Hoppveka
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Den tysk-austerrikske hoppveka (tysk: Vierschanzentournee, dvs. Firbakketurneringa) er ei årleg turnering innan skihopping. Hoppveka består av fire hopprenn (mellom andre Nyttårshopprennet) og har vorte arrangert kvart år sidan 1952. Som ein forstår av det norske namnet, blir renna arrangert i Tyskland og Austerrike. Ved sidan av VM og OL blir hoppveketrofeet rekna som det aller gjevaste ein skihoppar kan vinne.
Poengsummane frå kvart av dei fire renna blir lagt saman, og den totale poengsummen avgjer plasseringa til hopparane i hoppvekekonkurransen.
Det er åtte norske hopparar som har vunne hoppveka samanlagt opp gjennom tidene. Desse er Sigurd Pettersen (2003/2004), Espen Bredesen (1993/1994), Ingolf Mork (1971/1972), Bjørn Wirkola (1966/1967, 1967/1968 og 1968/1969), Torgeir Brandtzæg (1964/1965), Toralf Engan (1962/1963) og Olaf B. Bjørnstad (1953/1954).
Innhaldsliste |
[endre] Hoppbakkane
Bakkane og datoane for bakkane er faste frå år til år.
Hoppbakke | By | Land | Dato | Bakkerekord |
Schattenberg-bakken | Oberstdorf | Tyskland | 29. desember | Sigurd Pettersen, 143,5 m (2003) |
Olympiabakken | Garmisch-Partenkirchen | Tyskland | 1. januar | Adam Małysz, 129,5 m (2001) |
Bergisel-bakken | Innsbruck | Austerrike | 4. januar | Sven Hannawald, 134,5 m (2002) |
Paul-Ausserleitner-bakken | Bischofshofen | Austerrike | 6. januar | Daiki Ito, 143 m (2005) |
[endre] Utslagssystemet
Noko av det som særpregar den noverande hoppveka, er den noko kontroversielle måten ein vel ut kven som blir kvalifisert til andreomgangen. Mens det i andre hopprenn er slik at dei 30 beste hopparane går vidare til andreomgangen, følgjer alle dei fire hopprenna no eit spesielt utslagssystem, som første gongen (delvis) vart introdusert i 1996/1997-sesongen. Dei 50 hopparane er i førsteomgangen delt inn i 25 par, ut frå plassering i verdscupen og kvalifiseringa. Alle dei 25 vinnarane av desse interne «duellane» pluss dei fem beste duelltaparane blir kvalifisert til andreomgangen. Desse fem blir kalla «beste toarar» eller «lucky loosers». Eit folkeleg uttrykk (brukt mellom anna av Arne Scheie) er at desse duelltaparane går til andreomgangen via «kjøkenvegen».
Metoden er tenkt til å gjera det lettare for publikum å følgje med på kven som går vidare. Kritikken mot metoden er at han kan gjeve urettferdige utslag. Teoretisk er det mogleg at ein hoppar med det tolvte beste resultatet blir slege ut, samtidig som han med det 49. beste resultatet likevel blir kvalifisert til andreomgangen (ved å slå rivalen). I tillegg til å vera med vidare i det pågåande hopprennet, er det å koma med til andreomgangen òg viktig på grunn av at ein da får verdscuppoeng.
[endre] Rekordar
Jens Weissflog (DDR/Tyskland) og Janne Ahonen (Finland) har vunne samanlagt fire gonger (Ahonen delt med Jakub Janda den siste gongen). Deretter følgjer Helmut Recknagel (DDR) og Bjørn Wirkola med tre seirar kvar. Jens Weissflog og Bjørn Wirkola har flest seirar i enkeltrenn, 10 kvar. Matti Nykänen og Janne Ahonen (begge Finland) følgjer med 7 seirar.
I den 50. hoppveka (2001/2002) vart Sven Hannawald, Tyskland, den første som vann alle dei fire renna i den same hoppveka.
Den beste nasjonen er Tyskland (Aust- og Vest-) med 16 samanlagtseirar (11 av dei frå DDR-tida). Deretter følgjer Finland med 15 seirar, Noreg med 10 og Austerrike med 9. Tsjekkia (/Tsjekkoslovakia) har to seirar, mens Japan, Slovenia, Polen og Sovjetunionen har ein seier kvar.
[endre] Tidlegare vinnarar
Sjå hoppvekevinnarar.