Tsjekkia
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||
Nasjonale motto: Pravda vítězí. (Sanninga sigrar) | |||||
![]() |
|||||
Offisielle språk | Tsjekkisk | ||||
Hovudstad | Praha | ||||
Styresett |
Republikk Václav Klaus Mirek Topolánek |
||||
Flatevidd - Totalt - Andel vatn |
78 866 km² (117.) 2 % |
||||
Folketal - Estimert (2005) - Folketeljing (—) - Tettleik |
10 241 138 (79.) — 130/km² (58.) |
||||
Sjølvstende |
Delinga av Tsjekkoslovakia 1. januar, 1993 |
||||
BNP - Totalt (2005) - Per innbyggjar |
198&npsp;976 mill. USD (42.) 19 475 USD (38.) |
||||
Valuta | koruna | ||||
Tidssone | UTC +1 | ||||
Nasjonalsong | Kde domov můj | ||||
Nasjonaldag | 28. oktober | ||||
Internasjonal telefonkode | +420 | ||||
Nasjonale toppdomene | .cz | ||||
Tsjekkia er eit land på grensa mellom Aust- og Mellom-Europa, og er omgjeve av land på alle kantar. Det grensar mot Tyskland i vest, Austerrike i sør, Slovakia i aust og Polen i nord. Landet, som offisielt heiter Den tsjekkiske republikken, vart oppretta 1. januar 1993 og omfattar dei historiske landskapa Bøhmen (tsjekkisk Čechy) og Mähren (Morava), i tillegg til ein liten del av Schlesien (České Slezsko). Landet utgjorde fram til 1993 saman med det noverande Slovakia staten Tsjekkoslovakia. Tsjekkia blei med i NATO i 1999 og i EU i 2004.
Innhaldsliste |
[endre] Geografi
[endre] Byar
Store tsjekkiske byar er Praha, Brno (tysk Brünn), Plzeň (Pilsen) og Olomouc (Olmütz). Andre kjende byar er České Budějovice, heimstaden til ølsorten Budvar eller ekte Budweiser; Český Krumlov er ein vakker historisk by som står på UNESCO si verdsarvliste; Karlovy Vary (Karlsbad) og Mariánské Lázně (Marienbad) er gamle kurbad, Liberec ligg vakkert nedanfor Krkonoše. Ústí nad Labem og Teplice er industribyar nord i Böhmen, Tábor sør på den tsjekkiske høgsletta er ein historisk stad med minner frå Husittkrigen, og Znojmo ved grensa til Austerrike er ein naturskjønn jordbruksby med vidkjende vin- og agurkavlingar.
[endre] Fakta
[endre] Klima
Fjellområda som krinsar det meste av Tsjekkia, skjermar landet ein god del frå vinterkulda frå Russland i aust. Likevel er landet forholdsvis kaldt på vinterstid, særleg i dei høgareliggande områda. Nedbøren fell stort sett som snø frå november til mars, og av og til både tidlegare på hausten og seinare på våren. Snødekket gjennom vinteren vil derimot kome og gå litt oftare enn t.d. i sentrale områder av Polen. Om våren vert det raskt varmare, og i mai byrjar det å bli gode temperaturar på ettermiddagen. Vêret om sommaren er ofte avhengig av kvar ein er i forhold til fjella. Det utviklar seg ganske ofte torevêr nær fjella som så flyttar seg austover og gjev kraftige regnbyger enkelte stader, medan andre stader får tørt og fint vêr. I det store og heile er det derimot mykje sol om sommaren dei fleste stader. Ofte strøymer lufta ned fjellsida mot Brno, og det gjev temperaturar som i snitt er 4ºC høgare enn Praha om sommaren. Innimellom kan hetebølgjer drive temperaturane over 30ºC, og dei fleste stader har temperaturmaksimum over 35ºC. Når lufta stabiliserar seg på hausten, kan ein ofte få lengre periodar med klårt og roleg vêr i fleire dagar på rad. Praha i vest har ein årleg nedbørsnormal på 411 mm, medan Brno har ein normal på 546 mm.
[endre] Internasjonal pressefridom
- Pressefridomssindeks: Rangert som nummer 41 av 139 land.
[endre] På verdsveven
Austerrike | Belgia | Danmark | Estland | Finland | Frankrike | Hellas | Irland | Italia | Republikken Kypros | Latvia | Liechtenstein | Litauen | Luxembourg | Malta | Nederland | Polen | Portugal | Slovakia | Slovenia | Spania | Tsjekkia | Tyskland | Storbritannia | Sverige | Ungarn |
Berre EØS: Island | Liechtenstein | Noreg |
Den nordatlantiske traktat-organisasjonen (NATO) | ![]() |
---|---|
Belgia | Bulgaria | Canada | Danmark | Estland | Frankrike | Hellas | Island | Italia | Latvia | Litauen | Luxembourg | Nederland | Noreg | Polen | Portugal | Romania | Slovakia | Slovenia | Spania | Storbritannia | Tsjekkia | Tyrkia | Tyskland | Ungarn | USA |