Kår
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Kår var ei tidleg form for pensjon som var vanleg før staten tok til å syta for folk som vart uføre eller var for gamle til at dei kan tena til eige opphald. Det var vanleg at når ein gard vart overført til odelsguten eller jordtausa, eller vart seld, fekk dei tidlegare eigarane kår. Vilkåra for kåret var ofte spesifisert i form av ein detaljert kontrakt som sa at dei skulle ha fritt husvære i kårstova, fri kost og andre ytingar. I ein kårkontrakt frå 1790 [1] heiter det at kårfolket skulle ha:
-
- 4 1/2 tunne bygg á 20 settung tunna (eller det beste kornet som kunne dyrkast på Kvinnegarden); varmt hus og oppvarting på garden, samt eit låsfast og dråpefritt hus til oppbevaring av mat og klede.
Når stor bruk vart overførte kunne kårfolket oppnå romslege kår. I ein kårkontrakt frå 1856 [2] er det mellom anna teke med at dei har rett på 4 kyr og at den eine skal bæra før jul kvar haust. Når kårfolket døydde skulle kårytaren få kyrne mot at han kosta gravferda.
Omgrepet kår vert òg nytta om dei sosial tilhøva i eit samfunn. Ein kan til dømes tala om at industrien eller kulturen har gode eller trånge kår.
[endre] Referansar
![]() |
Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han. |
Sjå òg: Oversyn over spirer. |