James Tobin

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Nobelprisen
Fred
Fysikk - Kjemi
Medisin - Litteratur
Minneprisen i økonomi
Nobelprisen i økonomi
2005: Aumann, Schelling
2004: Kydland, Prescott
2003: Engle, Granger
2002: Kahneman, Smith
2001: Akerlof, Spence, Stiglitz
2000: Heckman, Mcfadden
1999: Mundell
1998: Sen
1997: Merton, Scholes
1996: Mirrlees, Vickrey
1995: Lucas
1994: Selten, Nash, Harsanyi
1993: Fogel, North
1992: Becker
1991: Coase
1990: Markowitz, Miller, Sharpe
1989: Haavelmo
1988: Allais
1987: Solow
1986: Buchanan
1985: Modigliani
1984: Stone
1983: Debreu
1982: Stigler
1981: Tobin
1980: Klein
1979: Schultz, Lewis
1978: Simon
1977: Ohlin, Meade
1976: Friedman
1975: Kantorovich, Koopmans
1974: Myrdal, Hayek
1973: Leontief
1972: Hicks, Arrow
1971: Kuznetz
1970: Samuelson
1969: Frisch, Tinbergen

James Tobin (5. mars 191811. mars 2002) var ein USA-amerikansk økonom.

Han vart uteksaminert frå Harvard University, arbeidde som økonomisk rådgjevar for regjeringa til John F. Kennedy, og underviste i mange år ved Yale University. I 1981 fekk han Nobelprisen i økonomi for forskninga si på finansmarknadene.

Tobin talde for og utvikla ideane i keynesiansk økonomi. Han meinte at styresmaktene burde gripe inn i økonomien for å halde sysselsetjinga og produksjonen stabil, og for å hindre resesjonar.

Namnet til James Tobin er særleg knytta til omgrepa Tobins Q og "Tobin-skatten". Det sistnemnde er ein skatt på valutatransaksjonar for å gjera kapitalen mindre mobil. ATTAC og andre anti-globaliseringsrørsler er sterke forkjemparar for ein slik skatt, sjølv om deira versjon av skatten er ein del endra i forhold til framlegget frå Tobin.

[endre] Bakgrunnsstoff

Økonomi Denne økonomiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over økonomispirer.