Arabisk språk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Arabisk
(عربية Arabiyya)
Tala i: Algerie, Bahrain, Egypt, Irak, Israel, Jemen, Jordan, Kuwait, Libanon, Libya, Mauritania, Marokko, Oman, Palestina, Qatar, Saudiarabia, Sudan, Syria, Tunisia, Dei sameinte arabiske emirata, og i mange andre land som minoritetsspråk
Område: Den arabiske verda
Arabisktalande i alt: 225 millionar (Ethnologue)
Rangering: Det fjerde mest utbreidde språket
Klassifisering: afroasiatisk

 semittisk
  sentralsemittisk
   sørleg grein
    Arabisk

Offisiell status
Skriftsystem: Arabisk
Offisielt språk i: Algerie, Bahrain, Dei sameinte arabiske emirata, Djibouti, Egypt, Eritrea, Irak, Israel, Jemen, Jordan, Komorane, Kuwait, Libanon, Libya, Mauritania, Marokko, Oman, Palestina, Qatar, Saudiarabia, Sudan, Syria, Tunisia, Tsjhad
Normert av: Egypt: Academy of the Arabic Languages
Språkkodar
ISO 639-1: ar ISO 639-2: ara
ISO 639-3: {{{iso3}}} SILABV

Arabisk (العربية) er eit semittisk språk, nært i slekt med hebraisk og arameisk. Det er snakka i eit stort område innafor Arabarverda, og det er utbreidd i den islamske verda. Arabisk fekk skriftspråket sitt allereie på 500-talet, og det er liturgispråk i islam og eit viktig kulturspråk i jødedommen.

Innhaldsliste

[endre] Klassifisering

I lag med maltesisk dannar arabisk den sørlege greina av dei sentrale semittiske språka. Dei andre nolevande språka i gruppa av sentrale semittiske språk er arameisk og hebraisk.

[endre] Geografisk område

Arabisk språk blir snakka som daglegspråk i heile den arabiske verda og som liturgisk språk i alle muslimske land.

[endre] Offisiell status

Liste over språk, region eller kommunar der språket har offisiell status.

[endre] Dialektar

Termen arabisk viser som regel til klassisk arabisk (språket i Koranen. I ulike arabiske land snakkar folk arabisk på ulik måte, hadde det ikkje vore for samlinga rundt eit felles skriftspråk (skrive med det arabiske alfabetet ville vi ha rekna dei ulike arabiske talarane som talarar av ulike språk.

[endre] Avleidde språk

Maltesisk var i utgangspunktet ein arabisk dialekt men skil seg no frå arabisk på mange felt, både innafor fonologi, morfologi og ordforråd.

[endre] Lydsystem

Skildring av lydsystemet for språk, evt. delt inn i

[endre] Vokalar

Klassisk arabisk har tre vokalar, a, i, u. Kvar av desse kan vera kort eller lang. I moderne arabiske dialektar finn ein òg vokalane e (oftast som variant av i eller a) og o (oftast som variant av u eller a).

[endre] Konsonantar

Arabiske konsonantfonem
  Bilabial Inter-
dental
Dental Emfatisk
dental
(Alveo-)
Palatal
Velar Uvular Faryn-
gal
Glottal
Plosivar Ustemte     t   k q   ʔ
Stemte b   d ¹        
Frikativar Ustemte f θ s ʃ x   ħ h
Stemte   ð z ð̴   ɣ   ʕ  
Nasalar m   n            
Lateralar                
Rhotisk (trill)     r            
Halvvokalar w       j        


Tabellen nyttar symbol frå det internasjonale fonetiske alfabetet.

[endre] Fonologi

Arabisk er kjend for det høge talet på bakre konsonantfonem.

[endre] Grammatikk

[endre] Ordforråd

[endre] Skriftsystem

Arabisk blir tradisjonelt skrive med ulike skriftsystem i ulike kulturar. I den muslimske fleirtalskulturen i det arabiske språkområdet brukar ein så og seie utelukkande det arabiske alfabetet. I sefardisk og mizrahisk jødisk kultur vart arabisk derimot oftast vorte skrive med det hebraiske alfabetet heilt fram til vår tid. Språkforma i dei jødiske tekstane er òg kjend som judeoarabisk eller jødearabisk.

[endre] Historie

Indre språkhistorie, ytre språkhistorie.

[endre] Døme

Korte døme på språket.

[endre] Litteratur

[endre] Eksterne lenkjer


Semittiske språk
Austsemittisk: akkadisk
Nordvestsemittisk: ugarittisk | hebraisk | arameisk | arabisk | maltesisk
Sørsemittisk: ge'ez | amharisk | tigrinya | tigré | gurage | harari
Bokstavar Denne språkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over språkspirer.