Sølvkre
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Sølvkre |
||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
![]() Sølvkre |
||||||||||||||||
Systematikk | ||||||||||||||||
|
||||||||||||||||
Vitskapleg namn | ||||||||||||||||
Lepisma saccharina Linné, 1758 |
Sølvkre eller sølvfisk (Lepisma saccharina) er eit lite insekt som høyrer til børstehalane. Dei voksne dyra er mellom 7 og 12 mm lange.
Kroppsform er noko flattrykt, langstrekt og smalar av bakover. Kroppen er dekka av små, blanke skjell, og bakerst har dyret tre lange haletrådar.
Sølvkreet trivst best på varme stadar med høg luftfuktigheit, og ein finn dei gjerne på badet og på kjøkkenet. Dei er lyssky, og kjem fram om natta for å ete. Med typiske raske, buktande/symjande rørsler rømmer dei frå lyset når ein t.d. kjem inn på badet, difor har dei fått namnet «sølvfisk» på folkemunne. Om dagen gøymer dei seg vekk i sprekkar, under golvfliser og golvbelegg, under kjøkkenbenkar, bak fliser og panel osb. Dyra et alle slags stivelses- og sukkerhaldige stoff som brødsmular, mjøl, såperestar, tapetklister osb. Dei et òg proteinhaldige stoff som t.d. døde insekt. I tarmen har sølvkreet enzym som gjer at dei òg kan fordøye papir. Dette gjer at dei i nokre tilfelle opptrer som skadegjerarar i museum og arkiv ved at dei t.d. gneg seg inn i bøker og frimerke-samlingar.