133 Cyrene

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

133 Cyrene
Oppdaging A
Oppdaga av James Craig Watson
Oppdaga dato 16. august 1873
Alternative namn A910 NB; 1936 HO;
1948 QC; 1959 UR B
Kategori Hovudbeltet
Baneelement C
Epoch 14. juli 2004 (JD 2453200,5)
Eksentrisitet (e) 0,141
Store halvakse (a) 457,505 mill. km (3,058 AE)
Perihel (q) 392,840 mill. km (2,626 AE)
Aphel (Q) 522,169 mill. km (3,490 AE)
Omløpsperiode (P) 1953,456 d (5,35 år)
Gjennomsnittleg banefart  17,03 km/s
Banehelling (i) 7,233°
Lengda til
oppstigande knute
(Ω)
319,246°
Perihelargument (ω) 291,128°
Gjennomsnittleg
anomali (M)
224,793°
Fysiske eigenskapar
Dimensjonar 66,6 km
Masse 3,1·1017 kg
Tettleik 2,0? g/cm³
Overflategravitasjon 0,0186 m/s²
Unnsleppingsfart 0,0352 km/s
Rotasjonsperiode 0,5295 d (12,708 t)
Spektralklasse S-typeasteroide [1]
Absolutt magnitude 7,98
Albedo 0,256 [2]
Gjennomsnittleg
overflatetemperatur
~133 K

133 Cyrene er ein nokså stor og veldig ljos hovudbelteasteroide. Han er sannsynleg samansett av silikatbergartar og metallisk nikkeljern.

Han blei oppdaga av J. C. Watson 16. august 1873 og namnsett etter Cyrene, ei nymfe, dattera til elva Peneus og kjærasten til Apollo i gresk mytologi.