Den norske grunnlova

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Den norske grunnlova er den høgste rettskjelda i Noreg. Andre åtgjerder som kjem i strid med denne, må vike. Grunnlova inneheld åtgjerder om statsforma, om menneskerettar, om den lovgjevande makta (Stortinget), den utøvande makta (regjeringa) og den dømmande makta (domstolane).

[endre] Historie

Eidsvollsamlinga, måla av Oscar Wergeland.
Forstørr
Eidsvollsamlinga, måla av Oscar Wergeland.

Kongeriget Norges Grundlov blei vedteken av Riksforsamlinga på Eidsvoll den 17. mai 1814 og sanksjonert av den valde kongen, Christian Frederik (kronprinsen av Danmark), to dagar seinare. Etter ein kortvarig krig med Sverige vart Noreg tvunge inn i personalunion med Sverige og måtte revidere grunnlova i høve til dette 4. november 1814. Desse endringane blei omgjorde ved oppløysinga av den vel 90-årige unionen 7. juni 1905 – byrjinga på sjølvstendet til det moderne Noreg.

Grunnlova var inspirert av USAs sjølvstendeerklæring i 1776 og menneskerettserklæringa frå den franske revolusjonen i 1789, og dei påfølgjande amerikanske og franske konstitusjonane. Då ho blei til var den norske grunnlova blant dei mest radikale grunnlovane i Europa.

[endre] I dag

Dei fleste av paragrafane i Grunnlova er framleis gyldige, men berre formelt. Til dømes er det ikkje lenger kongen som nemner ut medlemmene i regjeringa, sjølv om han skriv under på utnemningspapira. I dag er det partia på Stortinget som avgjer kven som skal sitje i regjeringa, sjølv om dei ikkje er nemnde med eit ord i Grunnlova.

[endre] På verdsveven