Ruthenium
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||
Generelle eigenskapar | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Ruthenium, Ru, 44 | ||||||
Kjemisk serie | Metall | ||||||
Gruppe, periode, blokk | 8, 5, d | ||||||
Tettleik, hardleik | 12,45 kg/m3, (ikkje SI) | ||||||
Utsjånad | Sølvkvit metallisk![]() |
||||||
Atomeigenskapar | |||||||
Atommasse | 101,07 u (ikkje SI) | ||||||
Atomradius (berekna) | 130 pm | ||||||
Kovalent radius | 126 pm | ||||||
Ioneradius | pm (ladning: ) | ||||||
van der Waals radius | pm | ||||||
Elektronkonfigurasjon | Kr4d75s1 | ||||||
Elektron per energinivå | 2, 8, 18, 15, 1 | ||||||
Oksidasjonstrinn (oksid) | 2, 3, 4, 6, 8 (svakt surt) | ||||||
Krystallstruktur | heksagonal | ||||||
Fysiske eigenskapar | |||||||
Tilstandsform | Fast stoff | ||||||
Smeltepunkt | 2607 K (2334°C) | ||||||
Kokepunkt | 4423 K (4150°C) | ||||||
Molart volum | cm3/mol | ||||||
Fordampingsvarme | 591,6 kJ/mol | ||||||
Smeltevarme | 38,59 kJ/mol | ||||||
Damptrykk | Pa ved K | ||||||
Ljodfart | m/s ved °C | ||||||
Diverse eigenskapar | |||||||
Elektronegativitet | 2,2 (Paulings skala) | ||||||
Spesifikk varmekapasitet | J/(kg·K) | ||||||
Elektrisk konduktivitet | MS/m | ||||||
Termisk konduktivitet | W/(m·K) | ||||||
Ioniseringspotensial | kJ/mol | ||||||
Mest stabile isotopar | |||||||
|
|||||||
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka |
Ruthenium er eit grunnstoff med kjemisk symbol Ru og atomnummer 44. Det er eit transisjonsmetall.
Innhaldsliste |
[endre] Særskilde eigenskapar
[endre] Bruk
Ruthenium vert brukt som katalysator og i legering med palladium eller platina.
[endre] Historie
Ruthenium vart oppdaga av Karl Karlovich Klaus i 1844.
[endre] Førekomst
[endre] Kjemi
Rutheniumsambindingar har ofte eigenskapar liknande dei sambindingar av osmium har.
Grunnstoffet kan ha mange oksidasjonstrinn, men 2, 3 og 4 er dei vanlegaste.
[endre] Isotopar
[endre] Tryggleik
Rutheniumtetroksid (RuO4) er giftig og kan eksplodera.
[endre] Referansar
![]() |
Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kjemispirer. |