Iridiumsystemet
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Iridium er eit mobilt satellittkommunikasjonssystem kalla opp etter grunnstoffet Iridium. Kommunikasjonssystemet skulle opprinneleg ha 77 satellittar i polar bane, 77 er atomnummeret til Iridium, men kun 66 aktive + resevesatellittar vart sendt opp i bane. Systemet gjev global dekning.
Satellittane går i ei høgd på omtrent 780 km over jorda med ei omløpstid på omtrent 100 minutt. Får å kunne ringe tvers over jorda har satellittane radiolinkar mellom kvarandre; ein har kontakt med naboen framfor og bak i same rotasjonsplanet, og naboen til kvar side i med-roterane plan. Sidan satellittane går i polar bane vert det dermed best dekning over nord- og sydpolen, dei stadane det er færrast potensielle kundar.
Systemet vart lansert 1. november 1998 og gjekk konkurs 13. august 1999. Sjølv om ideen bak systemet var god, greidde ein ikkje å forutsjå den store internasjonale suksessen til GSM-systemet. Eit anna problem for systemet er at ein ofte får ein låg elevasjonsvinkel til den satellitten som skal dekke området ein står i, utsynet til satellitten er til dømes gjøymt bak eit høgt hus i ein by.
I dag er det det amerikanske forsvaret som eig og driv systemet.
![]() |
Denne teknologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over teknologispirer. |