Karelen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Karelens vapen. Symbolikken med to dragne sverd, gjev eit bilete av landskapet si blodige historie.
Forstørr
Karelens vapen. Symbolikken med to dragne sverd, gjev eit bilete av landskapet si blodige historie.
Karelen
Forstørr
Karelen

Karelen (ru. Карелия Karelskaja, sv.: Karelen, fi., kar. og Est. Karjala) er eit historisk landskap som ligg på båe sider av grensa mellom Finland og Russland. Store delar av russisk Karelen er ein del av Republikken Karelen. Delar av Karelen ligg i Leningrad oblast. Finsk Karelen er delt i landskapa Sør-Karelen og Nord-Karelen.

[endre] Historikk

Heilt sidan mellomalderen har kontrollen over Karelen vore kjempa om mellom Sverige, Finland og Russland. Karelarane vart omvend til russisk-ortodoks kristendom av misjonærar frå Novgorod. Sverige og Novgorodriket kjempa om kontrollen på 1200-talet. Fredsavtala Nöteborgstraktaten i 1323 delte Karelen mellom dei. Viborg vart hovudstad i den nye svenske provinsen.

Freden i Nystad i 1721, etter den store nordiske krigen, avgjorde at mestedelen av Karelen skulle høyra til Russland. Etter at Finland hadde vorte ein del av Russland etter Finskekrigen, vart delar av Karelen med i Storhertugdømet Finland. I 1917 vart Finland sjølvstendig, og grensa vart fastlagd i Tartutraktaten av 1920. Etter finske vinterkrigen og finske framhaldskrigen under andre verdskrig vart mestedelen av Karelen ein del av Sovjetunionen.

[endre] Lenkjer ut

Commons har multimedia som gjeld: Karelen
Globus Denne geografiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over geografispirer.