Rotte

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Rotter er ei gruppe gnagarar som ofte har spiss snute, utståande øyro og hårlaus hale. Dei er i slekt med mus, men er vanlegvis større.

Rotte vert brukt som samnemning for ei lang rekkje artar av gnagarar i mange familiar, først og fremst den største av alle pattedyrfamiliar, musefamilien, der vi finn til dømes brunrotte og svartrotte i slekta Rattus, men òg til dømes hamsterfamilien med bisamrotte, fjellrotte og jordrotte.

Rotter, særleg brunrotter, er blant dei verste skadedyra for menneske. Dei ét eller øydelegg matvarer, dyrefôr, treverk, møblar, klede, emballasje, leidningar og vassrøyr, og dei overfører til dels svært alvorlege sjukdomar til både dyr og menneske. For mange symboliserer rotta ondskap, sjukdom og forråtning.

Rotter har skarpe tenner, som dei sliper kontinuerlig når dei gneg. I tillegg har dei særs sterk og rask kjevemuskulatur. Rotter kan bita omtrent seks gonger per sekund.


[endre] Brunrotte

Brunrotte  (Rattus norvegicus)
Forstørr
Brunrotte
(Rattus norvegicus)

Brunrotte (lat. Rattus norvegicus) er truleg den arten dei fleste tenkjer på som ei typisk rotte. Han høyrer til musefamilien, men kan bli 29 cm lang.

Brunrotte formerer seg raskt. Hoa går drektig i berre 21 dagar og får 8-15 ungar i kvart kull. Ungane vert kjønsmodne etter eit par månader. Kvar horotte får fire til sju kull per år. Ei rotte lever typisk i om lag eitt år, men dette kan variera mykje med tilhøva.

Arten stammar frå tempererte delar av Asia, men kom til Europa alt i mellomalderen, til Noreg kring 1750.

Namnet norvegicus fekk arten av di det individet som vart brukt til den første vitskaplege skildringa av han, hadde kome til London med eit norsk skip.

Viss ho kan, trekjer brunrotta innomhus når hausten og vinteren kjem. Rotter kan "invadera" bygningar, også bustadhus. I tillegg til skadene dei påfører bygningar og innbo, fører rotter ofte med seg svært vond lukt. Dei kjem seg som regel inn gjennom kloakksystemet, og kan vera svært vanskeleg å bli kvitt.


Globus Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over biologispirer.