Benin
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Benin er ein republikk i Vest-Afrika som fram til 1975 vart kalla Dahomey. Landet har Nigeria og Togo som naboar i aust og vest, med kortare grenser til Burkina Faso og Niger i nord. Ei smal kystline mot Beninbukta finst i sør.
|
|||||
Nasjonale motto: Fraternité, Justice, Travail (Brorskap, rettferd, arbeid) | |||||
![]() |
|||||
Offisielle språk | Fransk | ||||
Hovudstad | Porto Novo, Cotonou¹ | ||||
Styresett |
Republikk Yayi Boni |
||||
Flatevidd - Totalt - Andel vatn |
112 620 km² (99.) 1,8% |
||||
Folketal - Estimert (2005) - Folketeljing (2002) - Tettleik |
7 460 025 (93.) 6 769 914² 66/km² (102.) |
||||
Sjølvstende frå Storbritannia |
1. august 1960 | ||||
BNP - Totalt (2005) - Per innbyggjar |
8 534 mill. USD (149.) 1 147 USD (164.) |
||||
Valuta | CFA-franc | ||||
Tidssone | UTC +1 | ||||
Nasjonalsong | L'Aube Nouvelle | ||||
Nasjonaldag | 1. august | ||||
Internasjonal telefonkode | +229 | ||||
Nasjonale toppdomene | .bj | ||||
¹Regjeringssete ²Folketalskjelde |
Innhaldsliste |
[endre] Historie
Det historiske kongeriket Dahomey hadde senter i dagens Benin. Dette dekte store delar av Vest-Afrika på 1600-talet, og dreiv mellom anna slavehandel med europearar. Kystområdet i landet var kjent som Slavekysten.
Frå 1700-talet tok riket til å veiknast, og Frankrike tok det over som koloni i 1892. Det fekk sjølvstyre i 1958 som Dahomeyrepublikken, og fullt sjølvstende i august 1960.
Etnisk strid og fleire statskupp prega dei neste tolv åra. Etter at tre stridande partar hadde gått saman om å danna eit styringsråd i 1970, blei dei rivne frå makta i 1972 av Mathieu Kérékou. Han etablerte eit marxistisk styre, og gav landet det nye namnet Benin i 1975. I 1979 blei det første valet halde. Kérékou blei stemd ut i 1991 til fordel for den tidlegare statsministeren Nicephore Soglo. Dette var den fyrste vellukka overgongen frå diktatur til demokrati i Afrika.
I 1996 blei Kérékou vald til president igjen, med gjenval i 2001.
[endre] Politikk
Landet er republikk med fleirpartisystem. Det gjekk vekk frå den offisielle lina med marxist-leninisme i 1989. Røysteretten er allmenn frå fylte 18 år, og val til nasjonalforsamlinga blir haldne kvart fjerde år. Presidenten leiar staten og regjeringa. I følge grunnlova frå 1990 kan ein president sitja ved makta i maks to periodar.
[endre] Geografi
Benin har tropisk klima i nord; noko tørrare mot sør. Det har to regntider, i april-juli og september-november.
Terrenget er for det meste flate sletter, med nokre åsar og låge fjell. Høgste punkt er Mont Sokbaro med 658 moh.
[endre] Departement
Benin er inndelt i 12 departement:
- Alibori
- Atakora
- Atlantique
- Borgou
- Collines
- Donga
- Kouffo
- Littoral
- Mono
- Oueme
- Plateau
- Zou
[endre] Økonomi
Økonomien er underutvikla, og baserar seg på jordbruk, bomullsproduksjon og regional handel. Vekst i økonomien i seinare år har vorte oppvegd av auka i folketalet.
[endre] Innbyggjarar
Det finst rundt førti ulike folkegrupper i landet. Den største er fonfolk, som utgjer rundt 49% av innbyggjarane. Andre større grupper er adja-, yoruba-, somba og baribatalarar. Statsspråket fransk blir hovudsakleg tala i byane.
AIDS held døydelegheita kunstig høg.
[endre] Kultur
Ein trur at voodoo stammar frå Benin og vart overført til Brasil, dei karibiske øyar og delar av Nord-Amerika med slavehandelen. Circa 70% av folkesetnaden i landet praktiserar denne religionen, som sidan 1992 har vore anarkjent som ein av dei offisielle religionane.
Vest-Afrika |
Benin | Burkina Faso | Elfenbeinskysten | Gambia |Ghana | Guinea | Guinea-Bissau | Liberia | |