Henrik Wergeland
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Henrik Arnold Wergeland (17. juni 1808–12. juli 1845) var ein norsk diktar. Wergeland bidrog til å utvikla mykje av den norske nasjonalkjensla, og blir gjerne òg rekna som ein av dei største norske lyrikarane gjennom tidene. Han er først og fremst kjend som ein romantisk diktar.
Innhaldsliste |
[endre] Liv
[endre] Barndom
Wergeland var son av politikaren og teologen Nicolai Wergeland og kona Alethe Dorothea Wergeland, fødd Thaulow. Forfattarinna Camilla Collett, fødd Wergeland, var syster til Henrik Wergeland.
Familien flytta frå Kristiansand til Eidsvoll då Henrik var 9 år. Som vaksen budde han for det meste i Christiania (Oslo).
Faren fylgde den franske tenkjaren Jean Jacques Rousseau sine prinsipp om barneoppseding. Det tydde at Wergeland i mykje kunne gjera som han sjølv ville. Han vart mest aldri irettesett då han gjorde noko gale. Som vaksen kunne han verta sett på som heller vill og smågal.
[endre] Vaksen alder
Wegeland vart gift med Amalie Sophie Bekkevold, ei jente frå arbeidarklassa. Namnet Henrik fekk han etter morfaren Henrik Arnold Thaulow som var byskrivar i Kristiansand.
I 1844 fekk diktaren problemar med luftvegane. Han sleit med sjukdommen i fleire månader, og døydde i juli 1845, trettisju år gammal. Det er vanleg å seia at han døydde av tuberkulose og lungebetennelse, men sjukdommen kan òg ha vore cystisk fibrose eller lungekreft.
[endre] Virke
Av utdanning var Wergeland cand. theol. Av yrke var han redaktør, amanuensis på Universitetsbiblioteket og byråsjef i Riksarkivet.
Han var ein ildsjel som arbeidde for å oppheva grunnlovsforbudet mot jødane si tilgjenge til Noreg. Han stifta folkebibliotek, sokneselskap og ungdomslag. Han kjempa for språkleg og kulturell lausriving frå Danmark og for feiring av den norske nasjonaldagen 17. mai. Wegeland påverka generasjonar av seinare diktarar, frå Bjørnstjerne Bjørnson til Nordahl Grieg.
«Taknemmelige jøder udenfor Norriges grændser reiste ham dette minde», står det på monumentet som svenske og danske jødar fekk reist på Wergeland sin gravstad på Vår Frelsers gravlund i Christiania (Oslo) i 1849.
[endre] Utgjevingar
[endre] Bøker
- 1829 - Digte, første Ring
- 1830 - Skabelsen, Mennesket og Messias
- 1833 - Spaniolen
- 1833 - Digte, anden Ring
- 1835 - Barnemodersken; Skuespil
- 1838 - Campbellerne
- 1838 - Poesier
- 1840 - Jan van Huysums Blomsterstykke
- 1841 - Svalen
- 1841–43 - Norges Constitutions Historie
- 1842 - Jødesagen i det norske Storthing
- 1842 - Jøden
- 1844 - Den engelske Lods
- 1844 - Jødinden
- 1845 - Mennesket. Episk dikt
- 1845 - Hasselnødder
[endre] Tidsskrift
[endre] Som forfattar
«I folkeopplysningens tjeneste» gav Wergeland frå 1839 til 1845 ut tidsskrifta:
- For Almuen
- For Menigmand
- For Arbeidsklassen
[endre] Som redaktør
- Folkebladet
- Statsborgeren