Latvia
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||
Nasjonale motto: Ikkje noko | |||||
![]() |
|||||
Offisielle språk | Latvisk | ||||
Hovudstad | Riga | ||||
Styresett |
Republikk Vaira Vīķe-Freiberga Aigars Kalvītis |
||||
Flatevidd - Totalt - Andel vatn |
64 589 km² (124.) 1,5 % |
||||
Folketal - Estimert (2005) - Folketeljing (—) - Tettleik |
2 290 237 (138.) — 35/km² (135.) |
||||
Sjølvstende - Erklært - Anerkjent - Tapt Sjølvstende - Erklært - Anerkjent |
Frå Russland 18. november 1918 11. august 1920 17. juni 1940 Frå Sovjetunionen 4. mai 1990 21. august 1991 |
||||
BNP - Totalt (2005) - Per innbyggjar |
30,227 mrd. USD (94.) 12 886 USD (53.) |
||||
Valuta | Lat | ||||
Tidssone | UTC +2 | ||||
Nasjonalsong | Dievs, svētī Latviju! | ||||
Nasjonaldag | 4. mai | ||||
Internasjonal telefonkode | +371 | ||||
Nasjonale toppdomene | .lv | ||||
Republikken Latvia er eit lite land nordaust i Europa. Latvia grensar til Austersjøen i vest, til Estland i nord, til Russland og Kviterussland i aust og til Litauen i sør. Dagens republikk kom til i 1991, då landet braut ut av Sovjetunionen.
Innhaldsliste |
[endre] Geografi
Store delar av Latvia er skogkledd, og landet har over 12 000 små elver og over 3000 sjøar. Den største innsjøen i Latvia heiter Lubānas (82 km²). Daugava er den lengste elva. Elva er totalt 1020 km lang, derav 367 km i Latvia.
Mestparten av landet består av frukbare lavlandssletter, med nokon åsar aust i landet. Det høgste punktet er Gaiziņkalns (eller Gaiziņš), som er 312 moh.
I nordvest åpnar Rigabukta seg ut mot Østersjøen. Hovudstaden Riga ligg innerst i denne bukta ved utløpet til elva Daugava (tidlegare Dvina eller Dyna på norsk). Andre større byar er Daugavpils lenger opp langs elva og Liepāja på vestkysten.
[endre] Fylke
Latvia er delt inn i 26 fylke eller provinsar (rajons). I tillegg har 7 byar ein spesiell status.
|
|
[endre] Klima
Latvia har eit tempereret klima som ikkje er ulikt det ein finn i Skandinavia. Austersjøen medverkar i stor grad til dette, og fører til kjøleg og fuktig vêr året rundt, og vintertemperaturane er relativt milde samanlikna med andre område på same breiddegrad. Lett snøfall er vanleg over heile landet om vinteren, men smelteperiodar som kjem med jamne mellomrom hindrar snødekket i å verte for djupt. Om sommaren har ein regn og regnbyger omlag kvar andre eller tredje dag. Mai og juni er den tørraste tida på året. Riga har ein normal årsnedbør på 567 mm.
[endre] Folkesetnad
Dei fleste innbyggjarane i Latvia er latviarar. Dei utgjer rundt 60% av folketalet. Nesten 29% er russarar. I nokon byar, til dømes Daugavpils og Rēzekne, er russerar i fleirtal. Det bur og minoritetar av kviterussarar, ukrainarar, polakkar og litauarar i Latvia. Latvia har lenge hatt ein etnisk blanda folkesetnad. Ved den første offisielle folketeljinga, i 1897, utgjorde latviarar 68,3 %, russarar 12 %, jødar 7,4 % tyskarar 6,2 % og polakkar 3,4 %. Sidan har denne samansetninga blitt endra av utryddinga av jødane under andre verdskrigen, utvandring av tyskarar, og innvandring av russarar og andre folk frå Sovjetunionen i sovjettida.
