Hov i Ålen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Hov i Ålen er ein norsk gard i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag fylke. Det har vore skyss-stasjon, kyrkje, gilde og tingstad på garden og han er det gamle senteret i rørosregionen. Han blei senter for Ålen kommune i 1854 og er idag skole- og adminstrasjonssenter for Holtålen kommune, med adresse Hovsletta.

På staden finst store felt med gravhaugar der det under krigane med Sverige frå 1573 til 1814 vart bygd skansar. Ein del av ei gammal stavkyrkje på garden stend i dag på Trøndelag folkemuseum i Trondheim. Før koparmalmen som grunnla Røros Kobberverk vart funne av Hans Aasen i 1644 var det einast vidsveimde Ålen med Tynset skog der Røros bergstad seinare vaks fram mellom gamle setervoller. I mellomalder hadde Ålen høgaste prosent bondeodel i Trøndelag, med konsentrasjon kring Hov. Der gjekk vegen frå Härjedalen i aust saman med vegen frå Østerdalen i sør.

Det gamle bygdesenteret har ned gjennom tidene vore opphavet for mange kjende ætter. Bergsvein var fornamnet mest nytta på sjølve Hov. I nyare tid er første offentlege person ein "Herr Bersuend Hoff" på 1600-talet. Han hadde kallsbrev på å verta prest i Holtålen, vart vraka av kyrkjelyden, slik Johan Falkberget fortel i "Nattens brød", der hovudpersonen An-Magritt køyrer med Hovistuten. Både ho og stuten har i dag statue i bygda, kapellanens namn førd vidare av fengselsdirektør Bergsvein Hov (1910-1992). Garden og folket er òg omtala i boka "Av jarleætt" kor Falkberget kallar garden for "Tun".

[endre] Kjelder

  • Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning, 1971.
  • Ole Stuevold Hansen: Bygdefortællinger fra Tydalen, 1870
  • Eystein Eggen: Litt om Hov i Ålen, Gauldalsminne 1991
  • Visted og Stigum: Vår gamle bondekultur, 1951