Wikipedia-diskusjon:Gode nynorskord
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
[endre] Ord som manglar i lista
Viss du ikkje kjem på ei god "omsetjing" for eit bokmålsord, kan du skriva ordet her. Ein annan wikipedant har kanskje eit framlegg til nynorskord og flyttar ordet over til artikkelen. Det finnes en lang liste Fra bokmål til nynorsk.
[endre] Vidunderlig
[endre] Bestandighet
soliditet kan ofte passe --Erling 16:35, 11 oktober 2006 (UTC)
[endre] Fasthet
fastleik (m.), fastheit (f.), i nokre samanhengar styrke --Erling 16:33, 11 oktober 2006 (UTC)
[endre] Voldgift
lønsnemnd (dersom det dreiar seg om lønsoppgjer) --Erling 9. juni 2006 kl. 10:19 (UTC)
[endre] Stillhet
stille, ro --Erling 23. mai 2006 kl. 19:03 (UTC)
[endre] Imidlertid
likevel, men (først i setninga)--Erling 23. mai 2006 kl. 19:03 (UTC)
[endre] I (forskings-)øyemed
til bruk i forsking--Erling 23. mai 2006 kl. 19:02 (UTC)
[endre] Formode
gå ut frå, tru--Erling 23. mai 2006 kl. 19:01 (UTC)
[endre] Virkelighet
realitet, røynd --Erling 23. mai 2006 kl. 19:00 (UTC)
[endre] Tilværelse
Tilvære (n), tilvere (f), liv, eksistens
[endre] Bemerkelsesverdig
Frå Med andre ord: stor, viktig, uventa; overraskande, overtydande, påfallande, tankevekkjande, oppsiktsvekkjande; mektig, merkeleg, eventyrleg, umåteleg, utruleg, overhendig, praktfull, utprega; epokegjerande, frapperande, imponerande, fantastisk, interessant, markant, markert //referatet er ganske bemerkelsesverdig verdt å leggja merke til /interessant /påfallande /tankjevekkjande /oppsiktsvekkjande //sivil luftfart er bemerkelsesverdig begunstiget får påfallande store føremoner /blir sterkt tilgodesett /får ein større del av kaka enn dei andre //NN gjorde en bemerkelsesverdig innsats merkte seg særskilt ut /gjorde det uventa godt (imponerte stort) /gjorde ein framifrå (overtydande) innsats //bemerkelsesverdig prestasjon bragd /storverk.
[endre] Tilbehør
noko attåt
[endre] Ferdighet
Evne, praksisevne, ferdigheit. --Erling 4. februar 2006 kl. 19:37 (UTC)
Dugleik --Gunnernett 4. februar 2006 kl. 20:12 (UTC)
Nei, dugleik er ikkje det same tykkjer eg. Det heiter tame, ev. kan ein skriva om med "å vera før til eitkvart", eller setja saman ord med -førleik. --Berre ei sleggje 7. februar 2006 kl. 17:09 (UTC)
Ferdigheit er listeført i nynorskordlista på nett som synonymt med tame, og er meir bruka i ymse lærebøker no for tida. Heit-ord er generelt greie nynorskord så sant dei er med tvilyd og hokjønn, meiner no eg. --Erling 9. juni 2006 kl. 10:25 (UTC)
[endre] Utsteder
Har allereie ført opp «skivar/utskrivar» og «teiknar» som mogelege synonym... Nokon betre?
