Neon

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

10 FluorNeonNatrium
He

Ne

Ar
Neon i periodesystemet
Generelle eigenskapar
Namn, kjemisk symbol,
atomnummer
Neon, Ne, 10
Kjemisk serie Edelgass
Gruppe, periode, blokk 18, 2, p
Tettleik, hardleik 0,8999 kg/m3, n.a. (ikkje SI)
Utsjånad Fargelaus
Neon
Atomeigenskapar
Atommasse 20,1797 u (ikkje SI)
Atomradius (berekna) 57 (38) pm
Kovalent radius 71 pm
Ioneradius (?) pm (ladning: n.a.)
van der Waals radius 154 pm
Elektronkonfigurasjon [He]2s2p6
Elektron per energinivå 2, 8
Oksidasjonstrinn (oksid) 0 (n.a.)
Krystallstruktur Kubisk flatesentrert
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform Gass
Smeltepunkt 24,56 K (−248,59°C)
Kokepunkt 27,07 K (−246,08°C)
Molart volum 22 400 cm3/mol
Fordampingsvarme 1,77 kJ/mol
Smeltevarme 0,34 kJ/mol
Damptrykk 10 000 Pa ved 21 K
Ljodfart 435 m/s ved 0°C
Diverse eigenskapar
Elektronegativitet (?) (Paulings skala)
Spesifikk varmekapasitet 1030 J/(kg·K)
Elektrisk konduktivitet (?) MS/m
Termisk konduktivitet 0,0493 W/(m·K)
Ioniseringspotensial 2080,7 kJ/mol
3952,3 kJ/mol
6122 kJ/mol
9371 kJ/mol
12177 kJ/mol
15238 kJ/mol
19999 kJ/mol
23070 kJ/mol
Mest stabile isotopar
Iso-
top
Naturleg
førekomst
Halverings-
tid
 (ikkje SI)
NM NE MeV
(ikkje SI)
NP
20Ne 90,48% (stabilt)
21Ne 0,27% (stabilt)
22Ne 9,25% (stabilt)
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka

Neon er eit grunnstoff med kjemisk symbol Ne og atomnummer 10. Neon er ein edelgass.

Innhaldsliste

[endre] Særlege kjenneteikn

[endre] Bruk

Neon vert brukt i gasslaser og i ein del reklameskilt.

[endre] Historie

Sir William Ramsay og Morris W. Travers oppdaga neon i 1898.

[endre] Kjemi

Neon dannar ikkje sambindingar.

[endre] Førekomst

[endre] Isotopar

[endre] Sjå også

[endre] På verdsveven

Kjemi Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over kjemispirer.