Slemmestad

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Slemmestad sett frå Bøsnipa. Oslo ligg i det fjerne aust for Oslofjorden. Nesodden kjem inn frå høgre.(Foto: Kjetil Lenes)
Forstørr
Slemmestad sett frå Bøsnipa. Oslo ligg i det fjerne aust for Oslofjorden. Nesodden kjem inn frå høgre.(Foto: Kjetil Lenes)
Slemmestad ligg på Oslofjordsida av Hurumlandet, lengst i nord mot fylkes-/kommunegrensa mot Akershus og Asker.
Forstørr
Slemmestad ligg på Oslofjordsida av Hurumlandet, lengst i nord mot fylkes-/kommunegrensa mot Akershus og Asker.

Slemmestad er største staden i Røyken kommune i Buskerud fylke. Saman med Bødalen utgjer han den søraustlegaste delen av tettstaden Oslo. Bygda ligg ved Oslofjorden og oppstod rundt sementproduksjon. Slemmestad har kraftig tilflytting og båtsamband med Oslo sentrum, buss til Drammen og Oslo.

Innhaldsliste

[endre] Historie

Det gamle midtpunktet i Slemmestad. Det kvite huset var offentleg bad, eigd av sementfabrikken. Bygningen bak var Hotell Norge. (Foto: Kjetil Lenes)
Forstørr
Det gamle midtpunktet i Slemmestad. Det kvite huset var offentleg bad, eigd av sementfabrikken. Bygningen bak var Hotell Norge. (Foto: Kjetil Lenes)

Fram til opprettinga av sementfabrikken i 1888 var dette ei jordbruksbygd. Fabrikken, Aktieselskabet Christiania Portland Cementfabrik var i fleire år den einaste sementfabrikken i Noreg. Han var ein hjørnesteinsbedrift og banda mellom bedrift og lokalsamfunn var særs sterke. For å utvida produksjonen blei Norsk Eternit Fabrikk bygd under krigen som ein dotterverksemd av sementfabrikken. Der blei det produsert eternit med sement som råstoff, saman med asbest. Eternit'n hadde på det meste rundt 400 tilsette og blei lagt ned i 1978. Sementfabrikken blei lagd ned i 1989, arkiv og anna blei overført til Cementmuseet i Røyken folkebibliotek. Siloane frå sementproduksjonen er synlege på lang avstand og nyttast no som transittlager for sement. Delar av fabrikkområdet blei gjort om til bustadsområdet Odden. Fleire bygningar frå fabrikken, t.d. badet og sekkefabrikken er i bruk i anna næringsverksemd og utgjer ein del av Slemmestad sentrum.

Slemmestad ligg i den eine enden på det som lokalt blir kalla oldtidsvegen, ein del av ein gamal ferdselsveg frå Oslo til Drammen.

Noregs største (2005) hindu-menigheit har tempelet sitt på Slemmestad.

[endre] Geologi

Grunnfjell og gamle avsettingar i Slemmestad. A: Permisk gangbergart (mænaitt) B: Mellomkambrisk alunskifer C: Mellomkambrisk kalkstein med fossilar D: Prekambrisk grunnfjell med eit tynt lag av kambrisk konglomerat på toppen Kjelde: Jan Ove R. Ebbestad og Elisabeth Sunding: Ekskursjonsguide 1 - Slemmestad. Slemmestad, 2000. Foto: Kjetil Lenes
Forstørr
Grunnfjell og gamle avsettingar i Slemmestad. A: Permisk gangbergart (mænaitt) B: Mellomkambrisk alunskifer C: Mellomkambrisk kalkstein med fossilar D: Prekambrisk grunnfjell med eit tynt lag av kambrisk konglomerat på toppen
Kjelde: Jan Ove R. Ebbestad og Elisabeth Sunding: Ekskursjonsguide 1 - Slemmestad. Slemmestad, 2000. Foto: Kjetil Lenes

Slemmestad er ein del av Oslofeltet og har saman med Bødalen ein særs samansatt geologi. Kalkstein og skifer, som begge gir eit godt jordsmonn, vekslar med grunnfjell. Dette gir stor variasjon i kva slags planter det veks her. Kalksteinen var orsaken til at sementfabrikken blei lagt her.

Nest etter Kolsås er dette truleg den plassen i Noreg som er mest nytta til geologiske studier. Her finn ein på eit lite område rike forekomstar av fossilar og eit breidt utval bergartar frå jordas urtid og oldtid. Avsettingar frå kambrosilur møtar her prekambrisk grunnfjell. Det finst detaljerte ekskursjonsførarar til området, utarbeida av fagfolk. Fleire lokalitetar i området er verna etter naturvernlova.

[endre] Bakgrunnsstoff

[endre] Kjelder

  • Frithjof Gartmann: Sement i Norge 100 år. Oslo 1990
  • Jan Ove R. Ebbestad og Elisabeth Sunding: Ekskursjonsguide 1 - Slemmestad. Slemmestad, 2000.
  • Johannes A. Dons: Oslo-traktenes geologi med 25 turbeskrivelser. Nesbru 1996.
På andre språk