Maur

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Maur
Maur
Solenopsis invicta
Systematikk
Rike: Animalia
Rekke: Arthropoda
Underrekke: Uniramia
Klasse: Insecta
Orden: Hymenoptera
Vitskapleg namn
Formicidæ
Latreille, 1809

Maur er hovudsakleg små insekt som utgjer ei familie av årevenger. Dei er i nær slekt med kvefsane, serleg stikkekvefs og Scoliidae. Maur er av nokre rekna med i overfamilien Vespoidea, av andre som ein eigen overfamilie, Formicoidea.

Dei er om lag litt over 1 cm lange. Det finst over 9 000 ulike artar i verda, men berre 53 er funne i Noreg. Dei er sosiale insekt, som lever i kompliserte samfunn. Mange artar byggjer forseggjorte bol (som til dømes maurtuer).

Innhaldsliste

[endre] Utsjånad

Hovudet til ein jordmaur i slekta Lasius.
Forstørr
Hovudet til ein jordmaur i slekta Lasius.

Mauren har eit kuleforma lekamssledd (pedicel), mellom brystet (thorax) og bakkroppen (abdomen), dette leddet er hjå kvepsen samanvokse med brystet.

Hovudet har knebøygde antenner, det vil seie at dei har eit langt ledd fyrst, som er om lag så langt som halve antenna. Etter det kjem fleire små ledd som er runde, eller litt avlange.

Utanom fasettauga har mauren tre punktauge som er plassert i ein trekant på panna.

Munnen er dominert av kraftige kjevar. Med desse kan mauren løfte og bere med seg mat og byggingsmateriale til bolet. Kjevane vert òg brukte til å dele opp større gjenstandar.

Dei fleste maurane i eit samfunn er vengelause, og vert kalla for arbeidarar (sterile hoer). Nokre artar har òg ufruktbare hoer som vert kalla soldatar. Nokre artar har arbeidarar med ulike storleikar, som utfører ulike oppgåver.

Dronningane (dei forplantingsdyktige hoene) og hannane er som oftast å finne utpå seinsommaren, og dei fleste har venger. Hjå nokre artar er det berre eitt av kjønna som har venger. Under sverminga som kjønnsindivida (dei forplantingsdyktige) driv med, kan det vere arbeidarar med venger. Når ein ny stad er vald bit desse arbeidarane av seg vengene.

Nokre artar har brodd, medan dei som ikkje har det, i staden kan bite hardt og sprøyte «gift» i såret. Gifta vert kalla maursyre og minnar om eit stoff som òg finst i enkelte planter.

[endre] Levesett

Maur er eusosiale og har mange likskapstrekk med andre samfunnsdannande artar innanfor årevengene, som stikkveps, honningbier og humler. Egga vert lagde av éi eller, hjå nokon arter, fleire fræve (avleføre/fruktbare) hoer eller dronningar. Dei fleste utklekka maurane utviklar seg til ufræve, vengelause hoer me kallar arbeidarar. Grunnen til at dei er sterile er den kjemiske innverknaden dronninga har på samfunnet. Arbeidaren som steller avkommet forar ikkje larvene nok til at dei vert heilt uvikla og kjønnsmodne. For at dei skal verte kjønnsmodne, må dei forast på ekstra næringsrik mat. Hannar utviklar seg frå ufrødde egg.

Medlemmer av eit samfunn kommuniserer ved hjelp av feromon.

[endre] Sverming

Ei dronning av slekta Formica. Desse kan ein sjå heile sommaren, men særleg i juli-september.
Forstørr
Ei dronning av slekta Formica. Desse kan ein sjå heile sommaren, men særleg i juli-september.

Nokre gonger svermar maur, det vil seie at ei gruppe av maur forlet bolet (samfunnet) for å etablere seg ein ny stad. Dette skjer til litt ulike tider og på ulike måtar.

