- «Blaamann,» «Blaamann,» Bukken min!
- tænk paa vesle Guten din!
- Bjørnen med sin lodne Feld
- kann deg taka seint i Kveld.
- Tænk paa «Lykle,» Moder di,
- heim ho kom med Bjølla si.
- Ho ikring seg so mund sjaa,
- liksom der var Faare paa.
- Det saag ut, som der var Naud,
- kanskje no du ligger daud.
- «Blaamann,» «Blaamann,» svar meg no,
- Mækra med dit kjende Ljod!
|
- Blaamann, Blaamann, Bukken min,
- tenk på vesle Guten din!
- Bjørnen med sin lodne Feld
- kann deg taka seint i Kveld.
- Gamle Lykle, Moder di,
- seint kom Heim med Bjølla si.
- So ikring seg ho mund' sjaa
- liksom der var Faare paa.
- Det saag ut som der var Naud,
- kanskje no du ligger daud.
- Tidt du dansa kringom meg,
- mangt eg rødde daa med deg.
- Naar eg laag som blind og dauv,
- grov du paa meg med di Klauv;
- ja du ville vekkja meg
- upp til Leiken din med deg.
- Du var sprek og glad og god,
- all mi Ros du vel forstod.
- Tidt du veit eg sa til deg:
- «Han veit meir enn mata seg.»
- Blaamann, Blaamann, svar meg no,
- mækra med ditt kjende Ljod!
- Ikkje enno, Blaamann min,
- maa du døy fraa Guten din.
|
- Blåmann, Blåmann, bukken min,
- tenk på vesle guten din!
- Bjørnen med sin lodne fell
- kan deg taka seint i kveld.
- Gamle Lykle, moder di,
- seint kom heim med bjølla si.
- Så ikring seg ho mund' sjå
- liksom der var fare på.
- Det såg ut som der var naud,
- kanskje no du ligger daud.
- Tidt du dansa kringom meg,
- mangt eg rødde då med deg.
- Når eg låg som blind og dauv,
- grov du på meg med di klauv;
- ja, du ville vekkja meg
- opp til leiken din med deg.
- Du var sprek og glad og god,
- all mi ros du vel forstod.
- Tidt du veit eg sa til deg:
- «Han veit meir enn mata seg.»
- Blåmann, Blåmann, svar meg no,
- mekra med ditt kjende ljod!
- Ikkje enno, Blåmann min,
- må du døy frå guten din.
|