Jonas Lie den yngre

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Jonas Lie den yngre (189911. mai 1945) var ein norsk forfattar, politimann, NS-medlem og minister i regjeringa Quisling II.

Lie var son av Erik Lie og soneson av Jonas Lie og ga ut krimbøker under løyndenamnet Max Mauser. Det er ikkje mogleg ut frå dei spanande kriminalromanane hans å kunne spå at Jonas Lie den yngre ville verta NS-politiminster under okkupasjonen. Det var nok heller Lie-ættas djupe sympati for Tyskland som gjorde at Statspolitiet sin nestleiar melde seg på tysk side, og soleis 1942 fekk stoff til boka "Over Balkans syv blåner".

Alt i boka "Slektens sidste. Beretningen om Orla Wolff" frå 1925 møter vi same tema som hos "slektens første", Mons Lie: den autoritære personlegdomen si heimlengt attende til folket. "Herunder må man huske at politiets alpha og omega er å forebygge. Mostanderne er vill-ledte mennesker, men de er og våre egne landsmenn, - landsmenn som i øyeblikket ikke vet bedre," skriv Jonas Lie i si "Liten håndbok i polititaktikk," frå 1941, der forfattaren som eit ljosande førebilete siterer keiser Wilhelms instruks til det tyske politi, tjue år etter at keiseren abdiserte. Det beste er at tingene ordnar seg sjølve, er og grunnvisdommen i Lies kriminalromanar, det vil seie: ein ond mordars drapsmann er det lite gagn i å etterforske. Lie er ein dyktig forteljar. Han nyttar rammefortellinga. Blikkpunktet er hos huslæraren, husvenen, den tilfeldige kafeforteljaren. Privatetterforskar Bjelke løyser så gåtene.Bjelke var før politifullmektig i oslopolitiet, men rømmer i "Dødsdiamanten" ( 1932, no snart oppe i ein pris på NK 3000 i antikvariata) til utlandet med diamanten og den forførande russiske sangerinna. Desillusjonerte Bjelke vert dimed meir politi enn sine gamle kolleger, ein slags "naturpoliti", som sjølv har gitt etter for lidenskapane. I "Natten til Fandens geburtsdag", 1934, er det igjen kjærleiken, i "Rittet fra Olesko", 1935, sjølve den himmeblå madonna, i form av eit både farleg og undergjørande altarbilete. Jonas Lie var gift tre gonger, siste gong med sangarinna Gunvor Evju. Lie levde sterkt etter si ætts motto: det slekten innvinder, vil den aldri greie å beholde. Som tippoldefar sin og mange andre juristar i ætten, var også han dimed så og seie "fødd politimann". På sitt vis såg han nok seg sjølv som dei veikes harde vernar. Lite anna gjev i Noreg eit betre bilete av den borgarlege mennsketype i dei store masserørslers tidsalder enn Jonas Lie den yngre sine kriminalromanar.

Lie døydde for eiga hand like etter frigjeringa av Noreg.

[endre] Bakgrunnsstoff

[endre] Kjelder

På andre språk