Den store nordiske krigen
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Den store nordiske krigen er nemninga på den krigen som vart ført i nord- og aust-Europa frå 1700 til 1721 mellom Sverige på den eine sida og på den andre sida ein storkoalisjon først med Sachsen-Polen, Danmark-Noreg og Russland, og frå 1715 Preussen og Hannover i tillegg. Krigen vart avslutta med freden i Nystad i 1721.
Under dei siste krigsåra herja den russiske flåta langs den svenske austkysten. I 1719 brant dei mellom anna ned nesten alle bygningar på øyane i Stockholm-skjærgarden.
[endre] Slag under den store nordiske krigen
- slaget ved Narva, 20. november 1700
- slaget ved Reinbeck 1700
- slaget ved Düna, 9. juli 1701
- slaget ved Kliszów, 9. juli 1702
- slaget ved Pultusk, 21. april 1703
- slaget ved Saladen 1703
- slaget ved Jakobstadt, 26. juli 1704
- slaget ved Posen, 9. august 1704
- slaget ved Punitz, 28. oktober 1704
- slaget ved Gemäuerthof 1705
- slaget ved Fraustadt, 3. februar 1706
- slaget ved Kalisz, 19. oktober 1706
- slaget ved Holowczyn, 4. juli 1708
- slaget ved Lesna, 29. september 1708
- slaget ved Poltava, 28. juni 1709
- slaget ved Helsingborg, 28. februar 1710
- slaget ved Gadebusch, 20. desember 1712
- slaget ved Storkyro, 19. februar 1714
[endre] Sjå óg
- Karl XII av Sverige
- August II den sterke av Polen
- Peter I den store av Russland
- Freden i Nystad