Ukraina
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||
Nasjonale motto: Volia, Zlahoda, Dobro (ukrainsk: Fritt, samla, godt) | |||||
![]() |
|||||
Offisielle språk | Ukrainsk | ||||
Hovudstad | Kiev | ||||
Styresett |
Republikk Viktor Jusjtsjenko Viktor Janukovytsj |
||||
Flatevidd - Totalt - Andel vatn |
603 700 km² (44.) Ubetydeleg |
||||
Folketal - Estimert (2005) - Folketeljing (—) - Tettleik |
47 425 336 (25.) — 79/km² (92.) |
||||
Sjølvstende |
Frå Sovjetunionen 24. august 1991 |
||||
BNP - Totalt (2005) - Per innbyggjar |
339 676 mill. USD (27.) 7 182 USD (83.) |
||||
Valuta | Hryvnia (Utt: Grivna) Ikkje konvertibel |
||||
Tidssone | UTC +2 | ||||
Nasjonalsong | Sjtsje ne vmerla Ukrainy ni slava ni volia | ||||
Nasjonaldag | 24. august | ||||
Internasjonal telefonkode | +380 | ||||
Nasjonale toppdomene | .ua | ||||
Ukraina er eit land i aust-europa som grenser til Russland i aust, Kviterussland i nord og Polen, Slovakia, Ungarn, Romania og Moldova i vest.
Ordet Ukraina kjem av eit slavisk ord for «på grensa» «nær grensa» Tidligare var det vanleg å nytte nemninga «Veslerussland» om Ukraina, medan det eigentlige Russland vart nemnt som «Storrussland».
Innhaldsliste |
[endre] Historie
Kievriket blei danna på 800-talet av varjagane, ein skandinavisk stamme som opphavleg kom frå Sverige. Det blei kristna i 988 av misjonærar frå Bysants. Det blei invadert av mongolar på 1200-talet og blei deretter eit lydrike i Polen-Litauen. Dagens Ukraina var den sørlege delen av dette riket. På 1600-talet gjorde kosakkar frå bondeklassen opprør, men Russland tok over store delar av landet ved slutten av hundreåret.
[endre] Politikk
Ukraina er ein demokratisk republikk der lovgivande, utøvande og dømmande makt er skilde. Presidenten nominerar statsministeren. Parlamentet, Verkhovna Rada, må så stadfeste dette valet.
Etter lausrivinga frå Sovjetunionen i 1991 har politikken i Ukraina fortsatt vore dominert av omfattande statleg/byråkratisk kontroll. Landet er prega av omfattande korrupsjon, noko som staten til nå ikkje har tatt tak i.
[endre] Regionar
Ukraina er delt inn i 24 regionar (oblasti, eintal oblast ), 1 autonom republikk (avtonomna respublika ) på Krim, og 2 større byar (mista, eintal misto ) med eigen status, markert med ein *:
Tsjerkasy, Tsjernihiv, Tsjernivtsi, Dnipropetrovsk, Donetsk, Ivano-Frankivsk, Kharkiv, Kherson, Khmelnytskyj, Kirovohrad, Kiev *, Kyiv oblast, republikken Krim, Luhansk, Lviv, Mykolajiv, Odessa, Poltava, Rivne, Sevastopol *, Sumy, Ternopil, Vinnytsia, Volyn, Zakarpattja, Zaporizjzja, Zjytomyr
[endre] Geografi
Det ukrainske landskapet er mestedels flatt fruktbart sletteland og enkelte platå som er delt opp av elvar, slik som Dnjepr, Donets, Dnister og Bug som renn sørover og ender opp i Svartehavet eller det mindre Azovhavet. I sørvest danner Donaudeltaet grensa mot Romania. Dei einaste fjellområda i landet er Karpatane i vest, der høgste fjellet er Hora Hoverla på 2061 m., og fjella på Krimhalvøya heilt sør på Svartehavskysten.
Ukraina har for det meste eit temperert kontinentalklima, men ein finner eit tilnærma middelhavsklima langs Krimkysten i sør. Nedbøren er ujamnt fordelt, mest i vest og nord, og mindre i aust og søraust. Vintertemperaturane varierar frå kjølig ved Svartehavet til kaldt i innlandet. Somrane er varme over mestedelen av landet, men som regel særs varme i sør.