Gjentehirden
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gjentehirden eller jentehirden var ein del av partiet Nasjonal Samling sin hird (NS) - organisasjon. Namnet "hird" var inspirert frå norrøn tid. Hird (i norrøn tid) tydde krigsmennene til ein hovding, stormann eller konge. NS Ungdomsfylking var ein organisasjon for ungdomar generelt. Etter kvart vart det oppretta ymse underorganisasjonar, og frå om lag 1940 av vart det organsiert jente- og guttehird.
Namnet "gjente" kom av Rettskrivinga av 1941. I hovudsak gjekk rettskrivinga ut på å ta inn ymse særnorske ord i riksmål eller bokmål. Orda skulle helst peika attende til norrøn tid.
Gjentehirden kan samanliknast med det tyske BDM (Bund Deutscher Mädel). BDM var ein del av Hitlerjugend.
Gjentehirden var som BDM ein organisasjon for unge kvinner og jenter.
Småhirden var for jenter mellom 10 og 14 år.
Gjentehirden 14 til 18 år hadde som oppgåve å lera borna å dansa og gjerne ta dei med på turar. I praksis kan altså gjentehirden ha vore tilsvarande speidarrørsla, berre med eit nasjonalsosialistisk tilsnitt.
Over i rang stod Kvinnehirden og Nasjonal Samling sin kvinneorganisasjon.
Gjentehirden hadde eigen uniform. Ei menig hirdjente skulle ha blå uniform. Uniformsskjorta skulle vera gulkvit med tilhøyrande blått slips. Hovudplagg var båtlue.
For å verta medlem av hirden måtte ein sverja fylgjande eid: "Jeg sverger deg Vidkun Quisling som øverste hirdsjef og Fører for det norske folk å være tro og tapper, lover deg lydighet inntil døden, så sant hjelpe meg Gud."
Fleire vart i landssvikoppgjeret etter den andre verdskrigen dømde for mellom anna å ha vore medlem i jentehirden.