Brukar:Testie/Prosjekt Wikipedia

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Wikipedia – ei sikker informasjonskjelde?


Innhaldsliste

[endre] Problemstilling

[endre] Kva er Wikipedia og kor truverdig er det som står der?

[endre] Kva fordelar er det med eit mindre språk i forhold til eit stort og omvendt?

[endre] Innleiing

Eg ynskjer å undersøkje nettstaden wikipedia.org for å finne ut om dette er ei sikker kjelde for informasjon. For å gjere dette vil eg utføre nokon testar på Wikipedia. Dei testane kan vere å lage ein artikkel eg veit er feil, men om noko som finst, men ikkje er skrive om enda. I tillegg kanskje å gjere noko anna rein vandalisme? Eg kan kanskje også skrive ei spire for å sjå om denne blir utvida. Eg vil konsentrere meg om språka engelsk, bokmål og nynorsk, der engelsk er det aller største språket, mens bokmål ikkje er verst og nynorsk er ganske lite. Eg ynskjer å samanlikne dei ulike språka og sjå kva fordelar det er med eit lite språk i forhold til eit stort og omvendt. Eg vil også sjå litt på kva andre meiner om Wikipedia, både innanfrå og utanfrå. Eg vil også prøve å forklare fenomenet og korleis Wikipedia verkar.

[endre] Kva er Wikipedia?

Wikipedia byrja 15. januar 2001, som eit systerprosjekt til det dåverande Nupedia. Nupedia byrja i mars 2000, etter ein idé av Jimmy ”Jimbo” Donal Wales. Det var eit web-basert leksikon der ekspertar skulle skrive artiklar og innhaldet hadde fri lisens. Eit år etter vart Wikipedia starta som eit systerprosjekt der kven som helst kunne skrive artiklar. Nupedia hadde veldig streng kvalitetskontroll og i dei åra prosjektet var oppe, kom 24 artiklar gjennom kontrollen, mens 74 ikkje var heilt ferdig kontrollert.

Det vart veldig mykje byråkrati, og Wikipedia vaks fort og vart meir og meir populært, dermed vart Nupedia prosjektet avslutta i september 2003.

Wikipedia er eit internett-basert leksikon der kven som helst kan redigere og skrive artiklar. Alt som blir skrive er under GNU fri dokumentasjonslisens.

[endre] Fri lisens

Alt innhald i Wikipedia er under GNU fri dokumentasjonslisens (GNU står for det sjølvgjentakande GNU’s not Unix). Det tyder at alle kan kopiere og gjere som dei vil med det som står der. Ein kan lett tenkje at ein kan gjere det med alt, men slik er det ikkje. Kopirett lovgivinga gjer at ein ikkje har lov til å kopiere alle ting (som t.d. bøker, musikk, filmar). Grunnen til at alt innhaldet i Wikipedia står under fri dokumentasjonslisens, er leiarane (Jimbo), som er tilhengarar av dette. Det finst ein eigen organisasjon som arbeider for meir fri lisens: The Free Software Foundation (FSF). Denne organisasjonen arbeidar mest for at programvare (derav namnet) skal bli fritt, derfor utviklar dei også mange alternative programvarer som har fri lisens. Leiaren for FSF heiter Richard Matthew Stallman (”RMS”).

FSF har ein eigen filosofi. For det første, fri (free på engelsk) står ikkje nødvendigvis for gratis, men fri som i fridom. Det inneber at ein skal ha lov til å skrive av bøker, dele musikk med venner og kopiere kjeldekoden ei programvare er skrive i. Det inneber også at dersom du har laga eit bilete og legg det ut på internett med fri lisens, kan folk bruke det til kva dei vil, så lenge dei oppgjev kvar dei fann det og ikkje endrar lisensen. GNU fri dokumentasjonslisens er ikkje den einaste, men den mest brukte.

[endre] Wiki

Wikipedia er ein såkalla Wiki. Ordet Wiki kjem av det hawaiianske ordet Wiki (av og til WikiWiki), som tyder svært rask. Ein Wiki, er ei grupper nettsider som lar brukarar leggje til innhald, liknande eit internett forum. Forskjellen er at ein kan endre på innhald andre har lagt innpå, ofte heilt utan grenser. Wiki-systemet vart laga av Ward Cunningham I 1995, ved hjelp av programmeringsspråket Perl.

Ein Wiki gjer det mogleg at dokument kan bli skrive i samarbeid mellom fleire personar. Dette blir gjort ved hjelp av ein enkel kode som blir lest av ein nettlesar. Ein Wiki er ei samling av mindre sider (i Wikipedia blir kvar side kalla ein artikkel), og fungerer slik at sidene blir lenkja til kvarandre. Du kan trykkje på eit lenkja stikkord i ei side, og kome til ei side om det stikkordet.

Sidene i ein Wiki er skrive på ein mykje enklare måte enn med t.d. HTML. Dette gjer at det å leggje inn innhald blir mykje enklare og mykje meir effektivt. I tillegg ser mykje ryddigare ut, enn dersom det ikkje hadde vore noko koding i det heile tatt.

Det finst mange fleire Wikiar enn Wikipedia. Wikipedia har også nokre systerprosjekt, som også er Wikiar. Desse heiter Wiktionary (ordbok), Wikibooks (ei kjelde for lærebøker), Wikiquote (ei kjelde for sitat), Wikisource (ei kjelde for gamle historievitskaplege tekstar), Wikispecies (eit register over livsformer), Wikinews (nyhende), Commons (bilete, lyd og video) og Meta-Wiki (ei side med oversyn over ulike prosjekt). Så finst også Wikimedia, som er hovudorganisasjonen som driv alle desse prosjekta.

[endre] Wikimedia

Wikimedia er eit internasjonalt selskap med mål å gje fri informasjon til flest mogleg menneske på deira eige morsmål. Det meste av pengane dei får inn, kjem frå donasjonar frå brukarar. Dei prøver også å skaffe pengar på andre måtar, som t.d. sponsormidlar og statsstøtte. Dei brukar ikkje reklamefinansiering, sidan dei ikkje ynskjer å vere bundne til noko selskap.

I dag har dei tre tilsette personar, men elles går alle pengane dei får inn til å drive prosjekta, og til å arrangere Wikimania konferansen. Wikimania vart arrangert for første gong I Franfurt am Main I 2005. Dei planlegg også ein ny Wikimania I 2006 I Boston, USA.

Wikimedia har også eit slags styre: Board of Trustees. Dei får ikkje lønn, og dei fleste er demokratisk valde. Board of Trustees består av:

  • Jimmy Wales (grunnleggjar)
  • Angela Beesley
  • Michael Davis
  • Florence Nibart-Devouard
  • Tim Shell

[endre] Korleis verkar Wikipedia?

Wikipedia er open for alle. Ein treng ikkje å ha ein brukarkonto for å endre på ting eller leggje til nye artiklar. Det er ingen som blir straffa for å har skrive noko feil eller brukt feil oppsett, slike ting blir oftast retta på ganske fort. Den einaste forma for straff som blir brukt er å blokkere IP-adresser hos vandalar, men dette blir ikkje gjort spesielt ofte.

Det er veldig enkelt å redigere artiklar på Wikipedia. Dersom du kjem til ei side, og ynskjer å redigere den, kan du berre trykkje på rediger over artikkelen. Der kan du skrive inn reint innhald utan å bry deg om Wikipedia-formatet. Det er mange som berre ser på sider og fiksar på språk og layout. Det er sjølvsagt ein stor fordel å kunne formatet som kvar artikkel blir skrive i, men dette er ikkje noko vilkår.

