Stoplesteinane
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Stoplesteinane (eller stoplesteinan) er ei steinsetting i Eigersund kommune. Stoplesteinane er 16 reiste steinar. Diameteren er kring 21 meter, og nokre av steinblokkene er opp til 1,20 meter høge. Namnet kommer truleg frå ordet stopla, som kan tyda oppstabling eller opplegging. Den gamle ferdselsvegen "St. Olafs veg" mellom Egersund og Sokndal går forbi Stoplesteinane. Vegen kan sjåast som ei grøn stripe i lanskapet like ved fornminnet.
Denne artikkelen er ikkje (ferdig) omsett frå bokmål enno.
Hjelp oss gjerne med å gjera omsetjinga ferdig! |
Nyleg er det også satt opp et informasjonsskilt 10-20 meter sydøst nedenfor steinsirkelen med støtte fra EUs regionale utviklingsfond, INTERREG IIC-programmet for Nordsjøen.
Innhaldsliste |
[endre] Opphav og teorier
Det er ukjent hvordan og hvorfor steinsirkelen har blitt satt opp. I følge muntlig tradisjon er steinsirkelen et gammelt tingsted fra vikingtiden og skriver seg fra perioden 800 – 1000 e.Kr. En teori arkeologer går ut fra, er at det dreier seg om et gravminne. Tilsvarende steinsettinger finnes flere andre steder i Norge og Nord-Europa. Noen av dem er utgravd, og man har funnet at de er graver fra slutten av bronsealderen og fram til slutten av eldre jernalder, mellom 500 f.Kr. – 600 e.Kr. Om dette også er tilfelle for Stoplesteinan vet man ikke sikkert, men det er heller ikke utenkelig at et gravminne fra eldre del av jernalder også kan ha blitt brukt som tingsted i vikingtiden. En utgraving på 1930-tallet fant at bakken i sirkelens midtdel er steinlagt. Spor av forbrent materiale ble også funnet, noe som forsterker den siste teorien om gravsted, men noen flere spor som peker i den retningen har hittil ikke blitt funnet. Snorre sier dog i sin «Heimskringla» at «Hin fyrsta öld er kölluð brunaöld; þá skyldi brenna alla dauða menn ok reisa eptir bautasteina.» (Den første tiden kaller de brenn-alderen; da skulle en brenne alle døde menn og reise bautasteiner etter dem). Dette tyder igjen på sistnevnte teori.
[endre] Andre forekomster
I Sverige finnes en del lignende sirkler som der kalles «domarringar». De har ofte et odde antall steiner, vanlig er 7, 9 og 11. Ofte har de også en større stein som står i øst, og de fleste er gravsteder fra yngre jernalder. I Sverige finnes også steinringer som har form som skip, f.eks. «Ales stenar». De skipformede steinringene har man teorier om at skal være brukt som en slags kalender med samme funksjonsmåte som solur.
[endre] Lenkjer ut
[endre] Sjå òg
- Domarring
- Steinsetting