- Utferdar? Det står i ordboka og såvidt eg kan sjå. Roger 2. februar 2006 kl. 16:36 (UTC)
[endre] Hukommelse
Til mi store overrasking står faktisk ikkje hukommelse i ordboka :-)
/ Kurtber™|Ordskifte 23. januar 2006 kl. 15:40 (UTC)
Minne. --Erling 23. januar 2006 kl. 15:45 (UTC)
[endre] Hengiven
/ Kurtber™|Ordskifte 19. des. 2005 kl. 03:52 (UTC)
Ihuga? --Berre ei sleggje 21. des. 2005 kl. 20:38 (UTC)
[endre] Viderverdighet
møda; flokor (?) --Fatagnus 24. nov. 2005 kl. 06:45 (UTC)
[endre] Vederfarelse
Vederfares: henda, råka. --Fatagnus 24. nov. 2005 kl. 06:45 (UTC)
[endre] Vederkvegelse
kveik; hungervekkja, noko svalt/svalande osb. --Fatagnus 24. nov. 2005 kl. 06:45 (UTC)
[endre] Uangripelig
Urørleg, heilag, upåtakande --Fatagnus 24. nov. 2005 kl. 06:45 (UTC)
[endre] Anstalt
Anstalt er ført opp i lista med avløysarane institusjon og heim, men når det er institusjon som skal definerast, held ikkje dette. Det vert ein sirkeldefinisjon: Ein institusjon er ein anstalt er ein institusjon... Har me noko anna brukande ord/samlenemning for serleg offentlege institusjonar, so som skular, barneheimar, sjukehus, departement, kyrkja og ombudsmenn? Byråkratiske organisasjonar høver kanskje for nokre, men ikkje alle? --Berre ei sleggje 14. nov. 2005 kl. 11:52 (UTC)
[endre] Forstyrrelse
Fekk bruk for eit nynorskord for ordet forstyrrelse då eg vurderte å lage ei fysikkspire om omgrepet bølgje. Frå engelsk: A wave is a disturbance that propagates in a periodically repeating fashion. Fysikknett brukar og forstyrrelse i definisjonen av dette omgrepet.--Asgeir 13. nov. 2005 kl. 22:06 (UTC)
uro
--Fatagnus
[endre] Betale
Betale er eit særs mykje brukt ord.. Men kva tyder det eigentleg...? har det noko med "tale" å gjere? Å snakke seg til ein lågare pris, kanskje? Betaling er rett og slett pruting?
Skal eg sjå vekk frå "Be-" her og nytte ordet slik det er, eller finnes det alternativ? / Kurtber™|Ordskifte 21. okt. 2005 kl. 14:29 (UTC)
No både signerar eg og rapporterar at eg har funne ut at det "talen" det her viser til truleg handlar om teljing... So var no det kjendt, men spørsmålet står ved like: Finnes eit anna ord? / Kurtber™|Ordskifte 21. okt. 2005 kl. 14:29 (UTC)
- I sume krinsar (hehe) er det vanlegt å skriva um med segneordet «å svara»; til dømes «du kann svara medverspengane til meg». Jarle 22. okt. 2005 kl. 22:27 (UTC)
-
- Å betala er eit særs mykje bruka ord, ja, så mykje bruka at det må sjåast som eit brukande nynorskord òg. Å freiste føre inn "svara" som avløysarord for å betala ser eg ikkje noko poeng i. Vi har da nok å gjera i målreisinga likevel. --Erling 23. okt. 2005 kl. 19:07 (UTC)
-
-
- Ja, «betala» og «betaling» er fullgode norske ord og har vore det i lang tid. Trur odelen er rimeleg godt fastspikra. At dei i si tid (i seinmellomalderen) vart innlånt frå nederlandsk og nedertysk er historisk interessant, men absolutt ikkje noko vi treng å bruke tid å krefter på å slåst imot. Meiner no eg, da.... :-) Olve 23. okt. 2005 kl. 19:20 (UTC)
-
-
-
-
- Ja, betala er sanneleg ei vond nòt å få hamsa, men det treng ikkje tyda at me ikkje har andre ordleggjingsmåtar som duger. Me kan ikkje seia at sidan betala er so vanleg so lyt me vanda alle "norskare" ordelag! Me kan til dømes seia: "å svara skatt", "kor mykje gav du for den bilen?", "eg måtte ut med nokre tusen, ja", "det er han far som har kosta heile gildet", "hei! kom att-å-bak, din tjuvradd, du er! Du har kje lagt pengar for den eine nebbdyrkoteletten!" og for substantivet "betaling" høver stundom utlegg, utloge eller kostnad -- Eg er berre ei sleggje...
-
-
-
-
-
-
- Hei, Anonym: Variasjon i språket er alltid fint, ja. Men eg synest no ikkje ein treng å «bøte med livet» (enda ein betalingsvariant) for å bruke (greitt lånord òg) eit ord som kom flytande i land her for ein 15–16 generasjonar (lånord) / ættarled sidan... :) Det er no forresten interessant (lånord) å sjå kor mykje lånord det finst i norrønt òg om ein ser litt etter i kjeldene... Olve 24. okt. 2005 kl. 07:44 (UTC)
-
-
-
-
-
-
-
-
- Se, so! Men lånorda er då ikkje so leie, av di dei er utanskjersfrå, men snarare av di dei tek over for og skuvar unna ei rekkje heimlege ord og seiemåtar. Difor er det vit i å syna fram alternative ordleggjingsmåtar, jamvel for slike lånord som betala som me har godteke. -- Framleis berre ei sleggje...