Kvar artikkel på Wikipedia har også ein historikk, der alle endringar frå artikkelen først blei laga til siste endring er loggført. Der står det også kva brukar eller IP-adresse som har gjort kvar endring. Du kan også trykkje på brukarnamnet eller IP-adressa, og anten kome inn på Brukarsida eller rett inn på det denne brukaren har bidrege med. Den funksjonen kan ein også finne på brukarsidene. Du kan også sjå på tidlegare versjonar og samanlikne. Nokon brukarar har også moglegheiten til å slette artiklar, mens vanlege brukarar kan foreslå at ein artikkel skal bli sletta. Wikipedia brukar også ein del malar, desse kan enkelt leggjast inn i ein artikkel for at det skal vise at denne artikkelen er t.d. ei spire, ikkje ferdig omsett, bør slettast eller for å vise kva kategoriar den høyrer til. Grunnen til desse malane er for å lage meir system, slik at alle veit at dette er ei spire når dei ser den malen, og slik at ikkje folk skriv annleis og brukar ulike ord. Det gjer det også mykje enklare å bruke slike ”åtvaringar”.

Dei aller fleste Wikipedia-artiklane høyrer til i minst ein kategori. Desse kategoriane er til for at Wikipedia skal vere meir brukarvennleg, og dersom nokon t.d. er interessert i astronomi, kan den personen gå inn på kategorien «Astronomi», og klikke seg vidare for å lese om ulike artiklar innanfor det emnet. I tillegg kan du klikke på ein kategori frå ein artikkel, dersom du vart interessert i den typen artiklar.

På kvar artikkel er det linkar til den same artikkelen på dei språka den finst på, på den måten kan Wikipedia også brukast som ei slags ordbok. Språka står nedst i menyen til venstre.

Wikipedia har også mange reiskap for hjelp til brukarane. Dei fleste har ein eigen artikkel (eller eigentleg mange fleire enn ein) som handlar og korleis Wikipedia fungerer. Sandkassa er til for at nye brukarar skal kunne prøve seg fram, og tulle så mykje dei vil. I tillegg har dei brukarportalen der brukarane kan gå inn for å finne svar på det dei lurer på. Alle artiklar har også ei diskusjonsside, der innhaldet i artikkelen kan bli diskutert. I tillegg finst Samfunnshuset, der andre problemstillingar kan bli diskutert. Kvar brukar har også ei side der han kan skrive om seg sjølv, og ei diskusjonsside, der folk kan stille spørsmål direkte til den brukaren.

På hovudsida er det alltid «utstilt» ein artikkel. Det kan vere dagens artikkel eller vekas artikkel. Til høgre står det nyhende og utdrag frå dei nyaste artiklane. På Nynorsk og Bokmål Wikipedia, står også dei utstilte artiklane frå den andre norske Wikipediaen + den svenske og den danske. Heilt øverst på sida står viktige beskjedar. Det kan til dømes vere om hjelp til å skaffe pengar, eller nedteljing til Wikimania. Til venstre står menyen. I menyen står Siste endringar, der ein kan gå inn å sjå dei siste endringane som er gjort. Denne blir brukt mykje av dei som går inn på artiklar for å rette og wikifisere dei (gjere dei om til Wikipedia-formatet). I menyen står også ei side som heiter Spesialsider. Der står det mange ulike lister, som til dømes Brukarliste og Korte artiklar.

[endre] Fordelar og ulemper med Wikipedia

[endre] Vandalisme

Dei fleste som høyrer at alle kan redigere (nesten) alt på Wikipedia, tenkjer dei fleste «Vil ikkje folk berre øydeleggje og gjere hærverk då?» Og vandalisme vil uansett vere eit problem. Men når ein ser på korleis Wikipedia er i dag, merkar ein fort at vandalane er i mindretal. Det blir keisamt å tulle når folk berre gjer det tilbake til det normale utan nokon spesiell reaksjon.

Engelsk Wikipedia har i dag nesten 1 million artiklar, og ein treng berre å søkje for å finne det ein vil ha. I tillegg er det mange artiklar som er mykje lengre og meir utførlege enn i vanlege leksikon. I vanlege leksikon blir det brukt mykje tungt språk og forkortingar. Dette er ikkje nødvendig i Wikipedia.

Wikipedia har sjølv definert ulike typar «vandalisme.» Det kan t.d. vere folk som byter ut alt innhaldet på ei side med tull. Men desse kan gjere det for å teste om det går, ikkje nødvendigvis fordi dei vil øydeleggje. Det kan vere folk som legg inn feilinformasjon, men det kan også vere folk som legg inn ubevisst feilinformasjon.

Vandalisme er vanlegvis når nokon med vilje gjer negative ting med Wikipedia, for t.d. å provosere eller øydeleggje for andre. Desse er det ikkje så mange av, og dei fleste gjer det ikkje så ofte. La meg ta eit eksempel.

Då eg var inne på Nynorsk Wikipedia ein dag, hadde plutseleg nokon fjerna hovudsida og bytta den ut den med noko tull. Eg gjekk inn på historikk og fann ut at 82.134.42.169 var ”den skuldige”. Det vart fort endra igjen, sjølvsagt. Når eg seinare har sett på brukarbidraga til 82.134.42.169, ser eg at han tulla med ”Hydrogen” same dag, noko som også fort blei fiksa på. Så gjekk det over ein månad, før IP-adressa igjen gjorde noko, og då fiksa han på artiklane Kristendommen og Islam. Men det han gjorde no, var at han først tulla med sida, og så rett etterpå retta han det sjølv opp igjen.

Dersom ein ser på dette eksempelet kan ein jo fundere litt. Først fann han ut at han (her bruker eg han fordi ordet «brukar» og «vandal» er hankjønn, og ikkje fordi eg reknar med at denne vandalen er hankjønn) kunne redigere hovudsida, og var det sannsynlegvis kjempeartig å berre ta bort alt og bytte det ut med noko tull. Og det virka, men det gjekk berre 12 minutt før det vart endra igjen. Eg vil ta det som sannsynleg at denne ”vandalen” er ung, pga språkbruken og dårleg grammatikk i det han skreiv. I tillegg endra han på sida Hydrogen, noko som kanskje kan tyde på at han skulle finne ut om hydrogen, sannsynlegvis i samband med skulen (dessutan skjedde det i vanleg skuletid). Den andre gangen han ”slo til”, vil eg gjette at han hadde om kristendom og islam i t.d. KRL. Det verkar sannsynleg at mange yngre tullar på Wikipedia, fordi det er veldig freistande, og spesielt fordi mange unge bruker Wikipedia som ei informasjonskjelde til skulearbeid.

Ein annan ”vandal” eg har sett på brukarbidraga til (på IP-adressa). Den personen er litt annleis, han har vore aktiv sidan mai 05, og har lagt til litt tull på ulike sider. I tillegg har denne personen lagt til ”relevant” informasjon, spesielt innanfor området kjemi. Men dette er informasjon frå denne IP-adressa, og det kan vere fleire personar som har same IP-adresse. Derfor kan ein heller ikkje vite heilt sikkert om alle dei bidraga kjem frå same person.

Berre ved å gå inn på historikken på Hovudsida, finn ein lett fram til slike ”vandalar”, og då kan ein trykkje og sjå bidraga deira. Noko eg tykkjer er morosamt, er at mange av dei ser ut til å bidra med språkforbetringar og/eller nye artiklar, i tillegg til å tulle med andre artiklar. Så sjølv om dei gjer negative ting med Wikipedia, kan dei også bidra med positive ting.

