Mystikk
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Mystikk (av gr. mystikos «som høyrer til mysteria», «løyndomsfull») er ein religiøs term for ein personleg, åndeleg relasjon til det guddommelege. Mystikk førekjem i nesten alle verdsreligionar, til dømes kristendom og islam, i blant delvis i konflikt med dei etablerte institusjonane i desse religionane.
Mystikaren lever ofte i askese og kontemplasjon, og mediterer mykje. Det er gjort ulike forsøk på å definere og beskrive den mystiske erfaringa, til dømes skil den svenske erkebiskopen Nathan Söderblom mellom personlegdoms- og uendelegdomsmystikk. Han meiner dermed ein varierande grad av av opplevd distanse mellom personen og det guddommelege. I blant skil ein au ut mellom anna spekulativ mystikk og praktisk mystikk.
Omvendinga av Paulus, som er omtalt i apostelgjerningane i det nye testamentet, blir sett som viktig for den kristne mystikken.
Jødisk mystikk blir kalt kabbala.
Mystikk er ikkje samme sak som mystisisme.
[endre] Sjå au
- Mystikarane i religionane
- Sufisme