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
- Dersom det berre er tale om å leggje fleire ord attåt "å betala", og ikkje med det å rekne dette òv-vanlege og greie ordet som eit uønskt bokmålsord, er det sjølvsagt berre fint. Det er bra for nynorsken at vi har mange ord å velje mellom. I formverket, derimot, kunne ein vel ønskt seg ei viss innstramming, for å få ein støare standard. Men det er ei anna sak. --Erling 24. okt. 2005 kl. 09:06 (UTC)
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
- Kvifor nytta framandord når det fint plenti med adakvate norske synonym? Det som ligg attom denne diskusjonen er vel helst at ingen likar "å gjera opp for seg", med det lyt til. Sigmundg, 25/9 2006.
-
-
-
-
-
-
[endre] andel
andel > (del?) ?
- lut (lott), part, stykke, del, bolk, skjerv, prosent… alt etter samanhengen
[endre] Bevilge -- bevilgning
Bevilge?
Bevilgning?
Arg helsing frå kurtber 10. okt. 2005 kl. 10:45 (UTC)
Løyva og løyve. fatagnus
- Eg meiner ei løyving er det rette substantivet. Eit løyve er ei "bevilling", det vil seie ein "tillatelse".--Erling 14. okt. 2005 kl. 17:15 (UTC)
[endre] Forenkle?
Forenkle/a eller gjere/a (noko) enklare. --Eddi (Snakk) 23. okt. 2005 kl. 17:53 (UTC)
[endre] Bidrag?
Bidrag, hjelp, medverknad, skjerv, tilskot. --Eddi (Snakk) 23. okt. 2005 kl. 17:53 (UTC)
[endre] anerkjennelse
- anerkjennelse, fins det eit godt nynorskalternativ til dette ordet? – Pladask 16. august 2005 kl. 22:09 (UTC)
fagnad eller vellæte (i somme samanhengar)?? --PerPlex 18. august 2005 kl. 16:40 (UTC)
godkjenning, vedkjenning; ros, heider, lovnad - alt etter som. --Fatagnus 18. august 2005 kl. 17:57 (UTC)
[endre] anliggender
- anliggender kurtber 19. apr 2005 kl. 0659 (UTC)
saker, umstende, gjeremål, åtgjerder, ærend, målemne, påemningar (det ein emnar på). Ordet hev vel mist litt av upphavstydingi.
[endre] hjerneavbildning
- hjerneavbildning / brain imaging (eller anna avbildning) --Kiwibird 29. jun 2005 kl. 1747 (UTC)
Veit ikkje heilt korleis dette gjeng fyre seg, men kva med: "hjerneavteikning" eller "hjerneavsøkjing"? --Fatagnus 10. august 2005 kl. 00:19 (UTC)
Dette er eit fellesord for mange teknikar (kontrastrøntgen, MR, CT, PET-scanning, ultralyd). Eg trur "undersøkjing av hjernen" dekker godt. Ekko 10. august 2005 kl. 15:03 (UTC)
- Eg gjer merksam på at vi som regel ikkje brukar j føre ing i nynorskrettskrivinga. Kva med "hjerneundersøking"? --Erling 16. okt. 2005 kl. 11:30 (UTC)
Å avbilde/a, ei avbilding. Substantivet kan vera det å laga eit bilete, eller sjølve biletet. --Eddi (Snakk) 23. okt. 2005 kl. 17:53 (UTC)
[endre] berettigelse
- berettigelse - det hadde vore fint å hatt eit meire presist ord enn "rett".--129.240.183.130 7. september 2005 kl. 10:31 (UTC)
være berettiget til - vera rettkomen til; et berettiget krav - eit rettkome krav Eit namnord kann vera rettkoma -a. Eit anna godt ord er heimel (legitimitet). --Fatagnus
Andre ord: liverett eller livsens rett; grunn; vererett/tilværerett (ordmyntingar); stundom: verknad (aktualitet/funksjon) --Fatagnus
[endre] besvarelse
- besvarelse - "innlevering" er jo ok i nokre samanhengar, men finst det eit meir presist ord? --129.240.183.133 9. nov. 2005 kl. 13:23 (UTC)
Svar, løysing, oppgåvesvar, oppgåveløysing, eksamenssvar, eksamensløysing, ... --Eddi (Snakk) 9. nov. 2005 kl. 15:07 (UTC)
[endre] fordøyelse
- fordøyelse -- Larsivi 10. mai 2005 kl. 1012 (UTC)
melting (har lagt det inn i artikkelen, men tek ikkje vekk oppføringa på fordøyelse her enno i von om at andre har fleire forslag) Jorunn 10. mai 2005 kl. 1030 (UTC)
Fordøying, melting. --Eddi (Snakk) 23. okt. 2005 kl. 17:53 (UTC)
[endre] anvendt vitenskap
ut frå "anvendelse" kunne ein kanskje nytta: "brukt vitskap", eller kanskje "vitskap i nytte" Hogne 15. okt. 2005 kl. 15:24 (UTC)
- "praktisk vitskap"?