På Engelsk Wikipedia har berre administratorane tilgang til redigering av hovudsida (dette grunna mykje vandalisme), derfor går mange av ”vandalane” på Hjelp sida for å redigere den. Det er veldig mykje likt i mønstra til dei som gjer vandalisme på norsk og engelsk. Dei gjer ofte ”småskadar” eller slettar alt innhaldet, og mange bidreg med positive bidrag i tillegg. Alt i alt bidreg desse såkalla «vandalane» med både negative og positive ting, og sjølv om dei kan vere eit problem, pleier ikkje desse menneska å få blokkert IP-adressa si.

På Engelsk Wikipedia har det vore eit problem med såkalla «vandalisme-robotar». Då er det nokon som har laga til (sannsynlegvis ved hjelp av koding) eit automatisk program/virus, som er innstilt på å vandalisere Wikipedia. Dette blir eit stort problem sidan eit slikt program går automatisk, og sletter innhaldet på sider mykje raskare enn folk kan reversere det igjen. Det er vanlegvis berre i slike tilfelle, og dersom det til dømes er rasistiske haldningar i vandalismen, IP-adresser blir blokkert.

Andre problem med Wikipedia kan vere feilinformasjon. Spesielt dersom personar legg ut ubevisst feilinformasjon, og har det i bra Wikipedia-format. Dette kan gå ut over folk som brukar Wikipedia som ei kjelde. Dersom nokon t.d. skal finne ut om statsminister Jens Stoltenberg, ville dei kanskje gå inn på norsk Wikipedia, kopiere det som står der og skrive det litt om. For ikkje så lenge sida hadde bokmål Wikipedia akkurat eit problem med feilinformasjon om Jens Stoltenberg. Nokon hadde skrive at han var pedofil, og dersom nokon ukritiske personar skulle finne noko info om Stoltenberg, kunne dei kanskje tru på det. I tillegg hadde nokon også skrive ein artikkel om Marsdalisme, basert på Attac-leiar Magnus Engen Marsdal sin «ideologi». Denne artikkelen vart ganske omdiskutert, men vart til slutt sletta.

Det er også dumt dersom nokon ikkje skriv opp kjelder, slik at andre ikkje kan sjekke om informasjonen er riktig. Dersom nokon skriv ut frå hukommelse og ikkje bruker kjelder, er det mykje enklare og skrive ubevisst feilinformasjon, noko som gjer at kvaliteten til Wikipedia synk.. Derfor er det alltid lurt å finne minst ei kjelde som bekrefter det ein skriv. Dersom kjelda t.d. er Wikipedia på eit anna språk, kan ein skrive at det er omsett frå det språket.

Ofte kan (u)bevisst feilinformasjon vere eit større problem enn vanleg vandalisme. Vandalisme er enkelt å oppdage og endre på. Feilinformasjon som folk som ikkje veit les, kan takast for god fisk og bli brukt til det folk treng. Dersom nokon berre har endra på eit tal og ikkje noko anna, er det også lett å oppdage på Siste endringar. Men dersom nokon skriv ein heilt ny artikkel og av ein eller annan grunn skriv ein liten feil, spesielt dersom ikkje artikkelen har nokon kjelder, kan det vere vanskeleg å oppdage.

For å få bukt med slike ting og heve kvaliteten på Wikipedia, finst det mange ulike ”prosjekt” brukarane kan vere med på. Desse kan handle om å omsette artiklar frå andre språk til flest mogleg ulike språk, eller å gjere små spirer lenger, eller å ha ”opprydding”. Det kan også foregå ting der Administratorane konsentrerer seg om ein spesiell ting over ein viss tidsperiode, som t.d. å gå gjennom artiklar som er omstridd pga at dei vil få lesaren til å meine det same som forfattaren. Sida Siste endringar blir brukt for å sjå på dei siste endringane om dei treng oppussing, t.d. språkvask. På Engelsk Wikipedia blir ting redigert så fort at mykje ikkje kjem med på Siste endringar, og då er det ikkje så lett å gå igjennom alt for å få høgare kvalitet.

[endre] Truverdighet

Som tidlegare sagt; dei fleste som bidreg på Wikipedia bidreg med noko positivt heller enn noko negativt. Dette kan ein sjå på utviklinga av Wikipedia. Engelsk Wikipedia starta opp 15. januar 2001. På desse fem åra har Wikipedia utvikla seg til å innehalde nesten 1 million artiklar, og talet aukar nesten kvart minutt. Dei norske Wikipediane er yngre, og har ikkje like stor vekst, men det går berre oppover.

Talet på registrerte brukarar stig også. På Engelsk Wikipedia nærmar også talet på registrerte brukarar seg 1 million. Det samla talet på artiklar på alle språk på Wikipedia var den 1. januar 2006 på over 3 millionar. Då blir sjølvsagt mange like artiklar på ulike språk rekna med, så det gjer ikkje eit heilt klart bilete av artikkelveksten.

Her ser ein at utviklinga gjekk ganske tregt i byrjinga, og den største veksten var frå 2005 frå 2006. Dette er truleg grunna at Wikipedia har blitt meir kjent og meir brukt – noko som igjen tyder på at brukarane stolar på Wikipedia. For dersom det hadde vist seg at Wikipedia var ubrukeleg, og berre inneheldt tulleartiklar, ville sannsynlegvis ikkje veksten vore så stor og talet på registrerte brukarar så høgt. Dei aller største fordelane med Wikipedia framfor vanlege leksikon er moglegheita for mange fleire og mykje lengre og omfattande artiklar, og det at feil mykje lettare kan bli retta på. Dessutan er Wikipedia alltid oppdatert. Problemet der kan vere at folk skriv om interessene sine, og då kan artiklar om viktigare ting bli mindre enn t.d. ein artikkel om Harry Potter. Dessutan blir ting som er mykje i nyheitene ofte omtalt mykje. Sidan det er så mange brukarar på Wikipedia, kan det også lett oppstå ueinigheitar.

Sjølv om ein alltid skal skrive artiklar frå eit nøytralt synspunkt, er det lett for at meiningar kjem fram i artiklar. Døme på dette er artikkelen om presidenten i USA, George W. Bush på Engelsk Wikipedia. Sidan byrjinga av artikkelen (8. desember 2001) har den blitt redigert godt over 26000 gonger, og er no stengt for redigering for nye og anonyme brukarar. Til samanlikning med artikkelen om Al Gore (29. mars 2001), som berre har blitt redigert litt over 2000 gonger og i tillegg er eldre, er dette ekstremt mykje. Mesteparten av redigeringa på artikkelen om Bush har vore vandalisme og folk som har forandra sida tilbake igjen til eldre versjonar. I tillegg har Diskusjonssida på artikkelen 39 arkiv. Dersom ein seier at kvart arkiv er på omtrent 26 A4-sider, har diskusjonen om George W. Bush vore på ca. 1014 A4-sider. Artikkelen om Bush er på omtrent 28 A4-sider, med bilete.

Sjølve Wikipedia kan samanliknast med eit samfunn. Ein har dei som arbeider med at Wikipedia skal haldast oppe, kjøper plass, arrangerer konferanse og forvaltar pengane som kjem inn. Kostnadene for Wikipedia held seg på mindre enn $100.000 per år, og har til no kosta berre £300.000, til samanlikning med the Oxford Dictionary of National Biography, som inneheld 55.000 biografiar og tok 12 år å fullføre og kosta £25.000.000. Engelsk Wikipedia inneheld no nesten 1.000.000 artiklar.

