Harald Sæverud
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Harald Sigurd Johan Sæverud (17. april 1897–27. mars 1992) var ein norsk komponist. Han er særlig kjend for å ha laga musikk til Peer Gynt frå 1947, Rondo Amoroso og Kjempeviseslåtten, som blei skriven under den andre verdskrigen i vrede mot okkupasjonsmakta. Med ni symfoniar er Sæverud òg ein av dei framste skandinaviske symfonikarane i det tjuande hundreåret.
Sæverud blei fødd på Nordnes i Bergen, og bodde mange år i Rådal i tidlegare Fana kommune, der eigedommen hans Siljustøl i dag er museum. I 1915 byrja Sæverud ved musikkakademiet i Bergen der han studerte piano. Han fekk òg undervising i musikkteori av Borghild Holmsen, ein anerkjend pianist og komponist med grad frå musikkonservatoriet i Leipzig. Etter fullført kurs i Bergen studerte Sæverud vidare i Berlin (1920–1921) og Paris (1925).
Sæveruds musikk kan delast i to klare hovudkategoriar; pianostykke og orkesterverk. I tillegg til dei ny symfoniane hans inneheld orkesterproduksjonen fleire obo-, fiolin-, piano- og fagottkonsertar, og ein del éinsatsverk.
Sæverud sin musikk til Ibsens Peer Gynt blei ein «antiromantisk» motsetnad til Grieg sine tonemåleri til stykket. Vidare enn dette er det ikkje lett å kategorisera musikken til Sæverud. Han blir ofte rekna som ein atonalist, men mye av musikken hans er tydeleg tonal. Nokre karakteriserar han som en komponist av «barbarisk» musikk, men fleire av verka hans speler på lyriske romantiske stemningar. Bruken av dissonanser er kanskje det folk flest kjenner att som det «sæverudske», men dette finst slett ikkje i all musikken hans.
Sjølv oppga Sæverud ofte Wolfgang Amadeus Mozart og Joseph Haydn som dei viktigaste inspirasjonskjeldene sine.
Harald Sæverud døydde i Bergen, 94 år gammal.