Eiffeltårnet

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Eiffeltårnet
Forstørr
Eiffeltårnet
Eiffeltårnet i solnedgang, tatt frå Place du Trocadero.
Forstørr
Eiffeltårnet i solnedgang, tatt frå Place du Trocadero.

Eiffeltårnet (på fransk La Tour Eiffel) er det mest kjente landemerket i Paris, og er internasjonalt kjent som eit symbol for Frankrike. Eiffeltårnet er kalla opp etter konstruktøren, ingeniøren Gustave Eiffel. Tårnet står i 7. arrondissement og er ein kjent turistdestinasjon, med over 5,5 millionar besøkande kvart år. Den 28. november 2002 hadde tårnet hatt 200 000 000 (200 millionar) gjester.

Innhaldsliste

[endre] Bakgrunn

Eiffeltårnet blei bygd mellom 1887 og 1889, og stod ferdig til Verdsutstillinga i 1889 som ei hyllest til hundreårsdagen for den franske revolusjonen. 300 stålarbeidarar sette saman 18 038 stykke av stål ved bruk av 2,5 millionar boltar. I alt blei det bruka ca. 7 000 tonn stål. Høgaste utsving i sterk vind er tolv centimeter, mens tårnet utvidar seg maksimalt 15 centimeter i sterk varme. Dei fire fundamenta er gravd 9–14 meter ned i jorda og har kvar ei flate på 26 kvadratmeter. Tårnet har 1 665 trappetrinn til toppen og kosta i 1889 7,8 millionar franske franc å bygge. Med bakgrunn i den generelle sikkerheitstilstanden for den tida, er det oppsiktsvekkjande at bare éin arbeidar døde under konstruksjonen.

Tårnet blei møtt med ein del motstand frå offentlegheiten, da ein mente at tårnet ville vera ein torn i auget. I dag er tårnet anerkjent som eit av dei vakraste stykkene arkitektur i verda.

Den 31. mars 1889 kunne ingeniør Eiffel heise Trikoloren (det franske flagget) på toppen. Den fyrste besøkande var den daverande prinsen av Wales (seinare Edvard VII av Storbritannia), som klatra tårnet 10. juni 1889.

Eiffeltårnet hadde opprinneleg kun løyve til å stå i 20 år, men da tårnet viste seg å være verdifullt for telekommunikasjon, blei det ståande. Den 12. januar 1908 blei den fyrste langdistanseradiomeldinga sendt frå tårnet.

Tårnet har au blitt selt til ein mann ved eit bondefangarknep av Victor Lustig.

[endre] I dag

Forstørr

Tårnet er 300 meter høyt, utan å medrekne fjernsynsantenna på toppen som har ei høgde på 20 meter. Vedlikeholdet av tårnet inkluderer 50 tonn mørk brun maling kvart sjuande år. I 2000 blei det installert blinklys og ein rekke projektørar. Desse lysa har etter kvart blitt del av det nattlege Paris. Projektørane har blitt eit fyr i nattehimmelen til Paris. Tårnet har au ei rekke praktiske formål, da det husar radio- og fjernsynsantenner, ein meteorologisk stasjon og er eit luftfyr. I fyrste og andre etasje er det restaurantar og på toppen ein snackbar. Når det er pent vær og god sikt kan man se opptil 67 km utover Paris.

Tårnet har årleg 5,8 millionar besøkande. Den 28. november 2002 hadde 200 millionar besøkt tårnet.

[endre] Reproduksjonar

Fleire reproduksjonar eksisterer:

[endre] Stedsetting

Eiffeltårnet er av naturlege grunnar lett synleg i Paris. Her er likevel noen av transportmidla som kan brukast for å koma til tårnet:

  • Metro: Trocadéro (9) eller Bir-Hakeim (6)
  • RER: Champs-de-Mars - Tour-Eiffel (C)

[endre] Trivialia

Plasserer ein eit rett firkanta prisme rundt Eifeltårnet kor grunnflata er bestemt av dei fire ytterpunkta på beina til tårnet og høgda er lik tårnet, vil lufta i prismet vege meir enn sjølve Eifeltårnet.

[endre] På verdveven

Commons har multimedia som gjeld: Eiffeltårnet