Oppgangssag

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Oppgangssag eller Vassag er ei nemning på eit sagbruk driven av vasskraft. Sagbladet rører seg vertikalt opp og ned. Sagbladet var kobla til eit vassdrive overfallshjul med ein veivaksel.

Kvaliteten på sagbladet var avgjerande for kor effektivt saga skar. Dei fyrste, klumpete sagblada fekk snart avløysing av betre, tynnare sagblad. I historiske kjelder finn ein omgrepet silkesag. Sagblada kunne òg monterast saman i ei råme, slik at det var ei sokalla råmesag. På slutten av 1800-talet kjem sirkelsagene slik me kjenner dei. Gamle vassdrivne oppgangssager vart moderniserte med sirkel.

I Noreg vart dei fyrste oppgangssagene tekne i bruk på 1500-talet. Oppgangssaga revolusjonerte trelasthandelen, og gav grunnlag for eksport. Fleire småbyar langs kysten vaks fram og vart velståande som fylgje av denne handelen.

På midten av 1800-tallet kom dampsagene. Det førde til at sagbruka ikkje lenger måtte vera plasserte i nærleiken av eit vassdrag.

I dag finst det to operative oppgangssager i Noreg. Den eine ligg i Målselv, den andre i Vest-Telemark. Det finst fleire oppgangssager på museum.

[endre] Lenkjer ut

På andre språk