Paul Samuelson
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|
|
|
|
|
2005: Aumann, Schelling |
2004: Kydland, Prescott |
2003: Engle, Granger |
2002: Kahneman, Smith |
2001: Akerlof, Spence, Stiglitz |
2000: Heckman, Mcfadden |
1999: Mundell |
1998: Sen |
1997: Merton, Scholes |
1996: Mirrlees, Vickrey |
1995: Lucas |
1994: Selten, Nash, Harsanyi |
1993: Fogel, North |
1992: Becker |
1991: Coase |
1990: Markowitz, Miller, Sharpe |
1989: Haavelmo |
1988: Allais |
1987: Solow |
1986: Buchanan |
1985: Modigliani |
1984: Stone |
1983: Debreu |
1982: Stigler |
1981: Tobin |
1980: Klein |
1979: Schultz, Lewis |
1978: Simon |
1977: Ohlin, Meade |
1976: Friedman |
1975: Kantorovich, Koopmans |
1974: Myrdal, Hayek |
1973: Leontief |
1972: Hicks, Arrow |
1971: Kuznetz |
1970: Samuelson |
1969: Frisch, Tinbergen |
Paul Anthony Samuelson (f. 1915) er ein USA-amerikansk økonom som fekk Nobelprisen i økonomi i 1970. Han er utdanna ved Harvard-universitetet i 1930-åra, der han vart sett på som eit vedunderbarn og mellom anna hadde Joseph Schumpeter og Vassilij Leontief som lærarar. Han fekk derimot professoratet sitt ved MIT.
I verket sitt Foundations of Economics frå 1947 reformulerte han heile den nyklassiske teorien i matematiske termar, og har seinare levert omfattande bidrag innan dei fleste områda av økonomifaget, mellom anna innan statisk og dynamisk likevektsteori, produksjons- og konsumentteori og handelsteori. Læreboka hans, Economics, frå 1948 er utan tvil den mest kjende og leste læreboka i økonomi, og har seinare komme i nesten 20 utgåver og har seld i millionar av eksemplar.
Samuelson har òg i alle år vore konsulent i økonomiske spørsmål for private og offentlege instansar og har, mellom anna gjennom faste spalter, levert et utal innlegg om økonomiske spørsmål til ulike tidsskrift.