Austersjøen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Satelittbilde av Austersjøen. (Kjelde: NASA)
Forstørr
Satelittbilde av Austersjøen. (Kjelde: NASA)

Austersjøen, også kalla Det baltiske havet, er eit innhav som inneheld brakkvatn. Sjøen ligg mellom Sverige og Finland i vest, Estland, Latvia, Litauen og Russland i aust og Polen, Tyskland og Danmark i sør. Store øyar er Gotland, Öland, Bornholm, Dagö, Ösel, Åland og Rügen.

Kart over Austersjøen.
Forstørr
Kart over Austersjøen.

Sjøen har ei flatevidd på rundt 400 000 km² og gjennomsnittleg djupne på 60 m. Det djupaste punktet er 459 m, nord for Gotland. Han er forbunde til Kattegat gjennom tre tronge sund — Øresund, Storebælt og Lillebælt. Dette hindre vassutskifting og fører til at innhaldsstoff, som salt og forureiningar, blir fanga. I sentrale delar av sjøen er saltinnhaldet 6–10 %. På siste halvdel av 1900-talet opplevde sjøen store utslepp av svovel og nitrogen. Desse næringsstoffa førte til algeblomstring, som igjen førte til oksygenmangel og ein daud havbotn.

[endre] Bakgrunsstoff

Globus Denne geografiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over geografispirer.