Beaufortskalaen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Beaufortskalaen er ein empirisk klassifikasjon av vindsnøggleiken. Skalaen vart laga i 1806 av den britiske marineoffiseren Sir Francis Beaufort.

Admiral Beaufort baserte skalaen på seglføringa ved bivindsegling (seiling med vinden i dei førande kvadrantane) på fullrigga orlogsfartøy tidleg på 1800-talet. Skalaen fekk 13 nivå der 0-4 omfattar farten som fartøyet kan ventast å nå med alle segl sette, 5-9 om den seilsettinga som trengst for å halda på manøvreringsevna i ein stridssituasjon og 10-12 om korleis fartøyet skal handterast for å overleva. Seinere meteorologer (the International Meteorological Committee, 1946) har lagt til trinn 13-17 som òg omfattar dei vindstyrkane som kan oppstå i tropiske orkanar, tornadoar (skypumper) og liknande.

[endre] Historie

1800-talet fantest fleire vindskalaer rundt om i verda, og det er nokså tilfeldig at nettopp den Beaufort stod bak har overlevd og blitt ein universiell standard. Slumpen blei hjulpen av to oppfinningar og ein vêrkatastrofe.

Beauforts skala blei sett som standard av den britiske marinen i 1838. I 1837 fann Samuel Morse opp telegrafen, og i 1846 kom T. R. Robinson med skål-anemometeret for vindmåling. I slaget ved Sevastopol i 1854 slo så ein overraskande vinterstorm store delar av dei franske og engelske flåtane til pinneved. På bakgrunn av dette såg ein at ein trengde varslingar for plutselege omslag i vêret. Framsynte personar i admiralitetet kopla då saman dei nye eksakte vindmålingane og høvet siffera til Beaufort gav dei til å kunna telegrafera prognosar til flåteeiningane.

1900-talet kom skalaen til å bli tolka på ulike måtar i samband med at ein prøvde å omsetja stega hans til ein felles standard med vindfart og meteorologiske nemningar. Dette var eit innvikla arbeid, dels med tanke på ulike eininggsystem og dels ettersom seglsetjinga på orlogsfartøy ikkje lengr var allmenn kunnskap. Gradvis vaks ein felles standard fram, og ved midten av 1900-talet hadde dei nye vindstyrkenemningane slått ut Beauforts-sifra i dei fleste samanhenger, bortsett frå i skipsloggbøkene.

[endre] Skalaen

Vindstyrke
i beaufort
Nemning
(Eldre sjønemning i kursiv)
Verknad på land Verknad til sjøs Vindfart
m/s
0 Stille
Stille
Røyk stig rett opp Sjøen er spegelblank (havblikk) 0–0,2
1 Flau vind
Laber kuling
Ein kan sjå vindretningen av røykdrifta Krusningar dannar seg på havflata 0,3–1,5
2 Svak vind
Laber bramseils kuling
Følbar, rører blad på trea, løfter ein vimpel Små korte, men tydelege bølger med glatte kammar som ikkje bryt 1,6–3,3
3 Lett bris
Bramseils kuling
Lauv og småkvistar rører seg, vinden strekker lette flagg og vimplar Småbølgene tek til å toppa seg. Det blir danna skum som ser ut som glas. Ein og annan skumskavl kan førekoma 3,4–5,4
4 Laber bris
Mersseils kuling
Løfter støv og lause papir, rører på kvistar og smågreiner, strekker større flagg og vimpler Bølgene blir lengre. Ein del skumskavlar 5,5–7,9
5 Frisk bris
Enkeltreva mersseils kuling
Småtre med lauv tek til å svaia, på vatn tek bølgene til å toppa seg Middelsstore bølger som har ei meir utprega langstrekt form og med mange skumskavlar. Sjøsprøyt frå toppene kan førekoma 8,0–10,7
6 Liten kuling
Toreva kuling
Store greiner og mindre stammar rører seg, det kvin i telefontrådane, det er vanskeleg å bruka paraply, ein merker motstand når ein går Store bølger tek til å danna seg. Skumskavlane er større overalt. Gjerne noko sjøsprøyt 10,8–13,8
7 Stiv kuling
Trereva kuling
Heile tre rører seg, vanskelig å gå mot vinden Sjøen hopar seg opp, og kvitt skum frå bølger. Topper som bryt tek til å blåsa i strimer i vindretningen 13,9–17,1
8 Sterk kuling
Klossreva kuling
Brekk kvistar av trea, tungt å gå mot vinden Middels høge bølger av større lengde. Bølgekammane er ved å brytast opp til sjørokk som driv i tydeleg markerte strimer med vinden 17,2–20,7
9 Liten storm
Storsegls kuling
Heile store tre svaiar og hiv, takstein kan blåsa ned Høge bølger. Tette skumstrimer driv i vindretningen. Sjøen tek til å «rulla». Sjørokket kan minska synsvidden 20,8–24,4
10 Full storm
Storm
Sjeldan inne i landet, tre blir rykte opp med rot, stor skade på hus Svært høge bølger med lange overhengande kammar. Skummet som blir danna i store flak driv med vinden i tette kvite strimer så sjøen får ein kvitaktig utsjånad. Rullinga blir tung og støytande. Synsvidda nedsett 24,5–28,4
11 Sterk storm
Sterk storm
Svært sjelden, medfører store øydeleggjingar Uvanleg høge bølger. Små og middelsstore skip kan for ei tid forsvinna i bølgedalane. Sjøen er fullstendig dekka av lange, kvite skumflak som ligg i vindretningen. Overalt bles bølgekammane til frådeliknande skum. Sjørokket set ned synsvidden 28,5–32,6
12 Orkan
Orkan
Skjer svært sjeldan, uvanleg store øydeleggjingar Lufta er fylt av skum og sjørokk som sett ned synsvidda betydeleg. Sjøen er fullstendig kvit av drivande skum 32,7–36,9
13 37,0–41,4
14 41,5–46,1
15 46,2–50,9

Styrkenemningane og fartsintervallane viser til middelverdien av vinden. Ved instrumentmålingar nyttar ein gjennomsnittet for 10 minutt, og vinden er derfor som regel sterkare i kasta.


[endre] Bakgrunnsstoff