- "vitskap i dagleg bruk"? -- Ranveig 15. okt. 2005 kl. 21:10 (UTC)
-
- Kva med "bruksvitskap"? --Erling 16. okt. 2005 kl. 11:23 (UTC)
Før ein tilrår noko for anvendt vitskap bør ein sjå om det samtidig passar for t.d. anvendt matematikk, anvendt fysikk osb. Dette er vitskaplege fagfelt og ikkje særleg daglegdags. --Eddi (Snakk) 23. okt. 2005 kl. 17:53 (UTC)
[endre] anerkjennelse (2)
Eg fører opp anerkjenning i ordlista no, men fins det meir "rotfaste" ord? (Er anerkjenning eit "rotfast" nynorskord?) Det vert opp til dykk å avgjere! / Kurtber™|Ordskifte
- Lyft augo litt berre, so ser du dei nok ;). Jarle 22. okt. 2005 kl. 22:30 (UTC)
[endre] beslektet
Eg tenkjer her spesielt på tilfelle der "i slekt med" ikkje gjev rett meining. "Beslektede emner" er eit slik eksempel.
- «Liknande» er enkelt og greitt. -- Ranveig 20. februar 2006 kl. 17:52 (UTC)
[endre] Utad
Utetter. --Erling 05:53, 29 september 2006 (UTC)
[endre] ifølge
ifølgje står i ordboka. Men finst det ikkje eit godt synonym? Tannkrem 19:57, 26 september 2006 (UTC)
I staden for "ifølgje X" kan ein seie: "X skriv", "X meiner" om X er ein person, om X er ei lov til dømes, kan ein seie "I X står det". --Erling 06:03, 29 september 2006 (UTC)
[endre] hensikt
Fører opp mål, men finst det fleire? Tannkrem 11:04, 27 september 2006 (UTC)
Meining. --Erling 05:55, 29 september 2006 (UTC)
[endre] Gjenskape
Gjenskape kan vel brukast som det er? --Erling 05:56, 29 september 2006 (UTC)
-
- Hm. Att- eller atterskape, då. -- Ranveig 21:08, 29 september 2006 (UTC)
[endre] Varighet
Finst det betre ord enn varigheit og varigskap?
- Kva med å seia at noko varte lengje? Eller tenkte du på "varigheit" i tydinga slitestyrke? Sigmundg, 29/9 2006.
[endre] Besetning
Som i eit fly. --Tannkrem 08:44, 10 oktober 2006 (UTC)
[endre] Sannsynlighet eller probabilitet
Finnest det eit nynorsk omgrep som tilsvarar en:probability eller nb:sannsynlighet? --Tannkrem 16:18, 5 november 2006 (CET)
- Ja, sannsyn rett og slett, ref. sannsynsrekning og sannsynsteori. --84.48.46.73 17:23, 5 november 2006 (CET)
- Sjølvsagt. Eg visste jo eigentleg det... Dumme meg. --Tannkrem 17:26, 5 november 2006 (CET)
[endre] Arkiverte førespurnader
[endre] menighet
-
- Ordet er allereie oppført med synonymforslag, men...
- Synonym: kyrkjelyd og forsamling - Desse er ikkje gode til å skildre t.d. ein muslimsk "menighet".