Dei fleste vil seie at Wikipedia nærmast er eit anarkistisk system. Det er ikkje mykje som kontrollerer, det er nokre reglar, men få system for å straffe dei som har gjort noko galt. Men Wikipedia har mange måtar å løyse problem på. Det er samarbeid, og det er lett å kommunisere med andre. Mykje blir løyst ved hjelp av avstemmingar, og ein har Administratorar som har høve til å låse sider for redigering, slette sider eller evt. kome inn for å hjelpe til med å løyse konfliktar. Til og med sjølvaste Jimbo Wales kan vere med på å løyse konfliktar. Dessutan har dei den aller viktigaste reiskapen: regelen om eit nøytralt synspunkt. Folk som har gjort ein god innsats kan også få ei slags løn, stjerner til å pynte brukarsida si med. Eg tykkjer Wikipedia liknar meir på eit veldig demokratisk samfunn enn eit anarkistisk. Det er kanskje meir eit slags bevis på at eit anarkistisk samfunn ikkje hadde fungert, fordi folk hadde samarbeidd og laga avstemmingar og reglar for å regulere. Dei fleste som går inn på Wikipedia seier ikkje ”Oi, her var det kaos!” og det er fordi det ikkje er kaos.

Det har vore fleire undersøkingar på kvaliteten på Wikipedia. Det tyske magasinet c't samanlikna tysk Wikipedia med to andre digitale oppslagsverk; Brockhaus og Encarta. Dei vart samanlikna på mengde informasjon, brukarvennlegheit og kvalitet. Wikipedia vart vinnaren. Fleire samanliknar med t.d. Britannica viser at Wikipedia har nokre feil, men i tillegg er lengre enn Britannica. Britannica har færre feil, men fleire feil pr. ord enn Wikipedia. Men då kan ein jo spørje seg dersom Wikipedia artikkelen er lenger, tyder det at den seier meir om temaet? Dei aller fleste undersøkingane som har vore, gjeld dei to største språka på Wikipedia: engelsk og tysk. Ei undersøking av IBM viste at vandalisme (folk som skreiv inn feilinformasjon eller tull med vilje) vart retta i gjennomsnitt innanfor eit tidsrom på 5 minutt på Engelsk Wikipedia.

Men det finst eksempel på feilinformasjon som har vore mykje lenger. Eg la t.d. ut ein artikkel om det norske bandet Bel Canto på Engelsk Wikipedia, der eg skreiv noko som var tydeleg tull. Det tok 18 dagar før nokon reagerte. Det finst meir alvorlege døme, nokon la ut ein artikkel om avisredaktør John Seigenthaler der han vart skulda for å vere mistenkt i drapet på Kennedy-brødrene. Denne usanne ”biografien” var på Wikipedia i over 4 månader før det vart fjerna, og var framleis å finne på Answers.com og Reference.com ei stund etter. Grunnar til dette er at dei som redigerer ikkje er interesserte i desse temaa, og dessutan kan dei heller ikkje finne det gjennom sida Siste endringar, sidan den ”flaumar over”. Det er dette som er ein større fordel for dei mindre Wikipedia språka, der Siste endringar er eit veldig viktig reiskap. Tulleartiklar eg la ut på dei norske Wikipediane var der ikkje ut dagen ein gong. På Nynorsk Wikipedia tok det litt under ein time, på bokmål vart først nokre skrivefeil retta, deretter vart det lagd til ein førespurnad om sletting, og på litt under ein time var artikkelen (på norsk ein tulleartikkel om Carl Woese) retta der også.

I dei aller fleste undersøkingane kjem Wikipedia best ut pga lange utførlege artiklar, og det er det som er det beste med Wikipedia. Samanlikningar med andre leksikon viser at det ikkje er stor forskjell på kor mange feil, og Wikipedia vinn på å ha lenger artiklar. Det som overraskande ofte kjem med i slike undersøkingar er at leksikona har feil i det heile teke! Derfor bør ein kanskje vere like kritisk til vanlege leksikon som til Wikipedia?

[endre] Wikipedia i skulen

Wikipedia er ei kjelde som blir mykje brukt i skulesamanheng. Eg bruker Wikipedia aktivt for å finne informasjon, og det viser seg oftast at den informasjonen er rett. I staden for at lærarar ignorerer Wikipedia som eit godt oppslagsverk synest eg at Wikipedia godt kunne ha fått større plass i skulen, spesielt blant yngre elevar. Ei god skuleoppgåve kunne vere å finne noko som manglar på t.d. Nynorsk Wikipedia og skrive om det. Det er også viktig at lærarar er klar over Wikipedia som ei vanleg kjelde blant skuleelevar, slik at det er lettare for dei å kjenne det igjen dersom elevar har kopiert rett av.

Dersom skulen hadde vore med i innsatsen for eit fritt oppslagsverk for alle på sitt eige morsmål, ville det ha gått betydeleg raskare og kanskje kvaliteten hadde blitt heva? Dessutan kunne elevane ha lært kva som er vanleg format på Wikipedia som ein eigen sjanger. Skulen merkar allereie følgene av dei strenge kopirett-lovgivingane. Dei får ikkje lov til å kopiere frå sine eigne skulebøker, må betale mange tusen for programvare frå Microsoft. Skulen burde ikkje finne seg i dette, mange pengar går til dyr programvare, som kunne ha gått til andre ting. Skulen burde bruke Linux (fritt operativsystem), OpenOffice.org (fritt alternativ til Microsoft sitt Office) og Wikipedia! På Wikipedia er alt under fri lisens, og kan kopierast så mange gonger ein har lyst, i motsetnad til skulebøkene. Dette gjeld også alle andre Wikimedia prosjekt. Wikipedia dagen 15. januar kunne kanskje ha blitt brukt litt av til å informere om Wikipedia?


[endre] Intervju med Guttorm Flatabø

Guttorm Flatabø var med frå byrjinga av Nynorsk Wikipedia, og er administrator der. Brukarnamnet hans på Wikipedia er dittaeva.

  • 1. Kvifor byrja du med Wikipedia?

Eg byrja med Wikipedia fordi eg tykte det var moro å prøva seg. Eg ville teste korleis det fungerte og hadde lyst å bidra med noko attende sidan eg fann nyttig informasjon der. I tillegg hadde eg informasjon som eg hadde lyst å skriva om eller «samla på».

På den nynorske wikipediaen byrja eg primært fordi eg ville ha ein nynorsk versjon av brukargrensesnittet til programvaren som driv Wikipedia. På den nynorske wikipediaen heldt Olve Utne til som allereie hadde gjort ei grovomsetjing, og eg samarbeidde difor med han, og så balla det på seg....

  • 2. Kva «privilegium» får du som administrator?

Administratorar har etterkvart tilgang til mange fleire funksjonar enn vanlege registrerte brukarar. For mange vil det kanskje ikkje følast som eit privilegium fordi det inneber meir arbeid, men det gjev meir makt og fører til eit meir hierarkisk brukarsamfunn enn det som er det flate idealet. Dei viktigaste funksjonane som eg som administrator har tilgang på er nok sletting, blokkering av brukarar (slik at dei berre kan lesa, men ikkje endra) og verning av sider slik at vanlege brukarar ikkje kan endra dei. Men eg er nok meir kjend for å attoppretta sider og fjerning av blokkering og vern....

  • 3. Korleis er samfunnet i Nynorsk Wikipedia?

No er det fleire månader sidan eg har vore aktiv på Nynorsk Wikipedia, men eg håpar og trur at skildringa mi er sånn passe rett likevel.

Eg opplever brukarsamfunnet på Nynorsk Wikipedia som eit av dei beste under Wikimedia-paraplyen. Grunnen til dette er sjølvsagt at me har så mange flotte medlemmer, men truleg også fordi me er eit lite samfunn som utvidar seg passe sakte. Difor «kjenner» alle kvarandre ganske godt, og nye medlemmer blir fort sosialiserte. Dei fleste medlemmene har ein uformell og god tone mellom kvarandre og me prøver (og lukkast forhåpentlegvis med) å ta godt imot nye bidragsytarar. Me er òg flinke til å finne og retta feil og luka ut innhald som er lagt ut utan løyve. Eg opplever også det nynorske brukarsamfunnet som eit samfunn som er opent og tolerant, og difor har me ikkje særleg mykje krangling om sletting og kva som «fortener» å komma med.

