Titanar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

For fleire tydingar av ordet, sjå titan

Titanar var i følgje gresk gudelære eit slag gudar som levde før og samtidig med dei olympiske gudane. Dei var barn av urgudane himmelen, Uranos, og jorda, Gaia. Mange av barna til titanane blei òg kalla titanar, med eit viktig unntak: Dei olympiske gudane. Mange av titanane har gjeve namn til planeten Saturn sine månar.

Innhaldsliste

[endre] Titanane i følgje Hesiod

Hesiod sitt storverk om gudane, Theogonia, er hovudkjelden for det me veit om dei greske gudane. Fragment frå andre verk viser likevel at Hesiod berre fortalde ei historie, medan dei gamle grekarane hadde mange andre.

Hesiod seier at titanen Kronos gjorde opprør mote Uranos fordi han hadde sperra mange av dei andre barna han og Gaia hadde i Tartaros, inne i jorda. Kronos kastrerte og uskadeleggjorde far sin, og tok så sjølv over makta. Andre kjelder seier at Kronos drap Uranos.

Men historia gjentok seg: Kronos fekk barn med søster si, Rheia, og svelgde dei fordi han var redd dei skulle skada han. Rheia klarte å gøyma unna Zevs, som så drap Kronos og fridde søskna sine. Kronos vert tilsvara med guden Saturn i romersk mytologi.

[endre] Titankrigen

Ein titan i kamp mot Artemis.
Forstørr
Ein titan i kamp mot Artemis.

Deretter førte Zevs og søskna hans, dei olympiske gudane, krig mot titanane om kven som skulle ha makta. Titanane tapte, og Zevs sende dei fleste av dei til Tartaros. Titanane som hadde støtta han eller vore nøytrale fekk likevel vera igjen på jorda. Dette gjaldt mellom anna mor til Zevs, Rheia.

Historia om titankrigen har fleire likskapar med krigen mellom æsane og vanene i norrøn gudelære. Det er mogleg at det i begge tilfelle dreier seg om konflikta mellom gudesystema når eit nytt folkeslag kom inn i området. Konflikta blei løyst ved at fleire gamle gudar blei tekne inn i det nye gudebildet, medan andre blei gløymd.

[endre] Ordsoge

Det er usikkert kva det greske ordet titanos kjem frå. Hesiod meiner det betyr «dei som stridest», andre kjelder seier det betyr «hemnarar», og andre igjen meiner det kjem frå titax (hannkjønn) og titene (hokjønn), som betyr «herskarar».

Sidan er ordet titan blitt brukt om noko svært stort, på same måte som gigantisk. Dette kan ha kome frå ei forveksling med gigantane, ei anna gresk gudeaktig slekt, eller av at titanane blei oppfatta som svært store. Titanen Atlas hadde mellom anna oppgåva å bera himmelen på skuldrene, og må derfor ha vore ganske stor.

[endre] Liste over titanar

Hesiod nemner tolv titanar som var barn av Uranos og Gaia, i tillegg til mange av barna deira. Men der fantest fleire tidleg-greske gudar, og derfor finst det òg lister med andre førstegenerasjonstitanar.

Dei eldste titanane Barn av desse
Okeanos og Tethys Okeanidene
Hyperion og Theia Helios, Selene og Eos
Krios og Eurybia Astraios, Pallas og Perse
Iapetos og Klymene Atlas, Prometevs, Epimethevs og Menoetius
Koios og Foibe Leto og Asteria
Kronos og Rheia Dei olympiske gudane (ikkje titanar)
Themis Skjebnegudinnene
Mnemosyne Dei ni musene og timane
Phorcys (ikkje nevnt av Hesiod) Fleire monster
Dione (ikkje nevnt av Hesiod) Afrodite

[endre] Titanar i solsystemet

Den største månen til planeten Saturn heiter Titan. Av dei totalt 33 saturnmånane er Tethys, Rhea, Hyperion og Iapetus oppkalla etter titanar – søskna til Kronos (= Saturn) – medan Atlas, Prometheus og Epimetheus er oppkalla etter sønene til titanen Iapetos. Det er den engelske skrivemåten av namna som blir brukt for månane.