- Synonym: meinigheit - Dette er ikkje noko godt nynorskord. (mi personlege meining er at ein bør unngå "heit-ord", då dette er ei fornynorsking av bokmål. (T.d. "nyheit")
- Altso trengs det eit synonym for "menighet" som kan nyttast om andre religionar enn kristendomen (kyrkjelyd vs. moskèlyd, kanskje?:)) kurtber 3. apr 2005 kl. 1923 (UTC)
- Ordet er allereie oppført med synonymforslag, men...
Rasmus forslår forsamling - Dette vert nytta i den nye omsetjinga av Nytestamentet og høver veldig bra!
(muslimsk) møtelyd/lyd
- Kurtber skreiv: "mi personlege meining er at ein bør unngå "heit-ord", då dette er ei fornynorsking av bokmål. (T.d. "nyheit")". Dette er etter mi meining heilt feil. Heit-endinga har vore produktiv i norsk talemål i hundrevis av år, og kom opphavleg ikkje frå dansk skriftmål, men frå lågtysk talemålspåverknad, som så mange andre ord at vi ikkje tenkjer over det ein gong. Morfar min frå Bjørnsund på Romsdalskysten brukte blant anna ordet "ei merakkelsheit" - kva for bokmålsord er det? Purismen har øydelagt mykje for nynorsken opp gjennom åra. Heldigvis er fleire heit-ord (og mange be-, somme an- og jamvel eit og anna -else no tillatt i nynorsk, og da skal vel ikkje nynorsk wikipedia gå attover i retning folkemålsfiendtleg purisme? --Erling 19. apr 2005 kl. 1543 (UTC)
-
-
-
- Eg merkar at eg ikkje veit særleg mykje om kva som er lågtysk og ikkje, men eg er no altso vaksen opp i konservativt nynorskland :) Personleg prøvar eg å halde meg unna anbeheitelseord, noko eg ikkje har nokon planar om å presse på andre! Men det finnes altso dei som meinar at t.d. "nyheit" er eit dårleg nynorsk-ord, medan "nyhende" er eit godt, og det må nesten respekterast like mykje som at andre meinar det motsette. Den her lista er jo IKKJE ein normal for Nynorsk Wikipedia... Det er ei liste folk kan slå opp i om dei t.d. omset artiklar frå bokmålswikipediaen og ønskjer eit nynorsk-ord for eit eller anna... Om då nokon leitar etter eit ikkje-anbeheitelseord, rett og slett fordi han/ho ikkje ønskjer å nytte eit anbeheitelseord, er det jo kjekt for den personen om han/ho finn eit ord. kurtber 26. apr 2005 kl. 1934 (UTC)
-
-
-
- Eg er heilt einig med Erling i at ord av lågtysk opphav har ein naturleg plass i norsk og dermed nynorsk. Men dersom ein ønsker å unngå dei, kan ein jo bare vera litt kreativ. Endinga -lyd er fint og fantasifullt. Elles kan ein bruka (leiaren og) tilhøyrarane, medlemmer, tilhøyrande til (gurdvaraen), eller noko anna som passer. Det finst mange vegar til sanninga! -- Ranveig 19. apr 2005 kl. 1817 (UTC)
- Einig med Erling og Ranveig: Ord med lågtysk opphav er ikkje verre enn ord av anna opphav. Det er no elles verdt å merke seg at lågtysk ikkje alltid er meir dansk enn norsk. Garpegenitiven er t.d. lågtysk og norsk, men ikkje dansk! Men variert (frå latin) ordtilfang er no alltid bra (frå italiensk), så det er fint å finne synonym (frå gresk). ;-) Olve 19. apr 2005 kl. 1952 (UTC)
[endre] beboer
- bebuar står i [nettordboka], men det er jo ikkje noko godt nynorsk ord (jf. anbeheitelsestanken) kurtber 19. apr 2005 kl. 0540 (UTC)
ibuar, han som bur der, husbuar
[endre] bearbeide
- Forsøkte meg med omarbeide, men det er ikkje ført opp i [nettordboka]. Kan skrive "arbeide vidare på" t.d., men treng betre synonym. kurtber 19. apr 2005 kl. 0540 (UTC)
arbeida med/til/på; stella med; vøla (um) - t.d. ei bok i ny og umvølt utgåva -; umarbeidd.