Me utmerkar oss også som eit samfunn med høgt utdanna medlemmer og mange veldig godt språkleg kompetente medlemmer.

  • 4. Er hærverk eit stort/aukande problem på Nynorsk Wikipedia?

Hærverk har ikkje vore noko stort problem på Nynorsk Wikipedia, iallfall ikkje samalikna med kva eg har høyrt om frå andre små wikipediar. Før eg tok min endringspause i haust var det eit tiltakande problem, men framleis ikkje noko stort.

Forhåpentlegvis har det heller ikkje vore særleg mange utspekulerte endringar for å undersøkje kor godt systemet verkar ;-)

  • 5. Er det noko i «organiseringa» av Wikipedia du kunne tenkt deg å endre på, i så fall kva?

Det er mangt og mykje som burde endrast på, men så spørst det om det bør nemnast her og no og om eg kjem på det:-)

Organiseringa av stiftinga bør bli meir demokratisk og open. Det vil seie at fleire medlemmer i styret bør vera valde av brukarane. Styrearbeidet, særleg det som handlar om økonomi bør bli meir ope og publisert (eg siktar her særleg til at eg ikkje kan finne ut kva pengane som stiftinga får heilt spesifikt _har_ blitt brukt til).

Wikimedia-samfunnet bør ha ei «grunnlov» som klarare seier kva dei ulike samfunna sin rolle er, og kva Wikipedia skal vera. Den auka hierkariseringa bør motverkast til fordel for eit meir «wikiideelt» system. Makteslause fører til indignasjon, ikkje deltaking, når andre har makta blir ein sjølve makteslaus.

Elles tykkjer eg at alle wikimediasamfunna helst burde integrerast betre i eitt samfunn. Dette er både ei teknisk og sosial utfordring, og slik som dei andre samfunna er i dag har eg lite lyst til å gje opp det gode me har på Nynorsk Wikipedia til fordel for eit meir «samla samfunn» som ikkje er like «ope, fritt og harmonisk».

  • 6. Meiner du ein kan lite på Wikipedia som kjelde, i så fall kvifor?

Det er ingen kjelder ein kan lite 100 prosent på. Wikipedia er ei kjelde som ein truleg ikkje kan lite like mykje på som andre (særleg primær) kjelder. Med mi erfaring med media vil eg seie at ein iallfall kan stole mykje meir på Wikipedia. Undersøkingar gjort av uavhengige tidsskrift både i Tyskland (av tysk Wikipedia) og i USA har òg vist at når det gjeld sentrale emne så er Wikipedia like bra som til dømes Encyclopedia Britannica.

Når det er sagt så er det stor skilnad mellom vanlege kjelder og Wikipedia. På Wikipedia kan ein finne ut mykje meir enn det som står i teksten. Ein kan sjå akkurat kva brukarar som har skrive den og kva desse brukarane elles endrar og eventuelt kva dei skriv om seg sjølve på brukarsida si. Ein kan sjå når endringane vart gjort. Ein kan finne ut om det har vore strid om noko i artikkelen. Ein kan sjå kva som har stått i artikkelen før, og ein vil ofte finne mykje fleire kjeldetilvisingar enn i andre kjelder.

Konklusjonen er at som oftast så bør ein dobbeltsjekke med andre kjelder om ein så brukar Store Norske eller læraren sin som kjelde.

  • 7. Kva meiner du er fordelane med Wikipedia i forhold til andre oppslagsverk som t.d. bok-leksikon og andre elektroniske oppslagsverk?

Nokre av fordelane har eg nemnd i svaret til førre spørsmålet. Andre fordelar er at Wikipedia er laga på ein meir demokratisk måte som forhåpentlegvis gjer at innhaldet er meir nøytralt og representativt. Wikipedia har plass til og, har på engelsk og tysk mange fleire artiklar, det blir såleis eit breiare leksikon.

Ein av dei viktigaste fordelane er at det er eit fritt leksikon, det vil seie at innhaldet er lisensiert med «GNU fri dokumentasjonslisens» som gjer det mogleg for brukarane å gjera nær sagt kva dei vil med det. Ein kan lese, kopiere, framføra og endra, heilt utan betaling, så lenge bidragsytarane blir godskrivne og lisensen ikkje blir fjerna eller endra.

Til slutt er det jo ein stor fordel at ein kan rette på dei feila ein finn, og fylle hola ein finn med ein gong (iallfall på Nynorsk Wikipedia) noko som gjer at Wikipedia som regel er veldig aktuelt og oppdatert.

Det nettverket som lenkjene i artiklane i Wikipedia utgjer, ser eg òg på som ein fordel, og heilt til slutt kan ein jo læra så mykje meir av å bidra til Wikipedia enn det vesle ein hadde tenkt å finne ut av (sosialisering, konfliktløysing, leiarskap, språkkunne, tekniske/datakunnskap).

  • 8. Har du noko negativt å seie om Wikipedia?

Mange wikipediasamfunn ser ut til å vera på veg mot eit heller autoritært, hierarkisk samfunn som ikkje er så ope og tolerant som det etter i meining bør vera.

  • 9. Kva meiner du er fordelane med Wikipedia på eit lite språk slik som nynorsk i forhold til eit stort språk som engelsk?

Eg trur ikkje det er nokon fordelar i dette forholdet i seg sjølv, men som eg før har nemnd så er det nynorske brukarsamfunnet mykje mindre. Størrelsen på prosjektet gjer at det er mykje lettare for medlemmene å ha oversyn, og dermed også føle at dei «er med» på alt. Elles er det jo mykje vanskelegare å få laga eit leksikon til ein så liten marknad på den tradisjonelle måten. Slik har det seg jo at det berre er gitt ut eitt stort leksikon på nynorsk (Norsk Allkunnebok).

  • 10. Synest du Wikipedia burde kome ut i bokform?

Dersom folk vil ha Wikipedia i bokform burde det komma ut i bokform.

  • 11. Første gong du såg Wikipedia, hadde du tru på konseptet?

Nei eg hadde ikkje mykje tru på prosjektet første gong eg såg på sida i 2001 eller 2002. Den gongen såg ikkje sida særleg proff ut heller, og det var ikkje så mange andre som hadde tru på prosjektet. Når den engelske versjonen byrja, hadde dei mykje meir å bevisa. Språka og prosjekta som har komme til i ettertid har kunna leva på optimismen som suksessen til dei første prosjekta har skapa. Eg hadde faktisk ikkje særleg tru på Nynorsk Wikipedia i byrjinga heller, mest på grunn av at det var få nynorskfolk som hadde komme til no.wikipedia då nynorskversjonen var starta. Eg tenkte meg difor at det ville vera alt for få som ville bidra og at det difor ville vera betre å satsa på at nynorsk og bokmål kunne ha ein likeverdig sameksistens på no.wikipedia. Med så ivrige bidragsytarar som Olve Utne og Bjarte Sørensen vart eg fort omvendt.

  • 12. Trur du Wikipedia til slutt vil bli «perfekt», altså at det er lite det ikkje står om, og dei fleste artiklane er lange og pålitelege og har kjelder?

Eg trur at Wikipedia om ikkje så lenge vil ha veldig gode artiklar om dei vanlege og viktigaste emna. Altså artiklar som er lange, pålitelege og har mange og gode kjeldetilvisingar. Slik vil det i det minste gå om ikkje brukarsamfunna bryt saman, eller ein går tom for pengar eller andre meir usannsynlege ting.

