Nganasansk språk
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
nganasansk (nganasan) |
|
---|---|
Tala i: | Russland |
Område: | Tajmyr |
nganasansktalande i alt: | 1 096 |
Rangering: | Ikkje topp-100 |
Klassifisering: | Uralsk samojedisk |
Offisiell status | |
Skriftsystem: | kyrillisk |
Offisielt språk i: | |
Normert av: | |
Språkkodar | |
ISO 639-1: ingen | ISO 639-2: mis |
ISO 639-3: {{{iso3}}} | SIL: NIO |
Nganasansk er eit uralsk språk. Det høyrer til den nordlege greina av dei samojediske språka.
Ngasansk vart i følgje den sovjetiske statistikken i 1989 snakka av 1 096 menneske (1063 som første- og 33 som andrespråk). Med 1278 nganasanar gjev det ein morsmålsprosent på 85,7 %, den høgaste av alle dei nordlege språka i Russland. Dessverre er det offisielle talet sannsynlegvis alt for høgt, det er ei kjend sak at dei sovjetiske byråkratane ikkje tok turen ut på Tajmyr-halvøya for å undersøke dei reelle språkforholda. I realiteten er ngasansk eit truga språk, og berre få barn lærer det som førstespråk. Ngasansk blir snakka i det tajmyrske autonome distriktet.
[endre] Historie
[endre] Bokstavar og lydar
Ngasansk skil seg frå nesten alle andre sovjetiske språk ved at det ikkje fekk ei offisiell rettskriving på 1930-talet. Det har likevel komme ut nokre grammatikkar over ngasansk, skrive med det kyrilliske alfabetet.
[endre] Grammatikk
Ngasansk har ni vokalar, distribuert omtrent på same måten som dei norske vokalane, og 20 konsonantar. Eit sentralt drag i ngasansk fonologi er palatalisering, seks av dei dentale konsonantane har ein palatal variant (unntaket er /r/). Ngasansk har stadieveksling. Ngasansk har tre personar og tre tal.