Fylkeskommune
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Fylkeskommune er i Noreg nemninga på delar av administrasjonen, eller styresmakta i eit fylke. Fylkesmannen (fylkesmannsembetet) har på vegne av den norske staten òg styringsoppgåver i eit fylke. Fylkeskommunen vert utgjort av fylkesting, fylkesutval, fylkesordførar og ein fylkeskommunal administrasjon. Fylkestinget vert vald av innbyggjarane i fylket ved kommune- og fylkestingsval. Før 1975 vart fylkestinget utgjort av ordførarane i dei ulike kommunane, eller ein annan av kommunestyrerepresentantane. I 1977 innførte ein direkte fylkesskatt som skulle dekka utgiftene til eit fylke; tidlegare hadde fylkeskommunen fått pengane sine frå kommunane.
[endre] Historikk
Amta skifta i 1919 namn til fylke. Representantane til Amtsformannskapet (seinare Fylkestinget) vart heilt fram til 1964 valde av og blant representantane i kommunestyra i alle landkommunane i fylket. Ein representant frå kvar kommune vart vald.
Frå 1964 kom også bykommunane med i skipnaden. Kommunane måtte dekkje dei utgiftene Fylkestinget vedtok gjennom repartisjonsskatten. I 1976 gjekk fylkeskommunen over frå å vere sekundærkommune til å bli primærkommune på line med kommunane. Det vart direkte val til Fylkestinget, direkte skatt og eigen administrasjon. Fylkesrådmannsfunksjonen vart skilt ut frå fylkesmannsembetet.
Stortinget vedtok Lov om kommuner og fylkeskommuner i 1961, og frå 1964 velde kommunestyra inn representantar til fylkestinga etter innbyggjartal. Direkte val til fylkesting vart vedteke av Stortinget i 1974. Det vart i 1975 for fyrste gong skipa til direkte val til fylkesting.
Det er semje i Stortinget og forpliktande formuleringar i Soria Moria-erklæringa til den raud-grøne flertalsregjeringa om at fylkeskommunane skal erstattas med folkevalde regionar innan 2010.