Alan Turing

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Alan Mathison Turing (19121954) var ein britisk matematikar og logikar.

Turing er sett på som grunnleggaren av teoretisk datavitskap, spesielt pga. Church-turing tesen, og gjorde mykje arbeid med å formalisere kva det vil seie at noko er kalkulerbart med ein algoritme. Til dette brukte han det matematiske konseptet som seinare blei kjent som ein turingmaskin.

Under Andre verdskrigen jobba Turing som kodeknekkar og var leiar for gruppa som knekte Enigma-koden ved Bletchley Park i England.

Turingtesten var ein test Turing fant på for å sjå om ein maskin kunne utvise menneskeleg intelligens. Testen, som berre reiknar intelligens på åtferdsnivået, er veldig omdiskutert.

Etter krigen blei Turing dømd for homofili, og tvungen til å ta hormonbehandling. Han døde kort tid etterpå, mest truleg tok han sjølvmord.

Puslespillbit Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over spirer.