Saturnmånen Iapetus

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Kost
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask som reinsker ut påverking frå andre språk eller innfører same språkstilen overalt.
Oversyn over artiklar som treng språkvask.
Her hev det gått eit kjempeskred på Iapetus.
Forstørr
Her hev det gått eit kjempeskred på Iapetus.
Iapetus
Iapetus
Oppdaging
Oppdagar Giovanni Cassini
Oppdaga dato 1671
Baneparametrar
Store halvakse 3 561 300 km
Eksentrisitet 0,0283
Omløpsperiode 79d 7t 55m
Banehelling 7,52°
Er ein satellitt til Saturn
Fysiske eigenskapar
Middeldiameter 1436 km
Overflateareal 6 700 000 km2
Masse 1,9739·1021 kg
Middeltettleik 1,27 g/cm3
Overflategravitasjon 0,2553 m/s2
Rotasjonsperiode 79d 7t 55m
(bunden)
Aksehelling 14,84°
Albedo 0,04-0,5
Atmosfære ingen


Iapetus er den tredje største månen til Saturn, oppdaga av Giovanni Domenico Cassini i 1671. Iapetus er best kjent for dens dramatiske overflatekontrastar, men nylige oppdagelser av romfartøyet Cassini hev avslørt mange andre uvanlege fysiske trekk. Desse mysteria er for augneblunken under undersøkjing av forskarar og ny informasjon om Iapetus avdekkes fortløpande.


[endre] Fysiske Karakteristika

Nylig Cassini bilete av nattsida til Iapetus, opplyst av reflektert lys frå Saturn
Forstørr
Nylig Cassini bilete av nattsida til Iapetus, opplyst av reflektert lys frå Saturn

Den lave tettleiken til Iapetus indikerer at den fyrst og mest består av is, med berre ein liten andel av tyngre materiale.

I tillegg er den heilheitlege formen til Iapetus korkje sfærisk eller ellipsoideforma, noke som er uvanleg for ein stor måne. Delar av Iapetus virkar å vera skvist flat, og dens unike ekvatoriale ring er så høg at den påverkar inntrykket av månens form til og med frå avstand. Forskararane hev for augneblunken ikkje moglegheit for å beskriva Iapertus sin form nøyaktig sidan romfartyet Cassini enno ikkje hev avfotografert heile dens overflate. Foreløpige målingar gjer Iapetus dimensjonar på 747.1 × 749 × 712.6 kilometer, og med ein middels radius på 736 ±2km.

Iapetus er eit tungt kratra objekt, og romfartyet Cassini hev avslørt store nedslagsbasseng i den myrke regionen. Blant dei er minst tre over 350 kilometer breie. Det største hev ein diameter på over 500 kilometer. Dets kanter er ekstremt bratte og inkluderar ein eskarpe som er over 15 kilometer høg.


Astronomi Denne astronomiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over astronomispirer.