Når bolet har nådd ein viss storleik, produserer samfunnet hannar (droner) og kjønnsmodne hoer (dronninger). Hjå dei norske artane, unnateke gjestemauren, har desse kjønnsindivida venger, og flyg ut på ei kort eller lengre paringsflukt. Hjå enkelte artar svermar òg mengder av arbeidarar. Desse svermane kan telje særs mange individ. Sverminga kan skje plutseleg og til same tid hjå fleire samfunn. På den måten kan gener frå ulike samfunn blandast. Desse kan nokre gongar slå seg saman til gigantiske svermar. Tidspunktet kan vere styrt av mellom anna temperatur, luftfukt og vindstille ver.

[endre] Paring

Hjå artar med eit lite tal individ i maurtua, er dronninga ofte vengelaus. Ho sit ute på tua og sender ut feromon. Dette er luktstoff ho utsondrar på bakkroppen. Hannane (dronene) oppsøkjer dronninga for å pare seg på bakken, ved bolet.

Arter som lever i store samfunn har kjønnsindivid med venger og desse flyg gjerne langt vekk frå bolet. Her er det hannane som utsondrar feromon og dronningane som kjem inn i svermen for å verte para. Under paringsflukta grip ofte ein hann tak i ei ho i lufta, og dei landar på bakken der paringa finn stad.

Hannane døyr kort etter paringa. Dronningane overvintrar.

[endre] Daning av nye samfunn

Hjå nokre få artar vil dei frødde (befrukta) dronningane vende tilbake til maurtua dei kom frå, for å leggje egg der. Men dei fleste grunnlegg nye samfunn etter ei overvintring. Berre nokre få av dronningane vil lukkast med å etablere eit nytt bol. Dronningar som flyg, vert ofte bytte for fuglar, augestikkarar og andre. Når dei landar, bit dei av seg vengene, og kryp rundt for å finne ein eigna stad for det nye samfunnet. På bakken er dei utsette for mange farar frå edderkoppar, biller, fuglar og pattedyr.

Denne artikkelen er ikkje (ferdig) omsett frå bokmål enno.

Hjelp oss gjerne med å gjera omsetjinga ferdig!

[endre] Klaustral etablering

Hos enkelte arter danner dronning et nytt samfunn åleine, som hos jordmaur og stokkmaur. Det kan by på store påkjenninger. Om hausten finner hun seg eit stad å overvintre, i et hulrom under ein stein eller ei grein. Hun tetter alle opninger. Det er her hun etablerar det nye bolet.

Når vårsoli byrjar å varme legger ho upptil 20 egg. Ho må åleine sørge for dei fyrste larvene og ale upp dei fyrste arbeiderene. Dei får eit næringsrikt «spytt» og ho legger nokon særlege «egg» som larvene et. Når dei fyrste arbeiderne hev nådd sitt vaksne stadie byrjar dei straks å hjelpe dronningi med bolet. Dei skaffer mat og pleier avkommet.

Dronningi hev nå ikkje siden hausten, nesten eit heilt år, fastet og ikkje tatt til seg føde. Med sin eigen opplagrede næring hev ho funni og byrja på byggjinga av eit nytt bol, overvintret, lagt egg og alet opp avkommet.

Hos stokkmaur og jordmaur kan to dronninger gå sammen om å danne et nytt samfunn. I nokon tilfelle kan faktisk to dronninger av to nærstående arter gå sammen. Da kvar koloni hos disse artene berre har en dronning, må den deles som hos jordmaurene. Stokkmaurdronninger som har hjulpet kvarandre med å etablere bol slåss til dauden, og den eine seirer.

[endre] Halvklaustral etablering

Hos de fleste Myrmica-artene lager dronningen en åpning i bolet under etableringen og tar seg en tur ut for å finne mat til seg selv og avkommet. Mange dronninger blir spist av rovdyr før bolet har blitt etablert med utvokste arbeidere. Dersom den lykkes og arbeiderne tar over matsankingen, forblir dronningen i bolet.

[endre] Utvandring

Nokre artar svermar ikkje, men forlèt moderbolet til fots for å etablere eit nytt bol i nærleiken. Dette er vanleg hjå dei skogsmaurane som byggjer tue (Formica sp.). Ofte er det kontakt (ein maursti) mellom bola.

