Den europeiske unionen
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Den europeiske unionen (EU) | ![]() |
---|---|
Austerrike | Belgia | Danmark | Estland | Finland | Frankrike | Hellas | Republikken Irland | Italia | Kypros | Latvia | Litauen | Luxembourg | Malta | Nederland | Polen | Portugal | Slovakia | Slovenia | Spania | Tsjekkia | Tyskland | Storbritannia | Sverige | Ungarn |
Motto: In varietate concordia (latin: Sameint i ulikskap) |
|
Nasjonalsong: An die Freude | |
![]() |
|
Offisielle språk | Sjå dei offisielle språka til EU |
President for Europarådet | Wolfgang Schüssel (Austerrike) |
President for Europakommisjonen | José Manuel Durão Barroso |
President for Europaparlamentet | Josep Borrell |
Areal - Totalt |
Rangering 8 3,892,685 km2 (EU 25) |
Folketal - Totalt (2004) - Folketettleik |
Rangering 3 453 300 000 (EU 25) 116,4 innb/km² |
BNP (2004) - Totalt - Per capita |
Rangering 2 €10,202,336,800,000 €22,300 |
Grunnlagd Som EEC - Signering - Ikraftsett Som EU |
Romapakten - 25. mars 1957 - 1. januar 1958 Maastricht-traktaten |
Valuta | Euro (EUR eller €) |
Unionsdag | 9. mai (Europadagen) |
Tidssone | UTC 0 til +2 |
Toppdomene | .eu (i bruk frå 2005); andre nivå .eu.int i bruk |
Den europeiske unionen (EU) er ein mellomstatleg organisasjon av europeiske statar, etablert ved den europeiske unionstraktaten (Maastricht-traktaten). Det juridiske grunnlaget i dag er Nice-traktaten, som vart gjeldande frå 1. mars 2003.
EU er den mektigaste regionalt avgrensa, mellomstatlege organisasjon ein kjenner i historia, og går attende til den tysk-franske kol- og stålunionen frå 1950. Leiande personar i dette miljøet var pådrivarar for ein politisk prosess som førte fram til Roma-traktaten som la det formelle grunnlaget for det fellesskapet som har utvikla seg til Den europeiske unionen.
På visse område er EU no å likne med ein føderal stat. Tilhengarar av EU har framheva at medlemmene har full suverenitet, og at unionen ikkje kan overføre kompetanse frå medlemmene til seg sjølv. Den nye grunnlova kastar nytt lys over EU som eit føderalt prosjekt, med vedtak om ein felles utanriksminister, og mindre rom for kvart enkeltlands vetorett. Den nye grunnlova har møtt sterk motstand, og er nedstemt i folkerøystingar i Frankrike og Nederland.
Innhaldsliste |
[endre] Historie
Organisasjonen vart grunnlagd under namnet Det europeiske kol- og stålfellesskapet. Tanken var at ein ved å samarbeide om desse nøkkelindustriane ville motiva for ein ny krig i Europa falle bort. Organisasjonen skifta namn til Det europeiske økonomiske felleskapet. Namnet vart seinare endra til Det europeiske fellesskapet (EF), og sidan til Den europeiske unionen (EU).
I Noreg har det vore to folkeavstemmingar om landet skulle gå inn i EU. Både i 1972 og i 1994 vart det fleirtall mot medlemskap.
[endre] Organisering
EU har fem institusjonar:
- Europaparlamentet
- Rådet for Den europeiske unionen
- Europakommisjonen
- EF-domstolen
- Revisjonsretten
I tillegg kjem fem viktige organ:
- Den økonomiske og sosiale komiteen
- Regionskomiteen
- Den europeiske sentralbanken
- Den europeiske ombudsmannen
- Den europeiske investeringsbanken
[endre] EUs tre søyler
EU byggjer på tre hovudområde, kalla søyler:
- 1. søyle: Dei europeiske fellesskapa (overstatleg); omfattar tollunionen, landbruk, fiske og alt som går inn under den indre marknaden. Europakommisjonen førebur saker, set dei ut i livet når vedtak er gjort og overvakar at regelverket vert etterlevd i den enkelte medlemsstaten. EF-domstolen er øvste domsinstans.
- 2. søyle: Felles utanriks- og tryggleikspolitikk (mellomstatleg); omfattar felles utanriks- og tryggleiksspolitikk i EU. Europakommisjonen kan fremje forslag, men har ingen utøvande oppgåver. Hovudregelen er at vedtak må fattast einstemmig. EF-domstolen har ingen domsrett.
- 3. søyle: Politi- og strafferettsleg samarbeid (mellomstatleg); omfattar det strafferettslege samarbeidet (kamp mot kriminalitet, politisamarbeid med meir). Europakommisjonen kan fremje forslag, men har ingen utøvande oppgåver. Hovudregelen er at vedtak må fattast einstemmig. EF-domstolen har ingen domsrett.
