Utviklingslæra

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Utviklingslæra er den vitskaplege teorien om at alt liv på jorda har sams opphav, og at nye artar oppstår som følgje av visse evolusjonsfaktorar, først og fremst arv med tilfeldig variasjon og naturleg utval.

Av di utviklingslæra skildrar evolusjonen av nye artar, vert teorien ofte med eit framandord kalla evolusjonsteorien, men medan det finst fleire ulike teoriar om evolusjon (t.d. lamarckisme), har utviklingslæra sidan siste halvdel av 1800-talet vore den forklaringa som vert brukt av forskarar og naturvitarar i heile verda.

Naturforskaren Charles Darwin har bidrege so sterkt til utforminga av utviklingslæra at dagens versjon av somme vert kalla darwinisme, og især tilhengjarar av kreasjonistisk ideologi brukar omgrepet darwinistar om dei som fremjar utviklingslæra.

[endre] Kritikk av utviklingslæra

Utviklingslæra gjer intelligent design overflødig i naturen og vert difor kritisert av religiøse fundamentalistar som meiner at ho er i konflikt med religiøse skapingsforteljingar. Dette er eit syn som ser ut til å vera på frammarsj i vestlege land: I delstaten Kansas i Sambandsstatane har dei no innført retningsliner som tillèt skulane å undervisa både i utviklingslæra og den kristne skapingsforteljinga som like vitskapleg gyldige. I Nederland har utdanningsministeren, Maria van der Hoeven (katolikk og kristeligdemokrat), i 2005 lagt fram planar om å stimulera til akademisk debatt om intelligent design.

[endre] Lenkjer ut


Globus Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over biologispirer.