Benin

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Benin er ein republikk i Vest-Afrika som fram til 1975 vart kalla Dahomey. Landet har Nigeria og Togo som naboar i aust og vest, med kortare grenser til Burkina Faso og Niger i nord. Ei smal kystline mot Beninbukta finst i sør.

[endre]
République du Bénin
Det beninske flagget
Det beninske riksvåpenet
Flagg Riksvåpen
Nasjonale motto: Fraternité, Justice, Travail (Brorskap, rettferd, arbeid)
Geografisk plassering av Benin
Offisielle språk Fransk
Hovudstad Porto Novo, Cotonou¹
Styresett
Republikk
Yayi Boni
Flatevidd
 - Totalt
 - Andel vatn
 
112 620 km² (99.)
1,8%
Folketal
 - Estimert (2005)
 - Folketeljing (2002)
 - Tettleik
 
7 460 025 (93.)
6 769 914²
66/km² (102.)
Sjølvstende
frå Storbritannia
1. august 1960
BNP
  - Totalt (2005)
  - Per innbyggjar
 
8 534 mill. USD (149.)
1 147 USD (164.)
Valuta CFA-franc
Tidssone UTC +1
Nasjonalsong L'Aube Nouvelle
Nasjonaldag 1. august
Internasjonal telefonkode +229
Nasjonale toppdomene .bj
¹Regjeringssete
²Folketalskjelde
Kart over Benin
Forstørr
Kart over Benin

Innhaldsliste

[endre] Historie

Det historiske kongeriket Dahomey hadde senter i dagens Benin. Dette dekte store delar av Vest-Afrika på 1600-talet, og dreiv mellom anna slavehandel med europearar. Kystområdet i landet var kjent som Slavekysten.

Frå 1700-talet tok riket til å veiknast, og Frankrike tok det over som koloni i 1892. Det fekk sjølvstyre i 1958 som Dahomeyrepublikken, og fullt sjølvstende i august 1960.

Etnisk strid og fleire statskupp prega dei neste tolv åra. Etter at tre stridande partar hadde gått saman om å danna eit styringsråd i 1970, blei dei rivne frå makta i 1972 av Mathieu Kérékou. Han etablerte eit marxistisk styre, og gav landet det nye namnet Benin i 1975. I 1979 blei det første valet halde. Kérékou blei stemd ut i 1991 til fordel for den tidlegare statsministeren Nicephore Soglo. Dette var den fyrste vellukka overgongen frå diktatur til demokrati i Afrika.

I 1996 blei Kérékou vald til president igjen, med gjenval i 2001.

[endre] Politikk

Landet er republikk med fleirpartisystem. Det gjekk vekk frå den offisielle lina med marxist-leninisme i 1989. Røysteretten er allmenn frå fylte 18 år, og val til nasjonalforsamlinga blir haldne kvart fjerde år. Presidenten leiar staten og regjeringa. I følge grunnlova frå 1990 kan ein president sitja ved makta i maks to periodar.

[endre] Geografi

Benin har tropisk klima i nord; noko tørrare mot sør. Det har to regntider, i april-juli og september-november.

Terrenget er for det meste flate sletter, med nokre åsar og låge fjell. Høgste punkt er Mont Sokbaro med 658 moh.

[endre] Departement

Departementa i Benin
Forstørr
Departementa i Benin

Benin er inndelt i 12 departement:

  1. Alibori
  2. Atakora
  3. Atlantique
  4. Borgou
  5. Collines
  6. Donga
  7. Kouffo
  8. Littoral
  9. Mono
  10. Oueme
  11. Plateau
  12. Zou


[endre] Økonomi

Økonomien er underutvikla, og baserar seg på jordbruk, bomullsproduksjon og regional handel. Vekst i økonomien i seinare år har vorte oppvegd av auka i folketalet.

[endre] Innbyggjarar

Det finst rundt førti ulike folkegrupper i landet. Den største er fonfolk, som utgjer rundt 49% av innbyggjarane. Andre større grupper er adja-, yoruba-, somba og baribatalarar. Statsspråket fransk blir hovudsakleg tala i byane.

AIDS held døydelegheita kunstig høg.

[endre] Kultur

Ein trur at voodoo stammar frå Benin og vart overført til Brasil, dei karibiske øyar og delar av Nord-Amerika med slavehandelen. Circa 70% av folkesetnaden i landet praktiserar denne religionen, som sidan 1992 har vore anarkjent som ein av dei offisielle religionane.


Vest-Afrika

Benin | Burkina Faso | Elfenbeinskysten | Gambia |Ghana | Guinea | Guinea-Bissau | Liberia |
Mali | Mauritania | Niger | Nigeria | Senegal | Sierra Leone | Togo | Vest-Sahara

[endre] Kjelder