Epitel

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Epitel, også kalla overflatevev, er eit vev som dekker dei fleste flatene i og på kroppen, i tillegg til at det dannar eksokrine og endokrine kjertlar. Det er særmerkt ved at cellene er tett samanknytte ved hjelp av cellekontaktar og at mellomcellesubstansen nesten er fråverande.

[endre] Klassifikasjon

Epitel er klassifisert etter form, laginndeling og enkelte andre spesielle eigenskapar:

Form: plateepitel, kubisk epitel, sylinderepitel og overgangsepitel. Laginndeling: einlaga (enkel) epitel, fleirlaga (stratifisert) epitel og pseudostratifisert epitel. Andre eigenskapar: keratinisert epitel, ciliert epitel og kjertelepitel.

Det finst ikkje epiteltypar som svarer til alle kombinasjonane desse kategoriane antyder. Ikkje-kjertel-epitel omfattar derimot

  1. Einlaga plateepitel.
  2. Keratinisert, fleirlaga plateepitel.
  3. Ukeratinisert, fleirlaga plateepitel.
  4. Einlaga kubisk epitel.
  5. Fleirlaga kubisk epitel.
  6. Einlaga sylinderepitel.
  7. Fleirlaga sylinderepitel.
  8. Pseudofleirlaga sylinderepitel.
  9. Overgangsepitel.