[endre] Temporære sosialparasittar

Noen maurarter er delvis parasitter og kalles temporære sosialparasitter. De tar over et allerede etablert bol. Dronningen leter etter paringen opp et passende bol. Hun trenger seg inn og går til kamp mot bolets dronning. Klarer hun å dreper dronningen, tar hun over og starter eggleggingen. Arbeiderene i bolet hjelper hunne med å ale opp avkommet. Etterhvert blir det flere og flere arter av parasittmauren, som til sist tar over hele bolet.

[endre] Bolet

Mange maurarter bygger de typiske bolene som kalles maurtuer. Slike tuer har invendige rom og ganger og kan gå dypt ned i jorden. Noen arter bygger bol som henger i trær. Noen bor i trær eller nede i jorda, under en stein og lignende. De såkalte vandremaur bor ikke fast, men flytter rundt. Noen vandremaur bygger midlertidige bol.

Bolet til jordmaur er oftest anlagt i jorden, ofte under en større stein, eller annen gjenstand. Det dannes ofte løse tuer av jord over boletet. Det hender at jordmaur etablerer bol i råteskadet treverk innendørs, eller isolasjonen, som f.eks. under baderomsgulv. Maur i bygningsmaterialer er et problem som bør tas alvorlig. Ofte er det jakten på mat som er årsaken til at maur etablerer seg i hus.

Dronningen er i bolet hele tiden, dens funksjon er å legge egg.

[endre] Systematisk inndeling/norske artar

Maur i slekta formicinae
Forstørr
Maur i slekta formicinae
Maur i slekta myrmicinae
Forstørr
Maur i slekta myrmicinae

Dei to mest artsrike underfamiliane i Noreg kan ein skille på det vesle runde ekstra kroppsleddet (pedicel), som hjå myrmecinae er todelt og lenger enn det er høgt, medan det hjå formicinae er enkelt og høgare enn det er langt.

Systematikken fylgjer Bolton, 1995 og Seifert, 1996. Dei norske namna er hentet frå den norske namnelista i Fauna 35(2) (sjå kjeldene).

