Lyd
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Lyd eller ljod er vibrasjonar som kan oppfattast av øyret
Teknisk sett er lyd vibrasjonar eller bølgjer i eit komprimerbart medium, slik som luft væsker eller metall. Lyd spreier seg frå kjelda som var opphavet til vibrasjonane med ein fart som er avhengig av mediet og temperaturen. I luft vil lyd spreie seg med ein fart på 340 m/s ved 15 gradar celcius.
Innhaldsliste |
[endre] Eigenskapane til lyd
Lyd har eigenskapane frekvens, bølgjelengde, amplitude (bølgjehøgde) og fart.
[endre] Frekvens og bølgelengde
Frekvensen til ein lyd er kor raskt lydkjelda, og derfor mediet, vibrerer, til vanleg målt i Hertz (forkorting Hz), som er talet på vibrasjoner pr sekund. Eit menneske på ca 20 år kan høyre lydar mellom ca 20 og 20000 Hz. Frekvensar lågare enn dette blir kalla infralyd, mens frekvensar over dette blir kalla ultralyd. Med alderen blir evna til å høyre høge frekvensar redusert, og nokre barn kan høyre lydar over 20000 Hz. Sjølv om øyret ikkje kan oppfatte infralyd direkte, så vil ein ofte kunne føle infralyd som vibrasjonar.
Bølgelengde måler kor langt det er mellom toppane i lydbølgjene, og er ekvivalent med frekvens med samme lydfart.
[endre] Amplitude
Amplitude er eit mål på kor kraftige trykkforandringar lydbølgjene gir, og blir til vanleg målt med måleeininga decibel (forkorta dB). Ein lyd på 1dB er den minste det menskelege øyret er i stand til å høyre. decibelskalaen er logaritmisk, dvs at ein auke på 10 dB vil dobble lydstyrken.
[endre] Fart
Lydfarten er kor raskt lydbølgjene spreier seg frå kjelda. Lyd har ein fart 340 m/s i tørr luft ved 15°C. Sidan luft er nær ein ideell gass, vil ikkje trykk påvirke lydfarten i særleg grad.
[endre] Å oppfatta lyd
Øyret er mest sensitiv til lydar på om lag 3500 Hz. Høgare eller lågare toner vil oppfattast som om dei har mindre lydstyrke, sjølv om styrken målt i decibel er den samme. Den lavaste lydstyrken eit meneske kan høyre er definert som 0 decibel. Ei øvre grense er vanskelegare å definere. Lydar over om lag 80 dB kan vere skadelege over lang tid. Lydar over 120 dB er skadelege, sjølv ved kort eksponering. Teknisk kan ein ha lydstryrke opp til ca 194 dB. Lyd over denne stryrka vil vere ei sjokkbølgje.
Ein lyd som som berre har ein frekvens er ei rein tone. Lydar som er samansett av svært mange ulike frekvensar vil oppfattast som støy. Toner frå musikkinstrument har i tillegg til grunntona, ei rekke overtoner av ulik styrke. Overtonene har ofte frekvensar som er brøkar (slik som 1/2, 1/3 etc) av grunntona. Blåseinstrument kan ofte ha overtoner som ikkje er ein brøk av grunntona.
Læra om lyd blir kalla akustikk, og læra om korleis lyd blir fanga opp av øyret og vidare oppfatta av hjernen kallar ein psykoakustikk.
[endre] Sjå òg
Kategoriar: Lyd | Fysikk