Ordklasse
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Ei/ein ordklasse er ei gruppe av leksem som har felles formelle (morfologiske) eller funksjonelle (syntaktiske) eigenskapar. Ordklasser blir gjerne inndelte i to grupper opne og lukka ordklasser.
Talet på ordklasser varierer frå språk til språk. Inndelinga i ordklasser er avhengig av kva kriteria som blir lagt til grunn, og dette er avhengig av kva inndelinga skal brukast til. Viss ein vil studere den morfologiske eigenskapane til ord, er det fornuftig med ei morfologisk basert inndeling, og alle ubøyelege ord hamnar t.d. i same ordklasse. Som regel vil eit morfologisk og ei syntaktisk basert inndeling gje tilnærma like resultat, i og med at leksem med like bøyingsparadigme som oftast oppfører seg på same måte i setninga. Det motsette er ikkje like ofte tilfelle, tvert i mot er det fleire døme på at ord med ulik morfologi opprøfer seg likt syntaktisk.
Det har tidlegare vore vanleg å bruke ei semantisk basert ordklasseinndeling. Etter denne inndelingsmåten viser substantiv til ting og verb til handlingar, mens adjektiv er orda som fortel korleis noko ser ut. Det ligg det mykje i dette: Desse tre ordklassane inneheld gjerne leksem for nett ting, handlingar og kvalitetar. Likevel er det ikkje alltid slik. Sykling er ei handling, likevel vil vi ikkje seie at sykling er eit verb. Leksema frykt og redd har tydingar som ligg nær kvarandre, likevel vil vi kalle det første eit substantiv og det andre eit adjektiv.
[endre] Ordklasser i norsk
Standardgrammatikken Norsk referansegrammatikk (NRG) opererer med desse ti ordklassene: substantiv, adjektiv,verb, pronomen, determinativ (omfattar tid. artiklar og delar av tidl. pronomen), adverb, preposisjon, konjunksjon, subjunksjon og interjeksjon. Her er konjunksjonsklassen delt inn i to, sideordnande (konjunksjon) og underordnande (subjunksjon). Referansegrammatikken si inndeling legg større vekt på syntaks enn det som har vore vanleg tidlegare. Ei referansegruppe nedsett av Språkrådet og Utdanningsdirektoratet tilrår at NRG si ordklasseinndeling blir brukt i skoleverket (tilrådinga avvik frå NRG si underinndeling på nokre få punkt, jf. litteraturlista, men dei både i hovudinndelinga og i all hovudsak inn for NRG sitt system.
Tidlegare rekna grammatikarane med ti ulike ordklasser i norsk, substantiv, adjektiv, verb, pronomen, artikkel, adverb, preposisjon, konjunksjon, interjeksjon og talord (i visse samanhengar vart infinitivsmerket å også rekna som ein eigen ordklasse).
[endre] Litteratur
![]() |
Denne språkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over språkspirer. |