  • Ordenen Årevenger (Hymenoptera)
    • Underordenen Stilkvefsar (Apocrita)
      • Gruppa Broddkvefsar (Aculeata)
        • Familien maur (Formicidae)
          • Underfamilien ponerinae
            • Slekta hypoponera
              • Kompostmaur (Hypoponera punctatissima, Roger, 1859)
          • Underfamilien myrmecinae
            • Slekta eitermaur (Myrmica)
              • Sandeitermaur (Myrmica rugulosa, Nylander, 1846)
              • Myreitermaur (Myrmica scabrinodis, Nylander, 1846)
              • Myrmica sabuleti (Meinert, 1860)
              • Myrmica lonae (Finzi, 1926)
              • Myrmica sulcinodis (Nylander, 1846)
              • Hage-eitermaur (Myrmica rubra, Linnaeus, 1758)
              • Snylte-eitermaur (Myrmica microrubra, Seifert, 1993)
              • Vanleg eitermaur (Myrmica ruginodis, Nylander, 1846)
              • Mørk eitermaur (Myrmica lobicornis, Nylander, 1846)
              • Schenck-eitermaur (Myrmica schencki, Emery, 1894)
            • Slekta symbiomyrma
              • Snyltemaur (Symbiomyrma karavajevi, Arnoldi, 1930)
            • Slekta smalmaur (Leptothorax)
              • Vanleg smalmaur (Leptothorax acervorum, Fabricius, 1793)
              • Leptothorax muscorum (Nylander, 1846)
              • Svarthovuda smalmaur (Leptothorax tuberum, Fabricius, 1775)
            • Slekta formicoxenus
              • Gjestemaur (Formicoxenus nitidulus, Nylander, 1846)
            • Slekta harpagoxenus
              • Harpagoxenus sublaevis (Nylander, 1852)
            • Slekta stenamma
              • Skyggemaur (Stenamma debile, Förster, 1850)
            • Slekta tetramorium
              • Tetramorium caespitum (Linnaeus, 1758)
            • Slekta myrmicinae
              • Tregmaur (Myrmicinae graminicola, Latreille, 1802)
          • Underfamilien dolichoderinae
            • Slekta dolichoderus
              • Fireflekka tremaur (Dolichoderus quadripunctatus, Linnaeus, 1767)
          • Underfamilien formicinae
            • Slekta stokkmaur (Camponotus)
              • Vanleg stokkmaur (Camponotus herculeanus, Linnaeus, 1758)
              • Varmekjær stokkmaur (Camponotus ligniperda, Latreille, 1802)
              • Sotsvart stokkmaur (Camponotus vagus, Scopoli, 1763)
            • Slekta polyergus
              • Amasonmaur (Polyergus rufescens, Latreille, 1798)
            • Slekta lasius
              • Sørleg sandmaur (Lasius psammophilus, Seifert, 1992)
              • Vanleg sukkermaur/Svart jordmaur (Lasius niger), Linnaeus, 1758)
              • Tvillingsukkermaur (Lasius platythorax, Seifert, 1991)
              • Brun tremaur (Lasius brunneus, Latreille, 1798)
              • Gul engmaur (Lasius flavus, Fabricius, 1781)
              • Lasius umbratus (Nylander, 1846)
              • Gul fuktengmaur (Lasius mixtus, Nylander, 1846)
              • Lasius meridionalis (Bondroit, 1919)
              • Gul kalkjordmaur (Lasius carniolicus, Mayr, 1861)
              • Svart tremaur (Lasius fuliginosus, Latreille, 1798)
            • Slekta skogmaur (Formica)
              • Underslekta sauemaur (Serviformica)
                • Svart sauemaur (Formica fusca, Linnaeus, 1758)
                • Vanleg sauemaur (Formica lemani, Bondroit, 1917)
                • Myrsauemaur (Formica transkaucasica, Nassonov, 1889)
                • Nordleg sauemaur (Formica gagatoides, Ruzsky, 1904)
                • Hårete sauemaur (Formica cinerea Mayr, 1853)
                • Raudleg sauemaur (Formica rufibarbis, Fabricius, 1793)
              • Underslekta raude skogsmaur (Formica)
                • Svarthovuda skogmaur (Formica uralensis, Ruzsky, 1895)
                • Formica pratensis (Retzius, 1783)
                • Raud skogmaur (Formica rufa, Linnaeus, 1758)
                • Formica polyctena (Förster, 1850)
                • Formica aquilonia (Yarrow, 1955)
                • Formica lugubris (Zetterstedt, 1840)
                • Lyshovuda skogmaur (Formica truncorum, Fabricius, 1804)
              • Underslekta raptoformica
                • Slavehaldarmaur (Rovmaur, Formica sanguinea Latreille, 1798)
              • Underslekta kløftehovudmaur (Coptoformica)
                • Vanleg Kløftehodemaur (Formica exsecta, Nylander, 1846)
                • Formica pressilabris (Nylander, 1846)
                • Forsslunds kløftehovudmaur (Formica forsslundi) Lohmander, 1949
                • Svensk kløftehovudmaur (Formica suecica)

[endre] Kjelder

  • Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN: 0-674-61514-X.
  • Fauna 1982: Norske dyrenavn med tilhørende vitenskapelige navn. B: Insekter, edderkoppdyr og myriapoder. Norsk Zoologisk Forenings tidsskrift, Fauna 35(2). Side 1 - 45.
  • Hågvar, Sigmund. 1998. Norske maurs forunderlige liv. Norsk entomologisk forening. Insekt-Nytt 23 (2) side 5-51.
  • Seifert, B. 1996. Ameisen: beobachten, bestimmen. Augsburg. Naturbuch Verlag. 352 sider.

[endre] Bakgrunnsstoff