Sunnmøre baarelag
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hausten 1980, ein kveld på studentkroa i Porsekjellaren i Volda, møttest to kjekke karar som såvidt kjende kvarandre frå før. Dei var på den tida studentar og busette i Volda og begge hadde kjennskap til at den andre var spelemann."Vi må starte band", vart dei raskt einige om. Desse to var Arve Åheim frå Selje og Kyrre Grimstad frå Ørsta. Kyrre kjende ein trommeslagar, Ivar Bjarne Hovden, som straks sa seg viljug til å vere med. Ivar Bjarne på si side kjende ein gitarist, Kjell Rune Klubbenes. Slik vart det at den første øvinga kunne ta til. Det var på førjulsvinteren 1980, i gamle musikkbrakka ved lærarskulen i Volda. Den aller første melodien som vart øvd inn var "Dead Flowers" av Jagger/Richards. På denne øvinga hadde Sunnmøre Baarelag også sin aller første tilhøyrar. Det var Erik Stephansen, kjend frå m.a. TV2.
Etterkvart vart det klart at medlemane i bandet hadde ambisjonar utover berre det å spele coverlåtar. "Blide Mannj" hadde Kyrre i kofferten frå før, og etter denne laga bandet mange låtar. Mange av desse dannar framleis noko av grunnstamma i bandet sitt repertoire.
Bandet opererte dei første åra mest i studentmiljøet i Volda. I 1982 vart det laga eit opptak frå ei øving. Dette ga Arve til Åge Aleksandersen på ein dans i Selje. Og dermed var neste kapittelet i gang.
Plateinnspelingar, konsertar og full pakke: Åge Aleksandersen har betydd mykje for Baarelaget. Han likte det han fekk høyre, og etterkvart vart det klart for innspelinga av singelen Blide Mannj på plateselskapet På Norsk. Turen gjekk til Nidaros studio i Trondheim, med Rune Nordal som teknikar og coprodusent saman med bandet. På denne innspelinga var Totto Nilsen med på munnspel. Han og bandet innleidde dermed det som skulle bli eit nært, fuktig og fruktig samarbeid, heilt til i dag. Arve Åheim slutta, Arne Moe byrja og bandet fekk jobb på Stiklestad, "Dialæktråkkfestivalen 1983".
Neste større oppgåve vart Glopperock 1984. På denne tida byrja gruppa å spele rundt om på Nordvestlandet i stor stil. Dei opplevde at "Blide mannj" ( - ej liiiikakje auene hass) vart svært populær. Singelen selde godt og gutanje var i siget! Ein legendarisk tur til Bergen, for ein jobb på "Hulen", vart også gjennomført, med full pressedekning. Snøras, kollisjonar og Rock n' Roll! Ny buss måtte kjøpast inn og vanlege folk kunne ikkje lenger ferdast trygt utandørs.
Kontakta med Åge A. var der heile denne tida, og det var meininga at På Norsk skulle lage plate (LP) med bandet. Studio vart booka, Åge sa seg viljug til å stille som produsent og innspelinga byrja i Mai 1985. Mykje rart hende. Plateselskapet takka for seg pga. økonomisk rot, taket i studio datt ned (det er sant, berre spør Roger Valstad som var teknikar), men etter nokre raske telefonar til banken og kjempeinnsats fra studioet, vart "Kjekke Kara'" bandlagt. Tekstane og musikken på denne plata vart etterkvart svært etterspurt og fekk stor merksemd, både på lokalet og i eteren.
I 1987, etter nokre gode år i bandet, takka Ivar Bjarne for seg for å flytte til Oslo. Jarle Ringset frå Sykkylven kom inn som ny trommeslagar..
I åra 1987 - 89 hadde bandet 50 - 100 spelejobbar pr. år - mest på lokalet på Nordvestlandet. Mykje speling og øving gjorde no at bandet var godt samspelt. Det kan høyrast på singelen "Med gitar" som vart innspela i Sigma lydstudio i 1987. Teknikar var Yngve Sætre frå Ørsta. Han er no ein kjend musikar og produsent, m.a. for Morten Abel. Yngve spelte i det bandet Arne var med i før han byrja i Baarelaget og kjende difor karane godt frå før.
I 1988 fekk bandet eit nytt "prestisjeoppdrag". Dei vart plukka ut for å representere Møre og Romsdal fylke ved Distriktskampanja "Ut av trengselen". I høve denne kampanjen vart filmen, "Når kassa er tom" laga. Kyrre og Baarelaget stod for musikken og Kyrre hadde ei lita rolle i filmen saman med bandet sin buss "Gadaffi" (Det var ein 1964-mod. DAF!). Filmen vart vist på TV.og m.a. distribuert til alle skular i landet.
Herifrå vart derfrå: I 1989 måtte Jarle slutte for å flytte til Oslo pga jobb. Kva no? Bandet hadde eksistert i 9 år, spela mykje, og karane hadde så smått byrja å gå lei. Etter nokre månader i uvisse, rykte likevel foten såpass at eit møte måtte til. (Baarelaget sine "møter" er legendariske.) Raske avgjerder førte til at bandet vart reorganisert. Inn kom Hogne Fjukstad på trommer og Svein Erik Aamås på keyboard. Begge var frå Volda. Det vart med ein gong klart at skulle det ha ei meining å fortsette måtte det lagast ny plate!
