Knut Mykland

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Knut Mykland (20. april 19204. november 2005) var ein norsk historikar, for det meste knytt til Universitetet i Bergen. Han spesialiserte seg særleg på på dansketida og hendingane knytt til 1814. Mykland framheva positive drag ved unionen med Danmark. Han la vekt på at hopehavet i Danmark-Norge gav føremoner for norsk økonomi. Han vart fødd i bygda Mykland i Aust-Agder fylke, og døydde i Bergen.

Han begynte å studere ved Universitetet i Oslo i 1940. Men krigen førte til stans i studia og han flykta til Sverige og vart norsk politisoldat. Etter frigjeringa begynte han på hovudfag med Sverre Steen som vegleiar.

Mykland vart saman med Alf Kaartvedt utnemnd til den første professoren i historie ved det nyoppretta Universitetet i Bergen i 1957. Denne stillinga hadde han til 1987. Han var hovudredaktør for verket Cappelens Noregshistorie, der han også skreiv binda om tida frå 30-årskrigen til store nordiske krig og Napoleonskrigene. Da sosialhistoria fekk fornya kraft på 1970-tallet, var Mykland blant initiativtakarane til digitaliseringa av folketeljinga frå 1801. Seinare dette tiåret sette han i gang det nordiske forskingsprosjektet Sentralmakt og lokalsamfunn der Danmark-Noreg og Sverige-Finland vart systematisk samanlikna.

Myklands skrivestil bar preg av grundig kjeldekunnskap, og han illustrerte poenga sine rikeleg med utsegner frå primærkjeldene, slik at sitata var tilsynelatande heilt innvevde i teksten.

Innhaldsliste

[endre] Historiesyn

Mykland vidarefører tradisjonen frå konservative historikarar som på Sars si tid framheva at unionen med Danmark hadde positive trekk overfor norsk økonomi, befolkning og kultur. Mykland er blant dei fremste talsmenn for at Oldenborg-staten var eit av dei mest liberale regima i Europa. Han hevda òg at skattenivået i Noreg i dansketida var relativt lågt, kanskje berre 2-3%. Mykland påpeikte også at straffenivået var relativt lågt. Påstanden om lågt skattenivå førte til ein langvarig debatt med Kåre Lunden som hadde eit "kolonialistisk" utbyttingsperspektiv på dansketida.[1]

1814: Ønske om norsk sjølvstende før 1814 kom ifølgje Mykland frå borgar- og embetsmannshald, ikkje frå bøndene. Misnøya var ikkje retta mot Oldenborgregimet i seg sjølv, men berre mot heilstatspolitikken det forsøkte å utøve. Bøndene bevarte lojaliteten mot kongen og regimet. Mykland hevda at Kristian Fredrik i 1814 handla på oppdrag av Fredrik 6. for å bringe Noreg inn att i unionen. Han ser kornleveransane frå Danmark til Noreg som indisium på dette motivet. "uten [ kornet ] ingen riksforsamling, intet kongevalg, ingen 17. mai" [2]

[endre] Bibliografi

  • 1955 Grandeur et decadence: en studie i Ernst Sars' historiske grunnsyn historiografi om Sars
  • 1955 Skiftet i forvaltningsordningen i Danmark og Norge i tiden fra omkring 1630 og inntil Frederik den tredjes død
  • 1955 Fra Søgaden til Strandgaten 1807-1880 Trondheim bys historie bind 3.
  • 1967 Omkring 1814 Redaktør av denne antologien
  • 1977 Gjennom nødsår og krig 1648-1720 Cappelens Noregshistorie bd 7
  • 1978 Kampen om Norge 1784-1814 Cappelens Noregshistorie bd 9
  • 1985 Revolusjonstid og Napoleonstid Cappelens Verdshistorie bind 13
  • 1987 Norge i dansketida, saman med Sverre Bagge (som skreiv om tida før reformasjonen). Opphavleg eit bind om Noreg i den dansk-norske unionen i Politikens Danmarkshistorie. Dansk tittel: "Norge under foreningen med Danmark".


[endre] Referansar

  1. Lunden, Kåre 1980, ”Norsk økonomi under dansk styre”, Historisk tidsskrift:88-108
  2. Cappelens Norgeshistorie bd.9 s 322

[endre] Lenkjer ut

På andre språk