Epitel
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Epitel, også kalla overflatevev, er eit vev som dekker dei fleste flatene i og på kroppen, i tillegg til at det dannar eksokrine og endokrine kjertlar. Det er særmerkt ved at cellene er tett samanknytte ved hjelp av cellekontaktar og at mellomcellesubstansen nesten er fråverande.
[endre] Klassifikasjon
Epitel er klassifisert etter form, laginndeling og enkelte andre spesielle eigenskapar:
Form: plateepitel, kubisk epitel, sylinderepitel og overgangsepitel. Laginndeling: einlaga (enkel) epitel, fleirlaga (stratifisert) epitel og pseudostratifisert epitel. Andre eigenskapar: keratinisert epitel, ciliert epitel og kjertelepitel.
Det finst ikkje epiteltypar som svarer til alle kombinasjonane desse kategoriane antyder. Ikkje-kjertel-epitel omfattar derimot
- Einlaga plateepitel.
- Keratinisert, fleirlaga plateepitel.
- Ukeratinisert, fleirlaga plateepitel.
- Einlaga kubisk epitel.
- Fleirlaga kubisk epitel.
- Einlaga sylinderepitel.
- Fleirlaga sylinderepitel.
- Pseudofleirlaga sylinderepitel.
- Overgangsepitel.