Norsk fonologi
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Innhaldsliste |
[endre] Vokalar
Dei fleste norske dialektane har 18 monoftongar og 6 diftongar.
fremre | midtre | bakre | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
urunda | runda | |||||||
lang | kort | lang | kort | lang | kort | lang | kort | |
lukka | iː | i | yː | y | ʉː | ʉ | uː | u |
midtre | eː | e | øː | ø | ɔː | ɔ | ||
open | æː | æ | ɑː | ɑ |
Det er ein del variasjon dialektane i mellom når det gjeld realisering av vokalane, men variasjonen når det gjeld diftongar er større. Dei seks diftongane blir skrive ei, øy, au, ai, oi, ui. Dei tre første er vanlege, dei går attende til urnordiske diftongar, og fleire austlege dialektar har monoftong i staden for diftong her (t.d. stenrøs for steinrøys. Austnorsk bymålsuttale av diftongane er /æi øy ɑʉ ɑi ɔy ʉi/, trøndersk uttale av dei tre første er ei øy øʉ. Diftongane har ein del fellestrekk, t.d. er alle saman stigande, bortsett frå den siste, som er avvikande både ved å ha to høge vokalar, og ved at han er representert i ordforrådet med berre eitt ord: å huie.
[endre] Konsonantar
Bilabial/ Labiodental |
Dental/ Alveolar |
Retrofleks | Palatal | Velar | Laryngal | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Klusilar | p | b | t | d | ʈ | ɖ | (c) | k | g | ||
Nasalar | m | n | ɳ | ŋ | |||||||
Frikativar | f | s | ʃ | ç | h | ||||||
Likvidar | ɾ, l | ɽ, ɭ | |||||||||
Approksimantar | ʋ, v | j |