Tatarsk språk
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Tatarsk (Tatar tele (Tatarça)) |
|
---|---|
Tala i: | Tatarstan (Russland), Kazakhstan, Kirgisistan, Usbekistan, Turkmenistan, Tyrkia, Kaukasus, Polen, Ukraina, Finland, Bulgaria |
Område: | Aust-Europa, Sentralasia |
Tatarsktalande i alt: | 8 000 000 |
Rangering: | 95 |
Klassifisering: | Tyrkiske språk |
Offisiell status | |
Skriftsystem: | latinsk |
Offisielt språk i: | Tatarstan |
Normert av: | |
Språkkodar | |
ISO 639-1: tt | ISO 639-2: tat |
ISO 639-3: {{{iso3}}} | SIL: TTR |
Tatarsk er eit tyrkisk språk som blir snakka hovudsakleg i Tatarstan aust i europeisk Russland, men også i Kazakhstan, Kirgisistan, Usbekistan, Turkmenistan, Tyrkia, Kaukasus, Polen, Ukraina, Finland og Bulgaria.
[endre] Grammatikk
Tatarsk minnar mykje om tyrkisk.
[endre] Skriftspråk
Det latinske alfabetet for tatarsk inneheld, i tillegg til A-Z, desse bokstavane: Çç, Ğğ, Şş, Ññ, Ää, Öö, Üü, Iı, İi og Í.
Det latinske alfabetet frå 1938 hadde desse bokstavane i tillegg til bokstavane A-Z: Çç, Əə, Ьь, Ƣƣ, Ŋŋ, Ɵɵ, Şş, Üü.
Det kyrilliske alfabetet er framleis i bruk, med desse bokstavane: А Ә Б В Г Д Е (Ё) Ж Җ З И Й К Л М Н Ң О Ө П Р С Т У Ү Ф Х Һ Ц Ч Ш Щ Ь Ы Ъ Э Ю Я.
[endre] Historie
Tatarsk har vore skriftspråk sidan 900-talet. Heilt til år 1928 vart det skrive med det arabiske alfabetet, men i 1928 skifta dei til det latinske alfabetet. Dette alfagbetet vart erstatta med det kyrilliske alfabetet i 1939. Parlamentet i republikken Tatarstan vedt ok å gå attende til det latinske alfabetet i 2000.
Russland godtok likevel ikkje denne avgjerda, og ekstreme grupper på høgresida såg det som første skritt mot separatisme og terrorisme. Det har også vore skuldingar om antirussisk panturkisme. Etter dette vedtok den russiske dumaen ei lov som sa at berre det kyrilliske alfabetet kan brukas til språk som høyrer heime i den Russiske federasjonen.
Parlamentet i Tatarstan heldt likevel på sitt, og i 1994 laga dei ein avtale med den russiske staten. Etter Tatarstan si oppfatning av denne avtalen høyrer spørsmålet om val av alfabet til indre ting, som etter avtalen skal regulerast av partane kvar for seg. Til slutt vart avtalen underteikna.
![]() |
Denne språkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over språkspirer. |
Tyrkiske språk |
tsjuvansk |
sørtyrkiske språk: | khalajisk | gagauzisk | tyrkisk | krimtyrkisk | turkmensk | azerbaidsjansk | quashkaisk |
austtyrkiske språk | uighursk | uzbekisk | salarsk |
vesttyrkiske språk | basjkirsk | karachaysk | karaimsk | kumyksk | tatarsk | barabask | krimtatarsk |
sentraltyrkiske språk | nogaisk | karakalpakisk | kazakhisk | kirghizisk |
nordtyrkiske språk | jakutisk | dolgansk | khakassisk | altaisk | nordaltaisk | chulymsk | shorisk | tuvinsk | karagassisk |