Myr

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Torvmyr, truleg på Jæren, måleri av Kitty Kielland
Forstørr
Torvmyr, truleg på Jæren, måleri av Kitty Kielland
Torvtaking i ei myr i Tyskland
Forstørr
Torvtaking i ei myr i Tyskland

Myr er ei nemning på eit fuktig område eller ei blautmark (våtmark) som stort sett er dekka av torv (meir eller mindre nedbrote organisk materiale).

Myr kan delast inn i fleire ulike kategoriar:

  • Regnvass-myr (ombrogen myr) er næringsfattig og vegetasjonen er artsfattig.
  • Jordvass-myr (minerogen myr) får næringstilgang gjennom grunnvatnet, og etter næringstilgangen vert igjen delt i rik-myr og fattig-myr.
  • Fattig-myr har gjerne mykje gras i tillegg til plantar som og finst på regnvass-myr, medan rik-myr har mer variert vegetasjon der også tettegras, jåblom og fleire ulike orkidear inngår.

Torvmoser lagar eit antiseptisk stoff, sfagnol, som gjer til at torva kan verte bevart i veldig lang tid. Det er i flere land funne vel bevarte lik som har lege i myr i fleire hundre år. Ei myr kan innehalda myrmalm, og kan nyttast til ved jarnvinne.

[endre] Myr og landbruk

Eit myrlandskap eignar seg dårleg til landbruk utan tiltak for å auka avrenninga av vatn. Til dømes Det norske myrselskap arbeidde mykje med oppdyrking av myrlandskap, i tillegg til produksjon av brenntorv og torvstrø. Ei myr kan dyrkast opp ved graving av grøfter der ein legg ned vassrøyr. Andre måtar kan vera å grava ein kanal der vatnet kan renna. Etter kvart har det vorte meir fokus på å ta vare på myrlandskap som ein særeigen landskapstype.

[endre] Bakgrunnsstoff

Commons har multimedia som gjeld: Myr