Kognitive vitskapar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Kognitive vitskapar er eit vidt felt av vitskapar som handlar om korleis kognisjon skjer i hjernen. Feltet inkluderer lingvistikk, kognitiv psykologi, logikk, filosofi (t.d. sinnsfilosofi), nevrologi og informatikk (spesielt kunstig intelligens).

[endre] Historie

Dei kognitive vitskapane blei først samla til eit (relativt) einskapleg felt etter midten av 1900-talet, med opprettinga av hjerneforskingsstudiar ved Harvard og Noam Chomsky si refutering av behaviorismen1950-talet. Men dei enkelte felta har kvar sine eigne lange historiar.

I 1970-åra fekk hjerneforskarane plutseleg mykje betre forhold for å studere hjernefunksjonane på levande, vakne menneske. Magnetresonanstomografi, CT-skan og andre metodar som tok i bruk ny teknologi gav ein stor aukning i både tids- og bileteoppløysing, noko som gav ei rekkje nye moglegheitar for meir eller mindre gode forskningseksperiment.

1990-åra har blitt kalt "Hjernen sitt tiår" med bakgrunn i all den nye kunnskapen som kom frå dei forskjellige kognitive vitskapane i dei åra.

Puslespillbit Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over spirer.