Mikkelsmesse
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Mikkelsmesse er ei gammal kristen høgtid feira den 29. september til minne om erkeengelen Mikael. Dagen var ei viktig høgtid i mellomaldereuropa, og det knytta seg mange ulike tradisjonar til han. På primstaven blei denne høgtida vist mellom anna med ei skålvekt eller eit strålande englefjes.
Innhaldsliste |
[endre] Historie
Ein tok til å dyrka erkeengelen Mikael i Austkyrkja på 300-talet. I løpet av det neste hundreåret spreidde skikken seg til `estkyrkja. Fordi Mikael blei sett på som leiar for den himmelske hærskaren blei dette ein dag ein kunne feira alle englane på.
[endre] Tradisjonar
[endre] I Noreg
Dagen markerte slutten på innhaustinga og byrjinga på jaktsesongen. Han var heilagdag fram til 1770 i Norge, og blei feira for å takka Gud for grøden. Slik vêret var denne dagen, skulle det òg bli neste sommar.
[endre] I Storbritannia
Det var vanleg å eta gås til Mikkelsmesse. I følge folketrua var dette òg siste dagen ein kunne plukka og bruka bjørnebær
Sidan mange engelske universitet startar skuleåret sin rundt denne dagen blir haustterminen ofte kalla mikkelsmesseterminen.