Den dagen det er lite det ikkje står om derimot, trur eg nok det vil ta lenger tid å komma til. Grunnen til dette er både det at det er veldig mykje ein kan skriva om, og det aukar heile tida; og slik eg ser det så er det fleire wikipediasamfunn som ikkje er opne for å ta med den store breidda. Forhåpentlegvis opnar dei seg meir etterkvart.

[endre] Wikimania 2005

Wikimania 2005 var den første internasjonale Wikimedia konferansen. Konferansen vart heldt i Haus der Jugend i Frankfurt am Main, Tyskland, 4.-8. august 2005. Som deltakar på konferansen var det ei oppleving. Det var 380 deltakarar frå 50 ulike land. Eg og bror min var dei einaste frå Norge. Konferansen bestod av forelesningar, og blant forelesarane var Jimmy Wales, Richard Stallman og Ward Cunningham. Heile Wikipedia panelet var der. Temaa på konferansen var mellom anna Wikipedia, Wiki, fri lisens, korleis ein skulle få Wikipedia større på mindre språk og nye systerprosjekt for Wikipedia.

Mange av forelesningane vart heldt parallelt med kvarandre, slik at ein kunne ikkje få med seg alle. På kvelden kunne det vere sosiale aktivitetar, det var t.d. ein fest på laurdagskvelden (6. august). Dei fleste av deltakarane sov på Haus der Jugend, som var eit ungdomsherberge, men det gjorde ikkje eg, derfor var eg ikkje med på dei sosiale aktivitetane om kvelden. Torsdag 4. august var det velkomst for gjestene på Haus der Jugend. Sjølve konferansen begynte fredag 5. august.

Fredag den 5. byrja innleiingane klokka 9:30. Kl. 11:00 opna Jimmy Wales konferansen offisielt. Programmet varte til klokka 18.30 på fredagen og laurdagen. På søndagen varte det til klokka 18.00, med ei prisutdeling og sluttdebatt. Eg syntest konferansen var veldig interessant og lærerik, og tok ikkje berre opp tema som hadde med Wikipedia og Wikimedia og gjere, men også utviklingsland – og ideologien om at alle skal ha rett på informasjon på sitt eige morsmål.

Dei mest interessante innleiingane var dei av Ward Cunningham, Richard Stallman og det første av Jimmy Wales. Ward Cunningham (Wikiar då og no) fortalde om korleis han fann på Wiki-konseptet og utviklinga av Wikiar. Richard Stallman (Kopirett og samfunn) fortalde om sitt syn på kopirett. Jimmy Wales skal eg gå nærare innpå.

[endre] Ti ting som kjem til å bli frigjort

Jimmy Wales opna konferansen ved å leggje fram ei liste over ti ting som burde vere frie, anten dei allereie var i gang med «frigjeringsprosessen», omtrent var ferdige eller ikkje var begynt på.

  • 1.Leksikon – alle har rett på kunnskap på sitt eige morsmål. Her slo han fast ideologien om Wikipedia, og meinte at engelsk og tysk Wikipedia var så godt som ferdig med «frigjeringsprosessen.»
  • 2.Ordbok – dette er det prosjektet Wiktionary tar seg av, å lage ei ordbok for alle språk.
  • 3.Pensum – alle studentar, frå førskulen til universitetet, bør ha eit fritt pensum, og frie lærebøker. Dette tar prosjektet Wikibooks seg av.
  • 4.Musikk – mange utrulege musikkstykke, som Mozart og Beethoven, er det vanskeleg å få tak i under ein fri lisens, sjølv om musikkstykka i seg sjølv ikkje er beskytta under kopiretten. Dei fleste av dei stykka ein får tak i er spelt av profesjonelle orkestre som publiserer dei med kopirett. Det Jimbo foreslår er at orkestrar, som t.d. studentorkestrar speler inn desse musikkstykka og publiserer dei under ein fri lisens.
  • 5.Kunst – 400 år gamle bilete er veldig vanskelege å sjå bilete av bortsett frå der dei er utstilt. Wikipedia fekk faktisk e-post frå National Portrait Gallery i London, der dei gav uttrykk for eit ønske om at Wikipedia skulle fjerne bilete av kunst derfrå. Wikipedia sa sjølvsagt nei, ettersom galleriet ikkje hadde noko juridisk grunnlag for eit slikt krav. Så gamle bilete burde absolutt vere felles slik at alle kan sjå dei, sjølv om dei ikkje er på akkurat det kunstmuseet. Jimbo oppfordra folk som hadde gode bilete av gammal kunst til å gje desse bileta til Wikipedia. Ressursen for media (bilete, videoar, musikk) under fri lisens er Wikimedia Commons.
  • 6.Fil format – Jimbo har sagt at han ikkje godtar mp3 filar. Kvifor? Jo, fordi nokon har patent på dette fil formatet, noko som gjer at det ikkje er lov til å leggje ut mp3 filar med fri lisens. Derfor ynskjer ein fil format som alle kan bruke, utan å risikere å bli saksøkt, slik situasjonen er i dag.
  • 7.Kart – kva kan tilhøyre folket meir enn heilt vanleg kunnskap om ulike plassar i verda? Dersom alle kunne arbeide saman om å gjere flest mogleg kart tilgjengelege under fri lisens, kunne turistar enklare planleggje kor dei skulle gå, dersom dei har gode, lokale kart som dei ikkje kan få tak i før dei eventuelt hadde kome til dit dei skal.
  • 8.Produkt identifikasjon – gjere det enklare å få eit nummer for å identifisere eit produkt. Desse bør vere billige, enkle å få tak i, men det må vere noko kontroll over det slik at ikkje systemet blir utnytta. Dersom nokon får eit slikt nummer på produktet sitt, vil produktet med ein gong bli ein del av ein database med slike produkt og distribuert gjennom dei aller fleste kjøpskanalane som t.d. eBay og Amazon. Slik systemet er no, er det dyrt å få eit slikt nummer, og dersom du bruker systemet til Amazon, gjelder det berre Amazon, som i tillegg har kontroll over det systemet, og gjer det vanskeleg å bytte. Å gjere ein slik ting felles gjer at det blir mykje betre konkurranse, og i tillegg enklare for forbrukaren og finne fram til produktet.
  • 9.TV-lister – lister over kva som kjem på tv dei neste dagane. I USA og Storbritannia har det lenge vore maskiner du kan innstille på ulike måtar for å ta opp program på tv, men desse er avhengige av lister over tv-programmet for å fungere ordentleg. No kan selskap ta patent på å distribuere slike og ta godt betalt for det, men det bør finnast eit fritt alternativ. TV-kanalane bør leggje ut lister med fri lisens, slik at ein kan ha desse dataa i ein fri database.
  • 10.Nettgrupper – det finst mange moglegheiter for å bli med i eit lite samfunn/gruppe på internett, men desse tenestene blir oftast distribuert av selskap som t.d. Microsoft eller Dagbladet sitt Blink. Desse har moglegheiter til å kaste deg ut utan nokon som helst grunn, eller berre leggje ned heile gruppa utan forvarsel. Alt gruppene skaper burde vere fri lisens, slik at dersom dei er misfornøgd med verten, kan dei ta med seg alt til ein annan plass, t.d. bilete dei har laga. Det kommersielle WikiCities arbeider med dette.


