Den polsk-litauiske realunionen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Rzeczpospolita Obojga Narodów
Statsvåpenet til Den polsk-litauiske realunionen, utgjort av Polens statsvåpen (ørna) og Litauens riksvåpen
Fil:Location-Pol-Lith-Commonwealth.png
Realunionen kring 1619
Offisielle språk Polsk, latin
Religion Romersk-katolsk
Hovudstad Kraków (til 1596)
Warszawa (frå 1596)
Største by Gdańsk, seinare Warszawa
Statssjef Kongen av Polen
Storhertugen av Litauen
Flatevidd kring 1 millionar km²
Folketal kring 11 millionar
Eksisterte 15691795

Den polsk-litauiske realunionen (eller «Tonasjonsrepublikken», på polsk Rzeczpospolita Obojga Narodów; på litauisk, Žečpospolita; på latin, Regnum Serenissima Poloniae; på kviterussisk, Рэч Паспалі́тая) var ein føderal monarki-republikk samansett av Kongeriket Polen og Storfyrstedømet Litauen i 1569 som eksisterte til 1795.

Samveldet var eit framhald av Den polsk-litauiske unionen som var ein personalunion mellom dei to statane. Unionen hadde eksistert sidan 1386. Samveldet var eit av dei største i Europa og sto mot åtak frå Krossriddarordnane, mongolane, Russland, Det osmanske riket og Sverige i over to hundre år. Til sist vart landområdet oppdelt i tre steg mellom Tsar-Russland, Preussen og keisarriket Austerrike. I 1795 var heile landområdet delt. Polen og Litauen vart fyrst sjølvstendige statar att etter fyrste verdskrig i 1918.

[endre] Kart over grenser til ulike tider


[endre] Lenkjer ut

Wikimedia Commons har ei samling filer som gjeld: Den polsk-litauiske realunionen
Historie Denne historieartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over historiespirer.