Brekkavier
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Brekkavier (Salix phylicifolia x Salix glauca ‘Brekkavier’) òg kalla islandsk vier og islandsk selje (islandsk: Brekkuvíðir), er ein busk med stive blad med få tenner. Blada er fine, blanke og grøne på oversida, undersida er bleikt blågrøn. Den kan bli opptil ein meter høg og kan lett formerast ved stiklingar. Busken har tendens til å bli lusete og er utsatt for sopp, særleg på sør-Island.
Denne artikkelen er ikkje (ferdig) omsett frå bokmål enno.
Hjelp oss gjerne med å gjera omsetjinga ferdig! |
[endre] Utbredelse
Busken kommer fra Island, der den først ble funnet i begynnelsen av det 19. århundret. Brekkavier er en hybrid mellom grønvier og sølvvier som tåler salt svært godt. Den kan med fordel nyttes som hagebusk, hekk-plante og leplante i hager langs kysten der vegetasjonen er utsatt for saltdrev. Planten kan vokse på fuktige steder og er vanlig i Nord-Norge. I Sør-Norge er den mer vanlig i fjellet.
Det har vært drevet forsøk med brekkavier på de ytterste øyene i Bulandet (Askvoll kommune) om hvor godt den tåler slikt saltdrev. I dag, flere år senere, er den etablert i dette øysamfunnet som blant annet hekkplante.
Brekkevier blir blant annet dyrket fram på planteskolen i Valevåg, Sunnhordland og Draglands planteskole utenfor Harstad.
[endre] Surtsey
Brekkavier var den første busken som etablerte seg på Surtsey. Det skjedde i 1998, 35 år etter at øya steg opp av havet.