det same som klimaet i Litauen og nordlege delar av Ukraina. Vinteren er kald over heile landet, av og til iskald når kaldluft strøymer sørvestover frå Sibir, og snødekket ligg store delar av vinteren som varer mellom 105 og 145 dagar. Middeltemperaturen i januar er -6ºC. Somarane er derimot milde, og av og til kan ein få varme dagar i juli og august. Middeltemperaturen i juli er omlag 18ºC. Sommaren og våren er som regel den våtaste tida på året, sjølv om det ikkje kjem dei store mengdene. Den årlege nedbørsnormalen varierer mellom 550 og 700 mm.

Wikimedia Commons har ei samling filer som gjeld: Kviterussland