Karon

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Ferjemannen teikna av Gustave Doré.
Forstørr
Ferjemannen teikna av Gustave Doré.

Karon frå gresk mytologi er ein ferjemann som ferjer dei døde sjelene over grenseelva Akheron til dødsriket i underverda (Hades). Engelsk staving av namnet er "Charon", og herfrå har plutomånen Charon fått namnet sitt. Etruskarane hadde tilsvarande Charun eller Karun.

Karon skal ha vore sonen til Nyx og Erebos. Han er gjerne skildra som ein gamal, gretten og uflidd mann. Som ferjeløn krev han ein mynt. Lenge var det tradisjon i den greske verda å leggja ein mynt i dei døde sin munn. Den som ikkje hadde ein slik mynt, måtte vandra kringom på elvebreidda i eitt hundre år. Ein anna tradisjon går på at dei døde si sjel måtte venda attende til grava. Derifrå heimsøkte og plaga dei dei levande.

Ferjemannen er òg skildra som ein ein demon med venger og ein dobbel hamar som våpen. Etterkvart vart han sett på som ein dødsengel, og i gresk folketru lever han vidare den dag i dag som dødsengel Charos eller Charontas.

Ingen kom over elva utan hans hjelp, verken den eine eller den andre vegen. Unntaka er nokre greske og romerske heltar. Herkules brukte styrken sin til å tvinga til seg ferjing begge vegar, medan Orfevs fortrylde ferjemannen med musikken sin for å oppnå det same. I romerskalden Vergil sin Æneide vert Æneas vist vegen til den gyldne bogen der ein kan koma over elva og koma attende i live.

Charon og elva hans måla av Joachim Patenier.
Forstørr
Charon og elva hans måla av Joachim Patenier.

Ofte vert det sagt at Karon ferga over elva Styx. Dette skriv Vergil i diktverket sitt, Æneiden. I dei fleste andre kjelder, som Pausanias og Dantes Inferno, oppgjer ein Akheron som rett elv.