Mencius
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Mencius (truleg 372–289 fvt.), også kjend som Menzi og Meng Ke, var ein kinesisk lærd og filosof, og ein av dei mest framtredande tenkjarane innan konfusianismen. Han skal ha reist rundt i Kina i førti år for å gje råd om reformar til herskarar, og tjenestegjorde i statsdanninga Qi frå 319–312 fvt.
Mencius hevda at mennesket var grunnleggjande godt og at det var den negative innverknaden frå samfunnet som resulterte i ein dårleg moralsk karakter. Han argumenterte for at det var akseptabelt for folket å kasta og jamvel drepa ein leiar som oversåg folket sine behov og herska med hard hand. Mencius meinte at mennesket er fødd med ein moralsk sans som har vorte korrumpert av samfunnet, og at målet for moralsk kultivering er å venda attende til denne medfødde moralske sansen.
Mencius si tolking av konfusianismen har av seinare kinesiske filosofar vorte rekna å vera den ortodokse tolkinga. Boka Mencius (også Mengzi og Meng-tzu), som inneheld samtalar mellom Mencius og herskarar i dåtidas Kina, er ei av dei fire bøkene i konfusianismen.