[endre] bevise (-lig)
- Bevise er ført inn med "prove" som synonym. Og det er jo eit godt synonym, men det er nok nokre som tykkjer det vert for konservativt. Skulle hatt fleire alternativ. kurtber 19. apr 2005 kl. 0540 (UTC)
- beviselig er ført inn med "faktisk" som synonym. Det er langt i frå heildekkande. kurtber 19. apr 2005 kl. 0540 (UTC)
Det er fulla ikkje slik osb; visst (og sant); visseleg; og meir i upphavleg tyding: prov-/vitnefast; pålitande; provande.
- Takk! Flotte framlegg, kven du enn er :)
FATagnus som hev vakna frå vættersvevnen, og ikkje idest skriva seg inn. Lat sjø. ;)
[endre] befolkningstetthet
- befolkningstetthet -- Ere 12. mai 2005 kl. 1902 (UTC)
- Lagt inn befolkningstetthet > folketettleik (m.) --GauteHK 12. mai 2005 kl. 1917 (UTC)
[endre] henholdsvis
- henholdsvis, like vrient (minst!) synest --PerPlex 16. august 2005 kl. 15:32 (UTC)
Høvesvis?
Ja. Det høver bra, etter mitt syn. --Erling 16. august 2005 kl. 17:40 (UTC)
Eg plar strjuka det ordet eller greida meg utan, det segjer ofte ingen ting. Eg kunde gjerne ha tenkt meg eit døme her.--Fatagnus 18. august 2005 kl. 18:08 (UTC)
[endre] forholdsvis
- forholdsvis, vrient å finna god nynorsknemning synest --PerPlex 16. august 2005 kl. 15:32 (UTC)
Etter måten?
Ja, eller relativt. Eg meiner mange av dei innarbeidde framandorda av gresk eller latinsk opphav er veldig greie nynorskord, og slett ikkje framande lenger. Dei bryt heller ikkje med språkkjensla (mi)på same måten som ein del danske ord. --Erling 16. august 2005 kl. 17:39 (UTC)
Ja, dette er eit ord med romsleg tyding. Nokre andre vendingar kann vera: til samanlikning og etter høvet.
Også ganske eller nokså der det passar, eller rett og slett forholdsvis. Ein treng ikkje leita etter nynorskord med lys og lykter når samnorsken er dekkjande. --Eddi (Snakk) 23. okt. 2005 kl. 17:53 (UTC)
[endre] Betennelse
- betennelse
- hjernehinnebetennelse
- lungebetennelse
-
- Betennelse står i bibelen min, utan å oppgje synonym. Så her er det bare å betenna i vei. -- Ranveig 3. apr 2005 kl. 1952 (UTC)
brand el. inflammasjon. Liksom i "kaldbrand".
[endre] Anna ting&tang
Eg tykkjer ikkje formgjevingi er heilt i jamvekt. Kva med dette (med HTML-kode):
u. = utrum, kann hava mf.
bokmålord u. norskord1, norskord2 n.; bokmåls setning norsk setning.
Likeins:
håp n. von f. -e|full emneleg. "Håpefulle barn" høver det då ikkje.
enig adj. samd, eins. -het semja.
- imidlertid > ?
- lavvo > ?
- sultestreik > ?
- samt(konj) > ?
[endre] bokmål-> Nynorsk
Flytta frå Wikipedia:samfunnshuset av Guttorm 11. september 2005 kl. 11:00 (UTC)
Hei!
