Motî:tchiket

Èn årtike di Wikipedia.

tchiket [o.n.]

1. pitit vere a gote, foirt sitroet (5 cécés).

2. çou k' gn a dvins. Cwand k' on-z aveut må l' vinte on buveut on tchiket d' gote a l' yebe di troye, d' ene trake, et on-z esteut rfwait (ramexhné pa P. Otjacques). rl a: hûfion, verkin, djindåre.

Disfondowes: tchiket. Gm. tchiket. Coinrece Payis do Tchestea.

| tchicter 2 [v.c.] boere (del gote) en on tchiket.

| tchicot [o.n.] tchiket.

| tchicoter [v.c.] boere (del gote) en on tchiket. I tchicotént leu gote, å pele, sins s' ocuper des djonnes (A. Yande).


Omonime: