Dogg
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Dogg er vassdropar som oppstår på lekamar i naturen om morgonen eller kvelden. Når bakken blir avkjølt ved varmeutstråling fører dette til at lufta like over bakken òg blir avkjølt. Dermed kan lufta bli metta og vassdamp kondenserer til små vassdropar på små lekamar som grasstrå og blad. Visst temperaturen er låg nok kan dogget bli til is. Dette blir kalla rim eller rimfrost.
Sidan dogg er avhengig av overflatetemperaturen for å oppstå, vil det som regel oppstå på flater som ikkje får tilført mykje varme frå lågare jordlag, slik som gras og løv, rekkverk, biltak og bruer.
I gresk mytologi er Ersa gudinna for dogg.
Innhaldsliste |
[endre] Korleis dogg oppstår
Mengda av vassdamp som luft kan halde på er avhengig av temperaturen. Temperaturen som lufta må avkjølast til for å bli metta med vassdamp er kall doggpunkt. Når temperaturen på overflata blir lågare, og til slutt kjem ned til doggpunktet, vil vassdamp kondensere til små vassdropar på overflata. Denne prosessen skil dogg frå prosessen der vassdamp kondenserar direkte i lufta (vanlegvis rundt ei kondensasjonskjerne) til tåke og skyer. Dei termodynamiske prinsippa er derimot i praksis dei same. Ein kan derimot ha dogg utan tåke, men ein kan ikkje ha tåke utan å få dogg.
Sidan kondensasjon av vassdamp fører til at latent varme blir frigjeve, hindrar dette lufta nær overflata å bli avkjølt noko særleg meir. Derfor er ein tommelfingelregel at på klåre og rolege netter, så vil doggpunkttemperaturen som er målt ettermiddagen før ofte vere nær minimumstemperaturen i løpet av natta.
[endre] Kortid dogg oppstår
Avkjølinga som skal til for å danne dogg oppstår vanlegvis når overflata mistar meir energi ved infraraud stråling enn den får tilført ved solstråling eller infraraud tilbakestråling frå skyer. Dette skjer som regel på klåre netter. I tillegg vil dårleg varmeleiingsevne frå lågare jordlag, som ofte er varmare enn overflata om natta, føre til at overflata ikkje blir varma nedanfrå.
Dogg oppstår derfor lettast på lekamar som har dårleg varmeleiingsevne eller som er isolert frå overflata. I tillegg må ein som regel ha skyfrie forhold og lite vassdamp i dei øvre nivåa av troposfæren slik at varmestråling ikkje blir strålt tilbake til overflata, og nok fukt i lufta nær overflata. Dogg oppstår ofte på klåre netter med lite vind, sidan vind ofte blandar varmere luft i høgda ned mot overflata. Visst atmosfæren er hovudkjelda til fukta treng ein derimot svak vind for å erstatte vassdampen som har kondensert med meir fuktig luft. Visst det er våt jord under overflata som er hovudkjelda til fukta, vil vinden motverke danninga av dogg. For å få danna tåke krevst det eit tjukkare luftlag med fuktig luft.
Dogg oppstår ikkje berre utandørs om natta. Det er dei same prosessane som skjer når briller og speil blir tildekka av dogg på eit bad eller i industrielle prosessar.
[endre] Eigenskapar
Sidan dogg er avhengig av strålingsbalansen, kan det i teorien dannast 0,8 mm vatn frå dogg per natt, men målingar viser at det sjeldan blir meir enn 0,5 mm. Dei fleste plassar i verda vil regn utgjere mykje større vassmengder enn dogg, men i tørre område kan dogg ha si nytte. Stader som Atacama- og Namibørkenen får som regel tilført meir vatn gjennom dogg enn gjennom nedbørsprosessar.