Celle
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Cella er grunneininga i alt liv på jorda. Ein organisme kan enten vere eincella, eller ho kan vere samansatt av mange celler som tilsamen dannar ei organisme. Kunnskapen om at celler er grunneininga for alt liv, stammar frå 1800-talet. Sidan den gang har ein visst at alle celler stammar frå andre celler, at dei er i stand til å reprodusere seg ved dele seg i to identiske kopiar.
Ordet celle kjem frå latin cella, eit lite rom. Sjølve namnet celle stammar frå Robert Hooke, som meinte at korkceller likna små rom.
Innhaldsliste |
[endre] Eigenskapar
Celler er sjølvstedige einingar og kan ta opp næring og vedlikehalde og formere seg sjølv. I fleircella organismar er dette regulert ved at cellene kan sende signal til kvarandre, og på den måten samarbeide og opptre som ei organisme, og ikkje bare ei samling celler. Eit par eigenskapar er felles for alle celler, og derfor for alt liv
- Reproduksjon ved celledeling.
- Metabolisme, dvs at cella tar opp stoff i miljøet, byggar dei ulike komponentane i cella, brukar energi og frigjer biprodukt eller avfallsstoff tilbake til miljøet.
- Evna til å reagere på endringar i miljøet slik som temperatur, pH, næringstilgang eller signal frå andre celler i fleircella organismar.
[endre] Celletyper
Det finns to hovudtypar av celler, prokaryote og eukaryote celler. Prokaryote celler er bakterier og arkebakterier. Dei er relativt enkelt bygd opp, og er alle eincella organismar, men kan leve i koloniar. Eukaryotar er meir komplekse cellar, og alle plantar dyr og sopp er eukaryotar.
[endre] Prokaryote celler
Prokaryotar er enkle eincella organismar. Prokaryote celler har cellemembran, cytoplasma, ribosomar og eit enkelt sirkulært DNA-molekyl. Bakterier har cellevegg utanpå cellemembranen, og kan ofte ha eit eller fleire plasmid, som er små sirkulære DNA-molekyl i tillegg til det store hovudmolekylet. Mange bakterier har flagellar som blir brukt til framdrift.
[endre] Eukaryote celler
Alle fleircella organismer er eukaryotar. Eukaryotar har ein meir kompleks struktur enn prokaryotar. Dei har cellemembran og cytoplasma som prokaryotar, men har i tillegg cellekjerne der alt DNAet er. Til skilnad frå prokaryotar er DNAet lineært, og det er til vanleg fleire kromosom, som kvart har eit DNA-molekyl, men i tillegg òg har proteinar, blant anna kromatin, som nøster opp DNA-molekylet. Mitokondriane er små einingar som reproduserar seg sjølv, og er "kraftverket" i cella. Her blir energirike molekyl omdanna til varme, eller til ATP, som andre delar av cella brukar til energikrevjande kjemiske reaksjonar.
[endre] Samansetning
Celler er samansatt av fleire ulike typar organellar som har ulike funksjomar i cella. Prokaryotar har relativt få samanlikna med eukaryotar.
Cellemembranen vernar det indre av cella og regularar kva stoff som går ut og inn av cella. Cellemembranen er samansatt av eit dobbelt lag av fosfolipidar, der det er sett inn proteinar. Proteina kan ha oppgåvar som kanalar, signalmotakarar eller vere enzymar. Mange bakteriar har to lag membranar.
[endre] Cytoplasma
Cytoplasmaet er den væskefylte indre delen av cella, og blir holdt på plass av cellemembranen. Cytoplasmaet er ei væske som inneheld proteinar og saltar. I Dei fleste organellane flyt fritt i cytoplasmaet, og er rekna som ein del av cytoplasmaet. I prokaryote celler er det få organellar, og dei fleste livsfunksjonane skjer i direkte i cytoplasmaet eller cellemembranen.
[endre] Ribosomar
Proteinsyntesen skjer i ribosoma. Ribosoma bind til seg mRNA-molekyla som er utrykkt frå gena i DNA-molekyla, og lagar proteina basert på den genetiske koden, i den eksakte rekkefølga spesifisert i genet.
[endre] Cellevegg
Planter, bakterier og sopp, men ikkje dyr og arkebakterier har cellevegg. Dette er eit ekstra lag polysakkarid som gir ekstra vern. I plantar er dette cellulose.
[endre] Cellekjerne
Eukaryote celler har ei cellekjerne, som inneheld alle kromosoma i cella.
[endre] Mitokondriar
Mitokondriar finns i alle eukaryote celler, og omdannar energirike molekyl til varme og ATP, som andre delar av cella kan bruke til energikrevande reaksjonar. Mitokondriar er delvis sjølvstendige einingar som har sitt eige sirkulære DNA og ein dobbel cellemembran. Ein teori er at mitokondriane oppstod ved at ein bakterie levde i symbiose med organismen som alle eukaryote celler stammar frå.
[endre] Kloroplastar
Kloroplastar kan ein finne i planter, og er ansvarleg for fotosyntesen som omdannar lys, vatn og CO2 til glykose, som sidan kan brukast som energikjelde og byggestoff for alle andre funksjonar i organisma. På samme måte som mitokondriane, har kloroplastane eit dobbelt lag av membranar og sitt eige sirkulære DNA.
[endre] Endoplasmatisk reticulum
Endoplasmatisk reticulum (ER) er eit system av membranar og kanalar for transport av protein som skal modifiserast etter dei er laga eller er meint å havne på ein spesiell plass i cella, og ikkje rett i cytoplasmaet. Det er to formar for ER, det glatte ER og det rue ER. Det rue ER har ribosomar på overflata, og er ansvarlg for mykje av proteinsyntesen, modifisering av protein. Protein som skal bli verande i ER eller ekstraherast ut av cella vert produsert i det rue ER. Det glatte ER har ikkje ribosomar på overflata er ansvarleg for syntese av lipider (fettstoff) og fjerning av giftstoffar.
[endre] Golgiaparatet
Golgiapparatet er det sentrale distribusjonssystemet for protein i cella, og produserer lysosomer. Dei er samansatt av ei rekke kraftig folda membranar.
[endre] Lysosomar
Lysosomane er små membranblærer som inneheld nedbrytingsenzymar for å bryte ned proteinar og fett cella brukar som næring. Desse enzyma ville brutt ned cella om dei hadde sirkulert fritt i cytoplasmaet. Lysosymane kan bli smelta saman med næringspartiklar cella har fanga opp med fagocytose, dvs at cella har snurpa cellememranen rundt partikkelen og importert han til ei lomme i cella. Enzyma i lysosoma kan da bryte ned næringsstoffet. Lysosomane kan i tillegg øydeleggje celleveggen, ettersom dei verkar nedbrytande på peptidoglykanet i både Gram-positive og Gram-negative celler. Ettersom laget med peptidoglykan er ein god del tynnare i sistnemnde (om lag 5 % tørrvekt av celleveggen) i høve til til kva tilfellet er for Gram-positive (mellom 40-80 % tørrvekt av celleveggen), seier det seg sjølv at lysosomane verkar mest nedbrytande på Gram-negative bakteriar.