Regolitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Regolitt (frå gresk «teppestein») er eit lag av laust varierande materiale som dekker den harde berggrunnen. Det er regolitt på jorda, månen, noen asteroidar og andre planetar. Opprinninga til regolitten på jorda er forvitring og biologiske prosessar. Regolitt med høg del biologisk materiale blir oftast kalla jord. På lekamar utan ein atmosfære er regolitten skapt av materiale avsett etter kollisjonar med andre objekt.

På jorda er regolitten ein av de viktigaste faktorane for liv, sia få planter kan gro rett på berggrunn, eller i fast stein, og dyr ville ikkje ha moglegheit til å grava eller bygge ly utan laust materiale.

På månen har regolitten blitt skapa av mikrometeorider som bryt ned steinen på overflata til pulver. Dette pulveret reflekterer meir lys enn basalten i månehava, og ser difor lysare ut sett frå jorda. Under den fyrste planleggingsfasen av apolloferdene til månen var forskarane usikre på om regolitten ville bæra månefartøyet, eller om fartøyet ville synke etter landing.

[endre] På verdsveven

Geologi Denne geologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over geologispirer.