Alt samarbeid som finn stad i EU, skjer i dei tre søylene og er heimla i dei ulike traktatane og traktatreglane som utgjer samarbeidet. EU er slik ikkje ein eigen internasjonal organisasjon, men er eit samlebegrep for dei tre søylene. Fordi EU ikkje er eit eige rettssubjekt, kan den heller ikkje opptre utad på vegne av medlemslanda. Skal EU opptre utad som ei eining, må medlemslanda opptre i fellesskap som statar - dei har ingen felles organ som har myndigheit til å forplikte dei. Organa som kan opptre utad på vegne av medlemsstatane og til å gje reglar som er bindande for dei, tilhøyrer Det europeiske fellesskap, dvs. den første «søyla» i samarbeidet.
[endre] Aktuelt
Folkeavrøystinga i Frankrike om den europeiske forfatningstraktaten 29. mai 2005 gav som resultat eit nei med 54,7 %. Nokre dagar seinare vart nei-fleirtalet enda klarare i Nederland, der 61,6 % av røystene var mot traktaten. I begge landa har dei fleste store partia i nasjonalforsamlingane uttrykt at dei vil respektere resulatet av folkesrøystinga. Traktaten kan ikkje tre i kraft om den ikkje vert ratifisert av alle medlemsstatane.
Aktuelle emne no er utvidinga av EU mot aust og sør den 1. mai 2004, den europeiske forfatningstraktaten vedteken 18. juni 2004, unionen sitt tilhøve til USA og NATO, og medlemskap i den økonomiske og monetære unionen (ØMU) for dei statane som framleis er utanfor eurosonen.
[endre] Grunnlova
Den nye grunnlova vil føre til eit felles rammeverk for alle traktatane som allereie er etablert. Den fører til andre store endringar, mellom anna for å gjere styringa av organisasjonen smidigare, etter at den er utvida til å omfatte 25 medlemmer. Europakommisjonen står for den daglege leiinga, men alle medlemslanda får ikkje ein fast kommisær slik dei hadde tidlegare. Frå 2014 skal Europakommisjonen reduserast til to tredelar av medlemslanda. Vidare fastset grunnlova prinsipp for det doble fleirtal for å fatte vedtak, som inneber at vedtak i Ministerrådet må ha eit fleirtal av landa som er representert og eit fleirtal av befolkninga i EU bak seg. Europaparlamentet får meir makt over EU-budsjettet og lovgjevingsprosessen, og vetoretten til det einskilde land vert innskrenka. Det vil likevel framleis vere vetorett innan skatte-, tryggings- og sosialpolitiske spørsmål.
Talet medlemmer i parlamentet er fastsett til 750. Det minste talet på plassar eit land kan ha i Europaparlamentet er 6, og det høgste er sett til 96.
EU får ein eigen president vald for to og et halvt år om gangen, noko som gjer at det roterande formannskapet fell bort. Unionen får dessutan eigen utanriksminister, og EU-medlemmene gjev kvarandre ein militær tryggingsgaranti, som inneber at dei er forplikta til å støtte eit medlem som vert utsett for terrorisme eller vepna åtak.
Grunnlova inneheld ikkje referanse til kristendommen, slik nokre land har krevd, men ei referanse til den kulturelle, religiøse og humanistiske arven i Europa.
Den nye europeiske grunnlova, som erstatta Roma-traktaten (1957), «Enhetsakten» (1986), Maastricht-traktaten (1991), Amsterdam-traktaten (1997) og Nice-traktaten (2000), vil gjelde for 450 millionar europearar i alle dei 25 EU-landa, etter at den er ratifisert av dei enkelte medlemsland sine parlament. Nokre land vil halde folkerøystingar om grunnlova. Etter den sterke motvilja mot grunnlova er det lite truleg at han kan tre i kraft i den forma han no har. Han skulle etter planane ha komme i kraft i 2006.
dette er en test
[endre] Medlemsland
Unionen utgjer 25 statar. I 1950 var dei seks stiftande medlemmane:
Desse er ofte referert til som «dei seks» eller «kjerne-Europa».
Nitten nye statar slutta seg til unionen i dei fem følgjande utvidingane:
- 1973: Storbritannia, Danmark, Irland
- 1981: Hellas
- 1986: Portugal, Spania
- 1995: Austerrike, Finland, Sverige
- 2004: Kypros, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia,
[endre] Kritikk av EU
EU-motstandarar i Noreg har kritisert EU for å vere eit overstatleg, nyliberalt og udemokratisk prosjekt. Dei meiner at den nye grunnlova slær fast dette i enda sterkare grad enn før, ved at den gjev meir makt til EU-parlamentet og fjerner enkeltlanda sin vetorett på nye område. Grunnlova slår fast at fri flyt av personar, tenester, varer og kapital i tillegg friare etablering, skal vere ein del av dei grunnleggande rettane. Andre har igjen kritisert EU for å vere eit stort byråkrati, som det er vanskelig å påverke og skaffe seg innsikt over for enkeltpersonar.
[endre] Andre relevante artiklar
- EFTA
- NATO
Norske organisasjonar som arbeider med EU-spørsmål
- Europabevegelsen
- Europeisk Ungdom
- Nei til EU
- Folkeaksjonen mot EU-medlemskap
- Ungdom mot EU