Åse Gruda Skard

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Åse Gruda Skard (fødd i 1905, død i 1985) var ein norsk barnepsykolog og forkjempar for kvinnesaka. Skard vart den første kvinna i landet som oppnådde magistergrad i psykologi i 1931 ved Universitetet i Oslo.

Foreldra hennar var Karen Grude Koht og Halvdan Koht. Ho vart i 1933 gift med litteraturforskaren Sigmund Skard. Saman fekk dei fem barn, mellom dei Halvdan Skard, Torild Skard og Målfrid Grude Flekkøy.

Åse Gruda Skard arbeidde i over tretti år som dosent i barnepsykologi (frå 1945). I 1934 etablerte ho Norsk Psykologiforening og sat som leiar frå 1945 til 1949. Under andre verdskrigen arbeidde ho ved Wilson College i USA, der ho tala Noreg si sak.

Gjennom ei rad føredrag, over to tusen artiklar og tjuefire fagbøker, var ho ein viktig meiningsdannar i Noreg etter krigen. I boka Ungene våre (1948) talar ho for korleis den moderne familien skal la meningane til ungane koma fram i større grad. Ho tala til Norsk Kvinnesaksforening om kor viktig det var at kvinnene i større grad gjorde nytta av ulike mogleikar i samfunnet (1953).

Som forkjempar for borna sine rettar bidrog Skard til opprettinga av eit nasjonalt barneombod. Ho kan seiast å vera den første norske mediapsykologen. I ei årrekke sat ho i Kringkastingsrådet for NRK, der ho var sterk pådrivar for programmet «Foreldrenes Kvarter», «Barnetimen for de minste» og «Lørdagsbarnetimen». Ho var òg rådgjevar for barneserien «Mattis»

Åsa Grude Skard vart tildelt Forskningsrådets pris for popularisering av psykologisk vitskap i 1976. I 2005 oppretta Norsk Psykologiforening ein pris til hennar minne: Åse Gruda Skards pris. Ho er avbilda på eit norsk frimerke (NK1561).

[endre] Bakgrunnsstoff

På andre språk