Underernæring i Afrika

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Statistikken for barnedaud i Afrika er skremmande. I følgje UNICEF (2005) er Afrika sør for Sahara (ASS) den delen av verda der både spebarns- og barnedauden er størst (104 av 1000 levandefødde døydde få dei vart 1 år gamle, og 175 av 1000 døydde før dei vart 5 år gamle, i 2003). Underernæring er ein viktig medverkande årsak til desse tala.

Innhaldsliste

[endre] Underernæring viktig årsaksfaktor til barnedød og -sjukdom

Underernæring aleine er årsak til ei rekkje sjukdomar som kjem av at kroppen ikkje får dei næringsstoffa han treng. Dette er sjukdommar som kjem av mangel på jern, folsyre, vitamin-A, osb. I slike tilfelle kan ofte underernæringa vera ei delvis underernæring som også kan kallast feilernæring. Mangelen på viktige næringsstoff fører til at kroppen fungerer dårlegare, får eit dårlegare immunforsvar og etterkvart «forvitrar». For barn fører det til hemma utvikling av kroppen og i alvorlege tilfelle stopp i utviklinga.

ASS er etter Sør-Asia den delen av verda som er verst ramma av «stunting», altså kortvokstheit. Kwashiorkor er ein av dei verste lidingane barn får som konsekvens av underernæring. Barn ramma av lidinga smiler ikkje, har vanskeleg for å røra på seg (kan i nokre tilfelle ikkje ein gong halda hovudet), får svullar i huda, får dårleg og misfarga hår, er apatiske, har muskelsvinn og ikkje minst så har dei veldig ofte mange andre alvorlege infeksjonar.

Underernæring og sjukdom blir saman sjølvforsterkande faktorar. Underernæring fører til sjukdom, og sjukdom fører til underernæring, også kalla «den fatale synergisme» (Myhre 2005:12). Mangelen på viktige næringsstoff fører til eit svekka immunsystem som gjer at infeksjonar som før fort og lett hadde vorte kjempa av barnet no angrip og fører til sjukdom. Allereie når barnet blir fødd kan det vera ramma av underernæring under fødselen som gjer det ekstra sårbart. Mødre som har vorte dårleg utvikla eller har vore sjuke med anemi, rakitt eller infeksjonar pga. underernæring kan få komplikasjonar under fødselen (Myhre 2005:12, Lankinen 1994:287).

[endre] Mekanismar (den fatale synergisme)

[endre] Underernæring > infeksjon

Mekanismane som gjer at underernæring fører til sjukdom og igjen fører til underernæring er mange. Som nemnd så blir kroppen sitt forsvar mot infeksjonar svekka som følgje av lite eller feil næring. Mineral, vitaminar og enkelte aminosyrer (som kjem frå protein) er avgjerande for eit effektivt og bra immunforsvar. Faktisk infeksjonsfrekvens aukar kanskje berre litt, men sidan immunforsvaret er så svekka fører infeksjonar som før ville gått over umerka, fort til alvorleg sjukdom (Lankinen 1994:301). Slik kan underernæring aktivera latent tuberkulose (Myhre 2005:40).

Barn med låg fødselsvekt (under 2500 g) vil vera spesielt utsette for å få lungebetennelse, og vitamin-A-mangel i kombinasjon med meslingar er ein spesielt dårleg kombinasjon som ser ut til å auka sjansane for at barnet blir blindt (Lankinen 1994:127,164).

[endre] Infeksjon > underernæring

Barn treng ikkje bli underernærte pga. mangel på mat, sjukdom fører også til underernæring, og den kan forsterka allereie byrja underernæring. Infeksjonssjukdomar fører til dårleg appetitt og dermed mindre inntak av mat. Magesjukdom fører til at fordøyinga fungerer dårlegare og kroppen tek opp mindre næring frå den maten som barnet trass alt får i seg. Samtidig treng kroppen meir næring til å kjempa infeksjonane. For å auka kroppstemperaturen treng barnet meir energi og basalmetabolismen aukar. For at kroppen skal kjempa infeksjonane tek den i bruk meir aminosyrer, energi (for feber) og vitamin (Lankinen 1994:298). Dersom barnet allereie er avmagra vil det ikkje ha nokon reservar å gå på og vera særleg sårbart.

Etter sjukdom er det veldig viktig å ha ein «catch up»-periode med auka matinntak. Denne bør ofte vera ei veke eller lengre (Lankinen 1994:298)

[endre] Sårbar periode

Barn er mest sårbare i perioden rett etter fødsel og særleg dei neste 6 månadane. I denne perioden er barnet avhengig av mykje og riktig næring. Før trudde ein at underernæring kom mest av mangel på protein, men ein har etterkvart funne ut at det er energi som er det som oftast manglar. Barn kan ha bruk for halvparten så mykje energi som eit vakse menneske, sjølv om magen berre er så stor som knyttneven åt barnet. Denne perioden er viktig for kroppen og ikkje minst hjernen si utvikling. Sidan morsmjølk har dei eigenskapane som er viktig for barnet si næring i denne første perioden er det heilt avgjerande for barnet si helse at det blir gjeve morsmjølk frå mora. Morsmjølka har riktig konsistens/struktur, nok energi, vitaminar, mineral, protein og antistoff frå mora som er viktige for barnet sitt immunforsvar. Risikoen for å døy av diaré den første månaden av livet åt eit barn kan vera opp til 25 gonger så stor for eit barn som ikkje blir gjeve morsmjølk i forhold til eit barn som blir mata berre med morsmjølk frå bryst (Lankinen 1994:41).

