Nganasansk språk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

nganasansk
(nganasan)
Tala i: Russland
Område: Tajmyr
nganasansktalande i alt: 1 096
Rangering: Ikkje topp-100
Klassifisering: Uralsk
 samojedisk
Offisiell status
Skriftsystem: kyrillisk
Offisielt språk i:
Normert av:
Språkkodar
ISO 639-1ingen ISO 639-2: mis
ISO 639-3: {{{iso3}}} SILNIO

Nganasansk er eit uralsk språk. Det høyrer til den nordlege greina av dei samojediske språka.

Ngasansk vart i følgje den sovjetiske statistikken i 1989 snakka av 1 096 menneske (1063 som første- og 33 som andrespråk). Med 1278 nganasanar gjev det ein morsmålsprosent på 85,7 %, den høgaste av alle dei nordlege språka i Russland. Dessverre er det offisielle talet sannsynlegvis alt for høgt, det er ei kjend sak at dei sovjetiske byråkratane ikkje tok turen ut på Tajmyr-halvøya for å undersøke dei reelle språkforholda. I realiteten er ngasansk eit truga språk, og berre få barn lærer det som førstespråk. Ngasansk blir snakka i det tajmyrske autonome distriktet.

[endre] Historie

[endre] Bokstavar og lydar

Ngasansk skil seg frå nesten alle andre sovjetiske språk ved at det ikkje fekk ei offisiell rettskriving på 1930-talet. Det har likevel komme ut nokre grammatikkar over ngasansk, skrive med det kyrilliske alfabetet.

[endre] Grammatikk

Ngasansk har ni vokalar, distribuert omtrent på same måten som dei norske vokalane, og 20 konsonantar. Eit sentralt drag i ngasansk fonologi er palatalisering, seks av dei dentale konsonantane har ein palatal variant (unntaket er /r/). Ngasansk har stadieveksling. Ngasansk har tre personar og tre tal.


Samojediske språk
enetsisk | juratisk | kamassisk | matorisk |
nenetsisk | nganasansk | selkupisk