Reguleringsteknikk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Reguleringsteknikk er læra om automatiserte prosessystem. Å regulera ein prosess, vil seia at ein endrar ein inngongsverdi i prosessen for å få den ønska utgongsverdien.

Innhaldsliste

[endre] Å regulera ein prosess

I eit prosessystem har me ein er-verdi. Det er den gjeldande verdien. Skal-verdien er den ønska verdien. Å regulera prosessen vil seia å få er-verdien til å verta lik eller tilnærma lik skal-verdien. Eit måleelement måler er-verdien. Måleelementet er tilkopla ein måleomformar (transmitter), som sender eit signal til ein regulator. Regulatoren samanliknar denne målte verdien med skal-verdien, og sender ut eit signal til eit pådragsorgan.

[endre] Manuell regulering

Temperaturregulering i heimen skjer for dei fleste ikkje automatisk. Målet er å oppnå «vanleg» romtemperatur, la oss seia 21°C. Når utetemperaturen går ned, eller nokon skrur ned ein omn, vil også innetemperaturen gå ned. Det vil merkast ved at folka frys, eller ein kan lesa det av på eit vanleg kvikksølv-termometer. Då fungerar termometeret eller kuldekjensla som måleelement for er-verdien. Personen som frys eller les av temperaturen, tek jobben som måleomformar og regulator. Han legg då ved i vedomnen, som då vil fungera som pådragsorgan. Då vil temperaturen etter ei stund gå opp, og til slutt overstiga den ønska temperaturen. Dette vil ein motverka ved å la det gå lengre tid før ein legg i meir ved, eller ved å justera lufttilførselen til omnen. Til slutt vil temperaturen nå det ønska nivået, og liggja der fram til neste gong noko påverkar temperaturen.

[endre] Automatisk regulering

I ein reguleringskrins vil det vera ønskjeleg å regulera seg fram til skal-verdien på kortast mogleg tid og med minst mogleg kostnad. Då vil det ikkje vera særleg effektivt å bruka manuell regulering. I ein reguleringskrins for temperatur i industrien, vil ein byta ut kvikksølvtermometeret med eit meir nøyaktig måleelement, som kan gje nøyaktige opplysningar vidare til regulatoren. Regulatoren vil verta optimalisert, han er då stilt inn slik at han alltid skal gje den optimale utgongsverdien for den prosessen han styrer. Regulatoren vil gje eit utgongssignal som kan variera over heile skalaen frå 0 til 100%. Dette signalet er kompatibelt med styringa til pådragsorganet, slik at pådragsorganet heile tida gjev ut den ønska effekten. Pådragsorganet kan her vera til dømes eit elektrisk varmeelement.

Framleis vil me ha ei forseinking i systemet. Mediumet me skal varma opp, vil ikkje verta varmt like snart som varmeelementet. Difor kan regulatoren ha funksjonar for å motverka dette.

Ytre påverknader på temperaturen, vil fangast opp av regulatoren straks dei får innverknad på mediet. Då går det raskt for systemet å regulera pådragsorganet slik at mediet får den rette er-verdien.

[endre] Regulator

Reguleringa skjer i dag ofte ved hjelp av ein PLS (Programmerbare Logiske Styringar), som har regulatoren innebygd som eit digitalt element. Då vil er-verdien vera ein analog inngongsverdi til PLS-en, saman med eventuell informasjon frå pådragsorganet. Skal-verdien er då ein analog utgongsverdi frå PLSen.

[endre] Sjå òg

[endre] Kjelder

  • Bjørnar Larsen. Reguleringsteknikk for automatikarfaget. Noreg 1996: Vett & Viten AS. ISBN 82-412-0219-9
På andre språk