Finnmark fylke
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
![]() |
![]() |
Grunnleggjande opplysninger | |
Administrasjonssenter: | Vadsø |
Flatevidd: | 48 649 km² |
Folkemengd: | 72 937 (2006) |
Internettside: | www.ffk.no |
Politikk | |
Fylkesordførar: | Kirsti Saxi (SV) (2003) |
Fylkesmann: | Gunnar Kjønnøy |
Finnmark, nords. Finnmárkku fylka, er Noregs nordlegaste og største fylke i utstrekning, men det minste i folketal. Det grenser til Troms i vest, til Lapplands län i Finland i sør og til Murmansk oblast i Russland i aust. Fylket er heile 12,9% større enn Danmark. Finnmarksvidda dekker 36% av flatevidda.
Namnet på fylket tyder 'samelandet'. Sjølv om etniske nordmenn har budd i Finnmark lenge, forbinder mange Finnmark fyrst og fremst med kystsamar og reindriftsamar. Samane sin «hovudstad» er Karasjok.
Innhaldsliste |
[endre] Kultur
Etter nedgangen i folketalet og fiskeria, har olje og turisme vorte nye satsingsområde. Sidan Vardøhus festning, som framleis tilhører Sjøforsvaret, vart bygd for 700 år sidan, har Finnmark vore ein del av Noreg. Vardø kommune kan vise fram fleire kulturskattar i fugleværet på Hornøya og «Lille-Moskva» (Kiberg). Vegen ut mot Hamningberg i Båtsfjord kommune likner eit månelandskap.

Nordkapp er likevel målet for dei fleste turistane som besøker Finnmark. Nordkapp har vorte enklare å besøke etter opninga av ny tunnel til Honningsvåg.
I vestfylket ligg Hammerfest, som regner seg som Noregs nordlegaste by, og er den største byen i fylket. I denne delen ligg også Alta som blant anna er kjent for helleristningane som er på UNESCO si liste over verdas kulturarv.
Finnmarksvidda i søraust har to tettstader, Kautokeino i vest, og Karasjok i aust. Sistnemnte er sete for Sametinget. NRK Sameradio sender også derfrå.
[endre] Folkesetnad
Sidan 1975 har folketalet i fylket gått ned med rundt 8%. Tross skattefrådrag og rabatt på studiegjelda, vil mange likevel sørover. For ein del er eit opphald i Finnmark einstydande med eit springbrett. For i desse små, men på mange måtar privilegerte samfunna, finn ein framleis gode statlige tilbod og arbeidsplassar. Har ein ei bra utdanning kan ein raskt få ei god stilling.
Finnmark er ikkje berre eit tospråkleg samfunn, men eit firespråkleg. I tillegg til norsk og samisk blir det og snakka kvensk og russisk. Kvensk (eller finsk) vart i 1869 snakka av ca. ein fjerdedel av innbyggjarane i Alta og Vadsø, og det var og mange kvenar i Porsanger og Hammerfest. Særleg sterkt stod kvensk i Vadsø, som vart kalla kvenbyen. I dag står kvensk sterkast i Børselv i Porsanger og i Bugøynes i Sør-Varanger. Porsanger kommune er offisielt trespråkleg, men kvensk har ikkje den same støtta frå staten som det samisk har. Russisk har vorte eit nytt innvandrarspråk i Aust-Finnmark. I Kirkenes er mange gater skilta både på norsk og russisk. I grenseområdet mot Russland finn ein vegskilt på på russisk.
[endre] Kommunar
|
[endre] Næringsliv
Det er lenge sidan reindrift var den fremste næringa i fylket. Fiske er framleis svært viktig, men ved utbygginga av Snøhvitfeltet utanfor Hammerfest tek også Finnmark spranget ut i oljealderen. Somme har stor von om oljefunn i Barentshavet, berre ein får bore der. Likevel er tenesteytande sektor i Finnmark som i alle andre fylke, den viktigaste.
[endre] Klima
Vardø er einaste bykommune i Noreg som ligg i den arktiske klimasona, det vil si at gjennomsnittstemperaturen i den varmaste månaden i året ligg under 10°C. Resten av kysten blir heller ikkje stort varmare om sommaren, men så syter Golfstraumen for at det ikkje blir så mykje kaldare om vinteren heller. På Finnmarksvidda derimot kan ein oppleve både -40° og ned mot -50°C på det kaldaste. Noregsrekorden for kulde har Karasjok med 51,4 grader, målt 1. januar 1886. På kysten er vinterstormane dei verste, og stenger dei fleste vegovergangane i løpet av sesongen.
Myggen er om sommaren kjent blant dei som ferierer der som den største plaga, særleg på vidda. Der er temperaturane ofte godt over 20° C.
[endre] Samferdsel
E6 går gjennom heile fylket frå Alta i vest til Kirkenes i aust, der den lengste norske europavegtraseen ender vandringa si heilt frå Svinesund i sør. Ut frå innbyggjartalet har Finnmark eit svært godt vegnett.
Det er svært mange kortbaneflyplassar i fylket, nesten ein på kvart fiskevær. Kommunane i indre Finnmark, Karasjok og Kautokeino, derimot, har ikkje flyplassar. Hurtigruta går langs heile Finnmarkskysten og snur i Kirkenes.
[endre] Historie
Finnmark vart del av Danmark-Noreg relativt seint. Sjølv om Vardøhus festning vart bygd som ei markering av dansk kontroll, vart samane i området lenge skattlagt frå tre land. På grunn av grensetvistar med Sverige og Russland har politikken ovafor samane alltid vore ein viktig del av norsk utanrikspolitikk i nord.
Området blei først erklært som ein norsk kronkoloni, og var i til forskjell frå resten av riket direkte underlagt kongen i København. Etter oppløysinga av personalunionen med Danmark på byrjinga av 1800-talet blei oppgradert til amt og ein integrert del av kongeriket Noreg.
Fylket blei hardt ramma av den andre verdskrigen. Då dei tyske styrkane trekte seg tilbake brukte dei brentjordtaktikken, som gjekk ut på å hindra alle ressursar i å tilfalla den raude arméen. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen blei brend og øydelagd. Sivilbefolkninga på nær 60 000 blei tvangsflytta sørover. Kort etter krigen sette Stortinget i gang eit omfattande arbeid med å gjenreise Finnmark.
|