Grønland
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Filpeikar:Eksempel.oggFilpeikar:Eksempel.oggFilpeikar:Eksempel.oggFilpeikar:Eksempel.ogg
|
|||||
Status | Del av det danske riksfellesskap med heimestyre | ||||
Landsstyreformann | Hans Enoksen | ||||
Hovudstad | Nuuk | ||||
Offisielt språk | Grønlandsk, dansk | ||||
Areal - % vatn |
2 166 086 km² 81,1% (inkludert is) |
||||
Folketal - totalt |
ca. 56 375 (2005) |
||||
verdsdel | Nord-Amerika | ||||
Internet-domene | .gl | ||||
Tidssone | UTC 0, +1, +3, +4 | ||||
Internasjonal telefonkode | +299 | ||||
Nasjonalsang | Nunarput utoqqarsuanngoravit |
Grønland (grønlandsk Kalaallit Nunaat) er den største øya i verda med ei flatevidd på 2.176.000 km². Grønland er underlagt Danmark men har heimestyre. Hovudstaden er Nuuk (dansk Godthåb). Om lag 84% av øya er dekka av is. Øya var dansk koloni fram til 1953. I mellomalderen var det norrøn busetjing på Grønland. Øya var eit norsk skattland frå 1262, og fylgde med Noreg inn i unionen med Danmark. Før 1814 var Grønland formelt ein norsk kronkoloni, men forblei under dansk styre då Noreg gjekk tapt for den danske kongen i 1814.
Kring år 1000 grunnla Eirik Raude norrøn busetting på Grønland. Eirik Raude skal ha opphavet sitt på Jæren. Den norrøne busetnaden på Grønland døydde gradvis ut, og på 1400-talet var det truleg ingen igjen. Ingen veit sikkert kva som hende med dei norrøne bygdene.
Innhaldsliste |
[endre] Historie
[endre] Inuit-busetnad før år 1000
Grønland vart busett frå Amerika i fleire periodar fram til år 200:
- Saqqaqkulturen: 2500–800 f.Kr. (Sørgrønland).
- Independence I -kulturen: 2400–1300 f.Kr (Nordgrønland)
- Independence II -kulturen:800–1 BC (lengst nord i Nordgrønland).
- Dorsetkulturen: 700 BC– 200 (Sørgrønland).
[endre] Norrøn busetnad
Det var norrøn busetnad i to fjordar langs vestkysten av Grønland frå 982 til 1400-talet, dvs. i nesten eit halvt årtusen. Deretter døydde dei ut, som resultat av fleire faktorar: Klimaet vart kaldare, med den lille istida, noko som vart kritisk for den husdyrbaserte økonomien, som allereie hadde tæra på det grønlandske jordsmonnet. Frå og med 1200-talet kom inuitane til Grønland, og konkurrerte med den norrøne busetnaden om nokre av dei same ressursane. Dei norrøne grønlendingane hausta av færre artar enn det inuitane gjorde. Dei åt lite eller ikkje noko fisk (med unntak for eit par funn er det ikkje funne fiskebein i dei arkeologiske utgravingane av norrøn busetnad på Grønland i det heile, til skilnad frå tilsvarande funn frå inuit-busetnader). Dei tilpassa seg heller ikkje til nye klimatiske tilhøve, til å fange ringsel etter inuit-mønster. I det heile vart dei værande ein europeisk utpost i den nye verda, og prioriterte å bytte til seg kyrkjeornamentikk og andre luksusprodukt der ressursane kunne ha gått til å skaffe seg meir jarn frå Noreg og meir tømmer frå Newfoundland.
Den siste skriftlege kjelde for norrøn busetnad på Grønland er frå eit giftemål i Hvalsey-kyrkja i 1408.
