Rettsstat
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Ein rettsstat er ein stat med eit velutvikla og sivilisert rettssystem. I ein rettsstat står prinsipp om legalitet, rettstryggleik og maktfordeling sentralt.
[endre] Rettsstatens idé og grunnprinsipper
Ein rettsstat er ein stat som både er bunden og avgrensa av rettsreglar. Ein rettssstat skal ikkje kunne handle slik han sjølv finn det for godt. Det var den franske opplysningsfilosofen Charles Montesquieu som unnfanga maktfordelingsprinsippet, ein modell som delar staten inn i tre uhavhengige delar: den lovgivande, den utøvande og den dømmande makta. Kvar del av statsmakta skulle føre tilsyn med dei andre, slik ein del ikkje kunne opptre lovstridig eller kritikkverdig utan innblanding frå dei andre delane. Med dette ville ein få ein balanse mellom statsmaktene.
[endre] Legalitetsprinsippet
Eit av dei viktigaste prinsippa i moderne rettssystem er kravet om legalitet. Dette prinsippet medfører at den utøvande makta aldri kan gripe inn overfor borgarane i landet utan å ha heimel for dette i gjeldande rettsreglar. Staten sitt maktområde er difor underlagt ei negativ avgrensing, medan borgarane i landet er omfatta av ei positiv avgrensing. I praksis vil dette seie at ein person eller ei verksemd kan utføre ein alle aktivitetat som ikkje er forbodne eller regulerte gjennom rettsreglar. Staten derimot, kan må han ein rettsregel for å til dømes krevje inn skatt eller påleggje folk verneplikt.