Påskeegg

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Påskeegg er fleire ulike former for egg som blir brukte til mat og pynt i samband med feiring av påske. Egga har røter i både jødisk, kristen og heidensk tradisjon. Eit påskeegg kan vera alt frå eit ekte hønseegg, gjerne dekorert, til eit hult pynteegg, til eggforma sjokolade eller gelésnop.

Innhaldsliste

[endre] Egg som gjev liv

Egg er næringsrike, matnyttige skattar som dersom ein er heldig kan gje frå seg ein heil kylling. Dei er derfor eit naturleg symbol både på liv og fruktbarheit. Dei er blitt brukte som eit slikt symbol i fleire kulturar, mellom anna i jødisk pesahfeiring, der ein bruker eit egg kokt i saltvatn som symbol på nytt liv og på feiringa i Tempelet i Jerusalem. I kristen tradisjon har egga stått for gjenoppståinga til Jesus.

I heidenske tradisjonar har egga ganske enkelt stått for våren og veksteren ein håpa den nye årstida skulle bringa med seg. Dei er ofte blitt gjevne som gåver mellom kjærastar.

[endre] Dekorerte egg

Eit kostbart Fabergéegg laga for den russiske tsaren.
Forstørr
Eit kostbart Fabergéegg laga for den russiske tsaren.

Mange land har lange tradisjonar med å dekorera egg, heile eller tømde, på ulike vis. Den austeuropeiske tradisjonen (pisanki eller pysanka) er kanskje den mest innvikla, som gjer vanlege einsfarga egg om til små kunstverk. Egg som skal etast kan fargast heilt enkelt ved at ein koker dei saman med fargegjevande stoff, til dømes laukskal, som gjer dei gule.

Handverkarar har utvikla tradisjonen vidare ved å laga dekorerte egg som ikkje er egg. Juvelérar har utvikla smykkeegg medan sjokolademakarar har produsert godteriegg i alle fasongar. Ein mellomting mellom desse dyre eller kortvarige egga er dekorerte pappegg som blir fylde med godteri påskedagen.

Pappegg med ulike dyremotiv.
Forstørr
Pappegg med ulike dyremotiv.

[endre] Eggejakt

Ein vanleg tradisjon med påskeegg er at ein gøymer dei slik at andre kan mora seg ved å finna dei. I dag er det ofte ungar som leiter etter påskeegga. Ein kan leita etter både hønseegg, pappegg og egg av godteri. Dei blir gjerne gøymde ute i naturen der dei skil seg ut gjennom klare fargar.

Ofte seier ein at det er påskeharen som har lagt igjen dei uvanlege egga.

[endre] Forteljingar om påskeegga

Det finst fleire ulike legender som forklarer kvifor ein bruker egg for å feira påska. Ein av dei går ut på at Jomfru Maria gav egg til dei romerske soldatane som krossfesta Jesus og bad dei vera mildare. Tårene hennar fall på egga og gav dei vakre flekkar i fleire fargar.

I andre historiar blir Maria Magdalena knytta til egga. I ein av dei kom ho til Jesus si grav for å stella kroppen hans. Ho har med seg ei korg med egg til niste. Då ho kom fram til grava og såg på egga var dei blitt regnbogefarga. Eit liknande under skal ha hend då ho ville fortelja den romerske keisaren Tiberius at Kristus var gjenoppstått. Keisaren lo av henne og sa det ho fortalde var like truleg som at det kvite egget ho haldt i handa skulle bli raudt. I same augneblink fekk egget denne fargen.

Ei forteljing frå det vestlege Ukraina seier at verda skal fortsetja så lenge folk held på tradisjonen med påskeegg. Dersom dei slutter med dette, skal ein forferdeleg orm, som til nå har vore lenka fast, øydeleggja verda. Kvart år sender han ut tenarar for å sjå kor mange pysanky eller egg som er blitt laga. Dersom det er få, løsner lenkene hans litt. Dersom det er mange, blir dei stramare, og det gode vinn over det vonde i nok eitt år.

[endre] Praktiske årsaker

Påska kjem rundt vårjamdøgn i ei tid då hønene naturleg byrjer å verpa fleire egg. Ei feiring av dette ved å eta egga er eit logisk neste steg.

I den kristne fastetida før påsken blei egg ein gong rekna som kjøt, som ein dermed ikkje kunne eta. Ein måtte dermed hardkoka egga for at dei ikkje skulle bli dårlege og spara dei til etter fasten. Den spanske retten hornazo er laga av kokte egg, og blir tradisjonelt eten ved påsketider.

[endre] Sjå òg

Påskeegg (mjukvare)