Nyfødde barn har ikkje eit trena immunforsvar og heller ikkje like god vern i huda. Dei er difor veldig sårbare og ekstra sårbare dersom dei ikkje får den næringa som skal til for å kjempa infeksjon og utvikla seg. Ei undersøking publisert i Lancet viser at enkel massering av huda med olje på nyfødde med vekt under 1500 g fleire gonger om dagen kan gi god vern mot infeksjonar.

Protein energy malnutrition (PEM) er eit samlebegrep for sjukdom som kjem av underernæring, dvs. mangelsjukdommar som kwashiorkor, marasmus og hemma vekst. Det er særleg frå 6 mnd. tom. 5 års-alderen at barn blir ramma av PEM (Lankinen 1994:297), men barn kan vera fødde underernærte, og kan sjølvsagt fortsetje som underernærte langt utover 5 år., svolt og underernæring rammar alle aldrar. Grensa på 5 år viser att i statistikken som er delt inn i spebarnsdaud opp til eitt år, og barnedød opp til 5 år.

[endre] Effektive bistandstiltak

Det er fleire tiltak som kan vera effektive for å unngå «den fatale synergisme». Det kanskje viktigaste tiltaket mot underernærte barn er å gjera det mogleg for mødrer å amma barna så mykje som mogleg helst opp til 18 månader. For å oppnå dette trengs informasjonsarbeid og opplæring som er eit anna viktig tiltak som ikkje berre handlar om amming. Amming er den billigaste og mest effektive måten å gje barnet nok næring og vern mot infeksjonar, særleg for tidlegfødde eller spedbarn med låg fødselsvekt (Lankinen 1994:45). Såleis er tarminfeksjonar mykje vanlegare for spedbarn som blir gjeve erstatningar for brystmjølk. Det er også ein enkel og effektiv prevensjonsmetode. Studiar har vist at den er 98,3 % effektiv opp til 6 månader amming, og 93 % opp til 12 månader (Lankinen 1994:42). Prevensjon hindrar at eit nytt barn kjem til verda og hindrar omsorg og amming for det eldre barnet.

Opplæring og informasjonsarbeid er det andre viktige tiltaket som vil vera effektivt for å unngå underernæring. Sidan det er mødrene som tek seg av barna og som oftast har hovudansvaret for deira velvære, er opplæring av kvinner eit effektivt tiltak mot feilernæring, underernæring og sjukdom. Dei treng opplæring om kva mat barnet treng gjennom oppveksten, om amming, om mora si ernæring og helse gjennom svangerskap og under amming, korleis lage god barnemat, hygiene, identifisering av sjukdom, og behandling av sjukdom. Med opplæring kan mødrene betre prioritera mat med rett næringsinnhald (både energi og andre næringsstoff), dei vil kunna prioritera amming, og kan indentifisera og førebyggje sjukdom. Denne opplæringa kan i det minste lett utførast av helsearbeidarar på helsestasjonar når foreldre er innom med barn.

Helsestasjonane er viktige aktørar i kampen mot underernæring og sjukdom. Å styrka helsestasjonane vil difor kunne vera eit effektivt tiltak. Over 25 % av barn i ASS under 1 år får framleis (2003) ikkje standardvaksinene mot tuberkulose, difteri, kikhoste, stivkrampe, polio og meslingar (UNICEF 2005). Alle desse sjukdommane forverrar effekten av underernæring, og er også sjølve årsaker til underernæring. Å styrka helsestasjonane sin evne til å gje desse vaksinane vil difor vera av stor hjelp. For å identifisere underernæring er også overvaking av helsesituasjonen til barn viktig. Helsestasjonane kan enkelt vega born og samanlikne med lengde og alder for å fastslå underernæring eller oppdage underernæring under utvikling. Barn som veks normalt er aldri underernærte (Lankinen 1994:303). Helsestasjonane kan óg vera til god hjelp i arbeidet med å spreia informasjon og gje opplæring om hygiene, ernæring og sjukdom. Personalet kunne nytte høvet når mødrer er innom med barna sine til mest mogleg effektivt kunne gje informasjon og opplæring.

Ei styrking av infrastruktur for vatn og sanitæranlegg for å auka tilgang på reint vatn kan og visa seg effektivt, men opplæring og informasjon om korleis ein sjølv kan reinse vatn og gode hygienevanar (som handvask) kan visa seg vel så effektivt. Til slutt er ernæringstilskot ein enkel, billeg måte å løysa feilernæringsproblem på. I denne samanheng er særleg tilskot av vitamin-A viktig i samband med meslingar.

[endre] Referansar

  • Lankinen, Kari S., Staffan Bergstrøm, P. Helena Mäkelä & Miika Peltomaa (1994). Health and disease in developing countries. London: MacMillan Education Ltd.. ISBN 0-333-58900-9.
  • Myhre, Arne K. (2005). Barns helse i fattige land. Trondheim: NTNU. Intern leksjon nr. 3 for Afrikastudier Modul G.
  • UNICEF (2005). The state of the world's children 2005. Statistical tables. http://www.unicef.org/sowc05/english/sowc05_Tables.pdf New York.
  • Darmstadt, G. L., Samir K. Saha, A. S. M. Nawshad Uddin Ahmed, M. A. K. Azad Chowdhury, Paul A Law, et. al (2005). Effect of topical treatment with skin barrier-enhancing emollients on nosocomial infections in preterm infants in Bangladesh: a randomised controlled trial. The Lancet. http://image.thelancet.com/extras/04art11050web.pdf