Kjevelause fisk
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Kjevelause fisk |
||||||
---|---|---|---|---|---|---|
![]() Elveniauge |
||||||
Systematikk | ||||||
|
||||||
Ordenar | ||||||
|
Kjevelause fisk (Agnatha) er ein virveldyrklasse som består av rundt 72 artar fordelt på ordenane niauge (Petromyzontiformes) og slimålar (Myxiniformes). Gruppa vert òg kalla rundmunnar, og er den mest primitive gruppa innanfor underrekka vertebrata. Dei førekjem i kjøleg vatn i heile verda, her i Noreg har me fem artar.
Innhaldsliste |
[endre] Skildring
Kjevelause fisk er avlange, åleliknande fisk som i tråd med namnet sitt manglar kjever. I staden har dei runde munnar med ru tunger, men utan tenner. Skjelettet er svakt og i brusk, men nokre utdøydde artar hadde eit heildekkande kroppspanser. Dei færraste artane har finner, og dei få som har det har berre på ryggen. Derimot har dei høgt utvikla respirasjonsapparat; ei rekke gjellekammer ligg attmed tarmen og har direkte samband med fisken si overflate. I motsetnad til dei fleste andre fisk manglar dei skjel, og er i staden dekt med slim.
[endre] Utvikling
Kjevelause fisk var dei første ekte vertebratane som oppsto, allereie for over 500 millionar år sidan. Ein reknar med at alle virveldyr stammar frå den vesle fisken Haikouichthys, som sannsynlegvis var i nær slekt med niauga og levde i kambriumtida.
I ordovicium og silur eksisterte det eit stort utval pansra rundmunnar i alle verdshav. Desse utvikla seg til bruskfisk og beinfisk, vart utkonkurrerte og døydde ut i devontida. Sidan då har kjevelause fisk hovudsakeleg vore åleliknande åtseletarar og parasittar.
[endre] Systematikk
- Orden Myxiniformes: Slimålar
- Myxinidae
- Orden Petromyzontiformes: Niauge
- Petromyzontidae
- Geotriidae
- Mordaciidae
[endre] Artar i Noreg
- Slimål (Myxine glutinosa)
- Havniauge (Petromyzon marinus)
- Elveniauge (Lampetra fluviatilis)
- Bekkeniauge (Lampetra planeri)
- Arktisk niauge (Lampetra japonica)
[endre] Kjelder
Norges dyr, Cappelen 1992 Engelsk Wikipedia