Nederland

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

[endre]
Koninkrijk der Nederlanden
Det nederlandske flagget
Det nederlandske riksvåpenet
Flagg Riksvåpen
Nasjonale motto: Ikkje noko
Geografisk plassering av Nederland
Offisielle språk Nederlandsk, frisisk
Hovudstad Amsterdam, men regjeringa sit i den Haag
Styresett
Konstitusjonelt monarki
Dronning Beatrix
Jan Peter Balkenende
Flatevidd
 - Totalt
 - Andel vatn
 
41 526 km² (135.)
18,41 %
Folketal
 - Estimert (2005)
 - Folketeljing (—)
 - Tettleik
 
16 407 491 (58.)

395/km² (15.)
Sjølvstende
  - Erklært
  - Godkjend (av Spania
26. juli 1581
30. januar 1648 (Sjå Åttiårskrigen)
BNP
  - Totalt (2005)
  - Per innbyggjar
 
498 703 mill. USD (24.)
30 363 USD (15.)
Valuta Euro
Tidssone UTC +2
Nasjonalsong Wilhelmus van Nassouwe
Nasjonaldag 30. april
Internasjonal telefonkode +31
Nasjonale toppdomene .nl

Kongeriket Nederland eller bare Nederland er eit lite, men tett befolka land nordvest i Europa. Det har kyst mot Nordsjøen og grenser i tillegg til Tyskland og Belgia. Landet blir ofte kalla Holland, men dette er bare to av provinsane i Nederland (Noord og Zuid Holland).

[endre] Historie

Under den tysk-romerske keisaren og spanske kongen Karl V var området ein del av Dei sytten nederlandske provinsane, der òg størsteparten av dagens Belgia var med. Etter at åttiårskrigen hadde halde på i ti år erklærte dei nordlege provinsane sjølvstende i 1579 og danna Utrecht-unionen, som la grunnlaget for det moderne landet Nederland. Filip II, sonen til Karl, hadde ikkje tenkt å la dei sleppa så lett, og Spania godkjende ikkje nederlandsk sjølvstende før Filip IV gjorde dette i 1648.

Republikken av dei sju sameinte Nederlanda vaks til å bli ei av dei største maktene innan sjøfart og handel i det 17. hundreåret. Landet etablerte koloniar og handelsstasjonar over heile verda i denne perioden, som blir kalla den nederlandske gullalderen.

I nokre år var Nederlanda del av Napoleon sitt franske keisardøme, men i 1815 vart Kongeriket Nederlanda, som inneheldt alle dei tre Benelux-landa, danna. Belgia gjorde opprør og fekk sjølvstende i 1830, medan Luxemburg trakk seg ut då Vilhelmina II blei dronning i 1890, på grunn av ulike tronarvelovar.

Nederland hadde fleire koloniar, som Nederlandsk Ostindia, det moderne Indonesia, og Surinam. Innvandrarar frå desse landa har sett sitt preg på landet, mellom anna med etestader som serverer mat frå heimlanda deira i dei fleste nederlandske byane.

Satellittbilde av Nederland
Forstørr
Satellittbilde av Nederland


Vest-Europa

Belgia | Frankrike | Republikken Irland | Luxembourg | Nederland | Storbritannia


EU Den europeiske unionen (EU) og EØS-området:

Austerrike | Belgia | Danmark | Estland | Finland | Frankrike | Hellas | Irland | Italia | Republikken Kypros | Latvia | Liechtenstein | Litauen | Luxembourg | Malta | Nederland | Polen | Portugal | Slovakia | Slovenia | Spania | Tsjekkia | Tyskland | Storbritannia | Sverige | Ungarn

Berre EØS:

Island | Liechtenstein | Noreg


Den nordatlantiske traktat-organisasjonen (NATO) NATO
Belgia | Bulgaria | Canada | Danmark | Estland | Frankrike | Hellas | Island | Italia | Latvia | Litauen | Luxembourg | Nederland | Noreg | Polen | Portugal | Romania | Slovakia | Slovenia | Spania | Storbritannia | Tsjekkia | Tyrkia | Tyskland | Ungarn | USA


Schengenlanda
Belgia | Danmark | Finland | Frankrike | Hellas | Island | Italia | Luxembourg | Nederland | Noreg | Portugal | Spania | Sverige | Tyskland | Austerrike
Wikimedia Commons har ei samling filer som gjeld: Nederland