Romersk konsul
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Konsul (lat. consul) var det høgaste embetet i den romerske republikken, og blei halde av to menn for eitt år om gongen. I følge tradisjonen avløyste konsulordninga monarkiet i 510 f.Kr..
Romarane viste til år ved hjelp av namna til dei som var konsular det året, noko som viste kor viktig embetet var. Til dømes ville dei omtala året 59 f.Kr. som «konsulatet til Cæsar og Bibulus», ettersom dei to konsulane det året var Julius Cæsar og Marcus Calpurnius Bibulus. Fordi konsullistene er tekne vare på er det derfor mogleg å datera mange hendingser i romersk historie mykje meir sikkert enn det ein kan for andre oldtidsrike.
Konsular blei vald mot slutten av året, og embetsperioden tok til 1. januar. Under republikken var minimumsalderen for å bli vald til konsul 40 år for patrisiarar og 42 år for plebeiarar.
![]() |
Denne historieartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over historiespirer. |