Menneske
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Menneske |
||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
![]() |
||||||||||||||||
Systematikk | ||||||||||||||||
|
Mennesket (Homo sapiens) er den einaste arten som har eit språk. Menneskja finst på alle kontinenta og har tilpassa seg alle slags omgjevnader. Det finst i dag rundt seks milliardar menneske i verda, fleire enn noko anna pattedyr.
Menneskja høyrer til menneskeapane. Kva som skil menneska frå dyra har oppteke forskarar og filosofar i tusenvis av år. Ulike eigenskaper er blitt lagde fram, som at me bruker reiskapar, har medkjensle og høg intelligens, tek oss av sjuke og funksjonshemma, bruker språk og klede, har utvikla jordbruk, vitskap og religion, er glade i kunst og underhalding, for å nemna nokre. Nokre av desse eigenskapane finst hos andre dyr, men er ikkje så uttalte som hos menneskearten.
Studiet av mennesket skjer både i naturvitskapane (humanbiologi) og i samfunnsvitskapane (antropologi, medisin og psykologi).
Innhaldsliste |
[endre] Skildring
- Sjå òg Menneskekroppen


Menneska går oppreist på to bakbein og nytter heile hælen. Høgda varierer, men ligg vanlegvis mellom 145–180 cm for kvinner og 165–195 cm for menn. Vekt kan variera endå meir mellom individ, ettersom menneske lett utvikler feittlager av ekstra føde. «Normalt» vektområde kan om enn laust seiast å vera 40–120 kg.
Samanlikna med andre primatar har menneska større hjerne. Han er typisk 1 400 cm³, dobbelt så stor som hjå gorillaer og sjimpansar. Menneska skil seg òg frå slektningane sine ved å ha kortar armar og ved å ha utvikla ein motståande og roterande tommel som opnar for finmotorikk. Tærne er derimot lite førlege, og blir mest brukte til å halda balansen.
Menneske har lite hår samanlikna med dei andre primatane. Tett hårvekst finn ein bare visse stader på kroppen, som oppå hovudet, under armane og i skrittet, men det finst likevel spreidde hårsekkar over heile kroppen.
Medan den vanlegaste hårfargen blant menneske er svart finst det òg mange andre fargar som går frå nesten kvitt til brunt eller raudt/oransje. Den hovudsakleg nakne huda kan gå frå å vera nesten fargelaus, noko som gjev ein rosa let ettersom blod viser gjennom, til mørkt brun. Pigmenta som fargar huda blir kalla melanin, og vernar mot UV-stråling. Hud som blir utsett for mykje sollys utviklar meir melanin, og blir brunare.
[endre] Livssyklus
Ungar blir normalt fødde etter svangerskap på 38 veker. Dei er hjelpelause ved fødselen, og treng omsorg og opplæring i fleire år. I alderdommen, som også kan vera lang, treng menneske ofte liknande hjelp og omsorg.
Kjønnsmogninga skjer normalt ved tolv til femten års alder, men særleg gutar kan fortsetja å veksa fram til tjueårsalderen. Menn er teoretisk fruktbare heile livet, medan kvinner går gjennom ein overgangsalder som gjer at dei ikkje kan unnfanga lenger når dei er omlag femti.
Kor lenge folk lever kjem an på ytre tilhøve. I område der menneske har god tilgang på mat og helsestell er forventa levealder rundt 80, noko lågare for menn og noko høgare for kvinner. I land og tidsrom prega av svolt og sjukdom er levealderen lågare, typisk litt over 30 år. Under gode tilhøve kan menneske bli opptil hundreogtjue år gamle, med 122 år og 164 dagar som den høgaste målte levealderen til no.
[endre] Levesett
Menneske lever som regel i små grupper, ofte ei form for familie, som igjen kan vera del av eit større samfunn. Gruppene sosialiserer dei yngre menneska og samarbeider om å klara seg. Det er vanleg å spesialisera seg til ulike oppgåver eller yrke innanfor gruppa eller samfunnet.
[endre] Kultur
Ei gruppe vil ha fleire tradisjonar for korleis ein lever og underhalder seg sjølve. Kultur er eit samleomgrep for desse. Til dømes vil alle grupper ha visse levereglar og tabu. Bryt ein med desse kan ein blir utestengd eller straffa med fangenskap, vald eller drap.
[endre] Konflikt
Grupper av menneske har ofte ei kjensle av tilhøyra som kan gjera at dei går saman mot ei anna gruppe. Konfliktar mellom ulike grupper kan føra til mindre slosting eller krigar.
[endre] Utvikling
I følge genetisk og antropologisk forsking utvikla menneska seg i Afrika for mellom 100 og 200 000 år sidan. Frå Afrika spreidde dei seg vidare utover i Eurasia og deretter Oseania og Amerika.
[endre] Genetikk
Menneske har diploide celler som kvar inneheld to sett av 23 kromosom, eitt frå kvar av foreldra. 22 av kromosoma er nokså like, men hjå menn er eitt av dei to X-kromosoma bytt ut med eit mindre Y-kromosom.
[endre] Bakgrunnsstoff
[endre] Kjelder
- hf.faa.gov – oversyn over typisk høgd for amerikanske menn og kvinner
- Engelsk Wikipedia