Siddúr
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Jødedommen |
![]() |
Skrifter |
Tanákh |
( Torá · Nebiím · Ketubím ) |
medrásj · Mekhiltá |
Haggadá · siddúr |
Talmúd |
Misjná · Jerusjalmí |
Bablí · Toseftá |
Emunót vede‘ót |
Misjné Torá |
Moré nebukhím |
Sjulḥán ‘arúkh · Mappá |
Me‘ám lo‘éz |
S. jesirá · Bahír · Zohar |
Gudsteneste og bøn |
Tempelet i Jerusalem |
synagoge · minján |
sjaḥarít · musáf |
minḥá · ne‘ilá · ‘arbít |
Modé aní · Sjemá‘ |
torálesing |
kaddísj · ‘amidá |
prestesigninga |
‘alénu |
kiddúsj · hammosí |
b. hammazón |
habdalá |
Merkedagar |
det jødiske året |
pesah · ‘omer · sjabu‘ót |
tisj‘á beáb · seliḥót |
rosj hasjaná · kippúr |
sukkót · sjeminí ‘aséret |
simhat Torá · hanukká |
tu bisjbát · purím |
Livssyklus |
berit milá |
pidjón habbén |
zebed habbát |
bar miṣvá · bat miṣvá |
Rituelle yrke |
rabbinar · ḥazzán |
daján · gabbáj |
sofér · sjoḥét |
Daglegliv |
halakhá · bet din |
mat · kasjrút sjeḥitá |
mikvé · tebilá · sjabbát |
tallét · tefillín |
Kulturell inndeling |
sefardisk · askenasisk mizrahisk · jemenittisk |
italkisk · romaniotisk Beta Esrael · Bene Israel cochini · b. Menasjé |
Teologisk inndeling |
samaritansk |
karaittisk |
rabbanittisk |
ortodoks · ḥasidisk |
konservativ · reform |
rekonstruksjonistisk |
renewal · humanistisk |
Abrahamittiske rel. |
Jødedom kristendom |
islam bahá’í sikhisme |

Siddúr opna til ‘amidáen. Sidan dette er under morgongudstenesta for kvardagar, brukar den som les tefillín (bønereimer). (Foto: Shirley Q.)
Siddúr (hebraisk סִדּוּר el. ִסִידּוּר) er ei jødisk bønebok for kvardagar og/eller sjabbát. Ein siddúr inneheld ofte òg bøner for dei tre valfartsfestane pesah (påske), sjabu‘ót (pinse) og sukkót (lauvhyttefesten). Ei bønebok for spesielle helgedagar blir gjerne kalla mahzór.
Ulike etniske retningar av jødedommen, som sefardisk jødedom og askenasisk jødedom, har ulik utforming av sine siddurím.