Myanmar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

[endre]
Pyidaungzu Myanma
Naingngandaw
Det burmesiske flagget
Det burmesiske riksvåpenet
Flagg Riksvåpen
Nasjonale motto: Ukjent
Geografisk plassering av Myanmar
Offisielle språk Burmesisk
Hovudstad Pyinmana
Styresett
Republikk, militærstyre
General Than Shwe
general Soe Win
Flatevidd
 - Totalt
 - Andel vatn
 
678 500 km² (40.)
3,06%nbsp;%
Folketal
 - Estimert (2005)
 - Folketeljing (—)
 - Tettleik
 
42 909 464 (28.)

63/km² (105.)
Sjølvstende
Frå Storbritannia
4. januar 1948
BNP
  - Totalt (2005)
  - Per innbyggjar
 
78 564 mill. USD (63.)
1 417 USD (157.)
Valuta Kyat
Tidssone UTC +6,30
Nasjonalsong Gba Majay Bma
Nasjonaldag 4. januar
Internasjonal telefonkode +95
Nasjonale toppdomene .mm (tidlegare .bu)

Unionen Myanmar, tidlegare Burma, er eit land i Søraust-Asia. Det genser til Bangladesh og India i vest, Kina i nord og aust og Laos og Thailand i aust. Det har ei kystline på over 200 mil til Andamanhavet i sør og Bengalbukta i sørvest.

Hovudstaden vart flutt frå Yangon (tidlegare Rangoon) til Pyinmana 7. november 2005. Myanmar er kontrollert av ei militant regjering med general Than Shwe i spissen og den utøvande instansen SPDC - State Peace and Development Council. Myanmar er av FN karakterisert som eitt av dei ti minst utvikla landa i verda (MUL-land), trass i rike naturressursar som teak og naturgass. Landet var tidlegare britisk koloni, og har med unntak av ein parlamentarisk periode frå 1948 til 1962 vore under militært styre. I tillegg slit landet med handelsboykott frå fleire land, mellom anna USA

Kart over Myanmar
Forstørr
Kart over Myanmar


Innhaldsliste

[endre] Historie

Les meir på burmesisk historie

Myanmar har sannsynlegvis husa menneske i om lag 11000 år sidan. Varierande i storleik og makt, og regjert av ulike kongar og dynasti, tok landet den formen vi kjenner i dag først i 1824 då det vart okkupert av Storbritannia og 62 år seinare innlemma i det Britiske imperiet. Landet vart sjølvstendig i 1948 etter fleire tiår med aktiv frigjeringsrørsle. Etter 14 år med uklare maktforhold greip general Ne Win makta i 1962 i eit militærkupp. Han regjerte med hård hand fram til 1988, då massive demonstrasjonar tvang han til å gå av. Men regimet hans vart erstatta av det kanskje enno meir brutale SLORC (State Law and Order Restoration Council), som framleis styrar, no under namnet SPDC (State Peace and Development Council). Regimet er berykta for grusomme maktdemonstrasjonar i form av slavearbeid, tortur, systematisk etnisk rensing, valdtekt og forfølging av politiske motstandarar. I 1988 vart det politiske opposisjonspartiet NLD (Natonal League for Democracy) danna, med Aung San Suu Kyi som generalsekretær. Ho vart sett i husarrest i 1989, og har fleire gongar vorte frigjort og arrestert igjen. I periodene med fridom figurerte ho ofte i det offentlige rom, ho heldt talar til store folkemassar og oppfordra til ikkjevaldelege demonstrasjonar og fredeleg motstand mot regimet. I 1991 fekk ho Nobels fredspris. I 1990 haldt juntaen «frie og rettferdige» val, men dei nekta å godta NLD sin valsiger på over 80%. Dei fleste av dei folkevalde flykta og danna eksilregjeringa NCGUB (National Coalition Government of the Union of Burma). Langstrakte «forsøk» på å lage ei demokratisk grunnlov har ikkje ført fram og blir skylda av opposisjonen for å vere ein passifiserande manøver frå juntaen si side. Situasjonen i dag er spent og uoversiktleg, med utbredt fattigdom, mange militante frigjeringsgrupper, fleire hundre tusen flyktningar i nabolanda og landminer spredt over store delar av dei rurale områda.


[endre] Menneskerettar

Les meir på Menneskerettsbrot i Myanmar

Fleire interesseorganisasjonar som Human Rights Watch, Amnesty International og Refugees International karakteriserer menneskerettssituasjonen i Burma som katastrofal. Rapportar frå fleire hald fortel om ein total mangel på respekt for grunnleggande menneskeretter. Ytringsfridomen er minimal, og juntaen SPDC nyttar systematisk tortur, slavearbeid, overvaking og valdtekt som politiske verkemiddel. Mellom anna i 1960-åra og i 1997 lanserte dei såkalla kampanjar for etnisk reinsing, der dei sju etniske minoritetane i Burma vart utsette for grove brot på menneskerettane. USA karakteriserer Burma som ein versting når det gjeld demokrati og menneskerettar, og nobelprisvinnar Desmond Tutu er blad dei som har appellert til FN sitt sikkerheitsråd om å intervenere i Burma av humanitære årsaker.


[endre] Etniske grupper

Myanmar har fleire enn 100 ulike etniske grupper, delte inn i åtte hovudgrupperingar: Burman (som er den regjerende gruppa) chin, kachin, karen, karenni, mon, og shan. Kvar hovudgrupppe har sin eigen, meir eller mindre sjølvkontrollerte stat. Dei fleste har geriljagrupper som sloss for sin eigen sjølvstendige stat og mot undertrykkinga av regjeringshæren, SPDC.


[endre] Bakgrunnsstoff



Søraust-Asia

Kambodsja | Laos | Malaysia | Myanmar
| Singapore | Thailand | Vietnam