Er det nokon som veit om det finnes bokmål-> Nynorsk ordlister eit eller annan stad? --Anders 10. august 2005 kl. 14:30 (UTC)
- meta:Skanwiki/Skandinaviske ressurser#Norske skriftspråk har lenkjer til desse to:
- Wikipedia:Gode nynorskord lokalt her på Nynorsk Wikipedia
- http://www.sprakrad.no/templates/Page.aspx?id=427 er Norsk Språkråd si liste (ikkje fullt så lang som vår :)
- Dessutan kan det loena seg å gjera eit dobbelt soek i Bokmaal- og Nynorskordboka sidan ein ofte faar opp synonym eine eller andre vegen: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html
- Bjarte 11. august 2005 kl. 06:20 (UTC)
Tusen takk, Bjarte! Har laga bokmerkje til lekkjene du gav. Desse får eg nok mykje bruk for, diverre... --Anders 12. august 2005 kl. 10:35 (UTC)
- For etter kvart å sleppe å slå opp så mykje i desse eller andre ordlister, er det lurt å setje seg sjølv på nynorsk-diett. Det vil seie lese mest mogleg nynorsk. Bøker, aviser (Dag og Tid, til dømes) og så vidare. Da kjem dei naudsynte avløysarorda og rettskrivinga og språkkjensla meir naturleg, mesta av seg sjølv. --Erling 12. august 2005 kl. 10:53 (UTC)
-
- Dag og Tid er ei kjempeflott avis, men ta `og turen innom Samlaget sin nettstad og kjøp deg ein nynorsk roman medan du alt driv på! ;-) / Kurtber™|Ordskifte 25. nov. 2005 kl. 12:00 (UTC)
Det var vise ord frå ein lektor! :) Har no lasta ned Open Office.org (nynorsk versjon, sjølvsagd) så eg kanskje kan rettskrive dei større artiklane mine før eg sender dei, det einaste problemet eg har er at då eg testa O3 godkjennde han ei større nynorskbolk frå samfunnshuset både med nynorsk og med lavnorsk ordlista. Eg trudde det bare var MS Office som hadde slike problem? :-D --Anders 12. august 2005 kl. 12:14 (UTC)
- Det kan høyrast ut som om du ikkje har installert ordlistene. Du finn dei enklast under «Fil - Vegvisarar - Installer nye ordbøker». GauteHK 12. august 2005 kl. 18:50 (UTC)
[endre] Kva med uttrykk?
Éin ting er enkeltord, men det er òg ein del uttrykk på bokmål som ikkje treng vera særleg gode på nynorsk. Eitt døme er "ved siden av". Seinast idag såg eg dette attgjeve som "ved sidan av" i ein nynorsktekst i ei avis. Dette er sjølvsagt heilt feil, men heller ikkje "ved sida av" er godt, sjølv om det er rett, i og for seg. Etter mitt syn, da. Eg meiner ein helst bør skrive attmed om det er i konkret tyding, og attåt om det er i tydinga "i tillegg til". (Det siste kan ein sjølvsagt godt skrive på nynorsk.) Burde vi ikkje hatt ein stad der heile uttrykk kan drøftast og koma på liste, attåt berre enkeltorda? --Erling 24. okt. 2005 kl. 17:36 (UTC)
- Går det ikkje an å ha dei i den her ordlista? Eller vil det verte forvirrande i forhold til den alfabetiske organiseringa? Kanskje vi kan lage ein eigen "kategori" (overskrift) som heiter Gode nynorske uttrykk?
- Godt døme du kom med, og eg stør deg heilt og fullt! (Eg kunne nok personleg trenge ein uttrykksvask i språket mitt..!)/ Kurtber™|Ordskifte 25. nov. 2005 kl. 11:57 (UTC)
-
- Nei, dette trur eg ikkje blir bra. Det kan fort bli hypernynorske tilstandar. «Ved sida av» står i ordboka, og er i mange dialektar einerådande (dvs. i kvart fall i mi: «ve' si'æ a»). Det er ikkje bra å fjerne synonymar og synonyme uttrykk bare fordi ein meiner at det ikkje er bra nok nynorsk. --KRISTAGAα-ω 25. nov. 2005 kl. 13:32 (UTC)
-
-
- Det har du heilt rett i, men det har aldri vore sånn at den her lista ei regelbok for korleis folk skal skrive i Nynorsk Wikipedia. Det er eit hjelpemiddel.
-
-
-
- Nett som i den vanlege synonym-ordlista bør uttrykk som kan brukast på begge målføre stå som "nynorsk synonym på seg sjølv". Men for dei som kjenner på seg at t.d. uttrykket "ved siden av" er noko dei er tillært gjennom å lese for mange bokmålsartiklar på Tekst-TV (tildømes det ja... Kanskje Dagbladet er eit meir relevant døme) so er det vel ingen grunn til at dei ikkje skal få bygge eit register over andre mogelege uttrykk?
