Pasjto
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Pasjto, pakhto (پښتو, پختو) |
|
---|---|
Tala i: | Afghanistan, Pakistan, Rajasthan og Gujarat i India |
Område: | Sørlege/sentrale Asia |
Pasjto, pakhtotalande i alt: | 40-50 millionar |
Rangering: | 6 |
Klassifisering: | Indoeuropeisk indoiransk iransk pastjo |
Offisiell status | |
Skriftsystem: | Nastaliq |
Offisielt språk i: | Afghanistan |
Normert av: | Ingen |
Språkkodar | |
ISO 639-1: ps | ISO 639-2: pus |
ISO 639-3: pus | SIL: PUS |
Pasjto (پښتو, IPA [pəʂto]) eller pakhto پختو, også kalla afghansk eller afghani, er eit iransk språk som blir tala av 15,6 millionar menneske i Pakistan og 8,3 millionar i Afghanistan, der det er offisielt språk.
Pasjto har litteratur frå 1600-talet og seinare. Det blir skrive med ei lokalt tilpassa utgåva av det persiske alfabetet (arabiske bokstavar) og har 43 teikn i alfabetet.
Andre transkripsjonar av namnet på språket er pashto, pashtu og pushtu.
Iranske språk |
Austiranske: | Ossetisk | Jaghnobi | Pashto |
Pamirspråk: | Schugni | Oroskori | Bartangi | Roskani | Sarikoli | Jasgulami | Sangletski | Iskkaskmi | Wakhi | Mundski | Yidgha | Waneci |
Nordvestiransk: | Kurdisk | Kurmanci | Sorani | Zazaki | Lurisk | Gorani | Gilaki | Mazanderani | Schahmirzadi | Balutski |
Sørvestiranske: | Farsi | Dari | Tadsjikisk | Tatisk |
![]() |
Denne språkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over språkspirer. |