[endre] Viktige ord/termar

  • 15. januar: Wikipedia-dagen. Wikipedia vart stifta 15. januar 2001.
  • Administrator: Person som får ekstra tillit og ansvar, som har moglegheit til å t.d. stengje artiklar, slette artiklar eller blokkere brukarar
  • Howard «Ward» Cunningham: Fann opp konseptet Wiki i 1995. Han brukte det først på nettstaden WikiWikiWeb..
  • Jimmy «Jimbo» Wales: Grunnleggjaren av Wikimedia stiftelsen, og Wikipedia. Brukarnavnet hans på Wikipedia er JimboWales.
  • Mal: Verktøy for å samle «liknande» artiklar og lage ein base slik at dei er lettare tilgjenglige for redigering.
  • MediaWiki: Ei Wiki-programvareløysing utgjeve under GNU fri dokumentasjonslisens. Den vart skrive for Wikipedia av den tyske studenten Magnus Manske. Wikipedia og alle dei andre prosjekta bruker denne løysinga.
  • Meta-Wiki: Ein nettstad om Wikimedia stiftelsen sine prosjekt.
  • Richard «RMS» Stallman: Leiaren av The Free Software Foundation, og forfattaren av GNU fri dokumentasjonslisens.
  • Sandkasse: Dette er ein «artikkel» der nye brukarar kan tulle så mykje dei vil, for å teste ut redigering.
  • Siste endringar: På Nynorsk Wikipedia er dette ei spesialside som viser alle siste endringar gjort på Nynorsk Wikipedia. På bokmål blir denne kalla Siste endringer, på engelsk Recent changes.
  • Stubb eller spire: Ein veldig liten artikkel som treng utbetring.
  • The Free Software Foundation: Ein stiftelse som har som mål å fjerne kopiretten frå programvare. Dei opprettheld og oppdaterer GNU fri dokumentasjonslisens.
  • Wikibooks: Ei kjelde for lærebøker, der kven som helst kan leggje til innhald eller redigere. Eit systerprosjekt for Wikipedia.
  • WikiCities: Ein kommersiell nettstad der brukarar kan lage sin eigen Wiki, eller bli medlem i ein slik. Desse kan anten vere sosialt motiverte, eller dei arbeider for ein spesiell sak.
  • Wikimania: Ein årleg konferanse i regi av Wikimedia stiftelsen. Den første var i Frankfurt am Main i 2005. Wikimania 2006 er planlagd å bli arrangert i Boston, Massachusetts, USA.
  • Wikimedia: Sjølve stiftelsen som sørgjer for at alle prosjekta har nok tenerar og sørgjer for det administrative. Stiftelsen er ikkje kommersiell, og har berre ein betalt tilsett.
  • Wikimedia Commons: Ein ressurs for media, som bilete, videoar og lydopptak. Kven som helst kan laste opp og kommentere eksisterande media.
  • Wikinews: Ei kjelde for nyhende, der kven som helst kan leggje til innhald eller redigere. Eit systerprosjekt for Wikipedia.
  • Wikipedia format: Oppsettet kvar artikkel er laga ved. Dette kan variere litt.
  • Wikiquote: Ei kjelde for sitat, der kven som helst kan leggje til innhald eller redigere. Eit systerprosjekt for Wikipedia.
  • Wikisource: Ei kjelde for historievitskaplege skrifter, der kven som helst kan leggje til innhald eller redigere. Eit systerprosjekt for Wikipedia.
  • Wikispecies: Eit register over livsformer, der kven som helst kan leggje til innhald eller redigere. Eit systerprosjekt for Wikipedia.
  • Wiktionary: Ei ordbok der kven som helst kan leggje til innhald eller redigere. Eit systerprosjekt for Wikipedia.


[endre] Mine forsøk

Som ein del av prosjektet mitt laga eg meg ein brukarkonto på Wikipedia på engelsk, bokmål og nynorsk. Ved hjelp av den kontoen gjorde eg nokre «forsøk». Desse skal eg forklare her.

[endre] Første forsøk

Eg laga tulleartikkel som dersom nokon såg den, ville det vere heilt tydeleg at dette måtte vere tull. Eg skulle skrive den i Wikipedia formatet, og skrive om noko eg visste eksisterte, men som ikkje var nokon artikkel om enda. Denne artikkelen la eg ut på Engelsk Wikipedia:

Bel Canto come from latin, "Bellum Canto", where Bellum means war, and Canto means to sing. It is a famous war singing band, who made war songs under the Vietnam war. They were famous for their ability to change their mind often, and be on both sides.

Members

  • Bella Kantie (vocals)
  • Plaio Klaveria (keyboard)
  • Sola Persson (guitar)
  • Roy Krigg (drums)

Discography

Albums

See also

  • List of best-selling music artists


External links


Denne artikkelen la eg ut kl. 11:16 den 10. november 2005. Kl. 12:15 28. november fann brukaren Luciuskwok ut at dette her måtte vere totalt feil, og endra sida slik at den fekk riktig info.

På Nynorsk og Bokmål Wikipedia la eg ut den same artikkelen, berre at den eine var på nynorsk og den andre bokmål. Her er den nynorske versjonen:

Carl Woese, fødd 29 februar 1920, svensk professor i eikebladteori ved Tartu universitet. Woeses største innsats har vore at han viste at kvart eikeblad var symmetrisk med minst eit annet på det same treet. Han viste også at ein kunne finne ut alderen på eika dersom ein såg på lauvet. Han er også kjent for å foreslå at all furu skulle hoggast ned, for å plante eik.

Utmerkelsar
Woese har fått fleire utmerkelsar for sitt arbeide. Han fekk Perkin prisen i 1970, og Wooden spoon prisen i 1990. Han er no ein favoritt til å bli innmeldt i National Academy of Science.


Denne artikkelen la eg ut på Nynorsk Wikipedia 17. november 2005 kl. 12:04. Klokkar 12:52 kom følgande kommentar frå Ranveig «Kort spire frå en:. Den opphavlege artikkelen om eikebladteori var interessant, men eg er stygt redd for at det var mest tull.» Bokmål versjonen la eg ut samtidig, og først vart nokre skrivefeil retta kl. 12:20, kl. 12:52 vart artikkelen foreslått sletta, og klokka 12:59 skreiv Opus artikkelen om til den ekte Carl Woese.

Konklusjon:
Det overraska meg litt at Bel Canto artikkelen fekk vere såpass lenge på Engelsk Wikipedia, men då eg tenkte meg litt om, fann eg ut at det eigentleg ikkje var så rart. Engelsk Wikipedia blir redigert konstant, med så mange brukarar. Dermed blir sida Siste endringar omtrent ubrukeleg. Då eg la ut artikkelen om Bel Canto, kom med ein gong andre endringar inn på nye endringar, slik at dei artiklane slik at det blir reint tilfeldig kva endringar som er der når du ser. Grunnen til at det ikkje fanst ein artikkel om Bel Canto på Engelsk Wikipedia var jo også fordi det var lite interesse, og dersom nokon ikkje var spesielt interessert i Bel Canto, ville heller ingen sjå på artikkelen. Då nokon endeleg fann artikkelen, merka dei sjølvsagt med ein einaste gong at dette var tull.

På dei norske Wikipedia versjonane tok det mykje kortare tid. Dette er fordi dei ikkje blir like mykje redigert, og endringar kan bli på Siste endringar lenge. Derfor var det sannsynlegvis gjennom den sida at min tulleartikkel vart oppdaga, og ikkje fordi nokon hadde spesiell interesse for mikrobiologar (som Carl Woese eigentleg er). På bokmål overraska det meg at det var såpass «byråkrati» før nokon fann ut om det var ein ordentleg person og endra på tulleartikkelen min. Dessutan var det utruleg at nokon var så sløve at dei til og med retta feil på artikkelen, utan å leggje merke til at dette må vere tull! Eg trur også den som retta feil og la inn {sletting} må ha funne artikkelen på Siste endringar, mens den som «retta det opp igjen» kanskje fann den på sider som var sett opp for sletting.