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
- DØME:
- Ved siden av > Ved sida av | Attmed | Attåt
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
- Eg tykkjer framlegget til --Erling er godt. Men me burde kannhenda få dette på ei eigi sida. Um ordbok/ordlista: Det finst godt og dårlegt språk i alle språk, òg (ny)norsk. Me er difor ikkje på leit etter lovlegt språk, men etter godt språk. Vendingar som attmed og attåt er stutte og presise, og betre enn "ved siden/sida av". Eg kunde gjerne ha skrive meir um dette, men eg hev søylt kaffi i tastaturet og det er tungvint å klyppa og lima.--Fatagnus 25. nov. 2005 kl. 14:27 (UTC)
Jau, slik målrøkt er det vit i, meiner eg òg. For di om ein har nokre seiemåtar i talemålet, treng dei ikkje vera god (ny)norsk, og jamvel om det i og for seg ikkje er noko gale med einskilde ordelag, ser me gjerne at nokre vert einerådande og skuvar unna andre ordelag. Ein kan til dømes ikkje seia noko utfrå skrivemåten eller nett orda i omgrepet sjølv om, at dette treng til avløysing. Men, dette er etter det eg kan skjønna teke beint etter dansk, og det høyrer me serleg i austlendske målføre. Tak til dømes artisten Ravi: Den fyrste slagaren hans heitte Utadæsjæloplevelse, og den andre slagaren hans byrjar med orda sel om jæ'r i posisjon. Dette syner at endå om eit målføre har ordforma sjæl, seier dei like fullt selv om. Eit medvit om at ordelag òg bør røktast, trur eg kjem godt med. So må ein gjerne skriva sjølv om, innimellom, men ikkje alltid, slik ein gjerne ser det no, og skifta dette med ordelag som jamvel om, for di om, endå om, endå og om... --Berre ei sleggje 25. nov. 2005 kl. 16:34 (UTC)
- Vel, eg snakkar ein beslekta dialekt til den Ravi nyttar, men dialekten min er mye meir «gammaldags». Eg seier «sjøl», og eg seier «sjøl om». Poenget er at dialektane langs kysten av Oslofjorden er mye sterkare påverka av bokmål og oslomål enn dei i innlandet her i aust, difor miksinga. --KRISTAGAα-ω 25. nov. 2005 kl. 17:27 (UTC)
-
-
-
-
- Flott! Her ser det ut til at alle kan einast :-) So kjem spørsmålet:
-
-
-
[endre] Bør vi ha ei eiga side med Wikipedia:Gode nynorske uttrykk eller ei eiga overskrift her?
Eg hallar mot at det bør opprettast ei eiga side, men vi kan jo byrje med ein eigen del her og sjå kor lang lista vert først? / Kurtber™|Ordskifte 25. nov. 2005 kl. 17:43 (UTC)
- Eg òg hallar mot at det bør opprettast ei eiga side etterkvart, men me kan gjerne samla nokre uttrykk under ein eigen overskrift her først.
- --Verdlanco\ordskifte 25. nov. 2005 kl. 21:42 (UTC)
- Me treng kanskje ingen av delene. Dersom eg ønskjer å slå opp eit uttrykk i ei tospråkleg ordbok (dei fleste gode ordbøker har mange uttrykk), så slår eg opp på det eg meiner er det viktigaste ordet i uttrykket. I dette tilfellet ville eg slått opp på "side". Bjarte 25. nov. 2005 kl. 23:57 (UTC)
-
-
- No har iallfall ein anonym brukar (ikkje eg) oppretta ei side for Gode nynorske uttrykk.
- --Verdlanco\ordskifte 11. des. 2005 kl. 21:31 (UTC)
-
[endre] Namnet på artikkelen
Burde ikkje denne artikkelen heite Bokmål-Nynorsk ordbok [ordliste]? Eg har like stort problem med å finne han kvar gong!
-
- Eg er samd i at namnet på artikkelen ikkje er det beste. Kva med "Frå bokmål til nynorsk"? --Erling 20:35, 27 oktober 2006 (UTC)
-
-
- Anten namnet er slik eller slik, så bør vi no ha omdirigeringar frå namn folk truleg vil leite på... :-) Olve 21:54, 27 oktober 2006 (UTC)
-
[endre] Belønne
Belønne > lønne/løne | påskjønne/påskjøne | honorere
Er det nokon som har eit godt nynorskord for det engeldke verbet "to promote"? --Sigmundg 23:01, 10 november 2006 (CET)
- å fremja. --Tannkrem 23:25, 10 november 2006 (CET)