[endre] Historie

Latvia, historisk inndelt i Livland og Kurland, blei dominert av den tyske riddarordenen fram till 1500-talet, då Polen-Litauen fekk større innverknad. I 1621 hærtok kong Gustav II Adolf av Sverige Livland, som blei verande svensk frå 1629 til 1709, då det blei ein del av Russland etter slaget ved Poltava. Kurland var lenge sjølvstendig, men blei russisk i 1795.
Tyske styrker hærtok Latvia i 1917-18, men landet erklærte seg sjølvstendig den 18. november 1918. Etter ein kamp mellom "dei kvite" og "dei raude" styrkene frå den russiske revolusjonen blei landet ein sjølvstendig stat av Sovjet-Russland, med eigen grunnlov, den 11. august 1920.
17. juni 1940 blei landet så hærteke av Den Raude Armeen og blei ein sovjetrepublikk. Den 6. september 1991 fekk Latvia så sjølvstende frå Sovjetunionen. Den nye grunnlova bygde på den frå 1920. I 2004 vart landet medlem av NATO og EU.
[endre] Politikk
Latvia har ei nasjonalforsamling (Saeima) med to kammer, med 100 representantar som blir direkte valde for periodar på fire år. Presidenten blir vald av nasjonalforsamlinga for periodar på fire år. Presidenten utnevner statsministeren som utpeikar regjeringa si, som må vinne ei tillitsvotering i nasjonalforsamlinga.
20. september 2003 resulterte ei folkerøysting i 66,9% fleirtal for å gå inn i EU. 1. mai 2004 gjekk Latvia inn i unionen. Landet har vore NATO-medlem sidan 29. mars 2004.
Nasjonaldagen til Latvia er den 18. november.
[endre] Økonomi
Etter frigjerinan har Latvia avskaffa planøkonomien og gått over til privat eigarskap av selskap, bankar og jord. Staten har likevel beheldt delvis eigarskap i nokre store selskap. Latvia vart WTO-medlem i februar 1999 og EU-medlem i mai 2004.
Overgangsøkonomien til Latvia vart hardt ramma av den russiske krisa i 1998, og etter dette har latviske styresmakter og selskap orientert seg meir mot eksport til EU-land. Dette har minska Latvia si avhengigheit av Russland.
Gjenverande problem går på budsjettunderskot og korrupsjon. Regjeringen freistar å effektivisera skatteinnkrevjinga for å få bukt med noko av underskotet.
Bruttonasjonalproduktet var 26,53 milliardar amerikanske dollar i 2004.
[endre] Kultur
[endre] Språk
Offisielt språk er latvisk. Latvisk er eit indoeuropeisk språk i den austbaltiske språkgruppa. Det vert skrive med latinske skriftteikn, men har eigne diakritiske teikn. Språket er nærmast i slekt med samogitisk, litauisk og dei no utdøydde gammelprøyssisk og selisk.
[endre] Religion
Dei fleste latviarar er kristne. Den største trusretninga er protestantisk, deretter katolsk og russisk-ortodoks.
[endre] Eksterne lenker
Austerrike | Belgia | Danmark | Estland | Finland | Frankrike | Hellas | Irland | Italia | Republikken Kypros | Latvia | Liechtenstein | Litauen | Luxembourg | Malta | Nederland | Polen | Portugal | Slovakia | Slovenia | Spania | Tsjekkia | Tyskland | Storbritannia | Sverige | Ungarn |
Berre EØS: Island | Liechtenstein | Noreg |
Den nordatlantiske traktat-organisasjonen (NATO) | ![]() |
---|---|
Belgia | Bulgaria | Canada | Danmark | Estland | Frankrike | Hellas | Island | Italia | Latvia | Litauen | Luxembourg | Nederland | Noreg | Polen | Portugal | Romania | Slovakia | Slovenia | Spania | Storbritannia | Tsjekkia | Tyrkia | Tyskland | Ungarn | USA |