Sau
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Sau |
||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
![]() Beitande saueflokk i Serbia. |
||||||||||||||||
Systematikk | ||||||||||||||||
|
||||||||||||||||
Vitskapleg namn | ||||||||||||||||
Ovis aries Linné, 1758 |
Sau er eit vanleg husdyr og ein drøvtyggar.
Inntektene i sauehalda kjem i første rekkje frå kjøtt og ull, medan dei viktigaste biprodukta er skinn, tarmar og ullfeitt. (lanolin) Søyene går drektige i knappe 5 månadar. Avkommet til sauene kallar vi lam.
[endre] Avl
Dei eigenskapane ein søkjer å forbetre gjennom avls-arbeidet er:
- Fruktbarheita
- Morseigenskapane til søyene
- Haustvekta til lamma
- Ullmengda. Ullkvaliteten
- Livskraft og holdbarhet.
[endre] Slaktekvaliteten
Verdien av eit lammeslakt er bestemt av:
- Slaktevekta
- Slaktekvaliteten, som kan delast inn i:
- Muskelfylde
- Fetthetsgrad
- Fordeling av feittet
- Feitt farge
[endre] Saueraser
Me har forholdsvis mange saueraser i Noreg. Dei fleste av desse er av utanlansk opprinning eller har vorte til med kryssing mellom engelske rasar og stedegen sau. Her er nokre sauerasar: Dala, rygja, spælsau, sjeviot, svartfjes og norsk pelssau
![]() |
Denne landbruksartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over landbruksspirer. |