Gen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Gener blir gjerne lagra i kromosom.
Forstørr
Gener blir gjerne lagra i kromosom.

Gener er arveeigenskaper som blir overførte frå foreldre til avkom. Dei styrer korleis ein skapning veks, verker og ser ut. Innan ulike disiplinar definerer ein gener på ulikt vis. Omgrepet kan visa direkte til arvematerialet, eller til eigenskapane det styrer.

I daglegtalen viser gen ofte til ein særskild arveleg eigenskap, som augefarge, kroppsbygnad eller anlegg for å utvikla arvelege sjukdommar. I molekylærbiologi er genene dei delane av DNA-tråden som celler gjer om til RNA og bruker som mønster for å laga protein. Som oftast trengst det fleire av desse genene for å påverka ein eigenskap. Mennesket har omlag 25000 gener.

[endre] Sjå òg

Globus Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over biologispirer.