Universet
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Universet vert definert som verdsrommet og all materie og stråling som finst i rommet.
Innhaldsliste |
[endre] Korleis universet fungerer
Det finst mange teoriar om korleis universet fungerer, og ingen har så langt komme opp med noko sikkert svar. Dei fleste oppfattar universet som uendelig, utan eigentlig å skjønne kva dette fører med seg. At noko ikkje har ein ende går imot menneskelig logikk. På ei anna side er det like ulogisk å tenke seg ein absolutt ende på universet, sidan ein då automatisk startar å lure på kva ein finn attom denne enden.
Eit kompromiss som mange trur på er at ting går i rundgang. Når ein kjem til den eine enden av universet, kjem ein ut på andre sida. Det vil seie ein uendelig mengde speglande univers, eller rett og slett ein boks kor ein kjem til den andre sida når ein går inn i ein kant. Dette er eigentlig ikkje noko brukanes kompromiss, sidan det å gå frå den eine til den andre enden jo i praksis vil seie ein ende på universet, der ein bare kjem tilbake til start, som ein boks, ei kule eller ein globus. Då vil ein tenke det er noko utanfor både enden og slutten. Om ein då tenker at dette berre er byrjinga igjen, vil det vere same uforståelige fenomenet igjen.
[endre] Oppbygging

Universet inkluderer alt, frå det minste til det største. Om ein startar i det minste (kjente), har ein kvarkar. Dei er byggesteinane i elektron, proton og nøytron. Dei igjen kan danne atom. Fleire atom kan saman danne eit molekyl, og mange molekyl dannar ein substans, for eksempel leire eller ein hudcelle. Mange nok molekyl dannar forskjellige kombinasjonar handfaste ting, som for eksempel stein eller menneske. Finn tilstrekkelig mange molekyl saman kan ein ende opp med heile planetar eller soler. Null eller fleire planetar rundt ei sol dannar så eit solsystem, og fleire solsystem dannar ein galakse, for eksempel Mjølkevegen (Vinterbrauta). Det finst om lag 100 milliardar galaksar i det synlege universet, og langt dei fleste av desse finn ein «klumpa saman» i galaksehopar med enorme avstandar imellom. Galaksehopane er likevel bundne saman i superklynger av tyngdekrafta. Mellom superklyngene finst berre dét som det aller meste av universet består av: tomt rom, med eit mykje meir perfekt vakuum enn det er mogleg å få til på jorda, men likevel fylt av stråling.
Innan vitskapen er det no flest tilhengarar av ein teori om at universet oppstod gjennom Big Bang for om lag 13,7 milliardar år sidan, med ein feilmargin på 1 prosent (± 200 millionar år). Dette er i følgje NASA's Wilkinson Microwave Anisotropy Probe (WMAP) og basert på at dei underliggande modellane for dataanalyse er korrekte. Ein annan estimeringsmetode vil gje ein annan alder.
Ekspansjonen frå Big Bang pågår framleis, og moderne forsking synest å tyde på at den til og med akselererar. Fleire teoriar har vortne lagde fram kring kva som driv ekspansjonen. No for tida er den mest populære teorien at det er mørk energi. Resultatet blir eit univers som blir større og større og der dei ulike delane av universet går stadig lengre frå kvarandre.
[endre] Historikk
Ettersom ein før i tida ikkje hadde noko eigentlig omgrep om universet, vart altet brukt i norsk omtale om alt. «Uendelig alt, hvor det minste og største / løper i ett.» (B.Bjørnson: «Salme II»)
[endre] Universet i kulturen
Douglas Adams sin humoristiske science fiction-triologi Haikerens guide til galaksen påstår at om nokon hadde funne ut korleis universet eigentlig fungerte, ville det straks bli borte og erstatta med eit univers som er enda meir komplekst og uforståelig. Han skriv vidare at andre hevder dette allereie har skjedd.
[endre] Univers i statistikk
I statistikk er omgrepet univers ein samtyding til omgrepet populasjon. Universet er samlinga av alle tilfella som ein vil sjå på statistisk. Til vanleg vel ein ut eit visst utval frå universet, og generaliserer frå slutningar dregne frå utvalet til heile universet.