Lunsj
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Lunsj er eit moderne ord for føremiddagsmat, måltidet mellom frukost og middag. På norsk omfattar lunsj som regel eit varmt måltid, medan ein heller bruker føremiddagsmat om ein nistepakke med brødskiver.
Kva tid på døgnet som er lunsjtid avheng av skikk og bruk og når ein står opp. Generelt vil ein likevel ha lunsj rundt klokka tolv om dagen. Hovudpausen i normalarbeidsdagen blir gjerne kalla lunsjpause, eller berre lunsj. Lunsjpausen kan vera ein pust i bakken der ein kan slappa av og snakka med kollegaer. Forretningslunsjar kan brukast til å skapa godvilje eller diskutera avtalar på ein uformell måte.
Innhaldsliste |
[endre] Ordsoge

'Lunch' er eit engelsk ord som opphavleg kunne visa til eit lite mellommåltid kva tid som helst på dagen. På spansk har lånordet 'lunch' denne tydinga. Blant mange engelsktalande er 'lunch' no det same som middag, og har erstatta 'dinner'.
[endre] Kvar
Tidlegare var det vanleg for arbeidsfolk å gå heim for å eta lunsj medan rikfolk åt på restaurantar eller klubbar. I dag er det få som tek pause frå arbeidet og går heim for dette måltidet. I staden kan dei kjøpa mat i ein café, kafeteria eller restaurant, der ein ofte har særskilde lunsjtilbod. Det er òg mogleg å ta med seg lunsj som kan varmast i mikrobølgeomn, eller få han levert.
[endre] Kva
Eit lunsjmåltid skal gje krefter til å arbeida vidare, samstundes som det ikkje skal gjera ein for trøytt. Det vil derfor ofte vera noko lettare enn ein seinare middag.
[endre] Lunsj frå ulike land
[endre] Bakgrunnsstoff
[endre] Sjå òg
- Dabbawalla