Hugo Preuss
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Prof. dr. jur. Hugo Preuss (28. oktober 1860–9. oktober 1925) var ein tysk jurist og liberal politikar, og gjeld som far til Weimar-forfatninga.
Han vart i ein jødisk kjøpmannsfamilie, og studerte frå 1879 rettsvitskap ved universiteta i Berlin og Heidelberg. I 1883 tok han den juridiske doktorgraden i Göttingen, og i 1889 habiliterte han seg i statsrett i Berlin. Han arbeidde deretter som privatdosent i offentleg rett. I 1916 vart han professor ved handelshøgskulen i Berlin, og i 1918 vart han rektor ved høgskulen.
Etter novemberrevolusjonen vart Preuss 15. november 1918 utnemnd til statssekretær i innanriksministeriet og fekk oppdraget å førebu ein ny forfatning. I regjeringa til Philipp Scheidemann vart han utnemnd til tysk innanriksminister.
Han hadde vore innvald i Berlin sitt bystyre i 1895, og var mellom 1910 og 1918 æresbyråd i Berlin, og frå 1919 til sin død òg medlem av den prøyssiske landdagen (delstatsparlamentet).
Preuss var medlem av Deutsche Demokratische Partei og av Reichsbanner Schwarz-Rot-Gold.
Hugo Preuss vart fødd og døydde i Berlin.
Føregjengar: Friedrich Ebert |
Innanriksminister i Tyskland |
Etterfylgjar: Eduard David |