Wikipedia:God norsk målføring
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
1. Rædd for og rædd at, ikkje *rædd for att.
Å vera rædd for nokon = å bry seg um nokon. Men: ein er rædd/ræddast at noko skal henda.
Døme:
Han var rædd at ho skulde stela båten hans.
Han var rædd for båten sin.
Vendingi *rædd for at er korkje fugl eller fisk. Det same gjeld ottast og frykta.
2. Spyrja korleîs og spyrja um noko, ikkje *spyrja um korleîs.
Det same gjeld spyrja kvar/kva/kven/kvifor/kor.
Døme:
Han spurde henne korleîs det gjekk; men: Han spurde henne um det gjekk vel.
Han spurde kvar han var; men: Han spurde um han var der.
3. Der og kvar (eller kor).
Der = på den staden.
Kvar = kvar som helst.
Døme:
Dei fekk mat der dei var - d.e. på staden der dei var.
Dei fekk mat kvar dei kom (eller var) - d.e. på alle stader.
Nytta ikkje kvar (eller kor) etter same mønsteret som hvor i bokmål.
Ikkje: *Han fór til Island kvar/kor han byrja skriva; men: Han fór til Island der ...
4. Ljos raud eller ljoseraud?
Det skal vera ljos raud. (Derimot skal det vera lysestake, sidan ordet er samansett av gjerningsordet lysa.)
Me skriv ikkje *gulegrøn heller, utan gulgrøn.
5. Merka og merkja.
Merkja (merkjer, merkte, hev merkt) = setja merke
Merka (merkar, merka, hev merka) = verta var.
Døme:
Han merka ikkje at dei kom.
Han merkte setningi med ein blyant.
6. Sleppa.
sleppa kann bøygjast på tvo måtar, sterkt og lint: slepp, slapp, sloppe og slepper, slepte, slept. Tydingi er derimot ikkje den same.
Døme:
Slepte det han hadde i hendene.
Han vart sloppen laus.
Han slapp å gjera det.
Han slapp skiva/plata i haust, tyder difor noko som: han slapp å høyra plata/skiva i haust.
7. Frå gamalt, ikkje *frå gamalt av.
Merk kor låk denne setningi er: Frå gamal tid av.
Døme:
Frå fyrsten.
Frå byrjingi.
8. Utsend eller send ut?
I norsk er hovudregelen at preposisjonen skal koma etter og vera løyst frå gjerningsordet: senda ut ikkje utsenda. Men mange yverdriv dette (hypernorvagisme). Skal ein få ein betre rytme, lyt partisippet vera samanskrive med preposisjonen, som dømi under viser.
Døme:
Han er heimkomen.
Sønene er burtkomne.
Han var påkalla av mannen.
Dette gjeld òg, tridjekvar, femtekvar, som oftast gjev betre rytme enn kvar tridje osb.
9. Takket være heiter det på bokmål.
Sume skriv takka vere (el. takka vera). På svensk skriv ein tack vare, og det er det rette i norsk òg: takk vere, eller rett og slett: han er å takka, me kann takka ...
10. Skuldast i tyding vera årsak til er knot, og knapt det.
Vendingi kjem frå skriftmålet, og er ei kalkering av bokmål skyldes, som det lyd i tala òg.
Dette skyldes han alene, lyt ein skriva: Berre han kann til dette.
Soleîs òg:
Han er skuld i dette.
Han er å takka for dette.
Takk vere honom ...
Me kann takka/skulda honom for dette
Med som:
Boteråd mot sjukdomar som "skuldast" virus.
Betre: ... som er valdne/valda av virus; eller: .. der årsaki/grunnen er virus.
Eit tilstand som skuldast auka bruk av endorfinar.
Betre: Eit tilstand som skriv seg frå auka bruk av endorfinar.
11. Informasjon er moteknot.
Meir informasjon um dette finn du her, lyt vera: Meir um dette finn du her.
Informasjon um emnet kann du lesa her, lyt vera: Du kann lesa um emnet her.
Ordet informasjon er ordfyll, preposisjonen um gjer nytta.
12. I det store og det heile teke?
I det heile er betre enn i det heile teke. Kvar ifrå teke' er kome, veit eg ikkje.
Tak burt teke, og ein gjev ei gamal vending nytt liv.