Noregsveldet

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Noregsveldet er ei nemning på det landområdet kongen av Noreg rådde over då riket var på det største i høgmellomalderen. Delane utanom Noreg kunne verta kalla skattland. I ettertid kan dei verta kalla kronkoloniar. Noregsveldet var eit nokså laust samband mellom heimlandet og dei områda der folk frå Noreg hadde slege seg ned i løpet av vikingtida. Det som bandt veldet saman var skipsfart og handel. Veldet er rekna å ha vore på sitt største og sterkaste på slutten av kong Håkon IV Håkonsson si regjeringstid. Etter kvart overtok hanseatane mykje av norsk utanrikshandel, og sambandet med skattlanda i vest minka. Etter Svartedauden i 1349 vart sambandet minska endå meir, og Noreg kom inn i den danskdominerte Kalmarunionen i 1397. Noregsveldet hadde erkebiskopen av Nidaros som kyrkjeleg overherre innan den katolske kyrkja. Då erkebiskop Olav Engelbrektsson reiste frå landet i samband med reformasjonen i 1537, vart Noreg ein del av Danmark-Norge.

[endre] Noregsveldet

Det danske synet er at Færøyane, Island og Grønland i 1397 vart førde inn i Kalmarunionen og dermed lagt inn under Danmark.

[endre] Lenkjer ut

På andre språk