Draumkvedet

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Draumkvedet er ein av dei største balladane i sitt slag i Europa, og eineståande i nordisk samanheng.

- fyri rei Grutte gråskjeggji, teikna av Gerhard Munthe i 1904.
Forstørr
- fyri rei Grutte gråskjeggji, teikna av Gerhard Munthe i 1904.

Vi veit ikkje når diktet blei skrivi, eller kven som skreiv det, men fleire variantar overlevde i folketradisjonen i Telemark. Diktet tar, på liknande vis som Den guddommelege komedien til Dante, føre seg ein ferd gjennom dødsriket og himmelriket. Hovudpersonen og forteljaren er ein mann ved namn Olav Åsteson. Han legg seg til å sova ein julekveld, og reisa til det hinsidige er ein draum/visjon han har. Han vaknar opp trettande dag jul og drar til kyrkja for å fortelje om «hendingane» sine.

Diktet tar plass i ei katolsk/mellomaldersk verd, med innslag frå norsk/norrøn kultur og folketru. Dette gjør at vi kan datere diktet til ein gong mellom ca 1100 og 1537. Diktaren er opptatt av å åtvare folk mot å leva eit «ukristent» liv, og vi får sjå korleis dette straffar seg, og korleis dei som har levd «bra» får det godt etter døden, som vi ser i dette utdraget. Utdraget er enkeltvers frå den mest kjende nedskrifta som Moltke Moe gjorde i 1890-åra basert på fleire kjelder:

1.

Vi'du me lye, eg kvea kan
um einkvan nytan drengjen,
alt um'n Olav Åsteson,
som heve sovi so lengji.

2.

Han la seg ne um joleaftan,
sterkan svevnen fekk,
vakna 'kji fyrr um trettandagjen,
då folkkji at kjyrkjun gjekk.
Å de va Olav Åsteson,
som heve sovi so lengji.

5.

Presten stend'e fyr altari
å les upp lestine lange,
Olav set seg i kyrkjedynni
å tel'e draumane mange.
Å de va Olav Åsteson,
som heve sovi so lengji.

20.

Bikkja bit, å ormen sting,
å stuten stend å stangar -
de slepp ingjen ivi Gjallarbrui
som fedder domane vrange.
For månen skin'e,
å vegjine fadde so vie.

31.

Der kom færi noranti,
de totte eg vera vesst;
fyri rei Grutte gråskjeggji,
han rei på svartan hest.
I brokksvalin
der skò domen stande.

37.

De va sankte såle-Mikkjel,
han vog i skålevikt;
so vog han adde synde-såline
burt ti Jesum Krist.
I brokksvalin
der skò domen stande.

43.

Der møtte eg dei òrmane tvei,
dei bite kvòrare i spori:
de va dei synduge syskjenbònni
som gifte kvòrare på jori.
I brokksvalin
der skò domen stande.

46.

Sæl er den i fø'esheimen
fatige gjev'e sko:
han tar inkje berrføtt gange
på kvasse heklemog.
Tunga talar,
og sanning svarar på domedag.

52.

Gamle mennar å unge
dei gjev'e etti gaume;
de va han Olav Åsteson,
no hev 'en tålt sine draume.


(såle-Mikkjel = erkeengelen Mikael, kvòrare = kvarandre, fø'esheimen = på jorda, heklemog = torner (overført tyding))

Diktet er oppdelt i åtte delar, med til saman 52 strofar (fire verselinjer i kvar, pluss omkved som skiftast for kvar del. Sjå utdrag over.)

På andre språk