Franz Liszt
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Franz Liszt, òg kalla Ferenc Liszt (fødd 22. oktober 1811, død 31. juli 1886) var ein ungarsk pianovirtuos og komponist.
Liszt vart fødd i Raiding i Austerrike-Ungarn som son av ein ungarsk far og ei austerriksk mor, men studerte og spelte i Wien og Paris, og reiste stort sett rundt i Europa og ga konsertar.
Liszts virtuositet var gjenstand for beundring både hjå komponistar og pianistar gjennom heile Europa, og han var spesielt respektert for sine spektakulære pianotrankripsjonar av samtidige operaer og symfoniar. Desse gjorde det mogleg å høyre denne musikken til ein atskilleg lågare pris enn tidlegare, noko som bidrog til å auke utbreiinga deira. Den store sjenerøsiteten hans med både pengar og tid vart òg sett stor pris på.
Frå svært ung alder viste Liszt eit stort talent, og spelte lett avanserte komposisjoner frå bladet. Dei fyrste leksjonane hans vart gjevne av faren, Adam Liszt. Franz sin fyrste profesjonelle pianolærar var Johann Nepomuk Hummel, men far hans kunne til slutt ikkje lenger betale for timane. Lokale aristokratar la merke til det unge talentet og gav han eit stipend så han kunne reise til Wien med familien. Dette førte til at Liszt aldri lærte sitt morsmål ungarsk, noko han angra svært på i seinare brev og dagbøker.
I Wien vart han undervist i klaverteknikk av Carl Czerny. Av Antonio Salieri lærte han improvisasjon. 13. april 1823 gav han en konsert, og det vert sagt at 53 år gamle Beethoven gav han eit kyss for sitt glimrande spel. Same år forlet han Wien for å reise rundt og bli populær.
I Paris var Liszt på ein konsert med fiolinvirtuosen Paganini. Dette skal ha motivert han til å setje seg som mål å bli si tids største pianist. Han var stort sett åleine på sitt rom, og øvde ofte i over 10 timar dagleg. I denne perioden skreiv han 12 etydar, den mest berømte av dei er La Campanella, ein oktavstudie. Han tilbringa tid saman med store samtidige komponistar som Frederic Chopin, Robert Schumann og Richard Wagner, som dottera hans datter seinare gifta seg med.
Frå 1835 til 1839 budde Franz Liszt saman med Marie Catherine Sophie de Flavigny, betre kjend under pseudonymet Daniel Stern. Dei fikk to døtre og ein son. Dottera Cosima gifta seg seinare med Richard Wagner.
I 1847 traff Liszt Prinsesse Carolyne zu Sayn-Wittgenstein, og de bodde sammen resten av hans liv. Prinsessen var forfatter, og hennar omstendelege skrivestil hadde effekt på Liszt sjølv. Chopin-biografien hans og den kronologiske analysen av sigøynarmusikk han skreiv (som seinare skulle inspirere Béla Bartók) er begge skrivne i same langtekkelege stil.
I 1848 slutta Liszt å opptre offentleg ved pianoet og reiste til Weimar i Tyskland, der han budde seg fram til 1861. I denne perioden arbeidde som dirigent på konsertar, og ved spesielle anledningar underviste han òg flere pianister, skreiv artiklar om Berlioz og Wagner, og produserte orkester- og koralstykka som hans omdøme som komponist hovudsakleg kviler på. Innsatsen hans på vegne av Wagner, som då var i eksil i Sveits, kuliminerte med den fyrste oppsetninga av Lohengrin i 1850.
Komposisjonane frå Weimar-perioden omfattar to pianokonsertar, i Ess-dur og A-dur, Totentanz, Concerto pathetique for to piano, solosonaten An Robert Schumann, diverse etydar, 15 ungarske rapsodiar, 12 symfoniske dikt, Dante-symfonien, Faust-symfonien, den 13. salme for solotenor, kor og orkester, samt koret til Herders dramatiske scener Prometheus, og Graner Fest Messe.
Liszt drog til Roma i 1861, og vart teken opp i fransiskanarordenen i 1865. Frå 1869 og utover fordelte Liszt si tid mellom Roma og Weimar, derr han under sommermånadane, utan å ta betalt, heldt fram med å undervise. Frå 1876 til han døydde i Bayreuth i Tyskland i 1886, underviste han i fleire månadar ved det ungarske konservatoriet i Budapest.
[endre] Viktige verk
- Liebestraum nr. 3 (Kjærleiksdraum) i Ass-dur
- Mephisto-vals nr. 1
- Un sospiro (Et sukk), ein av konsertetydane
- La Campanella (for piano, den tredje frå etydesettet Grandes Etudes de Paganini)
- 12 transcendentale etydar
- Symfoniane hans; Dante-symfonien og Faust-symfonien
- Pianosonate i h-moll
- 12 symfoniske dikt
- Pianokonsert nr. 2, i Ess-dur
- Pianokonsert nr. 2, i A-dur
- 19 ungarske rapsodiar
- Nuages gris (Grå skyer)