Mikkelsmesse

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Mikkelsmesse er ei gammal kristen høgtid feira den 29. september til minne om erkeengelen Mikael. Dagen var ei viktig høgtid i mellomaldereuropa, og det knytta seg mange ulike tradisjonar til han. På primstaven blei denne høgtida vist mellom anna med ei skålvekt eller eit strålande englefjes.

Innhaldsliste

[endre] Historie

Ein tok til å dyrka erkeengelen Mikael i Austkyrkja på 300-talet. I løpet av det neste hundreåret spreidde skikken seg til `estkyrkja. Fordi Mikael blei sett på som leiar for den himmelske hærskaren blei dette ein dag ein kunne feira alle englane på.

[endre] Tradisjonar

[endre] I Noreg

Dagen markerte slutten på innhaustinga og byrjinga på jaktsesongen. Han var heilagdag fram til 1770 i Norge, og blei feira for å takka Gud for grøden. Slik vêret var denne dagen, skulle det òg bli neste sommar.

[endre] I Storbritannia

Det var vanleg å eta gås til Mikkelsmesse. I følge folketrua var dette òg siste dagen ein kunne plukka og bruka bjørnebær

Sidan mange engelske universitet startar skuleåret sin rundt denne dagen blir haustterminen ofte kalla mikkelsmesseterminen.

På andre språk