Alt i alt fann eg ut ved hjelp av det forsøket, at det er fordel med mindre trafikk og seinare utvikling, fordi då blir sida meir oversiktleg, og det er enklare å finne slik «vandalisme.» På større og meir trafikkerte språk, er det heilt utifrå interesser og tilfeldigheitar. Dette kan gjere at misinformasjon, spesielt om uinteressante tema, blir liggjande lenge «offentleg.» Det var dette som skjedde med artikkelen om John Seigenthaler, som eg har fortald om tidlegare.

[endre] Andre forsøk

No skulle eg prøve å vere diskret, men bruke ein artikkel som hadde vore vekas eller dagens artikkel. Det eg gjorde var å endre eit årstal. På Engelsk Wikipedia endra eg artikkelen om Canon T90 (eit kamera), der eg bytta året det vart introdusert frå 1986 til 1980. Eg endra det kl. 12:09, og det vart fiksa kl. 14:28.

På Nynorsk Wikipedia endra eg artikkelen om Senterpartiet. Der endra eg slik at partiet var oppretta i 1915, og ikkje 1920. Eg endra 8. november kl. 12:12, og det vart fiksa kl. 17:35. På bokmål endra eg årstalet for slaget ved Somme på artikkelen om Stridsvogn, frå 1916 til 1910. Eg redigerte det 8. november kl. 12.14, og det vart fiksa kl. 12.14.

Konklusjon:
Canon T90 er sannsynlegvis ei side med ein del trafikk, sidan den har vore dagens artikkel på Engelsk Wikipedia, og det er sannsynlegvis mange med interesse for akkurat den. Men det tok eit par timar før nokon oppdaga det. Eg trur det hadde gått mykje lenger tid dersom eg hadde gjort det same på ein artikkel med mindre trafikk. Men undersøkinga som slo fast at vandalisme vanlegvis vart retta på innan 5 minutt stemte ikkje her. På Nynorsk Wikipedia var det sannsynlegvis ikkje så lett å oppdage, sjølv om ein var inne på artikkelen, sidan den er lang, og eg berre redigerte det ein plass. Han som fann ut at dette var feil, gav uttrykk for at årstalet der eg endra det, og andre stader i teksten ikkje stemte med kvarandre.

Eg trur at grunnen til at endringa mi på Stridsvogn vart retta på så fort, var fordi nokon som visste akkurat det gjekk inn på den artikkelen akkurat då eg publiserte endringa. Kanskje det hadde gått lenger tid dersom eg hadde venta litt. Det kan også vere at personen gjekk inn på Historikk akkurat i det eg hadde gjort det, og skjønte at det måtte vere tull.

Uansett bekreftar forsøka mine at slik «vandalisme» er vanskeleg å oppdage, men eg trur kanskje mindre og større språk står likt her. Mindre språk har fordelen med Siste endringar, mens større har fordelen med vidare interessegrupper. Men det er jo klart at dersom det er ein artikkel som veldig få har interesse av, så har sjølvsagt dei mindre språka den største fordelen.

[endre] Tredje forsøk

Mitt tredje forsøk gjaldt berre dei norske Wikipediane, dette er fordi det er vanskeleg å finne artiklar som ikkje allereie er oppretta på Engelsk Wikipedia. I dette forsøket tok eg for meg det sjølvsagte ordet Galleri. Planen var at eg først skulle skrive ein liten definisjon som alle kunne seie seg einige i, og deretter skulle eg leggje til litt feilinformasjon som var vanskeleg å tenkje seg at ikkje var sann. Alt skulle vere i Wikipedia format for å unngå uønskt merksemd. Her er den nynorske versjonen:

Eit galleri er ei utstilling som stiller ut og ofte sel bilete. I nyare tid vert termen også brukt om nettstader som viser fram bilete. Christiania Galleri starta i 1705 og vert rekna som eit av dei første norske galleria.

Kunst Denne kunstartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over kunstspirer.


Det som er feil her er den siste biten om Christiania Galleri, det var berre noko eg fann på. Men dette er det ikkje så mange som kan seie at dei veit er feil, og er lett å ta for god fisk. Eg la dei inn på dei norsk Wikipediane den 12. januar kl. 15:10.

Konklusjon:
Sist gong eg sjekka, hadde ingen redigert dei to artiklane, så det er vanskeleg å trekkje ein konklusjon. Dette er ei blanding av riktig informasjon som alle veit, og ein ting som verkar naturleg og ikkje blir opplevd som tull, men som ikkje mange veit noko om. Eg oppgav heller ingen kjelder slik at folk kunne sjekke det. Dei som oftast redigerer Wikipedia lar det heller stå enn å fjerne det, sidan det kanskje er tryggast å rekne med at det er sant. Dette kan kanskje bli eit problem, sidan nokon både har bidrege med noko positivt og negativt samtidig, og det er vanskeleg å motbevise ein slik påstand som den om Christiania Galleri.

[endre] Konklusjon

Eg tykkjer det har vore veldig kjekt og lærerikt å sette meg inn i Wikipedia – både som fenomen, og måtane ein effektivt kan utnytte Wikipedia på – positivt og negativt. Det var også ganske kjekt å kunne bruke ei erfaring eg gjorde i sommar, nemleg Wikimania 2005. Eg føler at det kanskje vart litt lite objektivt, at eg kanskje prøvde å overbevise litt for mykje om at Wikipedia er fantastisk, men Wikipedia er jo fantastisk, så då må eg jo få fram den bodskapen.

Eg tykkjer Wikipedia skiljer seg ut frå alle andre informasjonskjelder fordi det har ein mykje større moglegheit for meir varierte artiklar, det tar mykje kortare tid, og artiklane er heile tida oppdatert. Dessutan har Wikipedia ein ideologi og eit mål – at alle menneske skal ha tilgang til all menneskeleg kunnskap på sitt eige språk. Dette er det faktisk mogleg å få til, dersom alle får tilgang til internett. Internett er ikkje dyrare enn det leksikon kostar, sannsynlegvis billigare, og vil derfor nå fleire menneske enn det ein kan gjere med dyre leksikon. Jimmy Wales har også sagt at han ynskjer å arbeide med å utgje Wikipedia i bokform, slik at det kan nå fleire. I bokform vil Wikipedia konkurrere ut andre leksikon i pris.

Eg syns eg fekk gjort det aller meste av det eg sette meg fore, sjølv om eg til slutt fann ut at eg ikkje fekk bruk for den statistikken eg førte... Då brukte eg kanskje litt for mykje tid på det. Eg kom også litt seint i gang med det siste forsøket, slik at eg ikkje får vite akkurat kor lang tid det tar før nokon finn ut at Christiania Galleri er ei skrøne. Ein annan ting eg tenkte på å gjere var å ta for meg nokon artiklar eg kunne mykje om på dei norske Wikipediane, og samanlikne artiklane der med Store Norske Leksikon. Eg fann ut at det ikkje var noko spesielt eg følte eg kunne godt nok til å gjere det og evt avdekkje feil, så det blei uansett ikkje noko av.

Eg føler i alle fall at eg har svart på problemstillinga, og det er jo det viktigaste. Eg håper også det ikkje var altfor keisamt å lese prosjektet mitt, eg tykte det var kjekt å skrive, og håpar det var kjekt å lese også.

[endre] Kjelder

Det finst mange videoar frå dei ulike innleiingane på Wikimania 2005 dersom du er interessert.

  • Eg vil også nytta høvet til å takke Guttorm Flatabø for hjelp og intervju.

Dersom du blir meir interessert i å bidra på Wikipedia, er det alltid artiklar å skrive på Nynorsk Wikipedia!

Heile dette prosjektet vil bli tilgjengeleg på http://nn.wikipedia.org/wiki/Brukar:Testie/Prosjekt_Wikipedia

Dette dokumentet er utgjeve under GNU Free Documentation License.