Paradisfuglen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Paradisfuglen
Paradisfuglen
Latinsk namn Apus
Forkorting Aps
Genitivsform Apodis
Symbologi Paradisfuglen (namnet tyder eigentleg «fotlaus»)
Rektasensjon 16 h
Deklinasjon −75°
Areal 206 kvadratgrader
nr. 67 av stjernebilda
Stjerner sterkare
enn mag. 3
0
Sterkaste stjerne α Aps (3,83. mag.)
Meteorsvermar

Ingen

Tilgrensande
stjernebilde
Synleg mellom breiddegradane +5° og −90°

Paradisfuglen (frå latin Apus, som tyder paradisfugl eller svale, igjen frå gresk απους, bokstavleg «inga-føter») er eit svakt stjernebilde på den sørlege himmelhalvkula. Stjernebildet er eit av tolv skapt av Pieter Dirkszoon Keyser og Frederick de Houtman mellom 1595 og 1597. Det blei fyrste gongen nytta i Uranometria av Johann Bayer i 1603.

[endre] Viktige stjerner

Bayernamn Andre namn Mag. Lysår unna Kommentarar
α Alfa Apodis 3,83 411
γ Gamma Apodis 3,86 160
β Beta Apodis 4,23 158
δ¹ Delta-1 Apodis 4,68 770
  • irregulær variabel
  • dobbelstjerne med δ² Apodis
ζ Zeta Apodis 4,79 312
η Eta Apodis 4,89 140
ε Epsilon Apodis 5,06 551
  • Gamma Cassiopeiae type variable star
δ² Delta-2 Apodis 5,27 663
  • dobbelstjerne med δ¹ Apodis
ι Iota Apodis 5,39 1140
κ¹ Kappa-1 Apodis 4,68 1020
  • Gamma Cassiopeiae-type variabelstjerne
R Apodis 5,37 428
κ² Kappa-2 Apodis 5,64 735
θ Theta Apodis 5,69 328
  • semiregular variabelstjerne


Kjelde: The Bright Star Catalogue, 5th Revised Ed. og The Hipparcos Catalogue, ESA SP-1200

[endre] På verdsveven

Commons har multimedia som gjeld: Paradisfuglen



Dei 88 moderne stjernebilda
Akterstemnen | Alteret | Andromeda | Begeret | Berenikes hår | Bildehoggaren | Bjørnepassaren | Bordet | Delfinen | Den sørlege fisken | Den sørlege vasslangen | Det sørlege triangelet | Draken | Dua | Einhjørningen | Fiskane | Floda | Fluga | Flygefisken | Folen | Føniks | Gaupa | Gravstikka (Meiselen) | Gullfisken | Haren | Herkules | Indianaren | Jakthundane | Jomfrua | Kameleonen | Kassiopeia | Kefeus | Kentauren | Kjølen | Kompasset | Krepsen | Kusken | Kvalfisken | Luftpumpa | Lyra | Løva | Mikroskopet | Nettet | Nordlege krone | Oktanten | Orion | Paradisfuglen | Passaren | Pegasus | Persevs | Pila | Påfuglen | Ramnen | Reven | Seglet | Sekstanten | Sjiraffen | Skjoldet | Skorpionen | Skytten | Slangeberaren | Slangen | Smelteomnen | Staffeliet | Steinbukken | Store bjørn | Store hund | Svana | Sørkrossen | Sørlege krone | Teleskopet | Tranen | Triangelet | Tukanen | Tvillingane | Tyren | Ulven | Uret | Vasslangen | Vassmannen | Vekta | Vêren | Vesle bjørn | Vesle hund | Vesle løve | Vinkelhaken | Øgla | Ørna


Astronomi Denne astronomiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over astronomispirer.