Kateter

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

I medisin, er eit kateter eit røyr som kan førast inn i kroppen. Det å legge inn eit kateter kallast kateterisering. Avhengig av kor og korfor røyret leggjast inn kan det vera meir eller mindre stivt.

Ein legg inn kateter for å:

  • tømme urinblæra for urin (blærekateterisering), anten gjennom urinrøyret med eit Foleykateter eller gjennom huda suprapubiskateter.
  • drenera væskeansamlingar eller luft, til dømes rundt lungane. Kateteret blir då ofte kalla eit dren.
  • gje intravenøs væske, medikament eller parenteral ernæring
  • lage bilete av sirkulasjonssystemet (angiografi), gjere målingar i eller manipulera sirkulasjonssystemet, sjå hjartekateterisering
  • framstille forholda i hjarnen
  • direkte måling av blodtrykk i vener eller arteriar.

Eit lite kateter for innføring i ei vene kallast oftast ei perifer venekanyle, av di han blir lagt inn i ei lita perifer vene. I Noreg nyttar ein ofte handelsnamnet "Venflon" uansett fabrikat. Eit sentralt venekateter (CVK) har større indre diameter og ligg med spissen nære eller i høgre forkammer. Han er egna til spesielle medikamenttypar og store væskemengdar. Eit Swan-Ganz kateter er eit kateter plassert i pulmonalarterien for å måle trykk.

[endre] Sjå òg

  • kanyle
  • stent

[endre] Kjelde

Engelsk wikipedia