Nynorsk i grunnskulen
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Innhaldsliste |
[endre] Historie
Nynorsk (Landsmaal) vart jamstilt med bokmål (Riksmaal) i grunnskulen ved folkeskulelova av 1892, som overlet til dei lokale skulestyra å fastsetje kva målform som skulle nyttast.
Dei tidlegaste tilgjengelege data er frå 1910, då omlag 12% av elevane i grunnskulen hadde nynorsk. I 1920 var prosentdelen komen opp i 18, og i 1930 nesten 20. Det vart ein monaleg auke etter innføringa av rettskrivinga av 1938, og nynorskprosenten nådde høgdepunktet sitt i 1944 med 34% av elevane. I elevtal vart høgdepunktet nådd ti år etter med 106 000 elevar. På denne tida stod målet sterkt ikkje berre på Vestlandet, men òg i store delar av Aust- og Sørlandet og i Trøndelag. Nynorsk fekk likevel ikkje fotfeste i byane, men stod altså sterkt i distrikta i store delar av landet.
Etterkrigstida var prega av sterk tilbakegang i prosentdelen nynorskelevar til han stabiliserte seg på om lag 17% på 1970-talet. Nynorsken stod då attende med eit kjerneområde på Vestlandet og dei indre bygdene på Aust- og Sørlandet. Ein ny tilbakegang tok til på midten av 1990-talet og nynorskdelen ligg no på ca 14%. Det nye er at bokmålet utfordrar i delar av nynorsken sitt kjerneområde, særleg i dei indre bygdene på Aust- og Sørlandet og kring dei større byane på Vestlandet. Denne tilbakegangen for nynorsk som skulemål tyder likevel ikkje at bokmål har styrkt seg tilsvarande, for ifølgje Ottar Grepstad "(har) det store fleirtalet av innvandrarane busett seg i bokmålsområde, (og dermed) var det også bokmålsskulane som hadde flesteparten av elevane med norsk som andrespråk. (---) frå 1990-åra av gjekk bokmål som førstespråk meir tilbake enn nynorsk som førstespråk." (I foredrag 4. februar 2006, gitt att i Mål og Makt nr 1 2006).
Minkinga i prosentdelen med nynorsk har vorte mindre det siste tiåret enn i 1990-åra, han gjekk berre ned frå 14,9 % i 2000 til 13,9 % i 2005. Folketalsutviklinga og fleire skuletrinn har gjort at sjølve elevtalet har halde seg temmeleg godt, det har vore noko i underkant av 90 000 nynorskelevar sidan 1997 (10-års grunnskule).
[endre] Elevtal og skulekrinsar
Ein fylkesvis gjennomgang viser at nynorsken står sterkast som skulemål i Sogn og Fjordane med 97% av elevane, medan han er om lag jamsterk med bokmålet i Møre og Romsdal (55%) og Hordaland (42%). Han er òg relativt utbreidd i Rogaland (26%), Oppland (21%) og Telemark (15%), medan prosentdelen i Aust-Agder (7%), Vest-Agder (4%) og Buskerud (4%) har vorte temmeleg liten. Det er mesta ikkje elevar med nynorsk hovudmål i fylka kring Oslofjorden, i Hedmark, i Trøndelag og Nord-Noreg.
Prosentdelen av nynorskkrinsar gjenspeglar i nokon grad elevtala, men fordi nynorske skulekrinsar gjennomsnittleg er mindre enn bokmålskrinsane vert prosentdelen krinsar noko høgare. Sjå tabellen under for detaljar. Hovudmålet i ein krins vert som oftast endra gjennom målrøystingar i kvar einskild skulekrins. Det har vore ei lita minking i talet på nynorskkrinsar det seinaste tiåret.
Fylke | Elevtal | %NN | Skuleeininger | %NN | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Bokmål | Nynorsk | Samisk | Sum | Bokmål | Nynorsk | Samisk | Sum | |||
Østfold | 34212 | 0 | 2 | 34242 | 0.0 | 131 | 0 | 0 | 131 | 0.0 |
Akershus | 72380 | 1 | 0 | 72381 | 0.0 | 243 | 0 | 0 | 243 | 0.0 |
Oslo | 52229 | 22 | 0 | 52997 | 0.0 | 137 | 0 | 0 | 137 | 0.0 |
Hedmark | 24018 | 1 | 8 | 24014 | 0.0 | 146 | 0 | 0 | 146 | 0.0 |
Oppland | 18581 | 4946 | 0 | 23534 | 21.0 | 104 | 54 | 0 | 158 | 34.2 |
Buskerud | 30664 | 1174 | 0 | 31847 | 3.7 | 137 | 14 | 0 | 151 | 9.3 |
Vestfold | 30066 | 0 | 0 | 30066 | 0.0 | 129 | 0 | 0 | 129 | 0.0 |
Telemark | 18326 | 3255 | 0 | 21618 | 15.1 | 92 | 43 | 0 | 135 | 31.9 |
Aust-Agder | 13606 | 1000 | 0 | 14585 | 6.9 | 59 | 12 | 0 | 71 | 16.9 |
Vest-Agder | 22686 | 882 | 0 | 23568 | 3.7 | 103 | 8 | 0 | 111 | 7.2 |
Rogaland | 43211 | 15643 | 0 | 58973 | 26.5 | 145 | 104 | 0 | 249 | 41.8 |
Hordaland | 36149 | 26346 | 0 | 62511 | 42.0 | 108 | 222 | 0 | 330 | 67.3 |
Sogn og Fjordane | 498 | 0 | 14929 | 15427 | 96.8 | 2 | 136 | 0 | 138 | 98.6 |
Møre og Romsdal | 15397 | 0 | 18445 | 33840 | 54.5 | 74 | 166 | 0 | 240 | 69.2 |
Sør-Trøndelag | 36697 | 75 | 9 | 36779 | 0.2 | 168 | 1 | 0 | 169 | 0.6 |
Nord-Trøndelag | 18377 | 91 | 5 | 18480 | 0.5 | 116 | 1 | 0 | 117 | 0.9 |
Nordland | 32855 | 12 | 42 | 32939 | 0.0 | 255 | 0 | 1 | 256 | 0.0 |
Troms | 21354 | 47 | 52 | 21451 | 0.2 | 154 | 0 | 1 | 155 | 0.0 |
Finnmark | 9535 | 1 | 859 | 10385 | 0.0 | 89 | 0 | 7 | 96 | 0.0 |
Noreg | 531547 | 86872 | 977 | 620350 | 14.0 | 2392 | 761 | 9 | 3162 | 24.1 |
[endre] Sjå òg
Nynorsk som skulemål i Hordaland