[endre] Inuit-kulturen fram til dansk kolonisering
[endre] Grønland som del av Danmark
[endre] Grønlandssaka
I 1921 erklærte Danmark at heile Grønland og farvatna rundt skulle vera under dansk styring. Aust på Grønland hadde det vore norske fangstmenn ei tid. Etter kvart kjende nordmennene rettane sine krenka, og i 1931 gjekk det så langt at nordmenn erklærte at delar av austkysten var norsk land. Det okkuperte området kalla dei "Eirik Raudes land". Med andre ord vart det drege liner attende til norsk styre i gamal tid. Okkupasjonen vart erklært 28. juni 1931 i Myggbukta. Okkupasjonen vart stadfesta av den norske regjeringa 10. juli 1931. Helge Ingstad vart norsk sysselmann. Noreg og Danmark sa seg viljug til å la den internasjonale domstolen i Haag avgjera saka. Den 5. april 1933 vart okkupasjonen kjend ugyldig.
[endre] Amerikansk administrasjon
USA hadde etter avtale med den danske regjeringa baser på Grønland under andre verdskrigen.
[endre] Grønland som dansk amt
I 1953 var kolonitida formelt over, og Grønland fekk status som dansk amt. I praksis var dette starten på ein storstilt integrerings- og fordanskinskpolitikk av eit land som fram til andre verdskrigen hadde levd relativt isolert.
[endre] Heimestyre
Øya fekk heimestyre i 1978 av det danske Folketinget med verknad frå 1. mai 1979. Det grønlandske heimestyret tek seg av lokalstyret. Utanriks- og tryggleikspolitikk, rettsstell og råstoffutvinning er styrd av danske styresmakter.
Noko av det første som vart bestemt etter at heimestyret vart innført var at det skulle haldast ei folkeavrøysting om Grønland skulle melda seg ut av EF. Grønland hadde fulgt med då Danmark vart EF-medlem i 1973. Folkeavrøystinga gav 53 % fleirtal for å melda seg ut, og Grønland forlot EF 1. februar 1985. Grønland er dermed det einaste området som har meldt seg ut av EF/EU.
Nord for sjølve øya Grønland finst fleire mindre øyar, mellom desse er Kaffeklubben. Kaffeklubben er den øya i verda som ligg lengst mot nord.
Hovudstaden på Grønland er Nuuk (dansk Godthåb)
Grønland har 55.732 innbyggjarar (1995). Av desse er om lag 68% inuitar eller eskimoar. 91 prosent av folkesetnaden er i vest, 1,6 prosent i nord og 6,3 prosent i aust.
Grønland er delt inn i 17 kommunar:
- Nanortalik
- Qaqortoq (dansk: Julianehåb)
- Narsaq
- Ivituut
- Paamiut (dansk: Frederikshåb)
- Nuuk (dansk: Godthåb)
- Maniitsoq (dansk: Sukkertoppen)
- Sisimiut (dansk: Holsteinsborg)
- Kangaatsiaq
- Aasiaat (dansk: Egedesminde)
- Qasigiannguit (dansk: Christianshåb)
- Qeqertarsuaq (dansk: Godhavn)
- Uummannaq
- Upernavik
- Qaanaaq (dansk: Thule)
- Tasiilaq (Ammassalik)
- Illoqortoormiut (dansk: Scoresbysund)
I tilleg er eit område utanom kommunal inndeling, som mellom anna omfattar den amerikanske Thule Airbase og Nordøstgrønland.
[endre] Bakgrunnsstoff
- A Birds Eye View Of Greenland Webcams
- dmoz: Grønland
- Københavns Universitet: Grønland si geologi
- Grønlandske Naturinstitutt
- Greenland Tourism servicecenter
- Oplevelser af en anden verden
- Grønlands Hjemmestyre
- Grønlands Statistik
- Nuup Kommunea (Nuuk Kommune)
- Grønlands Statistik
- Kart over landet, med lenkjer til komunane]
[endre] Kjelder
- Brøgger, A.W. 1937: Vinlandsferdene. Oslo : Gyldendal.
- Dansk og engelsk wikipedia
- Diamond, Jared 2005: Collapse. How societies Choose to Fail or Succeed. London: Penguin Books.