Olav Ugjæva

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Olav Ugjæva norrønt Ólafr úgæva) (død 1169) var eit kongsemne under borgarkrigstida i Noreg. Han tok kongsnavn i 1167, men vart året etter nøydd å flykta til Danmark, der han døydde.

Olav var son til Gudbrand Skavhoggsson (Guðbrandr Skafhǫggsson) og Maria Øysteinsdotter (María Eysteinsdóttir), dotter til kong Øystein Magnusson. Han vart oppfostra av Sigurd Agnhatt (Sigurðr agnhǫttr) på Opplanda. På slutten av 1160-talet vart Noreg styrt av jarl Erling Skakke medan sonen hans, kong Magnus Erlingsson, var mindreårig. Erling hadde lukkast i å få gjort sonen sin til konge etter langvarige kampar mot andre kongsemne sidan midten på 1150-talet. I 1167 reiste Sigurd Agnhatt og fostersonen Olav ein flokk på Opplanda og gav Olav kongsnavn, medan Erling Skakke var i Danmark. Etter at Erling vende attende til Noreg for å bekjempa reisinga angreip Olav og hans menn Erling i eit bakhald på Rydjokul i Sørum. Erling vart skada og kom seg så vidt unna. Etter sogene vart det sagt at Olav var uheldig som ikkje hadde drept Erling i denne kampen, og slik fekk Olav tilnavnet sitt, som tyder omlag Olav den uheldige. Året etter reiste Olav og flokken hans til Viken (Oslofjord-området), der dei vart slått i eit slag ved Stanger (i Våler i Østfold). Sigurd Agnhatt vart drepen i slaget, men Olav kom seg unna og flykta til Danmark. Året etter vart han sjuk og døydde der. Sogene fortel at danskane heldt han for å vera heilag.

Olav og reisinga hans vert omtalt i kongesogene Heimskringla og Fagrskinna. Desse to sogene er usamde om han døydde i Århus eller Ålborg.

Denne artikkelen inneheld uvanlege teikn. Dersom du ikkje kan sjå dei rett, les Hjelp:Unicode.

På andre språk