"Herifrå" vart innspelt i Volda i, på leigd utstyr frå Molde lydstudio. Prosjektet vart omfatta med stor lokal interesse. Plata vart ferdiggjort og miksa i Sigma lydstudio i Bergen, nok ein gong av Yngve Sætre. Totto Nilsen stilte som vanleg med eitpar sterke bidrag. I 1990 kom plata ut. Og kva skjedde akkurat då? Jau: Kong Olav døydde og gulf-krigen var i full gang. Det var eit fantastisk utgangspunkt for å få merksemd for ei plate utgitt av eit rocke-band frå Sunnmøre! Lanseringa vart difor ikkje den aller beste, likevel vart det etterkvart bra merksemd frå media - radio for det meste. "Ferjemannj på vei" vart ein lokal hit. Spelejobbar fylde i kjølvatnet av lanseringa. Bandet fekk organisert eit verdig 10 - års jubileum og framtida såg lys og fager ut. Likevel - gnisten mangla, bandet var ikkje det det hadde vore, gutane hadde blitt "vaksne"."Time to move on" tenkte Kyrre på engelsk, og i 1991 tok han med seg familien og flytta til Austlandet. Eit kapittel var over.
Byrjinga av neste halvpart: For å betale gjeld heldt karane det gåande i 1992, med Kyrre flygande heimatt til spelejobbar. Tre traurige dagar på hotellet i Sykkylven påska 1993 vart siste jobb med Hogne og Svein Erik, men det visste ingen om då. Fram til 1995 skjedde det ingenting. Ingen snakka likevel om at det var slutt med Baarelaget. Medlemane spelte i band kvar for seg.
Sterke sosiale band hadde utvikla seg mellom 1984 - besetninga Arne, Kyrre, Kjell Rune og Ivar Bjarne. Etter at Kyrre flytta til Ørsta i 1995 og diverse "møter" (sjå ovanfor) vart avhaldne var konklusjonen klar: Sunnmøre Baarelag består, og det med Ivar på trommer! Dei fekk spele tre jobbar saman. Ein i Oslo for "Sunnmørsringen", ein jobb i Volda på "Det Grøne treet" - og til sist den legendariske kvelden på Porsekjellaren i Februar 1996. Ein fantastisk kveld for oss som var der. Musikk, ord og ånd vart eitt, og heile ideen med Sunnmøre Baarelag fekk sitt unike uttrykk.
Dette vart den siste spelejobben Ivar Bjarne fekk vere med på. 14 dager etter fekk han kreftdiagnosen. Han døydde 4 månader seinare på Ullevål sjukehus. Han er no gravlagd i Ørsta.
Det var ingen tvil Baarelaget måtte fortsette og Jarle Ringset måtte erstatte Ivar Bjarne! Jarle var klar, og bandet fekk sin "debut" under Dei Nynorske Festspela 1996. Det vart 6 Jobbar på rad, m.a. for 800 ungdomsskuleelevar. I tillegg vart det kjempestas på Rogne, Haram kommune. Åra etter heldt Baarelaget målsetjinga om å spele 7 - 10 kveldar i året saman med Jarle. Våren 1997 gjekk bandet i studio, med vikar Frode Sundnes frå Ørsta på trommer for å spele inn fem nye låtar. Dette vart dei første nye låtane bandet øvde inn sidan 1989!
Lange avstandar og mykje reising gjorde at Jarle Ringseth slutta i bandet sommaren 1998. Han vart dermed førstemann som har slutta friviljug i bandet to gonger. Bandet er han stor takk skuldig for desse åra. Jarle innehar livsvarig æresmedlemsskap i bandet og gratis tilgjenge til alle konsertar som bandet held!
Nok ein gong var det ingen tvil om kven som skulle ta plassen bak trommene. Frode var rette mannen og valet stod mellom han og ingenting. Heldigvis vart det Frode. Han er Ørsting - og slik vart alle medlemmene i Baarelaget samla i Ørsta for første gong. Dermed var det duka for større aktivitet, m.a. med øvingar, nye songar og full gass! Etter eit år med spelejobbar og øving var bandet klare for eit nytt prosjekt. Bandet byrja innspelinga av ny CD ein god del eldre, men framleis med trongen i behald. Ny teknologi gjorde at innspelinga for det meste kunne foregå heime i Kyrre si stove. I heimekoslege omgjevnader og med god hjelp frå Audiofarm studio og Svein Erik Åmås, laga bandet sin mest ”rocka” og spanande produksjon til no. Yngve Sætre sto for sluttføringa av lyden i sitt studio, Duper studio i Bergen.
I August år 2000 vart bandet sin tredje CD-produksjon - "KNALL"- ferdig. Plata syner eit Sunnmøre Baarelag som spelar betre enn nokon gong.
Som vanleg vart utgjevinga fyld av spelejobbar, både heime og ute. Kritikarane sin dom over produksjonen var eintydig positiv, og sjølv om bandet ikkje fekk like stor merksemd mellom publikum som i dei glade åttiara, var det likevel nok aktivitet til å halde hjula godt rullande nokre år.
Heimatt: Arne og Kyrre rekna eingong ut at i løpet av alle desse åra har Baarelaget halde over 1000 konsertar og opptredenar av ulikt slag. Når bandet no nermar seg tjueufem års jubileum har det likevel vorte naturleg at aktiviteten i bandet ikkje held same nivået som det eingong gjorde. Dei fleste medlemmene har vore tidvis opptekne i andre prosjekt, der spelingar med Baarelaget så og seie har vorte som "ein tur heimatt", kjent og kjært. Og ein sluttar ikkje med å reise heim innimellom. Det vil alltid vere ein viss aktivitet og liv i Sunnmøre Baarelag.
Medlemmene i bandet sluttar aldri å undre seg over levekrafta songane har mellom publikum. Allsangen hjallar ofte mellom veggene på spelejobbane og ”Bertil i frå Berknes” er vel no å rekne mellom dei aller eldste av samtlege rånarar i Ørstabygda. Rykta vil ha det til at han i det siste også er innleigd som manager og åndeleg vegleiar for Vassendgutane.