Tyrkia

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

[endre]
Türkiye Cumhuriyeti
Det tyrkiske flagget
Det tyrkiske riksvåpenet
Flagg Riksvåpen
Nasjonale motto: Yurtta Sulh, Cihanda Sulh (tyrkisk: Fred heime, fred i verda)
Geografisk plassering av Tyrkia
Offisielle språk Tyrkisk
Hovudstad Ankara
Styresett
Republikk
Ahmet Necdet Sezer
Recep Tayyip Erdogan
Flatevidd
 - Totalt
 - Andel vatn
 
780 580 km² (37.)
1,3 %
Folketal
 - Estimert (2005)
 - Folketeljing (2000)
 - Tettleik
 
69 660 559 (17.)
67 844 000
89/km² (82.)
Erklæring
av republikken

29. oktober 1923
BNP
  - Totalt (2005)
  - Per innbyggjar
 
570,748 mrd. USD (18.)
7 958 USD (75.)
Valuta Tyrkisk lira
Tidssone UTC +2
Nasjonalsong Istiklâl Marsi
Nasjonaldag 29. oktober
Internasjonal telefonkode +90
Nasjonale toppdomene .tr

Tyrkia er ein stat i det søraustlege Europa og vest i Asia. Det grenser til Bulgaria og Hellas i vest, Georgia, Armenia og Aserbajdsjan i nordaust, Iran i aust, og Irak og Syria i sør.

Dagens sekulære demokratiske republikk blei til i 1923, og byggjer på det tidlegare ottomanske riket. Landet ligg i eit møtepunkt mellom fleire kulturar, og har historisk blitt påverka både frå Europa (til dømes gjennom det gamle Hellas) og Asia (gjennom Persia). Landet var òg ein del av Silkevegen.

Det offisielle språket er tyrkisk, og landet har i lang tid undertrykt minoritetsspråket kurdisk. Innbyggjarane i landet er stort sett muslimar, og det finst sterke spenningar mellom det sekulære styret og islamistar.

Hæren har mykje makt i Tyrkia, og militære offiserar har ved to høve (i 1960 og 1980) starta kupp mot styresmaktene. Dette har samanheng med den sterke posisjonen som Atatürk enno har i tyrkisk kultur.

Innhaldsliste

[endre] Geografi

Kart over Tyrkia  (klikk på kartet for større versjon)
Forstørr
Kart over Tyrkia
(klikk på kartet for større versjon)

Anatoliahalvøya utgjer størsteparten (97%) av det tyrkiske landområdet, og ligg mellom Svartehavet i nord og Middelhavet i sør og vest, med Egearhavet og Marmarasjøen imellom. 3% av landområdet ligg vest for Bosporos, i søraustre Europa.

[endre] Økonomi

Næringslivet i Tyrkia er ei innvikla blanding av moderne handel og industri og ein tradisjonell jordbrukssektor, som i 2001 framleis sysselsette 40% av arbeidstakarane. Landet har ein sterk privat sektor i vekst, men staten speler òg ein viktig rolle i grunnleggjande industriar, kommunikasjonar og bankvesen.

Utrekningar har estimert av halvparten av folket lever under det internasjonale fattigdomsnivået, særleg i dei krigsherja kurdiske områda i søraust.

[endre] Utanrikspolitikk

Sidan slutten av 1800-talet har Tyrkia særleg orientert seg mot vest. På eit toppmøte i EU i desember 2004 blei det opna for forhandlingar med sikte på medlemskap for Tyrkia. EU krev mellom anna at Tyrkia utviklar demokratiet og at ein finn fram til ei løysing på problemet med Kypros, der det i dag finst éin internasjonalt anerkjend stat (den «greske» delen av øya), som Tyrkia nektar å anerkjenna som sjølvstendig stat, og éin tyrkisk del, kalla Nord-Kypros, som ingen andre nasjonar enn Tyrkia anerkjenner som ein eigen stat.

[endre] Tyrkia i dag

Etter at AKP (Adalet ve Kalkinma Partisi-Rettferd og Velferdspartiet) kom til regjeringsmakta i 2003 har landet hatt ein økonomisk vekst utanom det vanlege. Inflasjonen har gått bakover, og AKP, kjend for å ha muslimske røter, har ført landet nærmare EU. EU-forhandlingane har formelt starta i 2005, men det er ennå ikkje kjent om Tyrkia kjem til å bli medlem. Mange i EU er skeptiske til Tyrkia, mellom anna fordi landet har ein bakgrunn som inneheld systematiske brot på menneskerettane (sjå Utanrikspolitikk).

[endre] Bakgrunnsstoff

Commons har multimedia som gjeld: Tyrkia



Vest-Asia

Afghanistan | Armenia | Bahrain | Georgia | Irak | Iran | Israel | Jordan | Kuwait | Kypros |
Libanon | Oman | Qatar | Saudi-Arabia | Dei sameinte arabiske emirata | Syria | Tyrkia | Jemen